Saschi prøver lykken på nr 2

[Saschi]

Takk for all omtanke dere har gitt meg❤️❤️  Skulle gjerne ha takket dere alle i virkeligheten! For noen fine mennesker det er her på KG❤️ 

Kviet meg for å legge ut dette innlegget men bestemte meg for at dette er noe jeg må gjøre for den framtidige meg som skal lese denne dagboken!

Da er aborten overstått og jeg sitter sliten her på sofaen. Opplevelsen min var ikke fin, unner ingen dette. Vet at opplevelsen kan variere hos enkelte, håper derfor jeg ikke skremmer noen nå med min erfaring. Dette er min dagbok for mitt første barn og trenger å få dette litt ut av hodet. Anbefaler kanskje ikke å lese dette om man ikke orker eller bør. 

Skulle ta pillene rundt kl 10 på lørdag, da hadde jeg fått kjøpt store bind på butikken tidligere på dagen. Ble veldig lei meg når jeg skulle starte da jeg gruet meg noe veldig til hva som skulle komme. Er ganske sykt at man selv må stappe 4 tabletter i skjeden for å starte en slik prosess. Men var veldig glad for at jeg kunne gjøre dette hjemme likevel.

Tablettene ble satt inn, to paralgin forte ble tatt, og så var det bare å vente. Etter 4 timer startet smertene. De kom litt som rier, kjempe tak og kramper i livmor en liten stund, så en pause. Disse pausene ble kortere og kortere, og jeg pustet desperat for å prøve å lindre. 

Til slutt ble det så intens at jeg kaldsvettet, ble både svimmel og veldig kvalm, og samboer måtte føre meg inn til sengen der jeg lå i fosterstilling 1 time. Her fikk jeg en skikkelig ut av meg selv opplevelse. Smertene ga seg etter ca 2 timer, og jeg begynte å blø. Ble tipset om å ikke se ned i do, noe jeg ikke gjorde. Kvelden gikk det bedre, med noen kraftige tak innimellom. Rett før leggetid, når jeg skulle gå på badet, fikk jeg plutselig intense smerter som gjorde at jeg bare måtte legge meg på gulvet. Fikk igjen hjelp av samboer til å komme meg i sengs. 

I natt våknet jeg av veldig rare bevegelser i skjeden, stod opp og fossblødde på vei til do, der jeg kjente at embryoet kom ut. Var som en liten ball som datt ut. Midt på natten måtte jeg vaske doen da det så ut som det hadde skjedd et drap ved toalettet. Alt kom så fort. 

Som ung hadde jeg veldig kraftige menssmerter, så var på en måte forberedt. Men det jeg opplevde i går var mye verre. 

I dag går det mye bedre. Ingen smerter og ingen smertestillende. Psyken går overraskende bra, fikk nok ut alt av sorg i helgen som var. Er bare veldig sliten, spiste frokost for bare en halvtime siden. 

Samboeren min har vært en helt i hele denne prosessen❤️ Og en ting han sa som faktisk hjalp litt var «husk på det, den første pannekaka blir aldri helt perfekt. Barnet du hadde i magen var ikke liv laga, neste gang vet kroppen hva den må gjøre for å lage en bedre pannekake». Jeg er en person som trenger litt humor i dystre tider. Derfor har denne setningen brent seg i hjernen og hjulpet meg på veien. 

Vi ser fram til å starte prosessen igjen, begge er veldig enig i om å starte etter første mens❤️ Jeg tenker å gå til psykolog for å være litt føre var med tanke på at jeg mest sannsynlig blir mye bekymret ved neste graviditet. Bekymrer meg mye fra før som person. Prøver også å tenke på at det jeg har vært igjennom nå er en erfaring i livet. Ikke alle erfaringer er like fine, men vil  være en bit i livet som gjør meg til den personen jeg er. Om jeg skulle få en datter, og hun eventuelt har like uflaks som meg, så har jeg denne erfaringen som kanskje gjør at jeg kan gi henne den beste støtten jeg gi❤️ Prøver å tenke positivt fremover på at dette skjedde for en/flere grunner, noe jeg tror hjelper meg videre i prøvingen ❤️ 

[Godis]

Det var tøft å lese dette.. Jeg forstår at du har hatt, og har, en tøff tid. Så godt at du har en partner som vet hvordan du best kan trøste, det hjelper nok 🥰 Høres lurt ut å oppsøke psykolog, så du kan være i forkant. For plutselig skal pannekake nummer to lages ☀️

[Amatariel]

😭 Dette var så utrolig trist å lese! Føler sånn med deg, og vil tro at alle som har opplevd en MA selv nå fikk det litt gjenopplevd. Jeg gjorde i alle fall det, da det bare er 7 måneder siden jeg gikk igjennom det samme. Men viktig å få ut, sette ord på det. Så takk for at du delte  Det er litt av det som ofte må til for å kunne legge det bak seg og gå videre. Og som du sier, det legger seg i erfaringsbanken.

Håper kroppen din finner raskt veien til syklusen igjen, og masse lykke til videre 🤞

[Saschi]

Denne aborten skulle ikke være enkel. 2-3 dager etter aborten gikk greit, ingen smerter og lite blod. Trodde jeg var heldig, men der tok jeg feil. På slutten av dag 3 (etter aborten) begynte jeg å blø litt mer og litt vondt i magen. Dag 4, blø mer og rier lignende smerte på kvelden. Ga seg heldigvis. I går, litt små vondt på dagen men så... rundt 18 tiden... så begynte det å gjøre veldig vondt! Jeg har hatt vonde mensen smerter som ung, en gang lå jeg og kaldsvettet og skalv på gulvet etter å ha prøvd å strekke meg til Paracet. Men dette var VONDT. Det kom noen skikkelige tak, så pause, så tak. Fikk disse takene hvert 2-3 minutt. 

Til slutt sa samboeren min at nok var nok, og vi dro på legevakten. Jeg skrek i bilen, gråt, og pustet alt jeg kunne. På legevakten kom jeg heldigvis fort inn på eget rom. Fikk smertestillende (i sprøyteform i rompa) men ingenting hjalp. Legen ringte sykehuset og hadde dialog med de underveis. Til slutt ba de meg ligge i gynekologstol, og der dro legen ut en svæææær klump med blod og «kjøtt» (som han sa). Det er det ekleste jeg har sett!! Men etter han gjorde dette så ga all smerte seg. I over 3 timer hadde det holdt på. Det legen sa var: det hadde samlet seg opp i flere dager med blod og rusk fra aborten, og smertene var reelle rier som kroppen hadde satt i gang for å bli kvitt denne klumpen. Det var helt magisk at smertene ga seg på sekundet! Hadde mye smertestillende innabords, så sikkert noe med det og.

Men fy søren, nå vet jeg hvordan rier er. På en måte. 

[Godis]

Au, nei så vondt 😔 Det var kanskje vondt både fysisk og psykisk...? Så godt å høre at samboer skar gjennom og bestemte at det var tid for legevakt. Ofte er dette et valg som er vanskelig å ta selv, da man "alltids kan holde ut", men det er de rundt som gjerne ser hvor vondt du faktisk har. 

[Amatariel]

Å kjære dette hørtes fryktelig ut 😳 hva du ikke måtte igjennom!! Uff og uff Takk og lov at det er over nå ! 

[Neutral90]

Ånei uff så fælt å lese godt du fikk hjelp! ❤️ Provosert abort er søren meg tøft å gå gjennom, i alle fall når det ikke går for seg som det skal... God bedring 🌻

[Saschi]

Godis skrev (2 timer siden):

Au, nei så vondt 😔 Det var kanskje vondt både fysisk og psykisk...? Så godt å høre at samboer skar gjennom og bestemte at det var tid for legevakt. Ofte er dette et valg som er vanskelig å ta selv, da man "alltids kan holde ut", men det er de rundt som gjerne ser hvor vondt du faktisk har. 

Det er rart å si det men det tøffeste er psykisk, jeg kan leve med smerten men har fått en skikkelig knekk, trodde jeg var ferdig og kunne begynne å leve litt igjen også må jeg gjennom mer  

Ja, er glad jeg har samboren, som kan ta valget for meg, hadde det ikke vært for det, hadde jeg nok ikke gått!

[Saschi]

Amatariel skrev (1 time siden):

Å kjære dette hørtes fryktelig ut 😳 hva du ikke måtte igjennom!! Uff og uff Takk og lov at det er over nå ! 

 

Neutral90 skrev (1 time siden):

Ånei uff så fælt å lese godt du fikk hjelp! ❤️ Provosert abort er søren meg tøft å gå gjennom, i alle fall når det ikke går for seg som det skal... God bedring 🌻

Tusen takk begge to ❤️ Setter pris på at dere tok dere tid til å svare ❤️ 

 

[Godis]

Saschi skrev (6 minutter siden):

Det er rart å si det men det tøffeste er psykisk, jeg kan leve med smerten men har fått en skikkelig knekk, trodde jeg var ferdig og kunne begynne å leve litt igjen også må jeg gjennom mer  

Ja, er glad jeg har samboren, som kan ta valget for meg, hadde det ikke vært for det, hadde jeg nok ikke gått!

Det har jeg full forståelse for. Man er så innstilt på at det er over, men så kommer det en ny runde. Stor klem ❤️

[89jenta]

Har lest dagboken din nå, utrolig trist å lese om det du har vært igjennom 😔 Håper virkelig spira sitter og klamrer seg fast for dere neste gang ❤️ 

Jeg har selv vært igjennom SA og en senabort nå nettopp i uke 19. Bare skriv hvis du skulle trenge noen å prate med 😊

[Ms.Sommerfugl]

Åh.. så utrolig vondt å lese det du har vært gjennom ❤ ord blir fattige. Håper du kan finne en mulighet til å gå videre, men det er helt innafor å ta en pause og ta seg tid til å føle seg nedfor. Veldig fint å lese at du har så mye støtte i din samboer ❤❤ 

[Anonymapekatt]

ååh, ikke godt å høre! 😕 Glad for at dere tok turen til legen og at smertene ga seg fort etterpå ❤️ Stor klem til deg! 

[jentafralandet]

Måtte inn og snike i dagboka di jeg nå, det var trist lesing altså 😔 Hvordan har du det nå?💕

Ikke måte på hvor mye du skal gjennom for å få til dette her... Håper virkelig det blir bedre og lettere for deg ❤️

[Saschi]

Oppdatering

Visste ikke hva jeg skulle skrive på "tittelen" da jeg ikke har hatt mensen eller EL, så det ble oppdatering. Jeg var hos gyn i går for å sjekke "downtown". Grunnen til at jeg valgte å få en oppfølgingssamtale (måtte mase meg til den ettersom de mente det ikke var noen grunn til å ha en, men det er min kropp og mitt valg), er fordi jeg har en veldig mild versjon av PCOS, så jeg ville vite at alt var gått fint og at jeg ikke fikk en ny "overraskelse" av kroppen min😅 Gyn kunne se at jeg kom til å ha en EL snart ettersom det var tegn til at kroppen min ville droppe et nytt egg, så mente at det kunne vært at kroppen prøvde på en SA tidlig i graviditeten  men ikke fikk det til og det ble derfor MA, men dette var ikke noe klart svar på noe, kan vær kroppen ikke dropper et egg men hvis den gjør det, så blir kommer EL slutten av Mars begynnelsen av April   Jeg prøvde å spør mer rundt dette men gyn hadde ikke tid til meg, dette var ikke hos medicus men sykehuset. Jeg har lest over alt at det tar en plass mellom 3 - 6 uker (noen ganger lenger) før mensen kommer tilbake... men min kropp likte ikke disse tallene og bestemte seg for å kjøre en annen vri 🤔 Noen fine og flotte mennesker der ute som kan svare meg på hvorfor kroppen min har leget seg fortere enn jeg kanskje er klar for? Misforstå meg rett, jeg er glad for at jeg kanskje har EL snart og kan begynne ved neste mens med IVF (I følge gyn), men er livredd for å oppleve det samme igjen ❤️ 

[Saschi]

89jenta skrev (På 20.3.2021 den 17.22):

Har lest dagboken din nå, utrolig trist å lese om det du har vært igjennom 😔 Håper virkelig spira sitter og klamrer seg fast for dere neste gang ❤️ 

Jeg har selv vært igjennom SA og en senabort nå nettopp i uke 19. Bare skriv hvis du skulle trenge noen å prate med 😊

Beklager så mye ❤️ Det visste jeg ikke, har visst vært i min egen lille boble og glemt å lese dagboken din   Kan vær jeg sender melding når mine egne tanker blir for mye for meg ❤️ 

[Saschi]

Ms.Sommerfugl skrev (På 20.3.2021 den 18.32):

Åh.. så utrolig vondt å lese det du har vært gjennom ❤ ord blir fattige. Håper du kan finne en mulighet til å gå videre, men det er helt innafor å ta en pause og ta seg tid til å føle seg nedfor. Veldig fint å lese at du har så mye støtte i din samboer ❤❤ 

 

Anonymapekatt skrev (På 20.3.2021 den 18.46):

ååh, ikke godt å høre! 😕 Glad for at dere tok turen til legen og at smertene ga seg fort etterpå ❤️ Stor klem til deg! 

 

jentafralandet skrev (2 timer siden):

Måtte inn og snike i dagboka di jeg nå, det var trist lesing altså 😔 Hvordan har du det nå?💕

Ikke måte på hvor mye du skal gjennom for å få til dette her... Håper virkelig det blir bedre og lettere for deg ❤️

Tusen takk for fine ord og klemmer, varmer et litt knust hjerte for tiden ❤️ 

[Amatariel]

Kan gå raskt å komme inn i syklus igjen... mange merker knapt forskjell på abort og mensen sånn syklusmessig, og får EL til 'vanlig' tid igjen. Forstår du syns det er skummelt å kunne bli gravid igjen... det syns jeg også. Jeg har flere ganger vurdert å bare legge prøvingen helt på hyllen, for da vet jeg 100% sikkert at jeg aldri vil oppleve en abort igjen. Men samtidig så får man ikke drømmen oppfylt på den måten heller... så man må jo bare prøve og tenke at det forhåpentligvis går bra neste gang

[Saschi]

Amatariel skrev (22 minutter siden):

Kan gå raskt å komme inn i syklus igjen... mange merker knapt forskjell på abort og mensen sånn syklusmessig, og får EL til 'vanlig' tid igjen. Forstår du syns det er skummelt å kunne bli gravid igjen... det syns jeg også. Jeg har flere ganger vurdert å bare legge prøvingen helt på hyllen, for da vet jeg 100% sikkert at jeg aldri vil oppleve en abort igjen. Men samtidig så får man ikke drømmen oppfylt på den måten heller... så man må jo bare prøve og tenke at det forhåpentligvis går bra neste gang

Takk for svar @Amatariel❤️ Så det er bare jeg som overtenker hele denne tidlig EL greiene? Jeg syns bare det gikk veldig fort, ble fortalt at det kunne ta lang tid før kroppen kom inn i syklus igjen, så var litt "bestemt" på at det var det som kom til å skje med meg 🙈 Unnskyld hvis jeg maser nå, er ikke meningen 

[Amatariel]

Kan sikkert ta lang tid igjen, men slettes ikke alltid. Etter mine aborter i uke 9 og 14 kom EL ca. 3-4 uker etterpå, så egentlig rundt det jeg var vant til etter en vanlig mensen da.