Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
little fairy skrev (5 timer siden):

Det verste med enkelte som ser ned på folk som er "taus", er at de ofte bidrar mer til at folk forblir taus. F.eks forsøker å tydeliggjøre at de er så tause. Og det er vel noe av det verste man kan si til de som er taus. Noen er kanskje bare sjenert. Andre gidder ikke å si ting hele tiden som er unødvendig. Noen liker ikke å prate høyt i større forsamlinger. Og av og til kan nok grunnen være (opplevd selv) at de utadvente tar overhånd. Andre når ikke frem og kommer ikke til, så da er det jo ikke noe vits i å si noe. Ellers er det nok også de som ikke tar til ordet, fordi de alltid blir hakket på, f.eks at noen mener ideene alltid er dårlig. Og som regel her rotter de utadvente seg sammen igjen. 

Jeg er stort sett veldig utadvent, men med "feile" personer så blir jeg introvert. Dvs. personer som virker oven i fra og ned, stirrer, er for direkte og blander seg i personlige ting, tar mye plass. 

Ja, det har skjedd at folk har spør meg hvorfor jeg ikke snakker så mye. En gang var det en jeg knapt kjente i en situasjon med mange folk. Slike situasjoner er ofte overveldende for meg. Jeg pleier ikke si så mye i gruppesituasjoner da, men snakke litt med noen få som jeg kjenner. Det var ubehagelig å få det spørsmålet i den situasjonen.

Jeg liker ikke å bli spurt om det uansett. Det handler jo ofte bare om at det er sånn man er. Derfor er det vanskelig å vite hva man skal svare. Det er jo ikke akkurat like vanlig å spørre om hvorfor folk er så utadvendte.

Anonymkode: f0c5a...51e

Videoannonse
Annonse
Gjest Middelmådig
Skrevet
SPOCA skrev (8 timer siden):

Fordi jeg i utgangspunktet hater å være et midtpunkt, få fokus rettet mot meg, jeg er introvert og innadvendt, med mindre det har en funksjon. Altså: jeg har ikke et problem å forelese for en full forelesningssal med 500 mennesker hvis det gjelder et tema jeg kan godt, og jeg har holdt kurs på jobben for 50 stykker. MEN, jeg tar aldri ordet sånn helt uten videre, uten mål og mening. 

Jeg har sterke meninger og ikke redd for å si i fra, hvis jeg har noe å si, men jeg snakker sjeldent i møter med mange mennesker med mindre jeg har noe spesifikt og konkret å si.

Dette er faktisk noe som er litt misforstått for min del, for enkelte av mine kolleger kan oppleve meg som veldig sosial og utadvendt i mange tilfeller, i situasjoner hvor jeg føler meg trygg, men jeg er egentlig ikke en som liker oppmerksomhet. Over fem-seks personer og jeg føler egentlig litt ubehag (med mindre det er mennesker jeg kjenner ekstremt godt).

 

Ja! AKKURAT sånn er jeg også. 😄

Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har flere eksempler. 

To av dem har sluttet å snakke i fellessamlinger fordi de er utenlandske og de er lei av at folk korrigerer deres språklige feil eller kommenterer uttale. Så det skjønner jeg veldig godt...

Anonymkode: 2378a...7df

Eller dialekt.

Og så er det noen av oss som ikke gidder å kjempe om få ordet. Det er veldig ofte noen som snakker i ett og aldri stopper, så da må man avbryte for å få sagt noe. Og det er det ikke alle som gidder, altså å framstå som ubehøvlet bare for å høre sin egen stemme si noe som andre har sagt før. Da er det enklere å bare holde kjeft.

Gjest TheCatLady
Skrevet
little fairy skrev (7 timer siden):

Det verste med enkelte som ser ned på folk som er "taus", er at de ofte bidrar mer til at folk forblir taus. F.eks forsøker å tydeliggjøre at de er så tause. Og det er vel noe av det verste man kan si til de som er taus. Noen er kanskje bare sjenert. Andre gidder ikke å si ting hele tiden som er unødvendig. Noen liker ikke å prate høyt i større forsamlinger. Og av og til kan nok grunnen være (opplevd selv) at de utadvente tar overhånd. Andre når ikke frem og kommer ikke til, så da er det jo ikke noe vits i å si noe. Ellers er det nok også de som ikke tar til ordet, fordi de alltid blir hakket på, f.eks at noen mener ideene alltid er dårlig. Og som regel her rotter de utadvente seg sammen igjen. 

Jeg er stort sett veldig utadvent, men med "feile" personer så blir jeg introvert. Dvs. personer som virker oven i fra og ned, stirrer, er for direkte og blander seg i personlige ting, tar mye plass. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det har skjedd at folk har spør meg hvorfor jeg ikke snakker så mye. En gang var det en jeg knapt kjente i en situasjon med mange folk. Slike situasjoner er ofte overveldende for meg. Jeg pleier ikke si så mye i gruppesituasjoner da, men snakke litt med noen få som jeg kjenner. Det var ubehagelig å få det spørsmålet i den situasjonen.

Jeg liker ikke å bli spurt om det uansett. Det handler jo ofte bare om at det er sånn man er. Derfor er det vanskelig å vite hva man skal svare. Det er jo ikke akkurat like vanlig å spørre om hvorfor folk er så utadvendte.

Anonymkode: f0c5a...51e

Samme her. På en måte kan jeg skjønne at de sikkert bare vil at man skal være med, men det er alltid folk jeg ikke kjenner som skal si sånne ting. Det oppleves noen ganger som ganske konfronterende og spesielt om jeg er ute og folk har drukket, så har det vært et par episoder der folk har blitt veldig ubehagelige. 

Jeg blir egentlig bare mer stille når folk skal påpeke det og de gjør det ikke diskré heller, så jeg synes det er litt kjipt når det skjer. 

Jeg burde vel lære meg å drite i hva andre mener, men jeg synes det er vanskelig når det gjelder akkurat det. 

Skrevet

Jeg har forståelse for de som er sjenerte av natur, det kan ikke være lett. Har også noen venner som er pratsom på tomannshånd men som forsvinner litt i gruppe fordi de sikkert synes er vanskelig å snakke med mange øyne rettet mot seg. 

De menneskene jeg finner litt "skumle" er de som skravler med alle ellers, og når man er i gruppe, men som  er tause mot deg. Svarer kanskje bare ja og nei, og gidder ikke si noe ellers, og det er jeg som må finne på ting å snakke om.  Jeg får litt følelsen av at de ikke liker meg og har bestemt seg for at meg gidder de ikke slite ut snakketøyet med og sier derfor minimalt. Opplevd det på jobb og det gir meg en ekkel følelse av å ikke bli likt. 

Anonymkode: a4af5...e6c

Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sosial angst, selektiv mutisme, sjenerthet, uinteressert, deprimert, søvnmangel og ukonsentrert, sliter på hjemmebane og hodet er fullt av tanker..det kan være så mangt. Det verste er mennesker som blir oppgitte og frekke mot disse. Folk er bare forskjellige!?

Jeg er stille pga psykisk sykdom, kan ikke noe for det. Det er skikkelig tøft, og føles ikke akseptabelt i samfunnet!

Kan forstå frustrasjon fra andre, men vit at vi tenker NOE, og prøv å inkludere og godta, selv om dere ikke får så mye tilbake.

Anonymkode: 671de...3f6

Dette! Noen har rett og slett ikke så stort "pratebehov", og foretrekker å lytte. Andre sliter med psyken eller er svært usikre, på alle områder, eller i denne spesielle sammenhengen. Ingen av dem får det noe bedre av andre skal klage på at de er stille, og gjøre et poeng ut av det ;) 

Anonymkode: 5d5c7...c6d

Skrevet

Jeg er kjedelig. Jeg har aldri egne erfaringer med det de andre prater om, så jeg har ikke noe å bidra med. Og jeg opplever ingenting spesielt jeg tenker andre kan ha interesse av å høre om heller. 

Jeg prater fag hvis det er møte på jobb. Ellers holder jeg stort sett munn. Det er ikke din skyld. 

Anonymkode: baecd...f54

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er kjedelig. Jeg har aldri egne erfaringer med det de andre prater om, så jeg har ikke noe å bidra med. Og jeg opplever ingenting spesielt jeg tenker andre kan ha interesse av å høre om heller. 

Jeg prater fag hvis det er møte på jobb. Ellers holder jeg stort sett munn. Det er ikke din skyld. 

Anonymkode: baecd...f54

Ja, det er en annen ting. Ikke at man må være kjedelig, det tror jeg ikke at du er, heller, selv om du ikke er interessert i det samme som "alle andre", men at man ikke vet noe om eller er interessert i temaet alle de andre snakker om.

Hvis alle snakker om en serie man aldri har sett, eller om utfordringene ved livet som småbarnsforeldre og man ikke har barn, da har man gjerne ikke noe å bidra med. Og da synes jeg det er mer sympatisk å holde kjeft enn å dure i vei om ting jeg ikke har greie på.

Skrevet

Jeg snakker lite i forsamlinger. Hovedårsaken er at det er kjedelig. Når mange deltar i samme samtale, blir det overfladisk og kjedelig. Det meste som sies er plattheter. Jeg blir flau på deres vegne, at de har så liten standard for hva de lar slippe ut av kjeften. 

I små grupper, med en eller to andre, kan jeg snakke mye. Da er samtalen mer interessant, evt kan ledes over på noe interessant. 

Anonymkode: 0d8ff...506

  • Liker 1
Skrevet

Hvorfor er det ikke plass til de litt mer stille i samfunnet "pinlig stillhet" er så jævli irriterende å høre. Går det ikke ann å sitte å f eks spise lunsj med 5 minutters stillhet🤷‍♀️

Anonymkode: 03efd...a6e

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er pratsom på tomannshånd, men i store grupper sier jeg lite. Jeg er ikke sjenert, men jeg sliter veldig med å henge med i samtalen når det er mange tilstede. Jeg blir så distrahert av alle menneskene og lydene at jeg bare blir sittende å observere alt🙈

Anonymkode: 46223...680

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...