Ensomhet og psykisk helse

[AnonymBruker]

Jeg er veldig sosialt klønete og jeg har angst, depresjon, Asperger og tourettes og jeg har ingen venner. Jeg har så lyst på venn men jeg får det bare ikke til. Jeg har kun hatt to venninner i hele mitt liv men de to gikk sammen og frøys ut meg og utestengte meg. Det er nå over to år siden jeg jeg klarer ikke å legge det bak meg og å gå videre i livet fordi jeg klarer ikke å få meg venner. Jeg har ikke noe selvtillit og jeg er engstelig og redd for å si noe galt eller å gjøre noe galt. Jeg skjønner ikke hva jeg gjorde noe galt når de utestengte meg men alt er min skyld. Jeg har levd en stund og jeg er så ensom og alene i hele verden. Jeg har ingen og jeg klarer ikke å få meg venner. Jeg har prøvd mange ganger men jeg får det ikke til og jeg føler meg kun mislykka og udugelig siden jeg ikke får det til. Sitter bare igjen med en stor sorg som er vond å bære på. Jeg er så alene. Jeg er ikke noe flink til å ordlegge meg skriftlig eller muntlig og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre fordi jeg er så redd for at jeg dummer meg ut. Angsten og depresjonen gjør alt bare så tungt. Vet ikke om det passer seg å skrive dette her inne fordi er redd noen skal dømme meg.

Anonymkode: 77fb6...19c

[AnonymBruker]

Jeg syns du ordlegger deg fint her jeg. Du har kanskje ikke lagt ut en detaljert beskrivelse av alt som tynger deg, men det du har skrevet gir mening og er gjenkjenbart. Det vil si at du kan sette ord på ting, og det gir mening! 

Det er akkurat det du er redd for som jeg selv også er redd for- si noe feil, eller ikke si noe i det hele tatt. Man har veldig lett for å overtenke, og i den prosessen har man i negative perioder, lett for å rakke ned på seg selv. En klok person har sagt til meg, at hvis man føler seg ensom, så er det ofte et tegn på at man ikke er helt i kontakt med egne følelser. Når man ikke er i kontakt med disse, så har man lett for å føle seg misforstått. 

Vet ikke om dette gav deg noe mening eller var til hjelp, men det var bare litt tanker som jeg ønsket å dele 😊 

Du er ikke alene om å føle på ensomhet, det er mer vanlig enn man skulle tro. Det hjelper deg kanskje ikke så mye å høre akkurat det, men det er fakta. Og husk at du ikke er hverken mislykka eller udugelig. Ikke tenk negativt om deg selv, du er verdifull! Et fint motto å leve etter er at "enten så går det bra, eller så går det over". Alt vil gå over, ting vil endre seg på en eller annen måte. Vi lever ikke et statisk liv, vi er dynamiske og i stadig endring. Det vi derimot kan holde på er vaner, og vaner får deg til å gjenta det du gjør. For å endre noe, må man bryte ut av vaner, og som de sier - gammel vane er vond å vende. Men det er ikke umulig.

Start i det små ved å tenke positivt om deg selv, og bygg deg selv opp ❤️det er ingen som egentlig vet hvorfor vi er her eller hva som er meningen med livet. Vi alle bare bygger opp en illusjon av den virkeligheten vi selv tror på. Du velger selv hva du vil tro på og hva du mener er meningen med livet. Jeg synes du burde begynne å bli bedre kjent med deg selv og verdsette ditt liv mer enn du har gjort tidligere! 

Anonymkode: ed2e8...18d