Sorg over vanskeligheter med å bli gravid

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter veldig med en enorm sorg som jeg bærer fordi vi har slitt i flere år nå å bli gravide. Det kan selvfølgelig være bedre perioder hvor det ikke tar stor plass, men det er også dager hvor sorgen blir så stor at jeg bare må gråte en god stund. 
Ofte er det veldig vanskelig rundt IKM når jeg skjønner at det ikke har gått denne måneden heller - eller når andre jeg kjenner blir gravide.

I det siste har så mange jeg kjenner blitt gravide også. Jeg lengter så fært og vet ikke hvor jeg skal gjøre meg eller hvordan jeg skal takle det. Jeg snakker hele tiden med mannen og med venninner - men føler etterhvert at det kan bli litt mye for dem. Hva er deres erfaringer? Hva anbefaler dere?

(Vi skal i gang med IVF i juni. Håper jo selvfølgelig at det skal gå naturlig innen det. Det er ingen funn av feil hos verken jeg eller mannen...)

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

Kjære deg! 

Jeg kjenner meg såå igjen!! Jeg og mannen min har slitt en stund på å bli gravid nå.. Bærer selv på en stor sorg som er tungt og vanskelig.. Gråter ofte for jeg lengter sånn etter et barn..😔  Venner og familie rundt meg forteller at de ble gravid på 1 forsøk og det stikker så veldig når jeg får høre det. Det føles på mange måter veldig urettferdig 😥 Det er ikke lett å tenke at det skal gå til slutt når det tar så lang tid! 

Men det jeg trøster meg med er at det ordner seg til slutt, bare aldri gi opp! 

Men husk at du er ikke alene med å føle det sånn! Håper virkelig spiren for oss begge sitter snart 🤞❤️

Sender deg en stor klem ❤️

Anonymkode: 4fd3b...998

[AnonymBruker]

Sign me up!

Anonymkode: acac7...fa8

[Silva Pluvialis]

.

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei.

Jeg sliter veldig med en enorm sorg som jeg bærer fordi vi har slitt i flere år nå å bli gravide. Det kan selvfølgelig være bedre perioder hvor det ikke tar stor plass, men det er også dager hvor sorgen blir så stor at jeg bare må gråte en god stund. 
Ofte er det veldig vanskelig rundt IKM når jeg skjønner at det ikke har gått denne måneden heller - eller når andre jeg kjenner blir gravide.

I det siste har så mange jeg kjenner blitt gravide også. Jeg lengter så fært og vet ikke hvor jeg skal gjøre meg eller hvordan jeg skal takle det. Jeg snakker hele tiden med mannen og med venninner - men føler etterhvert at det kan bli litt mye for dem. Hva er deres erfaringer? Hva anbefaler dere?

(Vi skal i gang med IVF i juni. Håper jo selvfølgelig at det skal gå naturlig innen det. Det er ingen funn av feil hos verken jeg eller mannen...)

Anonymkode: 5c862...74f

Jeg hadde også stor sorg for at jeg aldri ble gravid selv om vi lå uten prevansjon og forresten ALLTID har gjort det med alle kjærestene mine! 
Jeg la fra meg tanken og aksepterte at jeg var en av de som ikke kunne bli gravid og at jeg fikk prøve å leve lykkelig uten barn, noen måneder etter dette så ble jeg gravid! Tro det eller ei. Etter 4 lange år da jeg var 27 år. 

Kanskje du stresser og tenker for mye på det? Det tok iallfall opp hele hverdagen min i minst 2 år da det var som verst. Skikkelig deprimerende og jeg ble lei meg da jeg så andre lykkelig mammaer med barn, husker jeg misunnet dem veldig og det hele var skikkelig vemodig for meg faktisk. 
 

Hvor lenge har dere prøvd TS?

Anonymkode: a9f23...dc3

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (17 minutter siden):

Jeg kjenner noen som har prøvd i 10 år før spiren satt. Det kan gå bra tilslutt. Håper det er tilfellet for dere også, og at det ikke tar så lang tid. 😔❤️
 

10 år er da umenneskelig lang tid for å prøve å bli gravid med mindre man er 20 år når man begynner å prøve da

Anonymkode: a9f23...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjære deg! 

Jeg kjenner meg såå igjen!! Jeg og mannen min har slitt en stund på å bli gravid nå.. Bærer selv på en stor sorg som er tungt og vanskelig.. Gråter ofte for jeg lengter sånn etter et barn..😔  Venner og familie rundt meg forteller at de ble gravid på 1 forsøk og det stikker så veldig når jeg får høre det. Det føles på mange måter veldig urettferdig 😥 Det er ikke lett å tenke at det skal gå til slutt når det tar så lang tid! 

Men det jeg trøster meg med er at det ordner seg til slutt, bare aldri gi opp! 

Men husk at du er ikke alene med å føle det sånn! Håper virkelig spiren for oss begge sitter snart 🤞❤️

Sender deg en stor klem ❤️

Anonymkode: 4fd3b...998

TS her,
Åh! Og det hjelper så lite når folk forteller hvor raskt de selv ble gravide😅 tror ikke folk som ikke har opplevd det å slite med å bli gravid, klarer å leve seg inn i hvordan det faktisk er...og at det de sier faktisk gjør vondt😢 opplevd det flere ganger også!

Ja, vi må aldri gi opp! Det hjelper ikke saken uansett. Selv om jeg til tider bare har lyst til det😅💔 men heier skikkelig på oss begge!! 

Tusen takk for et fint svar❤️ Sender en stor klem tilbake!

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sign me up!

Anonymkode: acac7...fa8

💔❤️ vi skal få det til en gang💪🏼💪🏼

(TS)

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (7 timer siden):

Jeg kjenner noen som har prøvd i 10 år før spiren satt. Det kan gå bra tilslutt. Håper det er tilfellet for dere også, og at det ikke tar så lang tid. 😔❤️
 

Oi! Det var veldig lenge😳 håper inderlig det ikke blir vår situasjon - da tror jeg nesten at jeg har funnet meg i at vi ikke får barn, innen så mange år. Men så fint de ble gravide da😍 håper så innmari at det ikke gjelder for oss🤞🏼🙈😢

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde også stor sorg for at jeg aldri ble gravid selv om vi lå uten prevansjon og forresten ALLTID har gjort det med alle kjærestene mine! 
Jeg la fra meg tanken og aksepterte at jeg var en av de som ikke kunne bli gravid og at jeg fikk prøve å leve lykkelig uten barn, noen måneder etter dette så ble jeg gravid! Tro det eller ei. Etter 4 lange år da jeg var 27 år. 

Kanskje du stresser og tenker for mye på det? Det tok iallfall opp hele hverdagen min i minst 2 år da det var som verst. Skikkelig deprimerende og jeg ble lei meg da jeg så andre lykkelig mammaer med barn, husker jeg misunnet dem veldig og det hele var skikkelig vemodig for meg faktisk. 
 

Hvor lenge har dere prøvd TS?

Anonymkode: a9f23...dc3

TS her,

Oi! Kjenner meg igjen med at det tar store deler av hverdagen. Jeg har også prøvd før å legge det litt på hylla, men synes det er utrolig vanskelig å få til...

Jeg spurte faktisk gynekologen min om virkningen stress kan ha på det å bli gravid. Hennes personlige mening var at det ikke hadde like mye å si som folk skulle ha det til. For det er så mange som stresser og prøver - som blir gravide fort også! 

Men så har jeg jo også hørt flere tilfeller av slike situasjoner som din egen som du beskriver her. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det? Noen tips?❤️
 

Vi har prøvd i snart 2 år...

 

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

Det samme her. Må bare si at det er ganske fort glemt når ting plutselig skjer. Av seg selv eller med hjelp. I mellomtiden søk hjelp hos en psykolog hvis du trenger det. Ha en venninne du kan gråte med... alt dette hjelper ikke nødvendigvis, men det får tiden til å gå.

Anonymkode: f735d...6a7

[rabarbrafrø]

Kjenner meg veldig att i det du skriv, TS 💛 

Prøvebobla er så altoppslukande, i tillegg til å vere ein emosjonell berg-og-dalbane. Ein vil jo så gjerne legge best mogleg til rette for at ein skal bli gravid, så jakta på EL er intens. Etter det kjem håpet: Er den dippen i temperaturkurva eit teikn på at egget har festa seg? Er dei murringane nederst i magen eit teikn på graviditet, eller er mensen på veg? Ekstra vanskeleg blir det da når ein får tips om at det kan hjelpe å IKKJE tenkje alle desse tankane. Burde eg avslutte loggføringa, slutte å lese på trådane her inne? Kva om eg da misser EL? Eit vanskeleg dilemma, syns eg 🙃

Uansett: lykke til, alle med-prøvarar her inne 🤞

[AnonymBruker]

rabarbrafrø skrev (29 minutter siden):

Kjenner meg veldig att i det du skriv, TS 💛 

Prøvebobla er så altoppslukande, i tillegg til å vere ein emosjonell berg-og-dalbane. Ein vil jo så gjerne legge best mogleg til rette for at ein skal bli gravid, så jakta på EL er intens. Etter det kjem håpet: Er den dippen i temperaturkurva eit teikn på at egget har festa seg? Er dei murringane nederst i magen eit teikn på graviditet, eller er mensen på veg? Ekstra vanskeleg blir det da når ein får tips om at det kan hjelpe å IKKJE tenkje alle desse tankane. Burde eg avslutte loggføringa, slutte å lese på trådane her inne? Kva om eg da misser EL? Eit vanskeleg dilemma, syns eg 🙃

Uansett: lykke til, alle med-prøvarar her inne 🤞

TS her,

Tusen takk!  Det er akkurat slik det er ja..et uendelig kaos rundt om hva man skal/ikke skal 💔 blir aldri helt klok på det greiene der...et veldig stort dilemma...

Jeg er så glad du og dere andre svarer og deler deres erfaringer. Det hjelper å høre at man ikke er alene i erfaringene sine. ❤️ Takk igjen!

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

Jeg forstår følelsene godt, og har vært der selv. Jeg hadde prøvedagbok i underforumet for det her, det var flere der i samme situasjon. Det hjalp meg en del. 

Dette med at det skal hjelpe å slappe av har jeg hørt flere ganger enn jeg har tall på. Det gjorde vi i rundt et år først, sluttet på prevensjon, levde livet og tok dette med barn som det kom. Men da det ikke kom, begynte vi å bekymre oss, og etter hvert å stresse. Mer og mer. Det var mer slitsomt så klart, og veldig altoppslukende. Men jeg vet i hvert fall at det gikk ikke noe bedre da vi slappet av for vår del. 

Vi fikk barn til slutt, etter noen IVF-forsøk, og har to små jenter nå. 

Masse, masse lykke til på prøverferden videre ❤️ Du er ikke alene, selv om det kan føles sånn når mange av de som forteller hvor raskt de ble gravid, ble det veldig raskt. Da vi etter hvert var åpne om at vi hold på med IVF, var det flere rundt oss som fortalte at de hadde prøvd lenge eller hadde fått hjelp til å få barn. 

Anonymkode: 7a444...f87

[AnonymBruker]

Ts nesten alle par blir gravide til slutt. Dette ga meg ett vist håp da jeg var langt nede. Er veldig få som ikke blir gravide i dagens samfunn, men dessverre må mange igjennom en kostbar behandling, men enden er som oftest alltid god.

Veldig vanskelig å forestille seg det nå, men ikke mist håpet  det går til slutt skal du se. Kjenner flere som har prøvd i mange år som ble gravide rimelig kjapt med hjelp. Meg selv inkludert. 

Er nå 3 barns mor. For 5 år siden lå jeg på sofaen i en dyp depresjon over frykten for aldri å kunne bli mamma. 

Masse lykke til!

Anonymkode: 3c2cc...830

[AnonymBruker]

Jeg har lest at kroppen ikke alltid følger det hodet vil ha barn med, slik at noen kan prøve i flere år for å få barn, men hvis det ble valgt en annen person så kunne man blitt gravid innen noen måneder. Har noen her tenkt tanken? 

Anonymkode: 9fbc8...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har lest at kroppen ikke alltid følger det hodet vil ha barn med, slik at noen kan prøve i flere år for å få barn, men hvis det ble valgt en annen person så kunne man blitt gravid innen noen måneder. Har noen her tenkt tanken? 

Anonymkode: 9fbc8...016

Dette stemmer nok, at man biologisk sett passer bedre med noen enn noen andre. Men jeg har hvertfall valgt mann ut ifra hvem jeg trives med, er fysisk tiltrukket til osv osv, og kan ikke tenke meg noen annen selv om vi nå også har prøvd i snart 2 år. 

Dette med stress er vel ikke vist å kunne virke negativt inn. Eller stress som i å ha en stressende hverdag med lite søvn osv reduserer vel sjansen, men stress ift det om man blir gravid eller ikke har ikke vist å virke inn. Min teori der er jo at de som i utgangspunktet bruker tid på å bli gravide selvfølgelig blir stressa av det, men da er det jo ikke stresset som gjør det men man blir stressa av at man faktisk ikke er like fertil som de som får det til med en gang, om noen skjønte den tankegangen? Jeg var jo ikke stressa etter 2 mnd, men nå er jeg jo selvfølgelig det....

Anonymkode: 8b322...b27

[AnonymBruker]

Jeg føler sånn med deg, ts, og alle dere som opplever det samme. ❤️ Jeg har vært sammen med en mann som ikke kunne få barn, og jeg vet hvordan det er å bare se tiden tikke avgårde. Husk at den dagen dere får ønsket oppfylt, så er de fleste vanskeligheter glemt. Det går til slutt, bare hang in there ❤️

Anonymkode: 92b32...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg forstår følelsene godt, og har vært der selv. Jeg hadde prøvedagbok i underforumet for det her, det var flere der i samme situasjon. Det hjalp meg en del. 

Dette med at det skal hjelpe å slappe av har jeg hørt flere ganger enn jeg har tall på. Det gjorde vi i rundt et år først, sluttet på prevensjon, levde livet og tok dette med barn som det kom. Men da det ikke kom, begynte vi å bekymre oss, og etter hvert å stresse. Mer og mer. Det var mer slitsomt så klart, og veldig altoppslukende. Men jeg vet i hvert fall at det gikk ikke noe bedre da vi slappet av for vår del. 

Vi fikk barn til slutt, etter noen IVF-forsøk, og har to små jenter nå. 

Masse, masse lykke til på prøverferden videre ❤️ Du er ikke alene, selv om det kan føles sånn når mange av de som forteller hvor raskt de ble gravid, ble det veldig raskt. Da vi etter hvert var åpne om at vi hold på med IVF, var det flere rundt oss som fortalte at de hadde prøvd lenge eller hadde fått hjelp til å få barn. 

Anonymkode: 7a444...f87

TS her,

Tusen hjertelig takk for at du deler din opplevelse!❤️ Det er nettopp slik du forklarer i deres situasjon, som min gynekolog mente også. Det har ikke så mye å si om man stresser med eggløsningstester osv, mente henne. De fleste som prøver og ønsker blir jo gravide når de planlegger også - så det skal jo gå bra uansett egentlig.

Gir masse glede og inspirasjon å høre om deg og dine to små jenter❤️ Gleder meg så inderlig til jeg selv får oppleve det. 
Er faktisk noen jeg har åpna meg litt til som har fortalt om flere de kjenner også som sliter - så det som ser så perfekt ut og raskt, er ofte ikke virkeligheten!

Jeg skal holde motet oppe! For funker ikke disse månedene fram til sommeren, så skal vi hvertfall få hjelp med IVF🥰 så jeg satser snart på en positiv test i nærmeste framtid. Kanskje jeg også skal prøve meg på en dagbok, hvor jeg kan skrive ned følelsene mine et sted...

takk igjen❤️

Anonymkode: 5c862...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette stemmer nok, at man biologisk sett passer bedre med noen enn noen andre. Men jeg har hvertfall valgt mann ut ifra hvem jeg trives med, er fysisk tiltrukket til osv osv, og kan ikke tenke meg noen annen selv om vi nå også har prøvd i snart 2 år. 

Dette med stress er vel ikke vist å kunne virke negativt inn. Eller stress som i å ha en stressende hverdag med lite søvn osv reduserer vel sjansen, men stress ift det om man blir gravid eller ikke har ikke vist å virke inn. Min teori der er jo at de som i utgangspunktet bruker tid på å bli gravide selvfølgelig blir stressa av det, men da er det jo ikke stresset som gjør det men man blir stressa av at man faktisk ikke er like fertil som de som får det til med en gang, om noen skjønte den tankegangen? Jeg var jo ikke stressa etter 2 mnd, men nå er jeg jo selvfølgelig det....

Anonymkode: 8b322...b27

TS,

Ja, jeg er enig i det du skriver her👍🏼 Jeg har jo gifta meg med min mann som jeg elsker høyere enn alt - så selv om det ikke er perfekt fra biologisk perspektiv, er det ingen andre jeg vil ha barn med...

Og ja, stresset kommer av usikkerheten rundt infertilitet og at fremtiden virker så fjern med barn etter så lang tid som prøvere...

Anonymkode: 5c862...74f