Ikke dra i begravelse

[AnonymBruker]

Bestefaren min døde for noen dager siden, og skal begraves neste uke. På grunn av smittesituasjonen har jeg valgt og ikke reise. Det er i utlandet. 

Men jeg syns det er så forferdelig vondt, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme gjennom dagen å vite familien min er der, men ikke jeg.

Andre som av forskjellige grunner valgte å ikke reise i en begravelse? Hvordan gikk det i ettertid, angret dere?

Anonymkode: 3bec5...4e2

[AnonymBruker]

En verdens pandemi er noe de aller aller fleste vil tenke er god unnskyldning for å ikke dra. 

Kondulerer

Anonymkode: 1b8da...f2b

[AnonymBruker]

Farmoren min døde bare dager etter lockdownen i mars. Jeg fikk ikke dratt i begravelsen og det er så utrolig sårt. 

Anonymkode: 63ad3...631

[AnonymBruker]

Så leit at du ikke kan dra. Har selv latt være å dra i begravelse for bestefar, det lot seg ikke gjøre pga avstand. Men jeg dro til en kirke i byen her under selve begravelsessermonien, tente et lys og satt der til det hadde brent ned. En fin stund hvor jeg kunne minnes ham, være med dem i tankene mine. Er lei meg for at jeg ikke var til stede i begravelsen, men er glad jeg hadde muligheten til å mentalt si farvell samtidig med de andre. Det betydde mye og jeg følte på en måte at jeg hadde hatt en minnestund for ham. Jeg hadde med ei venninne som holdt hånda mi og lot meg mimre etterpå.

Anonymkode: 3e29f...70c

[sofie777]

Trist med din bestefars bortgang. Jeg ville finne ut om de overfører begravelsen elektronisk, det er mange som gjør det nå for tiden. Da får du være med på et vis likevel.

[AnonymBruker]

Da min bestefar døde valgte jeg å ikke reise i begravelsen pga konflikter i familien. Det var ikke jeg som var årsak til konflikten, men de som startet konflikten og sørget for at familien ble delt dro meg med i den. Jeg var rett og slett redd for bråk, særlig fra ene tanten (som er rape gal) og det ville være ille i bestefars begravelse. 

Det var egentlig helt greit da jeg hadde bestemt meg. Bestefar og jeg hadde et nært og godt forhold og jeg var til stede da han døde, så jeg følte jeg hadde sagt farvel til han. Jeg reiste og besøkte grava så snart jeg kunne etterpå. 

I mitt hode er begravelsen en seremoni for oss pårørende. Det er en "ytre ting". Forholdet bestefar og jeg hadde og alle minnene jeg har betyr uendelig mye mer enn om jeg var til stedet i begravelsen.

Anonymkode: 90fdf...6e7