.

[AnonymBruker]

On 2/13/2021 at 7:50 AM, AnonymBruker said:

 

Var sammen med en fyr, jeg slo opp ikke lenge etter dette, for det var veldig merkelig. 

Tar ikke med alle detaljene i historien i tilfelle det blir gjenkjent.

Jeg var hjemme hos foreldrene mine som bor flere timer unna der jeg studerte. Jeg hadde sommerjobb i hjembyen, og pleide å jobbe der i ferier. Jeg og eksen bodde ikke sammen, men bodde ikke langt fra hverandre i studiebyen. I hjembyen handlet jeg og foreldrene mine et stort møbel til meg, og det var også noen flere ting jeg skulle ha med til leiligheten. Moren min foreslo å ta en rask kjøretur til leiligheten min, lempe av tingene mine, dra ut og spise, overnatte og dra tilbake. Jeg skulle jo jobbe, så det ble bare en rask tur. Han jeg var sammen med skulle jeg treffe senere når jeg ikke jobbet. 

Når ferien var over, dro jeg tilbake til studiestedet, og kjæresten kom på besøk. Jeg begynte å fortelle om handleturen på møbelbutikken og om kjøreturen jeg og min mor hadde hatt. Jeg fortalte også om en diskusjon vi hadde hatt da vi skulle kjøpe møbelet. Ikke noen sure miner, men det handlet vel om at jeg ville ha noe fancy, mens de sa at du burde ha noe mer praktisk. Det var trossalt foreldrene mine som betalte for det, så jeg lot dem bestemme. I det hele var det ikke noe big deal, og jeg var fornøyd. 

Så kommer kjæresten min med en kommentar om møbelet. Om at det burde vært sånn og sånn, og liksom blander seg inn i diskusjonen jeg fortalte om. Jeg sier at men sånn ble det ikke, og det går bra, og at jeg sa sånn og slik til mine foreldre. Så sa han: nei, det sa du ikke. Du sa at du ville ha det fancy møbelet, og at jeg ikke får lov til å bruke det. Jeg sa at: du var ikke der, det sa jeg ikke! 

Så står han altså hardnakket fast på at jeg sa noe jeg ikke hadde sagt, og at han VAR DER! 

Jeg sa helt klart og tydelig til han at, jeg var i hjembyen den datoen, jeg og foreldrene mine dro på butikken, så tok vi en rask kjøretur hit og dro tilbake. Du var IKKE med. Du kan umulig vite hva som ble sagt. Og jeg sa at jeg ville aldri bestemt at han ikke får bruke møblene mine når han er på besøk. 

Han ga seg ikke, og mente også at foreldrene mine hadde blitt sinte på meg for å si sånne ting, og at jeg var misfornøyd med det billige møbelet. Og igjen at han VAR MED da vi kjøpte møbelet. Så dette VISSTE han GODT!

Til slutt sitter jeg der og roper til ham: DU VAR IKKE DER!!! Blablabla og forklarer for ham akkurat hvilken dato det var, hva jeg og foreldrene mine gjorde den dagen, og at jeg og han kjæresten ikke møttes igjen før nå!! Men han gir seg ikke!!! Så sier jeg til slutt at da kan du ringe foreldrene mine og spørre dem om du var der!!! Jeg ga ham telefonen, men da sier han bare noe sånt som: herregud, det er da ikke noe vits, drive og ringe? Haha! 

Jeg ble så forbanna. Det var jo bare en filleting, men at han sitter der og åpenlyst juger og mener at han var der, var helt sjukt. Han trodde faktisk på det. Jeg begynte å lure på om han var riktig navla. Hva slags psykisk sykdom er det der? Slo opp ikke lenge etterpå. Jeg fortalte foreldrene mine historien litt senere, og de syns også det var veldig merkelig. 

 

Anonymkode: 21b2b...608

Godt du slo på. Det han drev på med kalles psykisk vold. Det er manipulering på en grov måte slik at du til slutt skulle begynne å tvile på deg selv og ditt eget minne enda du hadde klare beviser vedr dato, foreldre som var med deg osv.

Anonymkode: 4227c...ef2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Godt du slo på. Det han drev på med kalles psykisk vold. Det er manipulering på en grov måte slik at du til slutt skulle begynne å tvile på deg selv og ditt eget minne enda du hadde klare beviser vedr dato, foreldre som var med deg osv.

Anonymkode: 4227c...ef2

Huff det skulle stå OPP.

Anonymkode: 4227c...ef2

[sjallabajs]

Dette er en utrolig tilfeldig bagatell, men den har brent seg fast i netthinnen. 20 år siden og jeg tenker fortsatt på det med jevne mellomrom 😂

Som barn slet jeg veldig med å stå opp for meg selv. Da jeg gikk i 5.klasse skulle vi ha en skoletime hvor elevene i 8.klasse skulle ha privattime med en 5.klassing hver. Sjukt skummelt for oss småbarn, de gikk jo tross alt på ungdomsskolen og hadde tilsynelatende kontroll på livet og det å være kul.

Så satt altså jeg og hun i 8. klasse på et lite rom alene. Hun het Malin og hadde på seg en beige topp og orange øyenbryn. Jeg satt på en rød kontostol som lærerne brukte ellers. Utrolig spennende å sitte i. Jeg dro i spaken og senket stolen ned midt i timen. Da ga den fra seg en sånn typisk lyd som kommer fra gamle usmurte ting med mye friksjon.

Da snur Malin seg og hever øyenbrynene sjokkert og sier høyt "FEIS DU??".

Og jeg.. Som ikke turte stå i noe som helst. 10 år gammel alene med en ungdomskoleelev...Rene David mot Goliat

"Ehh....Ja..........heh"

HAHA, så jeg løy PÅ MEG en flause. Men bare fordi jævla Malin anklaget meg først.

Og som sagt, jeg tenker enda på dette av og til!😂 hvorfor i alle dager sa jeg ikke sannheten. Håper inderlig hu der Malin har glemt det. Sist jeg hørte, var hu flytta fra plassen og kjørte trailere. Bra for henne. 

[AnonymBruker]

Beskyldt for å være utro, enden på visa var at det var hun som lå rundt med halve byen.

Anklaget, dømt og fengslet for NAV svindel som i ettertid viser seg å være feil.

Anonymkode: 08729...a3c

[AnonymBruker]

Ble anklagd av kollega for å ha rygget borti bilen hennes. Hun hadde sett på overvåkingskamera at jeg rygga inn ved siden av bilen hennes, og at jeg kjørte frem for å justere bilen så rygget bak på plass. Spurte henne om det viste på kamera at jeg faktisk var borti, da ingenting viste på min bil. Hun sa "nei, men det må være deg". 

Jeg sa at så lenge hun ikke kunne se noe på filmen så kunne skaden ha skjedd hvor som helst. Jeg kontaktet IT-avdelingen og hun fikk en smekk for å ha sett ulovlig på overvåkingsmaterialet. Karma 😆

Anonymkode: 86720...a12

[AnonymBruker]

Når jeg gikk første året på ungdomsskolen, ble en liten bensinstasjon cirka hundre meter unna skolen ranet en kveld. Politiet hadde jo selvfølgelig null og niks å faktisk gå etter. Så dem begynte å hanke inn en del ungdommer som bodde i nærområdet. Selv om de eneste overvåkningskameraene i området visste en karakter som var temmelig høy og tynn. I alle fall ble jeg også trukket inn, ettersom jeg bare bodde noen få hundre meter unna denne bensinstasjonen.

Men jeg hadde jo selvfølgelig alibi, ettersom jeg hadde en deltidsjobb ved siden av skolen. Men foreldrene mine trodde absolutt blindt på ALT politiet påstod, så når en ordentlig hissig kjærring fra politiet kommer og påstår at "vi veit at dette er deg!!" så trodde moren min umiddelbart på dette. Selv om det fantes absolutt NULL ordentlige "bevis" for noe som helst. Den virkelige gjerningspersonen gikk jo hette over hodet, caps eller hva det nå var, i følge fotografiene fra overvåkningskameraene.

Så moren min var "bare fortell sannheten!" uansett hvor mange ganger jeg benektet å ha noe som helst med det tullet der å gjøre. I tillegg tok sjefen min, og ett par kollegaer, også kontakt og fortalte at jeg selvfølgelig  hadde vært sammen med dem hele den aktuelle kvelden. Ikke at denne egentlig hadde noen "effekt" på moren da... 

Anonymkode: c55b6...0c9

[Othea]

Ja mange ganger🙈

[AnonymBruker]

Ble på ungdomsskolen anklaget for å ha skrevet trusselbrev til en jente i parallellklassen. Ganske alvorlige greier da hun bl.a ble oppfordret til å ta livet av seg. Jenta var dramatisk til tusen og helt klart troende til å ha forfattet det til seg selv. Hun var heller ikke spesielt godt likt for å si det sånn, så det var ikke akkurat mangel på mistenkte heller. Problemet er at vi ikke engang var i samme vennekrets eller hadde noe med hverandre å gjøre, så hvorfor akkurat jeg ble utpekt forstår jeg ikke den dag i dag🤷🏼‍♀️

Anonymkode: d58c6...3f4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Når jeg gikk første året på ungdomsskolen, ble en liten bensinstasjon cirka hundre meter unna skolen ranet en kveld. Politiet hadde jo selvfølgelig null og niks å faktisk gå etter. Så dem begynte å hanke inn en del ungdommer som bodde i nærområdet. Selv om de eneste overvåkningskameraene i området visste en karakter som var temmelig høy og tynn. I alle fall ble jeg også trukket inn, ettersom jeg bare bodde noen få hundre meter unna denne bensinstasjonen.

Men jeg hadde jo selvfølgelig alibi, ettersom jeg hadde en deltidsjobb ved siden av skolen. Men foreldrene mine trodde absolutt blindt på ALT politiet påstod, så når en ordentlig hissig kjærring fra politiet kommer og påstår at "vi veit at dette er deg!!" så trodde moren min umiddelbart på dette. Selv om det fantes absolutt NULL ordentlige "bevis" for noe som helst. Den virkelige gjerningspersonen gikk jo hette over hodet, caps eller hva det nå var, i følge fotografiene fra overvåkningskameraene.

Så moren min var "bare fortell sannheten!" uansett hvor mange ganger jeg benektet å ha noe som helst med det tullet der å gjøre. I tillegg tok sjefen min, og ett par kollegaer, også kontakt og fortalte at jeg selvfølgelig  hadde vært sammen med dem hele den aktuelle kvelden. Ikke at denne egentlig hadde noen "effekt" på moren da... 

Anonymkode: c55b6...0c9

Fortalte ikke du nærmest nøyaktig samme historie på side 2 i tråden? 😛

 

Anonymkode: 157c8...1b5

[AnonymBruker]

Dette er egentlig litt tragisk, og jeg måtte flytte da det ble for mye. Men jeg kom fra en liten bygd, gikk i 9.klasse. Hadde noen få venninner med ellers var jeg relativ upopulær. En dag hadde jeg og en venn da farget håret svart og med pannelugg, vi kalte hverandre emo osv i timen og erta og lo av hverandre. Da hadde en annen elev gått opp og sagt at det var hun vi gjorde det mot. Og fått med seg flere til å si at vi mobbet, meg å venninnen min ble også sendt inn til rektor, men meningen våres hadde ikke noe å si da flere mente noe annet. Vi ble utvist en dag hver, det som skjedde videre da var at moren til denne personen vi hadde «mobbet» gikk til avisa. Det kom et avis oppslag på 2 sider med at ***** ungdomsskole utviste mobbere. Der rektor kommenterer at vi har vært fulgt med på en stund, og at de tok mobbing på alvor blablabla. Jeg var et problem barn, så de kan godt ha fulgt med på meg, men jeg var aldri en mobber, Så da følte jeg meg både trakasert av skolen, rektor og elevene. Alle visste hvem det gjaldt, sånn er det på bøgda. Jeg fikk en unnskyldning fra rektor i senere tid, men det hjalp jo ikke stort. 

Anonymkode: bdab0...8b1

[AnonymBruker]

Jepp, ble anklaget for å være utro av eksen. Han gikk til og med så langt at han krevde farskapstest. Han tok til fornuften etter hvert, men det er det mest sårende jeg har opplevd. 

Anonymkode: 1ac86...7ea

[AnonymBruker]

I et møte med sjefen min, ble jeg nærmest beskyldt for å være psykisk syk, og hun fortalte at teamet mitt var veldig bekymret for meg. Jeg tok dette opp med teamet mitt og de ble veldig overrasket. Sa at de aldri hadde ytret bekymring. Vi tok et felles møte med sjefen og da nektet hun for alt hun hadde sagt. Jeg skjønte at her kommer jeg ingen vei, så jeg la meg bare flat og sa jeg måtte ha misforstått. Gikk ut av det møtet med et team som virkelig trodde jeg var sjuk på grunn av sjefens løgner... 

Jeg ordnet meg et halvtårs vikariat dagen etterpå, og spurte sjefen om jeg kunne få permisjon fra jobben. Det fikk jeg. Når det nærma seg tid for å komme tilbake hadde jeg fått en ny, fast stilling. Med er realt lønnshopp og høyere status. Var himla fint å kunne si noe om at jeg ikke ønsket å jobbe hos dem lengre pga ny jobb på ****. 

Det er ikke mange igjen av de jeg jobbet med før. Alt pga crazy boss lady. Glad jeg var den første som stakk. 

Anonymkode: 89b6a...1e5

[AnonymBruker]

Tja blitt beskyld av visse brukere her inne om og ha benyttet meg av 2 brukere siden jeg og vedkokmende hadde veldig like synspungter ble hengt ut I tåden med brukerdebatt Og latterliggjøring osv utrolig dårlig og barnslig og gjøre.

Anonymkode: bffa4...fdc

[AnonymBruker]

Ble anklaget av min mor for at det var min skyld at jeg ble voldtatt daglig som barn 🤔 

 

Anonymkode: 06342...69b