Har ikke barn og det er vondt...

[Momma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. 

Anonymkode: 1c32b...5dc

Danne en barnefri klubb? For en rar og litt gammeldags tankegang.

[Momma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc

Jeg tipper HI utmerket godt forstår at barna er viktige i foreldrenes liv, men jeg synes det er helt realt av HI å synes det er merkelig at enkelte ikke har noe annet enn nettopp barna å snakke om.

[Hotwife]

Hva med å snakke om ting dere har til felles? Det er vel en grunn til at dere er venner. Vet de om deres ufrivillige barnløshet? Synes det er litt hensynsløst av de å legge opp kvelden til prat om barn da i så fall. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg snakker gjerne om ting som interesserer meg, og ingenting er mer interessant enn mine barn og min mann. Du sier jo selv at det er sårt at du ikke har barn, da bør du jo forstå hvor viktige de er for oss som faktisk har de. Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc

HerreGUD for et uempatisk svar! Selvsagt forstår Ts at barna er viktige i livet, hvorfor tror du hun sørger over sin barnløshet? 

Anonymkode: 2793e...8fa

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn og er glad for det, og heldigvis har mine venner mer interessante ting å snakke om enn barna sine. 

Barnesnakk er jo bare så totalt navlebeskuende, må gå an å løfte blikket bittelitt fra sin egen privatsfære når man er på middag med andre folk. 

Men ts, du er jo like ansvarlig som de andre for hva dere snakker om, er du selv flink til å bringe nye tema på banen?

Anonymkode: 3dbb1...94f

[Sen ve ben]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg snakker gjerne om ting som interesserer meg, og ingenting er mer interessant enn mine barn og min mann. Du sier jo selv at det er sårt at du ikke har barn, da bør du jo forstå hvor viktige de er for oss som faktisk har de. Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc

Seriøst?!?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke barn og er glad for det, og heldigvis har mine venner mer interessante ting å snakke om enn barna sine. 

Barnesnakk er jo bare så totalt navlebeskuende, må gå an å løfte blikket bittelitt fra sin egen privatsfære når man er på middag med andre folk. 

Men ts, du er jo like ansvarlig som de andre for hva dere snakker om, er du selv flink til å bringe nye tema på banen?

Anonymkode: 3dbb1...94f

Dette er min nær familie og slektninger. Alle har barn men ikke vi. Og når vi møtes så snakker alle om hvor flinke barn de har og tro meg det handler for det meste om barn. Jeg har mange ganger prøvd å bringe noe annet på banen men igjen så snur de det til barn. Igår var selskapet det hardeste jeg har vært med på hittil, jeg ble lei meg og trist, og er så sliten i hodet idag. Tro meg jeg kan ikke forstå hva det vil si å ha barn, men jeg prøver å forstå at man er stolt av sine barn. Men litt hensyn er det lov å vise, mener jeg.

 

Ts

Anonymkode: 6ce71...0a6

[AnonymBruker]

Det er enkelt å snakke barn, felles hobby eller kjæledyr når andre er tilstede. Men jeg forventer litt at de som ikke kan få, vil ha eller ikke liker barn faktisk står opp litt og sier det. Om ikke under en middag men til enkelte hvis det er samme omgangskrets som sees inni mellom. Opplever flere uten barn som har ghostet de som har fått barn helt uten grunn annet enn at de «har hatt så mye å gjøre». Man skal ha temmelig mye p gjøre hvis man ikke engang klarer å svare på helt andre ting enn barn digitalt.

Anonymkode: b57d3...961

[AnonymBruker]

Jeg synes mange folk med barn er så utrolig egoistiske. De går inn i en boble og forblir der. Skikkelig kjedelig å høre om barna deres, for hvem bryr seg egentlig??

I tillegg er det sårt for mange. Man må kunne forvente at folk som skal oppdra barn ikke mister all empati og omsorg for andre? Men nei, de klarer bare se seg og sitt og virker nesten psykotiske noen av dem.

Mange blir skikkelig dårlige venner når de får barn. Jeg opplevde en livskrise akkurat da min beste venninne for barn. Hvorfor kunne hun ikke støttet meg litt? Hvorfor måtte jeg hele tiden høre på hennes gnål om denne ungen og jeg aldri fikk ordet?

Jeg tok avstand fra henne. Andre venninner har klart å komme seg ut av boblen innimellom, selv om de for det meste snakker om dette barnet de har fått. Men man får i det minste noen minutter til å prate om seg selv, et par spørsmål og slikt før de begynner å mase om ungene sine igjen...

Anonymkode: 016c4...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er enkelt å snakke barn, felles hobby eller kjæledyr når andre er tilstede. Men jeg forventer litt at de som ikke kan få, vil ha eller ikke liker barn faktisk står opp litt og sier det. Om ikke under en middag men til enkelte hvis det er samme omgangskrets som sees inni mellom. Opplever flere uten barn som har ghostet de som har fått barn helt uten grunn annet enn at de «har hatt så mye å gjøre». Man skal ha temmelig mye p gjøre hvis man ikke engang klarer å svare på helt andre ting enn barn digitalt.

Anonymkode: b57d3...961

Jeg forventer at folk gir alle ordet i en sosial setting og at alle skal føle seg sett, hørt og inkludert. Dette jobber jeg for når jeg ber folk hjem til meg. Det er normal folkeskikk å spørre alle hvordan de har det, om det har skjedd noe nytt eller hva de driver med for tiden. Høflighet og inkludering.

Anonymkode: 016c4...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forventer at folk gir alle ordet i en sosial setting og at alle skal føle seg sett, hørt og inkludert. Dette jobber jeg for når jeg ber folk hjem til meg. Det er normal folkeskikk å spørre alle hvordan de har det, om det har skjedd noe nytt eller hva de driver med for tiden. Høflighet og inkludering.

Anonymkode: 016c4...71d

Da spiller det liksom ingen rolle om man vet om noen sliter med å få barn eller ikke. Det skal være unødvendig å gå offentlig ut med noe så sårbart og personlig bare for å få litt oppmerksomhet fra andre.

Anonymkode: 016c4...71d

[Gjest EmKay]

Når jeg var den eneste i vennegjengen som ikke var gravid/hadde fått barn, og jeg følte at hele besøket gikk med til å snakke om barn og ingenting annet, pleide jeg å spørre pent om vi ikke kunne bytte litt tema etter hvert. Ikke fordi de ikke skal få snakke om barna sine, jeg forguder barna deres også, men mer fordi jeg ikke var i en posisjon der jeg kunne relatere, så følte ikke jeg hadde noe å bidra med. Heldigvis har det aldri blitt noen sure miner av den grunn, er nok bare lett å gli inn i en boble der man snakker om det som er viktigst for en selv. Så jeg møtte stor forståelse for at samtalene kunne bli litt ensporet og uinteressant for min del, måtte bare skjære gjennom og minne dem på det av og til. 

Nå venter jeg barn selv, og ender vel opp som "en av dem". Jeg prøver å tenke over det da, at jeg husker å vise interesse for andre som ikke nødvendigvis går igjennom/har gått igjennom det samme som meg, og spørre om ting som er viktig for dem. Men det er lett å glemme seg bort når mange engasjerer seg om samme tema. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg snakker gjerne om ting som interesserer meg, og ingenting er mer interessant enn mine barn og min mann. Du sier jo selv at det er sårt at du ikke har barn, da bør du jo forstå hvor viktige de er for oss som faktisk har de. Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc

Litt forståelse for andre er greit å ha. Merkelig at du ikke forstår at ikke alle vil høre non-stop om ungene dine.

Anonymkode: 07d5f...ebf

[AnonymBruker]

Hei!

Man kan nesten ikke nekte folk å snakke om det som er viktig for dem. Det er naturlig at foreldre snakker om barna sine. Samtidig er det en grense for hvor interessant det er å høre om andres barn. Foreldre som KUN snakker om sine egne barn, er fryktelig selvsentrerte og egoistiske. Det blir veldig «meg, meg, meg». Det går an å interessere seg for livet til den man snakker med også. Dette går begge veier altså. Foreldre må klare å snakke om og interessere seg for andre ting enn barna sine og de barnløse må klare å høre på litt barneprat.

Akkurat i ditt tilfelle er det jo litt spesielt. Når foreldre snakker om barna sine, blir du jo lei deg, du blir minnet på det du ikke har. I mitt tilfelle synes jeg det bare er GRUSOMT uinteressant og kjedelig å høre på i lengden. For ordens skyld så går litt barneprat helt fint, men det er når det utelukkende går i det at jeg ikke gidder mer. Jeg pleier å la de vennene være for en stund. Jeg kan ikke gjøre noe med at de vil prate bare om barna sine, og da finner jeg meg heller andre venner å være med. Kanskje det er det du også bør gjøre?

Anonymkode: 427d0...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

men jeg prøver så godt jeg kan å leve normalt. Jeg vil ikke gå inn på hvorfor jeg ikke har barn. Har verdens beste mann og det er enda vondere for meg, at jeg ikke kan gi han barn. Men den egentlige grunnen til at jeg skriver inne her, er at mennesker er virkelig selvopptatte og bare meg, meg, meg og mitt, mitt, mitt.. Ikke alle da men de fleste ja.. Kanskje jeg fordi jeg er i den situasjonen jeg er ikke skjønner det. Men de som har barn, de bare snakker om sine barn, de er så skole flinke, de hjelper til hjemme.. bla, bla bla...Jeg klarer å høre på det men noen ganger blir det litt for mye for meg. Som i går kveld, vi var samlet i en middag og hele den tiden vi satt ved bordet, så var det snakk om et barn og deretter litt om det andre barnet. Seriøst, det var nesten så jeg sprakk.. Åhh, han er så flink på skolen, han er så kjekk, han er så snill og grei.. Hvorfor i h...? Kan man ikke tenke på andres sine følelser? Kan man ikke ta hensyn til andre, litt?

Dere som ikke har barn, opplever dere sånne ting? Kan dere komme med råd, hvordan holder dere ut? Det er nesten så jeg sprekker

Anonymkode: 6ce71...0a6

Klemmer til deg ❤️ men du må skjønne at barna våre er faktisk hele våres liv, det meste handler om barna.. Derfor blir det mye snakk om det.. Vi kan ikke slutte å snakke om det vi gjør i hverdagen vår.. Å det meste vi gjør er jo selfølgelig barna involvert 

Anonymkode: b8763...738

[AnonymBruker]

Hva tenker du om adopsjon?

Jeg bestemte meg for at om jeg hadde vært infertil så ville jeg ha adoptert. Å ta vare på et lite barn som er forlatt og «ingen» elsker, hvilken gave det må være, og sammen kan man fylle det tomrommet man har. Ønsket om å adoptere er fortsatt tilstede selv om jeg var utrolig heldig å fikk sønnen min, men det er jo en lang prosess og kostbart.. 

Anonymkode: 3d874...cd5

[Gjest O.G.]

Jeg er selv barnløs, og synes det er koselig at mine venner er komfortable med å fortelle om barna sine til meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg snakker gjerne om ting som interesserer meg, og ingenting er mer interessant enn mine barn og min mann. Du sier jo selv at det er sårt at du ikke har barn, da bør du jo forstå hvor viktige de er for oss som faktisk har de. Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc

Ingenting er mer interessant enn DEG, DEG og DEG, med andre ord.

Klarer du ikke interessere deg for andres liv?

Og har du overhodet ingen andre interesser enn barna dine og mannen din?

Anonymkode: 427d0...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg snakker gjerne om ting som interesserer meg, og ingenting er mer interessant enn mine barn og min mann. Du sier jo selv at det er sårt at du ikke har barn, da bør du jo forstå hvor viktige de er for oss som faktisk har de. Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc

Dette hørtes ut som et gufs fra tider de fleste av oss heldigvis kun har sett på film. Tenker du noen gang over hvor lite det som fremstår som ditt eneste samtaletema interesserer andre?

Anonymkode: 1f192...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Klemmer til deg ❤️ men du må skjønne at barna våre er faktisk hele våres liv, det meste handler om barna.. Derfor blir det mye snakk om det.. Vi kan ikke slutte å snakke om det vi gjør i hverdagen vår.. Å det meste vi gjør er jo selfølgelig barna involvert 

Anonymkode: b8763...738

Jeg er mamma til 2 og kjenner meg ikke igjen i dette. Selvfølgelig er barna mine det viktigste for meg, understreker for meg, men jeg vil ikke påstå det er hele livet mitt og at det ikke er masse annet man kan prate om, særlig med de man vet ikke har barn. Jeg har både barnløse venninner og venninner med barn, det er sjelden vi prater mye om barna faktisk. 

Anonymkode: 83cd0...5b9