Vet du hvem du er?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hovedproblemet mitt er at jeg ikke gjør gode ting for meg selv.. Jeg blir motivert av barna mine, menn og andre jeg gjerne vil imponere. Prøver å sette meg selv først. Spesielt i datingrelasjoner mister jeg meg selv veldig. Og viser meg selv lite kjærlighet og respekt 😟

Anonymkode: 50d10...29e

Jeg tror du er inne på noe vesentlig her, i alle fall om det er som hos meg (jeg er samme som svarte først i tråden). Jeg har alltid hatt mange forventninger fra de rundt meg, eller, jeg har i alle fall følt det. Og jeg har hatt så inderlig lyst til å innfri alles forventninger! Men ikke ofret det så mye tanker å finne ut mine egne forventninger til meg selv. Og det som ikke øves, det sløves. Så hvis man gjennom la oss si 15-20-25-30 år ikke har tenkt på hvordan man gleder seg selv, hva en selv liker osv, så blir man jo ikke så god på nettopp det heller. 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan man ikke kjenner seg selv, egentlig. Man er jo seg selv uansett? Har ofte fått høre at jeg er et genuint menneske, men jeg vet ikke hvordan være annerledes. Har ikke hatt en vanlig oppvekst. Var lite fokus på fasade og sånt. Kanskje derfor jeg ikke skjønner problemstillingen?

Anonymkode: 84ab5...5bd

Kan godt hende det handler om for mye fasade for noen, det gjør det ikke for meg. Jeg er vokst opp med en forelder som var sykelig opptatt av et idealliv i tråd med (en misforstått versjon av) politiske verdier langt til venstre (er selv langt til venstre i dag, men ikke på den måten). Man skulle i alle fall ikke tro man var noe, eller at man var unik eller noe sånt. Lite trøst, klemmer og i det hele tatt fokus på hvordan jeg hadde det og følte det. 
 

Jeg tenker at det er en grei oppskrift på hvordan man blir usikker på hva som er meg og hva som er (min antagelse av) andres bilde av meg. 

Anonymkode: 9dcea...776