Positivt for psyken med restriksjonene

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at det for mange har vært store utfordringer med koronarestriksjonene, enten økonomisk, psykisk eller begge deler. Men for meg har det vært en stor opptur i mitt liv.

De siste par årene har vært veldig travle for meg. Først en periode med to deltidsjobber hvor jeg jobbet både dag, kveld og helger for at det knapt skulle gå rundt. Deretter (heldigvis) full jobb, men med ulike aktiviteter på kvelden. Jeg ønsket å trappe ned, men syntes det var vanskelig delvis pga dårlig samvittighet ovenfor de andre om jeg sa jeg ikke kom og delvis fordi jeg jo ønsket å gå på disse aktivitetene.

Så kom korona. Hjemmekontor, ingen aktiviteter og besøk. For meg har det vært noen helt fantastiske måneder rent psykisk, å få lov til å lade opp batteriene ordentlig uten å kjenne på dårlig samvittighet eller delte meninger og tanker.

Det har vært litt rart for meg når det skrives overalt hvor tungt dette er for så mange - noe jeg selvfølgelig har den største forståelse og respekt for - når det samtidig har vært en av de bedre periodene i mitt liv på lenge.

Andre som har det slik?

Anonymkode: 3be3b...714

[Danseskjørt]

Jeg har det også slik som deg. Elsker at jeg kan holde meg hjemme med god samvittighet uten at andre syns  jeg er en festbrems. Eneste jeg syns er tungt og kjipt er at jeg ikke har sett foreldrene mine på mange uker.

Endret 19. januar 2021 av Tuttifrutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har full forståelse for at det for mange har vært store utfordringer med koronarestriksjonene, enten økonomisk, psykisk eller begge deler. Men for meg har det vært en stor opptur i mitt liv.

De siste par årene har vært veldig travle for meg. Først en periode med to deltidsjobber hvor jeg jobbet både dag, kveld og helger for at det knapt skulle gå rundt. Deretter (heldigvis) full jobb, men med ulike aktiviteter på kvelden. Jeg ønsket å trappe ned, men syntes det var vanskelig delvis pga dårlig samvittighet ovenfor de andre om jeg sa jeg ikke kom og delvis fordi jeg jo ønsket å gå på disse aktivitetene.

Så kom korona. Hjemmekontor, ingen aktiviteter og besøk. For meg har det vært noen helt fantastiske måneder rent psykisk, å få lov til å lade opp batteriene ordentlig uten å kjenne på dårlig samvittighet eller delte meninger og tanker.

Det har vært litt rart for meg når det skrives overalt hvor tungt dette er for så mange - noe jeg selvfølgelig har den største forståelse og respekt for - når det samtidig har vært en av de bedre periodene i mitt liv på lenge.

Andre som har det slik?

Anonymkode: 3be3b...714

Hadde du hatt hjemmeskole/hjemmebarnehage for et par tre barn i tillegg til hjemmekontoret hadde nok saken blitt en annen. Og barn som ikke får treffe vennene sine eller gå på aktiviteter. 

Eller jobb i skole eller helsevesen. 

Anonymkode: 963f7...2c5

[AnonymBruker]

8 hours ago, Tuttifrutt said:

Jeg har det også slik som deg. Elsker at jeg kan holde meg hjemme med god samvittighet uten at andre syns  jeg er en festbrems. Eneste jeg syns er tungt og kjipt er at jeg ikke har sett foreldrene mine på mange uker.

Ja, det er jo alltid noe å tenke på. Jeg savner også venner og kollegaer, men jevnt over har jeg det bedre med meg selv nå enn jeg hadde før korona. Kjekt å høre andre også som har det slik!

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hadde du hatt hjemmeskole/hjemmebarnehage for et par tre barn i tillegg til hjemmekontoret hadde nok saken blitt en annen. Og barn som ikke får treffe vennene sine eller gå på aktiviteter. 

Eller jobb i skole eller helsevesen. 

Anonymkode: 963f7...2c5

Ja, som sagt, så skrev jeg at jeg forsto at det var annerledes og tungt for mange. Men jeg forklarte i innlegget hvorfor dette var en bra periode for meg.

TS

Anonymkode: 3be3b...714

[AnonymBruker]

Ja jeg har. Jeg er selv uføretrygdet og har gått hjemme alene i noen år nå, og jeg syns egentlig det er litt godt å ikke føle seg så alene lenger. Sånn som mange lever nå etter coronaen kom er jo sånn jeg har levd i årevis allerede, og jeg føler meg ikke like utenfor samfunnet som tidligere. Jeg kjenner faktisk at deler av psyken min er lettere nå etter pandemien.

Jeg har dog full forståelse for de som sliter nå, og som savner det tempoen og sosiale de hadde tidligere.

 

Anonymkode: 34e5c...7b3