Sørger over barna og familien jeg aldri kommer til å få :(

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet at jeg må prøve å endre på mitt fremtidssyn. Jeg må se for meg et annet liv. Et liv uten barn. Og prøve å finne glede i det scenarioet også. Det gjør bare så vondt. 

Anonymkode: 03eb2...2d0

Ja, du må finne gleden i et liv uten barn Om det blir sånn.

Men samtidig.. Du er fortsatt ung nok til å få barn i flere år fortsatt. Dersom din samboer IKKE ønsker barn så kan en jo ikke gjøre noe annet enn å respektere det. Men.. DU har et valg. Du kan avslutte forholdet og finne en som ønsker det samme som deg. 

Forstår godt at dette er veldig vondt for deg. Men... ta ansvar for hva du vil. 

Anonymkode: 0c760...013

[SoWhat?]

Adjø barna mine? Et du fuckings seriøs? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg føler dette bare er en illusjon og ønsketenkning. Noe bare for dem som har flaks. Etter 35 går det bare nedover. Når man når 38-40 er sjansen svært høy for både kromosonfeil og at man ikke vil klare å bære fram et friskt barn. 

Jeg kan gå fra kjæresten min og forsøke å finne meg en annen mann men jeg er redd det allerede er for sent. Jeg allerede så nedtrykt at jeg trenger tid til å bygge meg opp for å i det hele tatt klare å date noen andre. Det kan gå kjapt å finne noen men det kan også ta årevis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette...

Anonymkode: 03eb2...2d0

Du kan fryse ned egg nå, og få litt ekstra tid på deg til å date.

Anonymkode: 1c228...b13

[AnonymBruker]

Gjennomsnittlig alder på mor i Oslo var 32,8 i 2019. I resten av landet ligger det rundt drøye 30.  Altså var det like mange som var eldre enn 33 som yngre som fødte et barn det året. Jeg har to barn, fikk dem da jeg var 36 og 39. Det viktige her er jo mannen, hvorfor vil du ha han som far? Finn deg en annen. 

Anonymkode: 84c1f...b20

[youcancallmejune]

Gå fra vinglepetter og finn en mann som vil ha barn. Du rekker det hvis du ikke somler bort mer tid på denne karen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I gamle dager, da det ikke fantes prevansjonsmoddel, fikk kvinner barn så lenge de har fruktbare. Noen kvinner fikk barn da de var 48-49, ja opp mot 50. 

Så sånn sett kan du få barn så lenge du har mensen. 

Mamma fikk meg da hun var 45. Idag er hun 70, ungdommelig, mye energi, god helse, sprek og rask, og jeg er 25 og klarer ikke holde følge med henne. 

Jeg tenker det er fordi hun har god døgnrytme, godt kosthold, normal aktivitetsnivå og er positiv og glad. Har få, gode venner. 

Jeg har shitty døgnrytme, spiser dårlig, og ligger bare inne og deprimerer.. 

Anonymkode: 6cdc0...092

Det er ikke sant. Slutt å lyv til andre med å vente med å få barn. De fleste kan IKKE bli gravide selv når de er 45 år. Halvparten av kvinner er sterile i 40 årene. Det er unntakene som kan bli gravide på egen hånd når de er 45 +. INGEN av mine venninner har fått barn etter at de giftet seg som 40 +  To hadde aborter og det ble INGEN barn. Hun på 46 ble ikke gravid overhodet selv om hun hadde mensen til hun var 51 år.

Anonymkode: 7419c...03d

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (25 minutter siden):

Adjø barna mine? Et du fuckings seriøs? 

 

Du trenger ikke å sparke de som ligger nede. Du har kanskje aldri kjent den type hjertesorg, men det betyr ikke at den ikke er like reel. 

Anonymkode: dfa09...a54

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg føler dette bare er en illusjon og ønsketenkning. Noe bare for dem som har flaks. Etter 35 går det bare nedover. Når man når 38-40 er sjansen svært høy for både kromosonfeil og at man ikke vil klare å bære fram et friskt barn. 

Jeg kan gå fra kjæresten min og forsøke å finne meg en annen mann men jeg er redd det allerede er for sent. Jeg allerede så nedtrykt at jeg trenger tid til å bygge meg opp for å i det hele tatt klare å date noen andre. Det kan gå kjapt å finne noen men det kan også ta årevis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette...

Anonymkode: 03eb2...2d0

Det er bare tull. Jada, fruktbarheten går ned fra midten av 30-åra og sannsynligheten for kromosomfeil øker, men du fremstiller det jo som om det er større sjanse for å få et sykt barn enn friskt. Det er IKKE sant. De aller fleste får friske barn, uansett alder. 

For kvinner i 20-åra er sjansen for kroomsomfeil 1 av 1500, ved 35-årsalderen er risikoen 1 av 400, ved 40 år er risikoen 1 av 100. Det er altså 99 % sannsynlig at en 40-åring får et barn uten kromosomfeil. Greit å advare folk altså, men greit å sørge for at det man sier faktisk stemmer!

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

Det er bare tull. Jada, fruktbarheten går ned fra midten av 30-åra og sannsynligheten for kromosomfeil øker, men du fremstiller det jo som om det er større sjanse for å få et sykt barn enn friskt. Det er IKKE sant. De aller fleste får friske barn, uansett alder. 

For kvinner i 20-åra er sjansen for kroomsomfeil 1 av 1500, ved 35-årsalderen er risikoen 1 av 400, ved 40 år er risikoen 1 av 100. Det er altså 99 % sannsynlig at en 40-åring får et barn uten kromosomfeil. Greit å advare folk altså, men greit å sørge for at det man sier faktisk stemmer!

Kan også legge til at sjansen for kromosomfeil også er større for de under 20 år.  

Anonymkode: dfa09...a54

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du trenger ikke å sparke de som ligger nede. Du har kanskje aldri kjent den type hjertesorg, men det betyr ikke at den ikke er like reel. 

Anonymkode: dfa09...a54

Jeg sparker ingen. Men jeg vet om de som har mistet barna sine. Barn som har levd og lekt. Spørsmålet er om ikke Ts sparker på dem? 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Jeg sparker ingen. Men jeg vet om de som har mistet barna sine. Barn som har levd og lekt. Spørsmålet er om ikke Ts sparker på dem? 

Åh, det der er jeg så uenig i. Så man har ikke rett til å sørge over tapte drømmer og håp fordi andre har opplevd noe verre? Det vil alltid være noen som har opplevd noe som er verre. Det betyr ikke at dine følelser, og reaksjoner er av mindre betydning av den grunn. Klart det å miste et barn er grusomt, men man trenger ikke å sammenligne det med å sørge over ufrivillig barnløshet. To forskjellig ting, som begge gjør vondt på hver sin måte. 

Anonymkode: dfa09...a54

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Åh, det der er jeg så uenig i. Så man har ikke rett til å sørge over tapte drømmer og håp fordi andre har opplevd noe verre? Det vil alltid være noen som har opplevd noe som er verre. Det betyr ikke at dine følelser, og reaksjoner er av mindre betydning av den grunn. Klart det å miste et barn er grusomt, men man trenger ikke å sammenligne det med å sørge over ufrivillig barnløshet. To forskjellig ting, som begge gjør vondt på hver sin måte. 

Anonymkode: dfa09...a54

Helt enig i at det alltid er noen som har det verre. Og at alle må få kjenne på sin egen sorg. Men så må man også løfte blikket fra sin egen navle. 

Jeg skjønner godt at noen sørger over å ikke få barn. Men de har ofte muligheter på andre måter enn med en partner. Om det er saken. Men kan adoptere også. 

Har du hatt et levende barn og så mistet det... vel, det er noe helt annet

 Og det verste et menneske kan oppleve tenker jeg.

Så dette var melodramatisk fra TS. Og støtende på de som faktisk har mistet et barn.

Gangsynet her inne er jammen snevert iblant. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Helt enig i at det alltid er noen som har det verre. Og at alle må få kjenne på sin egen sorg. Men så må man også løfte blikket fra sin egen navle. 

Jeg skjønner godt at noen sørger over å ikke få barn. Men de har ofte muligheter på andre måter enn med en partner. Om det er saken. Men kan adoptere også. 

Har du hatt et levende barn og så mistet det... vel, det er noe helt annet

 Og det verste et menneske kan oppleve tenker jeg.

Så dette var melodramatisk fra TS. Og støtende på de som faktisk har mistet et barn.

Gangsynet her inne er jammen snevert iblant. 

Du burde respekter at andre har andre meninger enn deg selv. Det er ikke sikkert det er noe galt med mine meninger, selv om du ikke er enig. Det kan like gjerne være deg.  

Jeg står fortsatt for det jeg skrev over. At alle må få kjenne på sine egne følelser, det er en del av å bearbeide det man går igjennom. Helt uavhengig av hva andre går igjennom, selv om det også kan være helt forferdelig. Det kan være at TS skrev dette på et punkt hvor hun er langt nede, men det behøver ikke å bety at hun for alltid vil befinne seg der. Livet svinger, og går i bølgedaler. Betyr ikke at hun aldri ser opp fra sin egen navle av den grunn. Kanskje hun trenger å få litt oppmuntring og hjelp til å se muligheter akkurat nå. Så kommer det en dag, hvor hun vil se annerledes på situasjonen.   

Ingen grunn til å bli støtt av at andre sørger over noe de ikke fikk, fordi de selv sørger et større tap. Det er plass til begge. De andre kan ikke kjenne din smerte, og du kan ikke kjennes deres. Men når det er sagt, så er jeg selvsagt enig i det å miste et barn er grusomt! For en forferdelig sorg det må være. Hjerte mitt blør for alle som opplever det. ❤️ Det betyr likevel ikke at jeg ikke føler med de som er ufrivillig barnløse også. Sorg, uansett hva den kommer er er vondt. Ingen grunn til å sammenligne de to. 

Anonymkode: dfa09...a54

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du burde respekter at andre har andre meninger enn deg selv. Det er ikke sikkert det er noe galt med mine meninger, selv om du ikke er enig. Det kan like gjerne være deg.  

Jeg står fortsatt for det jeg skrev over. At alle må få kjenne på sine egne følelser, det er en del av å bearbeide det man går igjennom. Helt uavhengig av hva andre går igjennom, selv om det også kan være helt forferdelig. Det kan være at TS skrev dette på et punkt hvor hun er langt nede, men det behøver ikke å bety at hun for alltid vil befinne seg der. Livet svinger, og går i bølgedaler. Betyr ikke at hun aldri ser opp fra sin egen navle av den grunn. Kanskje hun trenger å få litt oppmuntring og hjelp til å se muligheter akkurat nå. Så kommer det en dag, hvor hun vil se annerledes på situasjonen.   

Ingen grunn til å bli støtt av at andre sørger over noe de ikke fikk, fordi de selv sørger et større tap. Det er plass til begge. De andre kan ikke kjenne din smerte, og du kan ikke kjennes deres. Men når det er sagt, så er jeg selvsagt enig i det å miste et barn er grusomt! For en forferdelig sorg det må være. Hjerte mitt blør for alle som opplever det. ❤️ Det betyr likevel ikke at jeg ikke føler med de som er ufrivillig barnløse også. Sorg, uansett hva den kommer er er vondt. Ingen grunn til å sammenligne de to. 

Anonymkode: dfa09...a54

Ok. Tar det til etterretning. 

[Heihola]

Du er jo bare 34 år da, så det er jo mange muligheter igjen for deg. Toget er ikke gått - om det bare er alderen som holder deg tilbake? 

Jeg tenker at hvis barn er så viktig for deg, så må du kanskje vurdere om du kan leve med en mann som unngår temaet. Det høres ut som at du seriøst vurderer en fremtid uten barn, til fordel for denne mannen, men hva godt kan det føre med seg? Et langt samliv der du nesten går rundt med en slags dårlig følelse om at han er skyld i at du aldri fikk barn. Kan du virkelig godta å velge han over det livet du hadde sett for deg, og den familien du hadde ønsket deg? 

Om det er sånn at du er 34 år, ønsker barn, men er sammen med et menneske som ikke en gang vil ta opp temaet og prate om det, så er det bedre å handle nå. Toget har ikke gått fra stasjonen enda, men du må finne riktig utgang for å komme deg til toget slik at du kan hoppe på før det evt. går...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg vet at liv med barn ikke er rosa. Jeg vet at det kan være både slitsomt, tungt, vanskelig. Jeg vet at muligheten for å få et sykt barn er tilstede. Men jeg vil dette. Av hele meg. Jeg klarer ikke å gå resten av mitt liv alene og bare tenke på meg selv. Å ikke ha noen å tenke på eller gi kjærlighet til. Jeg klarer ikke...

Anonymkode: 03eb2...2d0

Da må du tørre å få barn med donor. Hvis du mener det er umulig å finne en ny mann. Det er ikke så ille å være alene med barn. Og du slipper alle tårene hvis mannen går fra deg og dere får delt omsorg. Do it! 

Anonymkode: eca1a...1a5

[AnonymBruker]

Lur han, kast pillene i vasken.. vips er du gravid og han må stille opp! 
når det først skjer så er han med på det 

Anonymkode: d0b56...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk. Du er streng men jeg trengte å høre dette. Ja, jeg er på et ganske negativt sted nå.

Anonymkode: 03eb2...2d0

Så når du står opp i morgen så skal du si til deg selv at dette skal du gjøre noe med. Du er ferdig med å la omgivelsene bestemme hvordan du skal ha det. Du skal fra nå av gjøre det du kan for å bli lykkelig, fornøyd og oppnå dine drømmer. 

Anonymkode: c2ef1...5cc

[AnonymBruker]

Jeg fikk mine to barn da jeg var 36 & 39, friske, fine og perfekte!

Jeg har flere venner som har løst dette på alternative måter: Få barn med homofilt vennepar, adopter fra Colombia, bli fostermamma, få en tinder-baby, dra til Danmark. 

De første årene er tøffe og så går det seg til! Med eller uten nettverk. 
Skjønner at du vil ha en pappa til barna, men det er heller ingen garantier for at forholdet vil vare, at han vil være en god far, at han holder seg frisk, etc. 

 

Anonymkode: 1dcb6...889

[AnonymBruker]

Nå har du valgt denne mannen som din familie. Han kan du velge bort igjen. Men i dag er det han du har, og hvis du gråter og sørger på grunn av «manglende familie», må du gjøre det slutt, og forsøke danne deg den familien du ønsker. Man kan ikke bestille (det vet du), men man kan forsøke. 

Anonymkode: 84c1f...b20