Gå til innhold

Sørger over barna og familien jeg aldri kommer til å få :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 33 år. Blir 34 år i år. Det er på tide at jeg anerkjenner det jeg har følt på lenge nå. Jeg kommer aldri til å få barn. 

Min eks ville ikke ha barn. Min nåværende kjæreste viste at jeg ønsket meg en familie, men nå snakker han ikke med meg. Han er så usikker på hva han vil. Alle framtidstemaer har han unngått i lang lang tid nå. Jeg gråter hver kveld for jeg vet ikke om jeg skal bli eller dra.

Jeg føler meg forferdelig ensom med denne sorgen. Sorgen over noe som jeg mistet før jeg fikk det. Tusenvis av fremtidsdrømmer som sakte knuses. Tanken på at jeg aldri kommer til å oppleve dette fyller med en så stor tomhetsfølelse at jeg nå har falt inn i en depresjon. Som om ingenting er verdt å leve for.

Føler jeg har sviktet meg selv. Sviktet meg, mine drømmer og mine behov. Vært dum, naiv og håpefull ved å være sammen med menn som tydeligvis ikke ønsker dette med meg. Nå er tiden min snart over. Thats it. Du faila i det du ville aller mest.

Jeg hadde planlagt å gjøre verden magisk for dem. Lære dem at nysgjerrighet er en styrke. De skulle ikke bli bortskjemt i materielle ting, men bortskjemt i kjærlighet, støtte, lek og opplevelser og gode råd. Jeg hadde tenkt å gi dem bilferier, teltturer, innendørs picnicer. Vi skulle dra i dyrehage, grille pølser på bål, telle ned til jula sammen.  Jeg skulle sende påskeegg med posten når de dro for å studere. De skulle få all den kjærlighet jeg hadde å gi.

Nå. Nå blir det ingenting. Muligheten for alt dette blir straks borte. Tiden kan aldri skrus tilbake. Jeg får aldri noen flere sjanser. Adjø, barna mine. Jeg tror jeg kunne vært en god mamma for dere. 💔

Anonymkode: 03eb2...2d0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har 3 barn, første fikk jeg da jeg var 35, de to siste da jeg var 39.

Du kan velge en klinikk og mulig få barn uten en mann. Bare nevner det.

Anonymkode: 64e7e...59e

  • Liker 31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Still et ultimatum til din mann. Enten planlegge familie eller gjøre det slutt. Du har fremdeles en del tid på deg. 

Anonymkode: 09a79...3b9

  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får heller ikke barn med store funksjonsnedsettelser som kanskje må bo på institusjon mye av livet heller. 

Du burde justere bildet av barna du ikke får, stor sannsynlighet for at det ikke hadde blitt så lyserosa som det du drømmer om.

 

Anonymkode: 3a982...a9d

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har 3 barn, første fikk jeg da jeg var 35, de to siste da jeg var 39.

Du kan velge en klinikk og mulig få barn uten en mann. Bare nevner det.

Anonymkode: 64e7e...59e

Jeg ønsker ikke å dra på en klinikk alene. Jeg har ikke et stort nok støttenettverk til at jeg tørr å gjøre dette alene. Også vil jeg helst at mine barn skal ha en pappa. :(

Anonymkode: 03eb2...2d0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjerp deg TS

Du er kun 34, det er fortsatt mulig å få barn i 10 år til. Minst

Bytt ut kjæresten og finn deg en som vil ha familie

Anonymkode: 91b67...057

  • Liker 24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har da fortsatt ganske god tid... Still din mann et ultimatum. Min mor fikk sitt siste barn når hun var 41. 

Anonymkode: 8bf88...9a2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du får heller ikke barn med store funksjonsnedsettelser som kanskje må bo på institusjon mye av livet heller. 

Du burde justere bildet av barna du ikke får, stor sannsynlighet for at det ikke hadde blitt så lyserosa som det du drømmer om.

 

Anonymkode: 3a982...a9d

Jeg vet at liv med barn ikke er rosa. Jeg vet at det kan være både slitsomt, tungt, vanskelig. Jeg vet at muligheten for å få et sykt barn er tilstede. Men jeg vil dette. Av hele meg. Jeg klarer ikke å gå resten av mitt liv alene og bare tenke på meg selv. Å ikke ha noen å tenke på eller gi kjærlighet til. Jeg klarer ikke...

Anonymkode: 03eb2...2d0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjerp deg TS

Du er kun 34, det er fortsatt mulig å få barn i 10 år til. Minst

Bytt ut kjæresten og finn deg en som vil ha familie

Anonymkode: 91b67...057

Det er ikke riktig for mange kvinner. For noen er det for sent når de fyller 35. 

TS dra til lege og få sjekket eggene så får du en pekepinn på hvor god tid du har. Men jeg ville dratt til Danmark om mannen ikke ble med på å starte prøving nå. 

Anonymkode: 1c228...b13

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å krisemaksimere. Du vet aldri hvordan ting ender. Her hadde jeg bestemt meg å være litt avslappet og ikke stresse med ting. Plutselig møtte jeg en mann og ble gravid, giftet meg og fikk barn på under ett år.... Nå venter jeg nestemann. Slikt er vanskelig å planlegge. 

Anonymkode: c09fb...372

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjerp deg TS

Du er kun 34, det er fortsatt mulig å få barn i 10 år til. Minst

Bytt ut kjæresten og finn deg en som vil ha familie

Anonymkode: 91b67...057

Jeg føler dette bare er en illusjon og ønsketenkning. Noe bare for dem som har flaks. Etter 35 går det bare nedover. Når man når 38-40 er sjansen svært høy for både kromosonfeil og at man ikke vil klare å bære fram et friskt barn. 

Jeg kan gå fra kjæresten min og forsøke å finne meg en annen mann men jeg er redd det allerede er for sent. Jeg allerede så nedtrykt at jeg trenger tid til å bygge meg opp for å i det hele tatt klare å date noen andre. Det kan gå kjapt å finne noen men det kan også ta årevis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette...

Anonymkode: 03eb2...2d0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra min samboer når jeg var på din alder pga han endret mening ifht det å få barn. Møtte min nåværende samboer ikke lenge etter og vi har nå en datter på 5 måneder. Jeg er 38. 

Anonymkode: 6b5f6...896

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at jeg må prøve å endre på mitt fremtidssyn. Jeg må se for meg et annet liv. Et liv uten barn. Og prøve å finne glede i det scenarioet også. Det gjør bare så vondt. 

Anonymkode: 03eb2...2d0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg gikk fra min samboer når jeg var på din alder pga han endret mening ifht det å få barn. Møtte min nåværende samboer ikke lenge etter og vi har nå en datter på 5 måneder. Jeg er 38. 

Anonymkode: 6b5f6...896

Hvordan møtte du han? Var det vanskelig å bli gravid? Stresset du like mye som meg når det gjaldt barn, den tiden du gjorde det slutt?

Anonymkode: 03eb2...2d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at du har mange vanskelige tanker om dette. Men husk at nå er du midt oppe i en sårbar situasjon og da er det ikke lett å tenke helt klart. Objektivt sett er det heldigvis ikke for sent for deg å få familie en gang. Flere og flere er "eldre" førstegangsfødende. Jeg selv var 34 da jeg fikk mitt første og 37 da jeg fikk mitt andre barn. Og de er helt friske. Det som er viktig nå er å finne ut av situasjonen med han du er sammen med. Hvis dere ikke deler de samme drømmer og tanker om fremtiden, må du vurdere om dere i det hele tatt skal fortsette. Livet er for kort til å leve i det uvisse.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg føler dette bare er en illusjon og ønsketenkning. Noe bare for dem som har flaks. Etter 35 går det bare nedover. Når man når 38-40 er sjansen svært høy for både kromosonfeil og at man ikke vil klare å bære fram et friskt barn. 

Jeg kan gå fra kjæresten min og forsøke å finne meg en annen mann men jeg er redd det allerede er for sent. Jeg allerede så nedtrykt at jeg trenger tid til å bygge meg opp for å i det hele tatt klare å date noen andre. Det kan gå kjapt å finne noen men det kan også ta årevis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette...

Anonymkode: 03eb2...2d0

Oh come on... Svært høy? Finn noe data som backer opp det tullet der a. Den er noe høyere enn hos yngre ja, men svært høy? Skjerpings...

Anonymkode: 0f5f6...e9c

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Elizia skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner at du har mange vanskelige tanker om dette. Men husk at nå er du midt oppe i en sårbar situasjon og da er det ikke lett å tenke helt klart. Objektivt sett er det heldigvis ikke for sent for deg å få familie en gang. Flere og flere er "eldre" førstegangsfødende. Jeg selv var 34 da jeg fikk mitt første og 37 da jeg fikk mitt andre barn. Og de er helt friske. Det som er viktig nå er å finne ut av situasjonen med han du er sammen med. Hvis dere ikke deler de samme drømmer og tanker om fremtiden, må du vurdere om dere i det hele tatt skal fortsette. Livet er for kort til å leve i det uvisse.

Takk. Jeg har prøvd å snakke med han men det går ingen vei. Han vet ikke. Han er usikker. Spørsmålet om barn/ikke barn tærer på forholdet og det tærer på min mentale psyke at han aldri vil snakke med meg om dette. Ser ut til at han helst vil finne ut av dette på egenhånd, uten å involvere meg. Den uvissheten gjør meg gal. Han vet at jeg gråter når jeg er alene. At jeg er redd og trist. Fortsatt skal han late som ingenting. Jeg tror han kanskje føler seg maktesløs... 

Uten å vite noe så klarer jeg ikke ta et valg. Enn om jeg går i fra han og aldri finner meg noen andre. Enn om han plutselig blir klar for barn til neste år? Enn om. Hva hvis. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 03eb2...2d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oh come on... Svært høy? Finn noe data som backer opp det tullet der a. Den er noe høyere enn hos yngre ja, men svært høy? Skjerpings...

Anonymkode: 0f5f6...e9c

Jeg tar kanskje feil. Jeg har bare lest artikler her og der og de er alltid tydelig på risikoene ved å bli gravid i voksen alder. Men jeg vet ikke de nøyaktige dataene. Kanskje du kan hjelpe meg med å finne dette?

Anonymkode: 03eb2...2d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg føler dette bare er en illusjon og ønsketenkning. Noe bare for dem som har flaks. Etter 35 går det bare nedover. Når man når 38-40 er sjansen svært høy for både kromosonfeil og at man ikke vil klare å bære fram et friskt barn. 

Jeg kan gå fra kjæresten min og forsøke å finne meg en annen mann men jeg er redd det allerede er for sent. Jeg allerede så nedtrykt at jeg trenger tid til å bygge meg opp for å i det hele tatt klare å date noen andre. Det kan gå kjapt å finne noen men det kan også ta årevis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette...

Anonymkode: 03eb2...2d0

Her lager du dine egne problemer og setter en stopp for deg selv. Mulig du ikke vil innse det men du virker negativ og at du allerede har gitt opp. Istedenfor å sørge hadde jeg heller prøvd å gjøre det jeg kunne for å oppnå den drømmen. Men det er ditt valg og ditt liv. 

Anonymkode: c2ef1...5cc

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg er 33 år. Blir 34 år i år. Det er på tide at jeg anerkjenner det jeg har følt på lenge nå. Jeg kommer aldri til å få barn. 

Min eks ville ikke ha barn. Min nåværende kjæreste viste at jeg ønsket meg en familie, men nå snakker han ikke med meg. Han er så usikker på hva han vil. Alle framtidstemaer har han unngått i lang lang tid nå. Jeg gråter hver kveld for jeg vet ikke om jeg skal bli eller dra.

Jeg føler meg forferdelig ensom med denne sorgen. Sorgen over noe som jeg mistet før jeg fikk det. Tusenvis av fremtidsdrømmer som sakte knuses. Tanken på at jeg aldri kommer til å oppleve dette fyller med en så stor tomhetsfølelse at jeg nå har falt inn i en depresjon. Som om ingenting er verdt å leve for.

Føler jeg har sviktet meg selv. Sviktet meg, mine drømmer og mine behov. Vært dum, naiv og håpefull ved å være sammen med menn som tydeligvis ikke ønsker dette med meg. Nå er tiden min snart over. Thats it. Du faila i det du ville aller mest.

Jeg hadde planlagt å gjøre verden magisk for dem. Lære dem at nysgjerrighet er en styrke. De skulle ikke bli bortskjemt i materielle ting, men bortskjemt i kjærlighet, støtte, lek og opplevelser og gode råd. Jeg hadde tenkt å gi dem bilferier, teltturer, innendørs picnicer. Vi skulle dra i dyrehage, grille pølser på bål, telle ned til jula sammen.  Jeg skulle sende påskeegg med posten når de dro for å studere. De skulle få all den kjærlighet jeg hadde å gi.

Nå. Nå blir det ingenting. Muligheten for alt dette blir straks borte. Tiden kan aldri skrus tilbake. Jeg får aldri noen flere sjanser. Adjø, barna mine. Jeg tror jeg kunne vært en god mamma for dere. 💔

Anonymkode: 03eb2...2d0

Jeg forstår at dette er veldig viktig for deg, så kanskje du skal ta en alvorsprat med kjæresten din. Forlang et svar innen en frist, og ta det derfra. Er det verdt å bli i et forhold hvor dere ikke ønsker det samme? Vil du i hele tatt ha en familie med noen som ikke ønsker det like mye som deg selv? Hva ser du for deg? Hvor passer kjæresten din inn i familiebildet?  Er det han du ser for deg, eller er det en versjon av han som ikke stemmer med virkeligheten? Man kan ikke endre folk, å tro noe annet er selvbedrag.

Dessuten kan du også fryse ned egg for fremtidig befruktning. Det kjøper deg jo litt tid. Til å finne den rette.. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...