Ulykkelig forelska

[AnonymBruker]

På mitt fjerde år. Jeg håper stadig. Kommer meg ikke ut av det.

(Har vært i en lignende situasjon tidligere i livet. Da ble løsningen å aldri mer se personen igjen. Jeg visste ikke hvor han bodde, hadde ingen felles kjente. Og likevel gikk det 5 år før jeg var over han.)

Nå må jeg må forholde meg til denne personen ofte i forbindelse med arbeidssted/felles kjente osv. Jeg kommer ikke over han. Han er singel, men han ønsker ikke noe seriøst med meg. Ikke med noen. Vi ligger sammen av og til. Han er som regel kald og avvisende på melding. Men han vil ha kroppen min de gangene vi møtes tilfeldig. Han kan aldri avtale noe med meg. Hender han tekster meg og spør etter bilder. Jeg er besatt av denne fyren. Jeg er også deprimert på grunn av dette. Det er umulig å finne noe nytt når jeg er så opphengt i han her. 

Ja, jeg går til psykolog. Ja, jeg har venner å prate med. Men jeg prøver å unngå det mest mulig, for dette er så skamfullt og teit, og jeg vil ikke være til besvær. Det er noe som mangler inni meg. Jeg lengter hele tiden. Hver dag, hver time, hvert minutt. Uten stopp. Det er så slitsomt. Kan ikke helt forstå at det har gått så lang tid. For han er jeg ikke en dritt, selv om han sier han liker meg. Men han kan aldri gi meg det jeg vil ha. Dette er ikke en gang min type mann. Vi er totalt ulike. Forstår ikke hva jeg ser i han. Men jeg vil ha han, og bare han. 

Har gjort litt research, lest bøker, skrevet dikt. Egenterapi. Har sluttet å følge han på sosiale medier. Men det hjelper jo ikke stort når jeg ser han hver dag. 

Trenger ikke å høre hvor dum jeg er som har satt meg fast i dette, eller hvor enkelt det er å bare kutte kontakt. Men gi meg gjerne noen råd eller erfaringer som kan hjelpe meg til å tenke i nye baner. Kanskje en trylleformel for  å få denne mystiske, spennende mannen til å bli totalt uinteressant. Tusen takk.

Anonymkode: 13d0c...a35

[AnonymBruker]

Jeg skrev en lignende tråd for en ukes tid eller to siden. Det du opplever kalles for hekt.

Du skriver selv at han ikke vil ha et forhold og ikke kan gi deg det du vil ha. Hvorfor skal du ta til takke med dette? Begynn å respektere deg selv mer og slutt å la han få herje rundt med deg. For meg høres det ut som du vil ha en kjæreste. En som har tid til deg, er trygg og gir deg den oppmerksomheten du fortjener. Kalde fakta: du kommer aldri til å få dette fra han. Du lengter etter en som bryr seg dritten om deg. Hvorfor vil du deg selv så vondt?

For meg så lå endringen i tankemønsteret mitt. Hva vil jeg ha? Hva er mine behov og hva trenger jeg i en relasjon? 

For meg så ble det enklere å forholde seg til. Ble flau av at jeg hadde tatt til takke med sånt møkk og at alt går på deres premisser. Og vet du noe? Nå sitter jeg her og skal på date denne uken med en mann som uoppfordret ba meg med på date som inkluderer både tid, dag og møtested. Noe så utrolig mer tiltrekkende enn å håpe på mirakler som aldri kommer til å skje. 

Anonymkode: 80849...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

På mitt fjerde år. Jeg håper stadig. Kommer meg ikke ut av det.

(Har vært i en lignende situasjon tidligere i livet. Da ble løsningen å aldri mer se personen igjen. Jeg visste ikke hvor han bodde, hadde ingen felles kjente. Og likevel gikk det 5 år før jeg var over han.)

Nå må jeg må forholde meg til denne personen ofte i forbindelse med arbeidssted/felles kjente osv. Jeg kommer ikke over han. Han er singel, men han ønsker ikke noe seriøst med meg. Ikke med noen. Vi ligger sammen av og til. Han er som regel kald og avvisende på melding. Men han vil ha kroppen min de gangene vi møtes tilfeldig. Han kan aldri avtale noe med meg. Hender han tekster meg og spør etter bilder. Jeg er besatt av denne fyren. Jeg er også deprimert på grunn av dette. Det er umulig å finne noe nytt når jeg er så opphengt i han her. 

Ja, jeg går til psykolog. Ja, jeg har venner å prate med. Men jeg prøver å unngå det mest mulig, for dette er så skamfullt og teit, og jeg vil ikke være til besvær. Det er noe som mangler inni meg. Jeg lengter hele tiden. Hver dag, hver time, hvert minutt. Uten stopp. Det er så slitsomt. Kan ikke helt forstå at det har gått så lang tid. For han er jeg ikke en dritt, selv om han sier han liker meg. Men han kan aldri gi meg det jeg vil ha. Dette er ikke en gang min type mann. Vi er totalt ulike. Forstår ikke hva jeg ser i han. Men jeg vil ha han, og bare han. 

Har gjort litt research, lest bøker, skrevet dikt. Egenterapi. Har sluttet å følge han på sosiale medier. Men det hjelper jo ikke stort når jeg ser han hver dag. 

Trenger ikke å høre hvor dum jeg er som har satt meg fast i dette, eller hvor enkelt det er å bare kutte kontakt. Men gi meg gjerne noen råd eller erfaringer som kan hjelpe meg til å tenke i nye baner. Kanskje en trylleformel for  å få denne mystiske, spennende mannen til å bli totalt uinteressant. Tusen takk.

Anonymkode: 13d0c...a35

Jeg har vært der du er nå. Jeg kom meg ut av det, etter fire forsøk. Jeg var hekta, og trodde han elsket meg. Det gjorde han selvsagt ikke. Brøt kontakten, tok fyren tilbake igjen, og sånn holdt vi på helt til jeg bestemte meg for at det var nok. Jeg blokkerte på alle some, og begynte sakte men sikkert å leve mitt eget liv. Nå har det gått et par år, og jeg tenker bare på fyren av og til, som et fjernt minne. Du greier dette, du må bare bestemme deg for å kutte han ut, selv om du ikke har lyst eller kjenner deg sterk nok. Stå på! Vi er mange som heier på deg 😊

Anonymkode: a623b...ed5

[AnonymBruker]

Jeg har også vært hekta! Skikkelig  kjipt, deppa over fyren i over tre år. Var helt ute og kjørte, trodde aldri jeg skulle føle meg bedre. Går inn i mitt fjerde år med han i tankene 24/7, men jeg er klar for å tenke på andre igjen. Vil bare være glad og føle meg vel. Å kunne nyte tiden med andre som betyr noe. Bare slett fyren først som sist, overalt. Du kommer ikke til å angre, hold ut! Jeg heier på deg, vi er mange som heier på deg! Husk at du er et verdifullt menneske som fortjener ekte kjærlighet!

Anonymkode: 0550f...064

[AnonymBruker]

Har vært der jeg og. Men det begynner å letne for min del etter 2 år. Jeg har visst lenge at dette aldri vil bli noe. Men tanken på å slippe taket var fælt. Jeg fikk nok tilslutt og tvang meg hver gang til å tenke at er dette greit? Er det sånn jeg vil ha det? Svaret ble nei hver gang. Jeg måtte ha en avslutning så jeg skrev til han åpenhjertig og følelses ladet melding om hvordan det har vært for meg og at nå var grensa mi nådd. Han har respektert det og nå kan jeg si hei hvis jeg treffer på han uten at det gjør meg noe😊. Det er så godt å ha kommet dit. Har hatt flere tilbakefall her og. Så mulig er det. Det som hjelper på til meg er å ha en som viser meg interesse slik jeg ønsker å bli vist interesse for. Selv om det foreløpig er kun online så er dette noe helt nytt at han tar kontakt først som oftest ringer omtrent hver kveld. Det er så befriende og samtidig blir jeg mer og mer betatt av vedkommende. Akkurat nå passer det meg ypperlig å slippe å møte noen face to face selv om ønsket blir større for hverdag i å møte denne nye personen. Men så lenge det er korona så går dette duge. Tips er å se tilbake på alle årene trekk frem kun det som var vondt jeg vil tro den lista er lengre enn det som var positivt. Tenk på hvordan du vil ha det. Du må si i fra hvordan du har det kanskje får du litt drahjelp fra han i å avslutte kanskje er du bare blid og positiv til han så han ikke aner hvordan du har det??? 
Vet ikke om det var noen gode tips men bra du har søkt hjelp. Du er ikke alene som har opplevd det. Jævlig til mann egentlig som kan ødelegge så mye for et menneske bare for kun å tenke på seg selv og sine behov. 
Stor klem her i fra. Fortsett å kjemp👍🏻☘️

Anonymkode: 36aa0...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har vært der jeg og. Men det begynner å letne for min del etter 2 år. Jeg har visst lenge at dette aldri vil bli noe. Men tanken på å slippe taket var fælt. Jeg fikk nok tilslutt og tvang meg hver gang til å tenke at er dette greit? Er det sånn jeg vil ha det? Svaret ble nei hver gang. Jeg måtte ha en avslutning så jeg skrev til han åpenhjertig og følelses ladet melding om hvordan det har vært for meg og at nå var grensa mi nådd. Han har respektert det og nå kan jeg si hei hvis jeg treffer på han uten at det gjør meg noe😊. Det er så godt å ha kommet dit. Har hatt flere tilbakefall her og. Så mulig er det. Det som hjelper på til meg er å ha en som viser meg interesse slik jeg ønsker å bli vist interesse for. Selv om det foreløpig er kun online så er dette noe helt nytt at han tar kontakt først som oftest ringer omtrent hver kveld. Det er så befriende og samtidig blir jeg mer og mer betatt av vedkommende. Akkurat nå passer det meg ypperlig å slippe å møte noen face to face selv om ønsket blir større for hverdag i å møte denne nye personen. Men så lenge det er korona så går dette duge. Tips er å se tilbake på alle årene trekk frem kun det som var vondt jeg vil tro den lista er lengre enn det som var positivt. Tenk på hvordan du vil ha det. Du må si i fra hvordan du har det kanskje får du litt drahjelp fra han i å avslutte kanskje er du bare blid og positiv til han så han ikke aner hvordan du har det??? 
Vet ikke om det var noen gode tips men bra du har søkt hjelp. Du er ikke alene som har opplevd det. Jævlig til mann egentlig som kan ødelegge så mye for et menneske bare for kun å tenke på seg selv og sine behov. 
Stor klem her i fra. Fortsett å kjemp👍🏻☘️

Anonymkode: 36aa0...533

Dette er ikke greit skulle det stå øverst i teksten.

Anonymkode: 36aa0...533

[AnonymBruker]

Er hektet selv. Helt grusomt. Har flere ganger blokkert, men han oppsøker meg da isteden. Tror han har en helt på meg å. Han er gift, og ønsker ikke gå, han sier han vil, men klarer aldri gjøre noe med det. Nå har vi holdt på sånn i over 2 år. Jeg klarer fint å holde meg vekk fra han, men er tydeligvis vanskelig for han. Så det er stalking fra hans side. Jeg har alltid vært hyggelig mot han, sagt på en fin måte, at om du ikke ønsker gå fra kona di, uansett om du er aldri så forelska i meg, så må du la meg være. Det klarer han ikke. Min grense er nådd nå. 

Anonymkode: 8f0ad...a61

[AnonymBruker]

Huff det høres helt forferdelig. Men tror du gjør riktig. Vil de nok så vil de gjøre noe med det.Han er vel redd for å miste det han har av goder med kona..som materalistisk sett og vennekrets etc. Men de må jo skjønne den annen part også at den som er single ikke kan gå å vente i all evighet eller godta bare smulene fra dem. Det er ikke rett. 

Anonymkode: 36aa0...533