Plaget av at jeg har liten hjerne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Livet kommer ikke rekene på en fjøl. Hvis du har problemer, så må du faktisk jobbe deg rundt eller gjennom det. Sånn er det for alle. 

Anonymkode: b1e1f...9b3

Og du vet ingenitng om hvor mye jeg har jobbet for det. Jeg har måttet gå gjennom mesteparten deprimert og ikke følt tilhørighet. Hele tiden lengtet et annet sted.
Så har det vært lyspunkt, men alle lyspunkt fører ofte til ekstrem nedtur. 
Og nå har jeg gått glipp av ekstremt mye! Og mer gjør jeg. Jeg var der. Jeg var i ferd med å få livet jeg ønsket, men jeg var den mest uopulære. Og det ble mer og mer tilbake til det kjipe gamle, og nå er jeg her og oppholdet i tilværelsen er lenger og lenger. Nå har det snart gått 4 år og jeg har ikke kommet særlig lenger. Jeg har klart mange ganger å komme på spor igjen, men har hele tiden tatt alle skritt tilbake. jeg er på start...igjen. Slik er det ikke for de andre. de har venner fra før. jeg går rundt helt alene og helt fiasko. dessuten tar folk aldri kontakt omtrent. fordi de finner hverandre. de har kjærester osv. 
Det at jeg møtte en mann hadde jo ingen betydning, for jeg måtte være sååååå fornuftig. og nå sitter jeg her og har enda ikke funnet noe. det er andre jenter som får nyte sex med de menn jeg vil fordi jeg selv ikke er så status. jeg har ingenting mellom ørene jo, og jeg beviser det gang på gang. 
Jeg fikk nesten jobb i januar til tross for nedbemanning men såklart ble den andre personen valgt. jævla faen altså. da fortsetter livet på nav, det er jo enda verre! Så jeg har egentlig tatt flere skritt tilbake enn jeg har gjort noen gang. jeg er erfarer absolutt hele tiden at jeg ikke mestrer en dritt. men hvor ligger feilen i meg? 
Er det ting jeg har lært i oppveksten? at jeg har lært at det meste er uoppnåelige for "slike som oss?" eller er det en hjerne feil eller energier? 
Hele tiden jeg føler jeg utvikler meg, så tar jeg straks flere skritt tilbake. og så ender eg med å være den kjedeligste likevel.

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke smart nok til å komme meg frem i livet. Jeg hindres av andre, av hvordan regler er lagt opp og hvordan man skal gå frem i samfunnet. Jeg kan ha egenskapen til å få til noe, men alt man må «bestå» for å komme dit får jeg ikke helt til. Noen steder må man ha det rette nettverket osv. Jeg er rett og slett satt sammen feil, og har like middelmådig hjerne som de fleste andre. Og det er kjedelig å være middelmådig. Alt middelmådige sier er oppbrukt. Det er bare tomt og alle kopierer hverandre. 

Anonymkode: 272b2...ff4

Er du nevrotisk?

https://forskning.no/hjernen-partner-psykiske-lidelser/nevrotiske-personer-har-mindre-hjerne/615474

Anonymkode: a8f71...095

[AnonymBruker]

Hva er det du ønsker å oppnå i livet som du føler du ikke kan få til fordi du selv mener du er for dum?

 

Anonymkode: e74a6...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er du nevrotisk?

https://forskning.no/hjernen-partner-psykiske-lidelser/nevrotiske-personer-har-mindre-hjerne/615474

Anonymkode: a8f71...095

Ja dette er demotiverende å lese. dritt hjerne. Forbanna arv. Kanskje bare gi opp og leve mer trygt og kjedelig. slavekropp som slavisk følger genene. er jo så farlig å ikke bli som foreldrene.

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hva er det du ønsker å oppnå i livet som du føler du ikke kan få til fordi du selv mener du er for dum?

 

Anonymkode: e74a6...534

jeg klarer for det første ikke skolen. jeg klarer ikke all lesingen og sette opp til presentasjoner. jeg klarer heller ikke å sette meg inn i info, fordi jeg ikke evner å se det store bildet. 
Jeg har også erfart at jeg bare misforstår ting og ender med å betale dyrt for det. Vrang hjerne. feil hjerne.
Jeg klarer heller ikke få vennskap som varer. og det er jævla demotiverende at jeg ikke engang er halveis i livet. jeg er ikke i nærheten av det jeg vil men jeg vil ikke redusere kravene, eller jeg ønser jeg kunne men det kommer ikke fra hjertet. jeg reduserer rett og slett ikke kravene, eller vil ikke inse at jeg kanskje har en ekstra utfordring. og prøver å finne måter å kaste fra meg lærdom jeg vokste opp med osv.. kanskje om jeg hadde hatt andre foreldre hadde det gått bedre.

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

jeg klarer for det første ikke skolen. jeg klarer ikke all lesingen og sette opp til presentasjoner. jeg klarer heller ikke å sette meg inn i info, fordi jeg ikke evner å se det store bildet. 
Jeg har også erfart at jeg bare misforstår ting og ender med å betale dyrt for det. Vrang hjerne. feil hjerne.
Jeg klarer heller ikke få vennskap som varer. og det er jævla demotiverende at jeg ikke engang er halveis i livet. jeg er ikke i nærheten av det jeg vil men jeg vil ikke redusere kravene, eller jeg ønser jeg kunne men det kommer ikke fra hjertet. jeg reduserer rett og slett ikke kravene, eller vil ikke inse at jeg kanskje har en ekstra utfordring. og prøver å finne måter å kaste fra meg lærdom jeg vokste opp med osv.. kanskje om jeg hadde hatt andre foreldre hadde det gått bedre.

Anonymkode: 272b2...ff4

Kan du ikke snakke med læreren og få ekstra hjelp? Det er også bøker og filmer om studieteknikker. Du trenger en god studieteknikk så skal de fleste klare skolen. Hva slags info er det du ikke klarer å sette deg inn i? Er det rammer rundt eksamen? 
 

hva slags ting er det du misforstår og må betale dyrt for?

du har ikke truffet rette folk enda, derfor forsvinner de. Tro meg, jeg har møtt alle slags rare folk som har sine sjelevenner. Det er noen for alle, men ikke alle treffer de. 
 

jeg skal selv prøve å gå mer kurs i første omgang for å få bedre sjanse til å få jobb. Jeg gikk skole men måtte slutte pga helsa og at Nav kjempet imot meg. 

Anonymkode: f419d...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

jeg klarer for det første ikke skolen. jeg klarer ikke all lesingen og sette opp til presentasjoner. jeg klarer heller ikke å sette meg inn i info, fordi jeg ikke evner å se det store bildet. 
Jeg har også erfart at jeg bare misforstår ting og ender med å betale dyrt for det. Vrang hjerne. feil hjerne.
Jeg klarer heller ikke få vennskap som varer. og det er jævla demotiverende at jeg ikke engang er halveis i livet. jeg er ikke i nærheten av det jeg vil men jeg vil ikke redusere kravene, eller jeg ønser jeg kunne men det kommer ikke fra hjertet. jeg reduserer rett og slett ikke kravene, eller vil ikke inse at jeg kanskje har en ekstra utfordring. og prøver å finne måter å kaste fra meg lærdom jeg vokste opp med osv.. kanskje om jeg hadde hatt andre foreldre hadde det gått bedre.

Anonymkode: 272b2...ff4

Skjønner at det er vanskelig å ha det slik. Personlig kan jeg ikke relatere til akkurat dette, men jeg vet hvordan det er å ønske noe sterkt, men ikke klare å oppnå det uansett hvor hardt man jobber pga forutsetninger. Men på et tidspunkt bestemte jeg meg for å gå videre fordi det eneste fornuftige. Det var utrolig kjipt og vondt en periode, men det ble bedre etter hvert. 

Jeg skjønner at det blir noe annet når det gjelder skole. Det er jo ofte inngangsbilletten inn til mye her i livet. Noen har en større fordel der, men hvis jeg skal være helt ærlig virker mye av problemet ditt at du har blitt veldig opptatt av det du ikke får til. Det blir mye vanskeligere å lykkes med skolen om man setter seg ned med skolearbeid med innstillingen "dette får jeg ikke til fordi jeg er for dum". Jeg sier ikke at innstillingen vil fikse alt, men det vil hjelpe. Dette er imidlertid noe som tar litt tid å snu om, men det kan gjøres.

Jeg foreslår at du prøver å ta kontakt med en skole for å høre om muligheten til å ta ting på deltid hvis heltid blir for mye. 

Anonymkode: e74a6...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kan du ikke snakke med læreren og få ekstra hjelp? Det er også bøker og filmer om studieteknikker. Du trenger en god studieteknikk så skal de fleste klare skolen. Hva slags info er det du ikke klarer å sette deg inn i? Er det rammer rundt eksamen? 
 

hva slags ting er det du misforstår og må betale dyrt for?

du har ikke truffet rette folk enda, derfor forsvinner de. Tro meg, jeg har møtt alle slags rare folk som har sine sjelevenner. Det er noen for alle, men ikke alle treffer de. 
 

jeg skal selv prøve å gå mer kurs i første omgang for å få bedre sjanse til å få jobb. Jeg gikk skole men måtte slutte pga helsa og at Nav kjempet imot meg. 

Anonymkode: f419d...761

det er ingenting du skriver som gjør meg særlig glad. Ja det er rammene rundt eksamener. og faen ta de helsikkes bøkene. Nei, jeg er ikke et oppskriftmenneske! Alt slik er tull. Men alt for å selge.

Jeg misforstod en kontrakt en gang med Sonans, og måtte betale faget. for eksempel. samme skjedde med en annen skole.

Jeg som likte så godt folkene da. hvor spesiell er jeg da??? siden jeg ikke har truffet de rette? oi, jeg er visst slik mystisk jeg. slik personlighet som er ekstra spesiell og gjemmer seg godt. vi er sånne dærre gull vi vet du... 

 

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Skjønner at det er vanskelig å ha det slik. Personlig kan jeg ikke relatere til akkurat dette, men jeg vet hvordan det er å ønske noe sterkt, men ikke klare å oppnå det uansett hvor hardt man jobber pga forutsetninger. Men på et tidspunkt bestemte jeg meg for å gå videre fordi det eneste fornuftige. Det var utrolig kjipt og vondt en periode, men det ble bedre etter hvert. 

Jeg skjønner at det blir noe annet når det gjelder skole. Det er jo ofte inngangsbilletten inn til mye her i livet. Noen har en større fordel der, men hvis jeg skal være helt ærlig virker mye av problemet ditt at du har blitt veldig opptatt av det du ikke får til. Det blir mye vanskeligere å lykkes med skolen om man setter seg ned med skolearbeid med innstillingen "dette får jeg ikke til fordi jeg er for dum". Jeg sier ikke at innstillingen vil fikse alt, men det vil hjelpe. Dette er imidlertid noe som tar litt tid å snu om, men det kan gjøres.

Jeg foreslår at du prøver å ta kontakt med en skole for å høre om muligheten til å ta ting på deltid hvis heltid blir for mye. 

Anonymkode: e74a6...534

Skole skole skole! ååh, jeg er så lei skole! Det er det ENESTE som kommer ut av kjeften på folk eller over nett! ikke spydig ment, du tok deg tid til å svare, og jeg må nevne det for over nett ser ting fort spyidg ut.

Men alt for at vi alle skal gå skole liksom. Jeg har prøvd alle innganger til studier, men jeg har det ikke meg. det sureste er at jeg fant noe som ikke krevde studier, men der var det mer medfødte evner... og disse manglet jeg såklart også. 
Nei, jeg klarer ikke se meg som verdig. jeg ble faktisk nesten sint en dag fordi jeg fikk svar fra sykehuset at livmora mi var frisk. tenkt så mange som vil beholde livet men som blir syke, men her holer min kropp seg frisk. nesten så jeg ble irritert faktisk for at jeg fikk beskjed om at livmor var frisk. Er det noe som like gjerne kan få sykdom så er det meg. for jeg duger da ikke til noe. selv om det virker som jeg har de beste forutsetninger fra start, så kommer det alltid mer og mer frem at noe er "galt" med meg. 
Jeg føler meg som en feilvare. og jeg oppfyller alt negativt. Jeg er innom nav for første gang i livet. såklart måtte jeg det, jeg er mer et bunnmenneske enn et toppmenneske. jeg lurer på hvordan det er å være det jeg...
men jeg har alltid oppfylt det negative . på skolen måtte jeg også i slike spesialgrupper, såklart.. og nå er det nav. ja.. det neste er nok at jeg får en jobb jeg hater, nok en gang. ikke glede seg til noe om dagene, bare jobbe fordi man skal være slave for samfunnet. alle driter i din trivsel, bare du blir til nytte. og til nytte må vi være så lenge vi skal eksistere. det er bare så surt at folk tror jeg er så oppegående og møter meg med entuasiasme, men så er jeg noe mye "mindre" enn hva de hadde trodd da så trekker de seg. 

Ikke har jeg lov å forelske meg heller, det er heller aldri noen mening i at jeg forelsker meg. for andre møter sine og de er enten sammen kort eller lenge, men de er glade for erfaringen de fikk. jeg derimot... er like alene. aldri hatt planer.

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

Middelmådig hjerne som de fleste? Jeg synes de aller fleste er meget flinke...

Det er vanskelig, men når en har forsøkt gang etter gang, og det' mislykkes, så tror jeg det beste for kropp og sinn er å innfinne seg med, at en er blitt laget og utviklet med ulike begrensninger både pga personlighet, nettverk, inteligens, oppvekst, og ambisjoner, samt videre å forsøke å være fornøyd med det en har.

 En ofte vanskelig oppskrift å følge for veldig mange, uansett om du har det ene eller det andre på "plass" Blir vel aldri fornøyd, mye vil ha mer.. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: a0038...a56

[AnonymBruker]

Ts - har du prøvd å få hjelp hos psykolog eller likn? Hvis ikke - gå til fastlegen og hør hvordan hen kan hjelpe deg til å få psykolog, feks ved DPS?

Anonymkode: 827e1...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ts - har du prøvd å få hjelp hos psykolog eller likn? Hvis ikke - gå til fastlegen og hør hvordan hen kan hjelpe deg til å få psykolog, feks ved DPS?

Anonymkode: 827e1...9ee

Vært hos dps i 2 år. Jeg tror dessverre jeg trodde jeg kunne fått forandret meg helt, den kjedelige sannhet er vel som vanlig at jeg skal forstette å være meg. Greia er kanskje bare å godta at jeg har fått den hjernen jeg har fått. Og hvordan jeg er skapt. Totalt ubrukelig. Føler meg skapt så kjedelig. Og hvordan sletter man det man lærte i oppveksten? Hadde jeg vært lært opp til å være tøffere hadde det gått bra.

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vært hos dps i 2 år. Jeg tror dessverre jeg trodde jeg kunne fått forandret meg helt, den kjedelige sannhet er vel som vanlig at jeg skal forstette å være meg. Greia er kanskje bare å godta at jeg har fått den hjernen jeg har fått. Og hvordan jeg er skapt. Totalt ubrukelig. Føler meg skapt så kjedelig. Og hvordan sletter man det man lærte i oppveksten? Hadde jeg vært lært opp til å være tøffere hadde det gått bra.

Anonymkode: 272b2...ff4

Er du utredet for lærevansker, da? Hvis du får en slik utredning, kan mye legges til rette for deg når det gjelder skolegang. Skjønner av det du skriver her at du er veldig lei, forståelig nok. Har du vurdert å ta en pause og f.eks. ta et år på folkehøyskole? Jeg kjenner flere ungdommer som nærmest har "funnet seg selv" i løpet av et slikt skoleår.

Anonymkode: 124b6...450

[AnonymBruker]

Ok, ts. Alt du gjør er å være sint, bitter, negativ og å synes synd på deg selv. Det er veldig usjarmerende, og ufattelig lite konstruktivt.

Hvis du vil noe sted her i verden, så må du faktisk ta deg sammen. Du må få hjelp til å endre de destruktive tankemønstrene dine, og du må rett og slett JOBBE for det. Ikke bare grave deg ned i bitter selvmedlidenhet.

Anonymkode: c265a...318

[AnonymBruker]

Synes det bør bli lettere å få innvilget omsorgsbolig når man kommer opp i 30årene og fortsatt ikke har fått livet på stell!

Anonymkode: ac460...078

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du utredet for lærevansker, da? Hvis du får en slik utredning, kan mye legges til rette for deg når det gjelder skolegang. Skjønner av det du skriver her at du er veldig lei, forståelig nok. Har du vurdert å ta en pause og f.eks. ta et år på folkehøyskole? Jeg kjenner flere ungdommer som nærmest har "funnet seg selv" i løpet av et slikt skoleår.

Anonymkode: 124b6...450

Faen altså. ingen vei utenom skole her. Jeg bare vet at det finnes ikke noen måte for meg. Og jeg kommer bare ti å sitte med følelsen av "hun det må legges til rette  for pga ekstra treig hjerne". 
Jeg har fullført vgs altså, jeg har også 6 i et fag. I tillegg fikk jeg nesten 5 i gym, men et menneskefaenskap som bestemte læreplanen kom på den vidunderlige ideen at vi skulle ha teori i gymmen også. Rart det ikke var lim på stolene våre, de er livredde for  at vi skal bruke kroppen. Denne karakteren skulle telle 1/3 av og dro ned til 4.
Jeg fant noe som ikke trengtes skole for, men her kom personligheten min og ødela.
Jeg har allerede gått på fhs, og der bestemte jeg meg for at jeg ville studere psykologi eller jus. Jus var bare fordi jeg likte veldig godt hun som skulle det og jeg fikk opp øynene for universitetsutdannesle (aldri eksistert prat om det der jeg kommer fra) og da jeg sa det hjemme ble det møtt med kritikk og "nei da må man ha peiling" "da kan man ikke slite psykisk" men jeg la likevel fra meg det, for jeg har ikke personlighet til det.
Så var det psykologi da, men jeg klarte ikke forbedre fagene mine. Jeg betalte på folkeuniversitetet etter 3 runder på privat videregående, men endte dyrt der og. jeg fikk 60% jobb i tilegg. Jeg var bare sliten og fullstenidg misfornøyd med meg selv. Jobbet som vasker den tiden og, og tenket at jeg hadde denne jobben mens de andre på min alder studerer på uni.
Men jeg fant trivsel etter hvert og høyere stilling, men så kom det et annet tilbud jeg til slutt ville gi en  sjanse. Og det var der jeg fant trivsel, men så måtte jeg gjøre det jeg alltid må når jeg liker meg. jeg må snu, og ta til takke med noe jeg ikke er noe glad for. og nå er jeg tilbake til der jeg var først i livet også... kanskje bare innse at jeg for alltid vil være den jenta jeg alltid har villet forandre, men hva er vitsen med et slik liv d? jeg oppfyller jo alt som er negativt. jeg oppfyller nå kvalifikasjoner til å gå på nav, blir sikkert bare uføre etter hvert og. men det er vel møkka kroppen, møkka underbevistheten som har tatt skade. jævla evne til å ta til seg kritikk. dumt jeg ikke er psykopat for da hadde jeg feiet over alle. men neida, jeg er jo slik som tenker på andre i tillegg, men da sitter man igjen som traumatisert svekling.

Alt er hele tiden til fordel for de som mobbet meg. jeg er et fiasko som tror jeg kan bli noe her i livet, de hater når jeg har klart å komme meg opp, jeg blir møtt med mer respekt også, men nå er alt borte igjen fordi jeg falt  tilbake til å bli den kjedelige taperen. 

Ukvalifiserte dritt hjerne. dritt oppdragelse. dritt natur som skapte meg slik jeg er og jeg er talentløs dritt som ikke klarer å bli noen andre enn den jeg er. 
Ikke bør jeg hoppe i ting heller. skal tenke seg om vettu og ender alltid med at det mest kjedelige er det mest fornuftige... kjeelig kjedelig kjedelig. Og for talentløs til å feie over andre er jeg og. 

Anonymkode: 272b2...ff4

[AnonymBruker]

Ta kopi av denne tråden (før tråden sikkert blir slettet snart) og vis den til fastlegen din!

Anonymkode: ac460...078

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men all verdi faller liksom bort når jeg bruker så mye lenger tid. Min hjerne bruker lengre tid enn alle andre. Jeg hater meg selv for det. 

Anonymkode: 272b2...ff4

Samma det, vel? Jeg brukte 10 år før jeg fikk fullført vgs, droppa ut to ganger. Var mye eldre enn de fleste jeg kjenner, da jeg fullførte, men når jeg først fullførte, så fullførte jeg med toppkarakterer. Var flere i klassen min som tok to fag et år, to fag neste år, og to fag siste år, rett og slett fordi de heller ville bruke lang tid med få fag og godt resultat, enn kort tid med mange fag, og dårlig resultat. Absolutt ingen skam i det. 

Bare å sette i gang med det du vil, om du så må legge en og en puslebit av gangen! 

Anonymkode: 62bca...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samma det, vel? Jeg brukte 10 år før jeg fikk fullført vgs, droppa ut to ganger. Var mye eldre enn de fleste jeg kjenner, da jeg fullførte, men når jeg først fullførte, så fullførte jeg med toppkarakterer. Var flere i klassen min som tok to fag et år, to fag neste år, og to fag siste år, rett og slett fordi de heller ville bruke lang tid med få fag og godt resultat, enn kort tid med mange fag, og dårlig resultat. Absolutt ingen skam i det. 

Bare å sette i gang med det du vil, om du så må legge en og en puslebit av gangen! 

Anonymkode: 62bca...f7c

Men hvordan får noen til å ta mye på en fang? Jeg er hele tiden på den negative siden. Har ekstra utfordringer alle steder. Jeg fatter ikke hvordan jeg kan være så feil

Anonymkode: 272b2...ff4

[Troyamin]

TS, du må få bedre hjelp av psykiatrien. Du trenger noen som kan ta vare på deg en liten stund.🥰❤