Hvordan fungerer du etter voldtekter som barn?

[Silva Pluvialis]

Kan jeg spørre hvilket forhold dere har til kropp?

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Forholdet til kroppen min er også ganske ødelagt, men på en annen måte. Jeg klarer å ha sex, kle meg naken foran andre osv. men blokkerer ut alt når jeg gjør det. 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

Jeg er nå godt voksen, med ett barn og barnebarn. Jeg ble regelmessig misbrukt av bestefaren min i alle ferier i  ca 10 år. Startet når jeg var vel 5 år, men da "bare" med onanering av meg. Etter hvert ble det mer og mer. Da jeg var 7 år sa han: Hvis du forteller noen om dette, så må jeg drepe moren og faren din, lillesøstra også. Når en er 7 år, så tror en på dette. Husk at jeg vokste opp i 50-60 årene da ingen snakket om dette. Etter han truet med å drepe min familie, fikk jeg migreneanfall, minst tre ganger i uka. Hvis de døde, så måtte jeg jo bo fast hos besteforeldrene.
NRK viste hadde et program om seksuelle overgrep først i 80 årene og da var jeg voksen. Ingen snakket om sånne saker den tiden jeg var barn. Jeg husker jeg alltid nektet/ikke ville sendes på ferie til besteforeldrene mine. En hel sommer da jeg hadde fylt 11 år, spurte jeg daglig moren  min om jeg kunne få barn. Hadde fått mensen og visste da at jenter kunne bli gravide hvis de hadde sex. Jeg hadde jo hatt sex med bestefaren min, så jeg var helt fiksert på tanken om å være gravid. Kunne skrevet mye mer om hva som skjedde med meg, men dropper det.
Traff mitt barns pappa da jeg var 16 år og fikk barn da jeg var 27. Vi ble skilt da jeg var mitt i 30 åra og etter det har jeg vært alene.  Jeg har venner, men ingen får gi meg en klem eller ta på meg. Jeg klarer heller ikke gå til fysioterapeuter mm.
Først da jeg var 41 år, ble hemmeligheten min avslørt av "det offentlige". (Lå på sykehus for reumatisme og var med på en undersøkelse om psykisk helse. Alle som var på avdelingen min var med på den)  Det gjorde at jeg lå i 2 døgn og kastet opp av redsel for at BV ville ta fra meg barnet mitt. BV kom aldri inn i bildet.
Jeg mistet barndommen, ungdomstiden og mitt voksne liv takket være en "snill" bestefar. Har ikke fått noe ordentlig hjelp for dette, da jeg ikke har hatt økonomi til å betale for hjelp. Fikk et tilbud om innleggelse, men der var det også to overgripere som skulle være med på fellesmøter. Takket nei til det tilbudet.
Så jeg er så glad for at det finnes tilbud i dag, som jeg ønsket hadde vært da jeg var ung. Jeg hadde nok fungert bedre i dag hvis hjelpen hadde kommet mens jeg var ung. Klart min fortid alltid har ødelagt for meg og det var nok også derfor ekteskapet mitt ikke fungerte.

Anonymkode: e4556...2f4

[AnonymBruker]

Fungerer ikke i jobb pr.dd. Gikk på en smell pga alt for mye stress over år. Siden en fysisk sykdom. Det har vært et til to tilfeller av overgrep og ellers rus og omsorgsvikt. Mye vonde følelser som skam, redsel og angst. Livredd for at venner skulle bli med meg hjem å oppdage.. Det har nok påvirket personligheten mye. Dårlig selvtilitt, prestasjonsangst, noe perfeksjonisme, noe unnvikende, sosialangst, konsentrasjon/hukommelse vansker (veldig tydelig i barn og ungdomsårene bla) 

Alltid nærmest gruet for en ny dag dvs jobb eller skole, lite som ga meg noe som helst (skole/jobb) tungt å våkne, trøtt, nedstemt, lite ambisjoner, vil helst bare være hjemme for meg selv, slippe mennesker - 

 der er ingen prestasjon, sosial omgang etc. Alltid vært slik. Tror jeg er preget. 

Anonymkode: 2c339...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg er nå godt voksen, med ett barn og barnebarn. Jeg ble regelmessig misbrukt av bestefaren min i alle ferier i  ca 10 år. Startet når jeg var vel 5 år, men da "bare" med onanering av meg. Etter hvert ble det mer og mer. Da jeg var 7 år sa han: Hvis du forteller noen om dette, så må jeg drepe moren og faren din, lillesøstra også. Når en er 7 år, så tror en på dette. Husk at jeg vokste opp i 50-60 årene da ingen snakket om dette. Etter han truet med å drepe min familie, fikk jeg migreneanfall, minst tre ganger i uka. Hvis de døde, så måtte jeg jo bo fast hos besteforeldrene.
NRK viste hadde et program om seksuelle overgrep først i 80 årene og da var jeg voksen. Ingen snakket om sånne saker den tiden jeg var barn. Jeg husker jeg alltid nektet/ikke ville sendes på ferie til besteforeldrene mine. En hel sommer da jeg hadde fylt 11 år, spurte jeg daglig moren  min om jeg kunne få barn. Hadde fått mensen og visste da at jenter kunne bli gravide hvis de hadde sex. Jeg hadde jo hatt sex med bestefaren min, så jeg var helt fiksert på tanken om å være gravid. Kunne skrevet mye mer om hva som skjedde med meg, men dropper det.
Traff mitt barns pappa da jeg var 16 år og fikk barn da jeg var 27. Vi ble skilt da jeg var mitt i 30 åra og etter det har jeg vært alene.  Jeg har venner, men ingen får gi meg en klem eller ta på meg. Jeg klarer heller ikke gå til fysioterapeuter mm.
Først da jeg var 41 år, ble hemmeligheten min avslørt av "det offentlige". (Lå på sykehus for reumatisme og var med på en undersøkelse om psykisk helse. Alle som var på avdelingen min var med på den)  Det gjorde at jeg lå i 2 døgn og kastet opp av redsel for at BV ville ta fra meg barnet mitt. BV kom aldri inn i bildet.
Jeg mistet barndommen, ungdomstiden og mitt voksne liv takket være en "snill" bestefar. Har ikke fått noe ordentlig hjelp for dette, da jeg ikke har hatt økonomi til å betale for hjelp. Fikk et tilbud om innleggelse, men der var det også to overgripere som skulle være med på fellesmøter. Takket nei til det tilbudet.
Så jeg er så glad for at det finnes tilbud i dag, som jeg ønsket hadde vært da jeg var ung. Jeg hadde nok fungert bedre i dag hvis hjelpen hadde kommet mens jeg var ung. Klart min fortid alltid har ødelagt for meg og det var nok også derfor ekteskapet mitt ikke fungerte.

Anonymkode: e4556...2f4

Fy f***, så vondt å lese ❤️ Jeg skjønner utrolig godt at dette har ødelagt for deg 😥

Jeg har lignende erfaring med det å få hjelp, dog ikke i nærheten like ille.

Ingen snakket om det på den tiden, jeg visste ikke hva overgrep var engang. Jeg fikk heller ikke noe særlig hjelp. Var til psykologen noen ganger, men det gjorde ting egentlig bare verre. Foreldrene mine var der ikke for meg i det heletatt og skjønte ikke at jeg kunne ta skade av noe slikt i ettertid. Grooming og manipulasjon var ganske ukjent, så folk trodde at det var jeg som ønsket dette. Folk trodde til og med det var jeg som la opp til det fordi "overgriperen var jo så snill" Jeg skjønte ikke hva jeg hadde blitt utsatt for før jeg så et amerikansk program på tv.

Dette var en av de største overgrepssaker på den tiden og var veldig omfattende. Det som er leit er at det finnes så mange saker som er så grusomme, som aldri blir anmeldt eller kommer frem. 

Jeg anmeldte det og brukte mange år på rettsaker. I dag når jeg forklarer hvordan jeg ble behandlet under avhør, i rettsaken og under rettsaken til behandlere får de litt bakoversveis. Det var som et nytt overgrep og mye av dette har jeg tatt skade av. 

Jeg har lest flere steder at de som får hjelp raskt og har god støtte rundt seg har større sannsynlighet å klare seg bedre som voksne etter overgrep. Jeg er veldig glad for at ting er bedre i dag ❤️ 

Takk for at du deler ❤️

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Fungerer ikke i jobb pr.dd. Gikk på en smell pga alt for mye stress over år. Siden en fysisk sykdom. Det har vært et til to tilfeller av overgrep og ellers rus og omsorgsvikt. Mye vonde følelser som skam, redsel og angst. Livredd for at venner skulle bli med meg hjem å oppdage.. Det har nok påvirket personligheten mye. Dårlig selvtilitt, prestasjonsangst, noe perfeksjonisme, noe unnvikende, sosialangst, konsentrasjon/hukommelse vansker (veldig tydelig i barn og ungdomsårene bla) 

Alltid nærmest gruet for en ny dag dvs jobb eller skole, lite som ga meg noe som helst (skole/jobb) tungt å våkne, trøtt, nedstemt, lite ambisjoner, vil helst bare være hjemme for meg selv, slippe mennesker - 

 der er ingen prestasjon, sosial omgang etc. Alltid vært slik. Tror jeg er preget. 

Anonymkode: 2c339...2df

Så leit å lese og takk for at du deler ❤️ 

Som psykologen min sier, blir man ikke preget av slikt er det noe som ikke stemmer. Det er menneskelig og vondt. 

Jeg har det sånn som deg i perioder, det er veldig vondt å ha det sånn. Jeg har også gått på en smell, jeg tror jeg har vært "sterk" for lenge. 

Føler du deg mye tom? Har du fått noe hjelp? 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

Jeg bærer det med meg. Det går opp og ned. Jeg kan være den mest fornuftige, reflekterte og tålmodige person i månedsvis, til å bli det motsatte der alt føles jævlig. Jeg er i jobb, men sliter med konsentrasjonen, og blir fort utslitt. 

Anonymkode: 555bf...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg bærer det med meg. Det går opp og ned. Jeg kan være den mest fornuftige, reflekterte og tålmodige person i månedsvis, til å bli det motsatte der alt føles jævlig. Jeg er i jobb, men sliter med konsentrasjonen, og blir fort utslitt. 

Anonymkode: 555bf...3d7

Ikke noe godt å ha det sånn. Man skulle ønske man hadde de gode periodene hele tiden ❤️ 

Har du vært i jobb lenge? Kjenner meg igjen med det å bli fort utslitt og konsentrasjon. Har så mange tanker, bekymringer, tankekjør og alt annet som tar så mye plass at noen ganger føles det ikke som det er plass til mer. Og jobben min krever kontinuerlig informasjon, fokus og læring, som nok ikke var en god match. Men noen ganger klinker jeg til å ha masse energi og fokus..... Men det siste året har det vært lite av det og faller fort ut😔

Ts 

 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (På 18.1.2021 den 18.48):

Kan jeg spørre hvilket forhold dere har til kropp?

Jeg har et ekstremt vanskelig forhold til kropp, og det er nesten noe av det sliter aller mest med. Jeg er livredd for avkledning, livredd for kroppskontakt, livredd for legeundersøkelser, livredd for sex. Alt er forbundet med skam og følelse av fare. Helt grusomt. Forholdet til kropp er helt ødelagt. 😔❤️
 

 

Jeg har ikke noe pent syn på Meg selv heller av gode grunner. Jeg tror jeg også ble misbrukt som barn, men vet ikke konkret. Har fått grensene mine ødelagt av menn i voksen alder. Blir også irritert når jeg tenker på åssen mange menn behandler kjærestene sine. Jeg tør nesten ikke å date da det hele tiden er mas og press om sex fortest mulig, mens ekteskap, barn og alt annet settes bort. Har også blitt mobbet og plaget gjennom hele skolen av gutter og trakassert seksuelt. Hadde en jobb på et utested der mennene var ekstremt slemme mot meg. Har også stortsett vært borti slemme menn etter jeg ble singel for tre år siden. De har gjort og sagt ekstremt stygge ting mot meg. Fikk en melding på facebook av en fremmed fyr jeg ikke aner hvem er som skrev en skikkelig stygg melding. Får ofte høre at jeg ikke er pen, stygg, uattraktiv, at alt er galt med meg og menn er generelt «messete» stygge og ekle mot meg og vil meg aldri vel! At jeg er verdens mest grusomme og fæle dame etc. hvem sier sånt? Menn er også de som er fysisk voldelige og presser seg på. 
 

blir utrolig sint og deprimert når jeg ønsker sex, kjærlighet, en bestevenn, gifte meg og få en lykkelig familie med friske dyr og barn... dette er noe alle får i disse tider, uansett hvor lite pene og dårlig personlighet de selv skulle ha. Jeg er egt veldig pen og snill, men skjønner ikke hvorfor jeg får så mye dritt fra menn, jeg tror det er fordi de er bittre incels, det er gjerne den negative og kalde typen som er evig singel som jeg kommer på.

Anonymkode: a98a4...3e6

Endret 20. januar 2021 av Matas
Innlegget er ryddet for brukerangrep. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2021 den 1.24):

 

Jeg har ikke noe pent syn på Meg selv heller av gode grunner. Jeg tror jeg også ble misbrukt som barn, men vet ikke konkret. Har fått grensene mine ødelagt av menn i voksen alder. Blir også irritert når jeg tenker på åssen mange menn behandler kjærestene sine. Jeg tør nesten ikke å date da det hele tiden er mas og press om sex fortest mulig, mens ekteskap, barn og alt annet settes bort. Har også blitt mobbet og plaget gjennom hele skolen av gutter og trakassert seksuelt. Hadde en jobb på et utested der mennene var ekstremt slemme mot meg. Har også stortsett vært borti slemme menn etter jeg ble singel for tre år siden. De har gjort og sagt ekstremt stygge ting mot meg. Fikk en melding på facebook av en fremmed fyr jeg ikke aner hvem er som skrev en skikkelig stygg melding. Får ofte høre at jeg ikke er pen, stygg, uattraktiv, at alt er galt med meg og menn er generelt «messete» stygge og ekle mot meg og vil meg aldri vel! At jeg er verdens mest grusomme og fæle dame etc. hvem sier sånt? Menn er også de som er fysisk voldelige og presser seg på. 
 

blir utrolig sint og deprimert når jeg ønsker sex, kjærlighet, en bestevenn, gifte meg og få en lykkelig familie med friske dyr og barn... dette er noe alle får i disse tider, uansett hvor lite pene og dårlig personlighet de selv skulle ha. Jeg er egt veldig pen og snill, men skjønner ikke hvorfor jeg får så mye dritt fra menn, jeg tror det er fordi de er bittre incels, det er gjerne den negative og kalde typen som er evig singel som jeg kommer på.

Anonymkode: a98a4...3e6

Det høres ut som du har vært ekstremt uheldig med menn du møter:/ Men tro meg, det finnes mange fantastiske menn der ute ☺️ Finn en du ser opp til fordi han er så god med de rundt seg!💛 Vær kresen!

Anonymkode: 3b8be...0da

Endret 20. januar 2021 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2021 den 1.24):

Kan du ikke fokusere på å bli frisk før du hopper til sengs med noen? Jeg får ikke noe hjelp på dps, men skal prøve å finne et annet alternativ. Det er dritt å ikke bli tatt seriøst og bagatellisert når man sliter så voldsomt at man er i konflikt og smerter hele tiden. Disse smertene må jo tas ut et sted også. Jeg kommer ikke til å ha sex med en mann før vi kjenner hverandre godt nok.
 

Jeg har ikke noe pent syn på Meg selv heller av gode grunner. Jeg tror jeg også ble misbrukt som barn, men vet ikke konkret. Har fått grensene mine ødelagt av menn i voksen alder. Blir også irritert når jeg tenker på åssen mange menn behandler kjærestene sine. Jeg tør nesten ikke å date da det hele tiden er mas og press om sex fortest mulig, mens ekteskap, barn og alt annet settes bort. Har også blitt mobbet og plaget gjennom hele skolen av gutter og trakassert seksuelt. Hadde en jobb på et utested der mennene var ekstremt slemme mot meg. Har også stortsett vært borti slemme menn etter jeg ble singel for tre år siden. De har gjort og sagt ekstremt stygge ting mot meg. Fikk en melding på facebook av en fremmed fyr jeg ikke aner hvem er som skrev en skikkelig stygg melding. Får ofte høre at jeg ikke er pen, stygg, uattraktiv, at alt er galt med meg og menn er generelt «messete» stygge og ekle mot meg og vil meg aldri vel! At jeg er verdens mest grusomme og fæle dame etc. hvem sier sånt? Menn er også de som er fysisk voldelige og presser seg på. 
 

blir utrolig sint og deprimert når jeg ønsker sex, kjærlighet, en bestevenn, gifte meg og få en lykkelig familie med friske dyr og barn... dette er noe alle får i disse tider, uansett hvor lite pene og dårlig personlighet de selv skulle ha. Jeg er egt veldig pen og snill, men skjønner ikke hvorfor jeg får så mye dritt fra menn, jeg tror det er fordi de er bittre incels, det er gjerne den negative og kalde typen som er evig singel som jeg kommer på.

Anonymkode: a98a4...3e6

Veldig leit det du opplever og har opplevd, og takk for at du deler ❤️ 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

Endret 20. januar 2021 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[Sunnys]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2021 den 0.12):

Dere som har blitt voldtatt og misbrukt som barn, hvordan går det med dere som voksne? Klarer dere å stå i arbeid? Hvordan er det med relasjoner til andre? Sliter dere veldig i dag? Og hvis dere fungerer bra, hvordan hjelp har dere fått? 

Jeg ble voldtatt nesten daglig i mange år av en voksen jeg hadde tillitt til. Ikke vold eller fysisk tvang, men gjennom grooming. I tillegg, mobbing, vold og omsorgssvikt. Jeg trodde jeg fungerte bra som voksen selv om jeg visste at jeg slet på noen områder, men jeg fungerte egentlig ikke. Har jobbet noen år, men alltid hatt mye sykefravær. Har føltes ut som jeg akkurat har hodet over vann selv om jeg dupper under vann i ny og ne. Nå er jeg langtids sykemeldt og muligens over på aap. 

Det som plager meg litt er at jeg utad virker veldig sterk og ressurssterk. Jeg er litt lei av å måtte forklare hele tiden at jeg sliter, selv om de vet hva jeg har gått igjennom. Og hvordan jeg sliter. Psykologen min sier jeg skal tilbake på jobb og at jeg er såpass ressurssterk, men dette stresser meg da alt jeg ønsker nå er fred og ro til å bli bedre og konsentrere meg om dette, noe jeg aldri har fått gjort før, kun når jeg har vært fysisk syk, noe jeg er mye og har flere fysiske sykdommer. 

Jeg føler jeg liksom aldri blir møtt med forståelse. Selvfølgelig sliter jeg med tanke på alt jeg har vært igjennom og ikke fått ordentlig behandling .... Jeg synes ikke det er så rart. Tenker det ville vært godt å høre litt fra andre som har opplevd det samme. 

 

Anonymkode: fdbb6...f89

Enig med psykologen din! Kjemp deg tilbake på jobb, og ta styring over livet ditt! Den mannen som gjorde dette mot deg er slem, og ingenting av det du har opplevd er din feil. Du har vært veldig uheldig å bli utsatt for dette. Dessverre er det slik at når en blir trykt ned av mobbing og omsorgssvikt føler en seg liten og svak, og blir da et lettere «offer» for andre ting. 
du er verdifull og du er flink til å beskrive situasjonen din, du virker både smart og ressurssterk/ oppegående. Bruk tiden hos psykologen til å få på plass alle disse tingene og få selvbildet på plass igjen ❤️ Du er for smart og bra for å sitte hjemme. Du skal jobbe og leve det livet du ønsker!! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Så leit å lese og takk for at du deler ❤️ 

Som psykologen min sier, blir man ikke preget av slikt er det noe som ikke stemmer. Det er menneskelig og vondt. 

Jeg har det sånn som deg i perioder, det er veldig vondt å ha det sånn. Jeg har også gått på en smell, jeg tror jeg har vært "sterk" for lenge. 

Føler du deg mye tom? Har du fått noe hjelp? 

Anonymkode: fdbb6...f89

Mye tom, ja, mistet mye av å føle glede etter smellet bla. Følte på både små og store gleder før, svært sjelden nå, og det er vondt, da jeg egentlig var et blidt menneske full av energi. Fikk behandling hos DPS, samtaler. Det hjalp meg svært lite. Har måttet jobbe med meg selv på egenhånd. Aktivitet og trening ute i skog og mark har hjulpet godt, tror jeg. 

Anonymkode: 2c339...2df

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporing. 

- Matas, mod. 

Endret 20. januar 2021 av Matas

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (På 18.1.2021 den 18.48):

Kan jeg spørre hvilket forhold dere har til kropp?

Jeg har et ekstremt vanskelig forhold til kropp, og det er nesten noe av det sliter aller mest med. Jeg er livredd for avkledning, livredd for kroppskontakt, livredd for legeundersøkelser, livredd for sex. Alt er forbundet med skam og følelse av fare. Helt grusomt. Forholdet til kropp er helt ødelagt. 😔❤️
 

Jeg har et ganske fint forhold til egen kropp. Men jeg er veldig flink til å sette grenser. Jeg har sex i frohold, med noen jeg føler meg trygg på. Da går det helt fint. Men jeg må ha følelsen av full kontroll, og spesielt ved suging, må jeg ha full kontroll, og han kan ikke røre hodet mitt. Og i helsevesenet så er det alt som skal inn i munnen, som er mitt store problem. Så jeg har stor tannlege skrekk, og går ikke til tannlegen med mindre jeg virkelig må. Hvis de gjør at jeg brekker meg, så får jeg angstanfall. Gynekologisk undersøkelse har gått greit. Jeg liker det ikke, men det går, og jeg får ikke angstanfall. Er sjelden jeg går til gynekolog, og har jo aldri gjort noe mer enn å ta celleprøve. 

Synes og det er litt vanskelig, hvordan man noen ganger blir møtt av helsevesen og tannleger. Jeg opplyser alltid om at det er svært vanskelig for meg, grunnet traumer i barndommen. Men jeg har fått kjeft mens jeg har angstanfall. Og det gjør det ikke lettere. Og gjør bare at det blir mye vanskeligere neste gang.

Anonymkode: e53f3...33d

[AnonymBruker]

Sunnys skrev (På 19.1.2021 den 1.37):

Enig med psykologen din! Kjemp deg tilbake på jobb, og ta styring over livet ditt! Den mannen som gjorde dette mot deg er slem, og ingenting av det du har opplevd er din feil. Du har vært veldig uheldig å bli utsatt for dette. Dessverre er det slik at når en blir trykt ned av mobbing og omsorgssvikt føler en seg liten og svak, og blir da et lettere «offer» for andre ting. 
du er verdifull og du er flink til å beskrive situasjonen din, du virker både smart og ressurssterk/ oppegående. Bruk tiden hos psykologen til å få på plass alle disse tingene og få selvbildet på plass igjen ❤️ Du er for smart og bra for å sitte hjemme. Du skal jobbe og leve det livet du ønsker!! 

Tusen takk for gode og oppløftende ord ❤️☺️ 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2021 den 1.43):

Mye tom, ja, mistet mye av å føle glede etter smellet bla. Følte på både små og store gleder før, svært sjelden nå, og det er vondt, da jeg egentlig var et blidt menneske full av energi. Fikk behandling hos DPS, samtaler. Det hjalp meg svært lite. Har måttet jobbe med meg selv på egenhånd. Aktivitet og trening ute i skog og mark har hjulpet godt, tror jeg. 

Anonymkode: 2c339...2df

Det er så trist når livskvaliteten synker såpass 😥 

Ja, trening og turer øker blant annet seratonin i hjernen, så ofte det hjelper litt på og god at det har det. Det merker jeg også, men synes det er vanskelig å komme igang når man har det tøft ❤️ men en tur hver dag får jeg som regel til. 

Ellers, kan jeg anbefale å oppsøke overgrepssenter. Jeg har vært på 2 stykk og de er virkelig flinke. Bor langt unna nå, ellers hadde jeg gått der. 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2021 den 15.20):

Jeg har et ganske fint forhold til egen kropp. Men jeg er veldig flink til å sette grenser. Jeg har sex i frohold, med noen jeg føler meg trygg på. Da går det helt fint. Men jeg må ha følelsen av full kontroll, og spesielt ved suging, må jeg ha full kontroll, og han kan ikke røre hodet mitt. Og i helsevesenet så er det alt som skal inn i munnen, som er mitt store problem. Så jeg har stor tannlege skrekk, og går ikke til tannlegen med mindre jeg virkelig må. Hvis de gjør at jeg brekker meg, så får jeg angstanfall. Gynekologisk undersøkelse har gått greit. Jeg liker det ikke, men det går, og jeg får ikke angstanfall. Er sjelden jeg går til gynekolog, og har jo aldri gjort noe mer enn å ta celleprøve. 

Synes og det er litt vanskelig, hvordan man noen ganger blir møtt av helsevesen og tannleger. Jeg opplyser alltid om at det er svært vanskelig for meg, grunnet traumer i barndommen. Men jeg har fått kjeft mens jeg har angstanfall. Og det gjør det ikke lettere. Og gjør bare at det blir mye vanskeligere neste gang.

Anonymkode: e53f3...33d

Så godt å høre at du har et nokså fint forhold til kropp, at du er god til å sette grenser, og at du føler deg trygg nok til å ha sex. Det er bra. ❤️

Jeg synes det er grusomt å lese at du får kjeft av tannleger når du åpner deg opp om traumene og angsten. Utrolig uprofesjonelt av tannlegene. Har du vurdert TOO-team? 

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2021 den 11.55):

Litt godt å høre, samtidig leit at du også har det sånn ❤️❤️ takk for at du deler. 

Jeg klarer heller ikke å vise mine sanne følelser. Føles så håpløst ut. Går du i terapi? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

Ja, jeg sykmeldt og går på dps til en psykiater. 

Det blir litt sånn som at de fleste har det rette utstyret for å klatre opp en fjellvegg. Så er det noen som ikke har det rette utstyret, men klatrer opp likevel. Også er det de som har det rette utstyret, men tør ikke å klatre. Og slutt er det de som ikke har det rette utstyret og klarer ikke å klatre, og bare står og ser på fjellveggen. 

Anonymkode: d6865...a7d

[Ansvar]

Så trist å høre om det noen av dere har måttet oppleve. ❤️ 

Håper dere kan bearbeide traumene og få et bedre liv igjen. Takker hver dag for at jeg har sluppet akkurat noe slikt.