Hvordan fungerer du etter voldtekter som barn?

[AnonymBruker]

Dere som har blitt voldtatt og misbrukt som barn, hvordan går det med dere som voksne? Klarer dere å stå i arbeid? Hvordan er det med relasjoner til andre? Sliter dere veldig i dag? Og hvis dere fungerer bra, hvordan hjelp har dere fått? 

Jeg ble voldtatt nesten daglig i mange år av en voksen jeg hadde tillitt til. Ikke vold eller fysisk tvang, men gjennom grooming. I tillegg, mobbing, vold og omsorgssvikt. Jeg trodde jeg fungerte bra som voksen selv om jeg visste at jeg slet på noen områder, men jeg fungerte egentlig ikke. Har jobbet noen år, men alltid hatt mye sykefravær. Har føltes ut som jeg akkurat har hodet over vann selv om jeg dupper under vann i ny og ne. Nå er jeg langtids sykemeldt og muligens over på aap. 

Det som plager meg litt er at jeg utad virker veldig sterk og ressurssterk. Jeg er litt lei av å måtte forklare hele tiden at jeg sliter, selv om de vet hva jeg har gått igjennom. Og hvordan jeg sliter. Psykologen min sier jeg skal tilbake på jobb og at jeg er såpass ressurssterk, men dette stresser meg da alt jeg ønsker nå er fred og ro til å bli bedre og konsentrere meg om dette, noe jeg aldri har fått gjort før, kun når jeg har vært fysisk syk, noe jeg er mye og har flere fysiske sykdommer. 

Jeg føler jeg liksom aldri blir møtt med forståelse. Selvfølgelig sliter jeg med tanke på alt jeg har vært igjennom og ikke fått ordentlig behandling .... Jeg synes ikke det er så rart. Tenker det ville vært godt å høre litt fra andre som har opplevd det samme. 

 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva grooming er? 

Anonymkode: fe3c6...953

[AnonymBruker]

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt av min far fra jeg var 3 år, ble og utsatt for fysisk og psykisk vold av både mor og far.

Jeg klarte meg i jobb i flere år, men jeg fortrengte det meste, og løp fra det. Jeg var treningsnarkoman fra jeg var barn, alltid veldig sosial med andre og jobbet, hadde alltid kjærester, og møtte mannen min i ung alder, og fikk 2 barn med han. Men vi ble skilt. I dag er jeg 45 år, og nylig ufør, men det er mest grunnet fysisk sykdom.

Jeg gikk i traumebehandling for 5 år siden, da gikk jeg på en psykisk smell, etter at jeg ble så fysisk syk, at det ble slutt på trening, jobb og det sosiale. Og fant ut at det var på tide å ta et oppgjør med fortiden min. Og det var utrolig tøft og vanskelig. Men jeg fikk det og bedre. Men barndommen vil jo aldri forsvinne.

I dag er jeg veldig sær med hvem jeg slipper inn i livet mitt, jeg ønsker bare snille, god mennesker og det tar lang tid før jeg slipper de helt inn. Hun som er min bestevenninne, har vært det siden jeg var 8 år. 

Anonymkode: e53f3...33d

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig fint. ❤

Jeg klarer å jobbe. Gode relasjoner med familie og venner. Jeg studerer på heltid.

Jeg er nok heldig fordi jeg sliter ikke idag. Da jeg var på mitt verste i 5 år fikk jeg mye hjelp. Jeg gikk til psykolog, hadde støttegruppe og familie som viste meg omsorg og forståelse.  

Anonymkode: afac8...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere som har blitt voldtatt og misbrukt som barn, hvordan går det med dere som voksne? Klarer dere å stå i arbeid? Hvordan er det med relasjoner til andre? Sliter dere veldig i dag? Og hvis dere fungerer bra, hvordan hjelp har dere fått? 

Jeg ble voldtatt nesten daglig i mange år av en voksen jeg hadde tillitt til. Ikke vold eller fysisk tvang, men gjennom grooming. I tillegg, mobbing, vold og omsorgssvikt. Jeg trodde jeg fungerte bra som voksen selv om jeg visste at jeg slet på noen områder, men jeg fungerte egentlig ikke. Har jobbet noen år, men alltid hatt mye sykefravær. Har føltes ut som jeg akkurat har hodet over vann selv om jeg dupper under vann i ny og ne. Nå er jeg langtids sykemeldt og muligens over på aap. 

Det som plager meg litt er at jeg utad virker veldig sterk og ressurssterk. Jeg er litt lei av å måtte forklare hele tiden at jeg sliter, selv om de vet hva jeg har gått igjennom. Og hvordan jeg sliter. Psykologen min sier jeg skal tilbake på jobb og at jeg er såpass ressurssterk, men dette stresser meg da alt jeg ønsker nå er fred og ro til å bli bedre og konsentrere meg om dette, noe jeg aldri har fått gjort før, kun når jeg har vært fysisk syk, noe jeg er mye og har flere fysiske sykdommer. 

Jeg føler jeg liksom aldri blir møtt med forståelse. Selvfølgelig sliter jeg med tanke på alt jeg har vært igjennom og ikke fått ordentlig behandling .... Jeg synes ikke det er så rart. Tenker det ville vært godt å høre litt fra andre som har opplevd det samme. 

 

Anonymkode: fdbb6...f89

Føler med deg. Jeg blir også sett på sterk, ressurssterk. Jeg orker ikke mer, men det virker som om jeg må tilbake til jobb selv om jeg ikke makter mer. Føler meg frustrert over å måtte forklare om og om igjen at jeg sliter veldig. At jeg i mange år har hatt hodet over vann kun for å overleve, men jeg er sliten av å ha hodet over vannet. Klarer det ikke mer. 

Feilen min er at jeg har tillært en væremåte som utstråler at jeg har det bra. Jeg smiler og et hyggelig, men er samtidig veldig stille og rolig. Jeg klarer ikke vise mine sanne følelser. 

Anonymkode: d6865...a7d

[AnonymBruker]

Blir bare så trist og sint av sånt. Hørte om noen som betalte,relativt billig tror jeg,for telefonpsykolog i Sverige fordi hun sa hun ikke fikk hjelp her. Google det?

Anonymkode: d43e7...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kan jeg spørre hva grooming er? 

Anonymkode: fe3c6...953

Grooming er når en overgriper bygger tillitt. Her var det å gi meg godteri, god mat, masse bekreftelse, skrøyt mye av seg selv så jeg skulle se opp til han, fikk meg til å føle meg spesiell osv. Litt og litt pushet han grensen for hva som var normalt. Først en klem, så et kyss, så litt berøring osv. 

Ts

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt av min far fra jeg var 3 år, ble og utsatt for fysisk og psykisk vold av både mor og far.

Jeg klarte meg i jobb i flere år, men jeg fortrengte det meste, og løp fra det. Jeg var treningsnarkoman fra jeg var barn, alltid veldig sosial med andre og jobbet, hadde alltid kjærester, og møtte mannen min i ung alder, og fikk 2 barn med han. Men vi ble skilt. I dag er jeg 45 år, og nylig ufør, men det er mest grunnet fysisk sykdom.

Jeg gikk i traumebehandling for 5 år siden, da gikk jeg på en psykisk smell, etter at jeg ble så fysisk syk, at det ble slutt på trening, jobb og det sosiale. Og fant ut at det var på tide å ta et oppgjør med fortiden min. Og det var utrolig tøft og vanskelig. Men jeg fikk det og bedre. Men barndommen vil jo aldri forsvinne.

I dag er jeg veldig sær med hvem jeg slipper inn i livet mitt, jeg ønsker bare snille, god mennesker og det tar lang tid før jeg slipper de helt inn. Hun som er min bestevenninne, har vært det siden jeg var 8 år. 

Anonymkode: e53f3...33d

Tusen takk for at du deler.

Så leit å høre at du måtte oppleve det 💔 

Jeg også har fortrengt det. Trodde jeg fungerte godt, men ble bare dårligere og dårligere etterhvert. 

Så godt du har fått god behandling og fått det bedre. Jeg skal snart begynne med traumebehandling også. 

Ts 

 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Grooming er når en overgriper bygger tillitt. Her var det å gi meg godteri, god mat, masse bekreftelse, skrøyt mye av seg selv så jeg skulle se opp til han, fikk meg til å føle meg spesiell osv. Litt og litt pushet han grensen for hva som var normalt. Først en klem, så et kyss, så litt berøring osv. 

Ts

Anonymkode: fdbb6...f89

Glemte å si at etterhvert så ble jeg utrolig avhengig av han. Han klarte å snu meg mot alle venner, familie og jeg satt kun igjen med han. Jeg stolte tilslutt ikke på andre enn han og det utnyttet han. 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

Føles ikke riktig for meg å svare her, siden jeg vet at mange har så forferdelige historier og opplevelser som de sliter veldig med i hverdagen.

Men jeg har det helt fint. Jeg fungerer akurrat som alle andre. Er 28 år nå, Har full jobb, hus og mann, og prøver å få barn. Og tenker bare på det som skjedde når jeg blir minnet på det veldig direkte slik som nå. Kjenner jeg blir litt kvalm, men det varer bare til jeg finner noe annet å tenke på. Det eneste virkingen jeg kan tenke meg at dette har hatt er at jeg venter ikke med å gå/skrike nei. Som barn ble jeg helt stiv. Jeg var redd og sjenert, og turte ikke å si nei eller gå. Jeg bare stivnet til. Men som tennåring og voksen, når jeg har endt opp i ubehaglige situasjoner går jeg for "lag en scene" og roper og løper vekk. Men det er jo bare posetivt..

Anonymkode: ffc5b...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har det veldig fint. ❤

Jeg klarer å jobbe. Gode relasjoner med familie og venner. Jeg studerer på heltid.

Jeg er nok heldig fordi jeg sliter ikke idag. Da jeg var på mitt verste i 5 år fikk jeg mye hjelp. Jeg gikk til psykolog, hadde støttegruppe og familie som viste meg omsorg og forståelse.  

Anonymkode: afac8...22c

Så godt å høre ❤️❤️ gikk du i traumebehandling når du gikk til psykolog? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler med deg. Jeg blir også sett på sterk, ressurssterk. Jeg orker ikke mer, men det virker som om jeg må tilbake til jobb selv om jeg ikke makter mer. Føler meg frustrert over å måtte forklare om og om igjen at jeg sliter veldig. At jeg i mange år har hatt hodet over vann kun for å overleve, men jeg er sliten av å ha hodet over vannet. Klarer det ikke mer. 

Feilen min er at jeg har tillært en væremåte som utstråler at jeg har det bra. Jeg smiler og et hyggelig, men er samtidig veldig stille og rolig. Jeg klarer ikke vise mine sanne følelser. 

Anonymkode: d6865...a7d

Litt godt å høre, samtidig leit at du også har det sånn ❤️❤️ takk for at du deler. 

Jeg klarer heller ikke å vise mine sanne følelser. Føles så håpløst ut. Går du i terapi? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føles ikke riktig for meg å svare her, siden jeg vet at mange har så forferdelige historier og opplevelser som de sliter veldig med i hverdagen.

Men jeg har det helt fint. Jeg fungerer akurrat som alle andre. Er 28 år nå, Har full jobb, hus og mann, og prøver å få barn. Og tenker bare på det som skjedde når jeg blir minnet på det veldig direkte slik som nå. Kjenner jeg blir litt kvalm, men det varer bare til jeg finner noe annet å tenke på. Det eneste virkingen jeg kan tenke meg at dette har hatt er at jeg venter ikke med å gå/skrike nei. Som barn ble jeg helt stiv. Jeg var redd og sjenert, og turte ikke å si nei eller gå. Jeg bare stivnet til. Men som tennåring og voksen, når jeg har endt opp i ubehaglige situasjoner går jeg for "lag en scene" og roper og løper vekk. Men det er jo bare posetivt..

Anonymkode: ffc5b...e94

Det er ikke noe i veien med å dele at du har det bra ☺️❤️ 

Men har du aldri hatt noen særlig reaksjoner på at du har blitt voldtatt og misbrukt som barn tidligere heller? Har du gått i terapi? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så godt å høre ❤️❤️ gikk du i traumebehandling når du gikk til psykolog? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

Ja. Ubehagelig i starten, var ikke noe gøy å rippe opp alt det vonde. Men etterhvert ble det enklere, jeg skjønte at psykologen gjorde det for det beste 🙂 

 

 

Anonymkode: afac8...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja. Ubehagelig i starten, var ikke noe gøy å rippe opp alt det vonde. Men etterhvert ble det enklere, jeg skjønte at psykologen gjorde det for det beste 🙂 

 

 

Anonymkode: afac8...22c

Det skjønner jeg godt ❤️ Men veldig bra det fungerte. Håper inderlig jeg får samme effekt ☺️

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er ikke noe i veien med å dele at du har det bra ☺️❤️ 

Men har du aldri hatt noen særlig reaksjoner på at du har blitt voldtatt og misbrukt som barn tidligere heller? Har du gått i terapi? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

Nei, ingen reaksjoner annet en at jeg var redd og gråt litt, og følte meg kvalm og elendig en periode. Ingen terapi, eller fortalt det til noen. Jeg er nok bare veldig flink til å stenge alt ute og late som ingenting.. 

Anonymkode: ffc5b...e94

[Silva Pluvialis]

For en utrolig trist tråd. Jeg blir så lei meg når jeg hører hvor stygge voksne kan være mot barn. Det er hjerteskjærende.💔

Sender dere alle gode tanker.

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (50 minutter siden):

For en utrolig trist tråd. Jeg blir så lei meg når jeg hører hvor stygge voksne kan være mot barn. Det er hjerteskjærende.💔

Jeg har minner om et seksuelt overgrep fra tidlig oppvekst. Det er noe uvisst om dette har skjedd (ikke dokumentert, og fortrengt i mange år), men om det har skjedd så går det under voldtektsparagrafen siden jeg var barn. Mer orker jeg ikke å dele. Skammen spiser meg opp.

Jeg har slitt veldig mye. Dagene er tunge, og jeg har mye fysiske og psykiske reaksjoner. Jeg har opplevd mye annet traumatisk i tillegg, og har fått ptsd-diagnosen. Et tøft liv. Jeg håper det blir bedre. Jeg får god hjelp, og skal henvises til psykiater i morgen. Ønsker langvarig traumeterapi, men det er ett års ventetid.

Sender dere alle gode tanker.❤️

 

Takk for at du deler ❤️ 

Er det vanlig traume terapi hos psykriater eller noe annet siden det er så lang ventetid? 

Ts 

Anonymkode: fdbb6...f89

[Silva Pluvialis]

.

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (2 timer siden):

For en utrolig trist tråd. Jeg blir så lei meg når jeg hører hvor stygge voksne kan være mot barn. Det er hjerteskjærende.💔

Jeg har minner om et seksuelt overgrep fra tidlig oppvekst. Det er noe uvisst om dette har skjedd (ikke dokumentert, og fortrengt i mange år), men om det har skjedd så går det under voldtektsparagrafen siden jeg var barn. Mer orker jeg ikke å dele. Skammen spiser meg opp.

Jeg har slitt veldig mye. Dagene er tunge, og jeg har mye fysiske og psykiske reaksjoner. Jeg har opplevd mye annet traumatisk i tillegg, og har fått ptsd-diagnosen. Et tøft liv. Jeg håper det blir bedre. Jeg får god hjelp, og skal henvises til psykiater i morgen. Ønsker langvarig traumeterapi, men det er ett års ventetid.

Sender dere alle gode tanker.❤️

 

❤️❤️❤️

Anonymkode: f5c2a...3a6