Hvordan få mamma i form?

[AnonymBruker]

Jeg har en mamma som nettopp gikk av med pensjon i høst. Hun har jobbet i alle år og vært alene med tre barn, så unner henne virkelig å nå være pensjonist. 

Men jeg er bekymret for helsen hennes, og total mangel på treningsvilje. Hun har generelt veldig lite tiltak (hvis noe går i stykker hjemme tar det åresvis før det fikses) og gjør ingenting nytt. Hun er generelt mye sliten, men det kan jo også være fordi hun aldri gjør noe som får opp pulsen litt.

I går gikk vi en tur sammen, og jeg ble sjokkert over hvor tregt det gikk. Jeg så etterpå på Fitbiten min at jeg går 3 ganger raskere alene. Hun har altså så lavt kondisjonsnivå at hun ikke kan gå en enkel tur på flat mark med litt tempo.

Problemet med mamma er også at hun er kjempesta og sjelden innrømmer at hun kanskje burde endre på ting. Nå som hun er pensjonist kan hun jo virkelig komme i ok form, men jeg ser ikke at det skjer noe. 

Noen som har tips til hvordan jeg kan ta det opp, og hvordan vi kan starte? Jeg kan gjerne gå tur med henne, men tenker hun også burde komme seg på et treningssenter etter hvert, og bygge litt mer muskelmasse.

Anonymkode: 690d2...e73

[Teethgrinding]

Det er en av menneskehetens store tragedier at vi ikke alltid gjør de tingene vi har godt av. Inaktivitet er en av dagens største folkesykdommer. 

Min erfaring er at du kan lokke og friste med null hell. Motivasjonen hennes må komme innenfra. Veldig mange går gjennom et helt liv med ganske sjaber helse på grunn av inaktivitet. Vi som er godt trent vet hva medisinen er. Løsningen er enkel. Det kalles god gammeldags jevnlig trim. Men, igjen, det må hun forstå selv. Når hun mangler erfaring med alt av fysisk fostring kan man vel neppe forvente mirakler i den gården.  

[AnonymBruker]

Jeg tror at det du kan gjøre er å gå tur med henne jevnlig. Begynne i det små. Og gradvis snakke om mat og trening eller at du later som om du har blitt opptatt av det på egne vegne og vil se videoer eller filmer om det. Det ligger jo masse på netflix. Jeg vet ikke, men man blir veldig påvirket at det de rundt snakker om. Og hvis du ikke er ekspert, men også lærer kan det hende hun er mer mottagelig? Dette er bare tanker, jeg vet ikke hva som er rett for dere.

Jeg fikk en kamerat med elendig ryggholdning som syntes stryrketrening var teit til å bli hektet. Men det tok noen år. Og han hadde denne holdningen folk hadde til trening for 15 år siden som man gjerne finner langt utenfor bykjerner og blant de over 55. At man viser seg frem, at det er litt tullete å drive med trening.

De har ikke vært med på den visuelle revolusjonen som oss yngre. Og ser de bilder av før og etter så forstår de ikke at det kan være dem, det gjelder alle andre. Og spesielt vanskelig er det med folk som aldri har vært i god form for de vet ikke hvordan det er å bære tre handleposer i hver hånd uten at det er tungt eller å løpe etter toget hundre meter uten å bli svett eller føle ubehag. Og når de begynner må de ha veldig støtte i begynnelsen fordi de tror at stølhet er sykdom fordi de aldri har kjent det før. Og så er de utsatt for skade.

Og de vil ikke på treningssenter fordi der ser alle deg gjøre noe du ikke kan og alle er halvparten så store som dem, tror de. Men dette stemmer jo ikke. Det er alle størrelser der også. Der jeg bor er det en mann i 50-60 årene som gikk på tredemølle med fjellsko og olabukse de første gangene jeg så han. Så fikk han gradvis treningsklær og ble mindre. Skulle ønske de visste hvor positive folk blir i hodet av å trene og hvor lite negative tanker det er om andre inne på et treningssenter. De som ser ut som om de er opptatt av utseende er opptatt av sitt eget utseende.

Uansett. Jeg ville funnet folk på nettet som kan motivere. Helst i hennes alder. Finnes sikkert. Youtubekanaler, filmer på Netflix, kokebøker om kosthold. Personlig trener i tillegg til meg om jeg hadde hatt råd. Prøvd ut ulike aktiviteter. Kunne svømming vært noe? Og jeg ville gitt henne en pulsklokke, skritt-teller eller fitbit.

Forslag: januar-februar - gravis økning av turer på flat bakke, gate, vei

mars april : introduksjon av turer i terreng, skog og oppoverbakke/stigning eller økning i lenge. 

mai-juni. fortsette å gå, men også begynne med treningstimer online eller i studio.

 

Anonymkode: 32123...9e3

[Carrot]

Spør moren din hvordan hun ser for seg å være som bestemor, om hun ønsker ha energi til å leke med barnebarn og se dem vokse og blomstre, hvilken helse hun ser for seg å ha osv, snakk om fremtiden, hva som gir glede, hvilke hobbyer hun liker osv få fokuset bort fra selve treningsaspektet og over på gleden ved hverdagen og hva man trenger for at den skal være god.. Kanskje? 

[Teethgrinding]

Carrot skrev (23 timer siden):

Spør moren din hvordan hun ser for seg å være som bestemor, om hun ønsker ha energi til å leke med barnebarn og se dem vokse og blomstre, hvilken helse hun ser for seg å ha osv, snakk om fremtiden, hva som gir glede, hvilke hobbyer hun liker osv få fokuset bort fra selve treningsaspektet og over på gleden ved hverdagen og hva man trenger for at den skal være god.. Kanskje? 

Man kan jo innbille seg at det hjelper med pisk og frykt-taler. 

It doesnt.

[VOX]

Slike opp-pussingsprosjekter på andre virker dessverre aldri, den eneste en kan forandre er seg selv.   Uansett hvor gode hensikter en måtte ha. Du må nok la moren din finne ut av dette selv. 

[Carrot]

DHG skrev (8 timer siden):

Man kan jo innbille seg at det hjelper med pisk og frykt-taler. 

It doesnt.

Da har du misforstått budskapet jeg forsøkte få frem, det er ikke "pisk og frykt" å spørre noen hvordan de ser for seg fremtiden - det er ganske enkelt et spørsmål som får vedkommende til å selv tenke over situasjonen. De aller fleste mennesker som ikke ønsker en aktiv hverdag tenker ikke over hva det begrenser i fremtiden, men om man får fokus over på at det ikke bare handler om å ikke orke nå, men at du faktisk også begrenser din fremtid - en fremtid de fleste ønsker seg, så snur det for veldig mange. 

 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 timer siden):

Da har du misforstått budskapet jeg forsøkte få frem, det er ikke "pisk og frykt" å spørre noen hvordan de ser for seg fremtiden - det er ganske enkelt et spørsmål som får vedkommende til å selv tenke over situasjonen. De aller fleste mennesker som ikke ønsker en aktiv hverdag tenker ikke over hva det begrenser i fremtiden, men om man får fokus over på at det ikke bare handler om å ikke orke nå, men at du faktisk også begrenser din fremtid - en fremtid de fleste ønsker seg, så snur det for veldig mange. 

Jeg vet du ikke mente det, og jeg vet at veldig mange råd fra veldig mange steder, er akkurat sånn. Problemet er at trusselen om en dyster fremtid ligger implisitt, selv om man unngår å gjøre den eksplisitt. Utfordringen er at de færreste klarer å se for seg en fremtid som ligger for langt frem, ihvertfall hvis den avhenger av ting man må gjøre nå, og som slett ikke frister.

Løsningen for de aller fleste (den var det for meg 😆) blir å dele oppgaven opp i små, håndterbare biter, som ikke bare smaker godt, men som oppleves meningsfulle, og som påvirker ens egen nære fremtid. Hva som er håndterbart i dag, smakfullt nå, og meningsfullt i denne situasjonen, er til gjengjeld veldig individuelt. Dette må derfor hver enkelt finne ut av, på egen hånd, når vedkommende er klar.

Mas og skremming er dessverre veldig risikabelt. Noen reagerer positivt, mens andre (meg igjen) blir apatiske, og gjør, dels på trass, dels av maktesløshet, det stikk motsatte av hva som var ønsket.

Anonymkode: e2e8f...f90

[AnonymBruker]

Start med å invitere henne med på tur! Turer som du vet hun klarer. Gå og gå, det er mye trening i bare det! Det trenger ikke alltid være de store samtalene, treningsstudio osv. som er viktigst. Kanskje er det viktigst akkurat nå å bare invitere med på tur, ta initiativet og finne på noe. Gå en tur, på flatmark, rundt ett vann, til en liten topp. Til sommeren kan dere dra å bade og finne flere steder å gå tur. Svøm ut til en brygge og tilbake igjen. Ikke snakk så mye om at du ønsker at hun kommer i form, hva slags bestemor hun skal være osv osv. Bare vær der. Inviter. Ta initiativ. 

Etterhvert når dere har gått turer en stund kan du jo evt. si noe om at du vil gå til for eksempel Gaustatoppen og hadde syns det hadde vært kos om hun ble med. Ønsker hun det får du også en inngang til å si noe om at DERE kanskje trenger litt mer trening for å orke turen opp. 

Man trenger sjelden å bli fortalt at man er i dårlig form og at man burde eller skulle gjort noe med det. De fleste er klar over det selv og liker ikke at noen påpeker det. Da går enkelte i vranglære og skal hvertfall ikke gjøre det. Så mindre prat om hva andre burde og mer initiativ til å ta med, vise vei, motivere og støtte. 

Anonymkode: 26cae...d78

[AnonymBruker]

Ts her, ikke rukket å svare før nå! Mange gode råd, tusen takk.  

Jeg tror kanskje gulrot fungerer bedre enn pisk, som  spesielt sistemann her påpeker. Kanskje bedre å invitere med ut på tur og ikke påpeke at hun er i dårlig form. Men er litt redd det ikke nok for å få henne i form. Jeg har ikke tid til å gå tur med henne mange ganger i uka, men jeg kan jo håpe hun får en kickstart til å gå litt selv også. 

Anonymkode: 690d2...e73

[Moden dame]

Foreslå et felles mål som gulrot. For eksempel at dere kan dra til Nord-Spania sammen og gå pilegrimsveien der. For å gjøre det må hun trene en del først