Mareritt av en missed abortion og elendig oppfølging

[AnonymBruker]

Det har vært så nedtur! Fortalte de nærmeste om at vi skulle bli foreldre som et lysglimt i en tid med bare nedturer. Uke 8, nesten 9. Var hos legen og følte meg dum som kom tidlig. Fikk beskjed om å komme tilbake i uke 12. Hadde hatt små blødninger siden første uke, men det var jo normalt, fikk jeg høre. Var visst normalt å ikke være kvalm også, og normalt å ikke føle seg gravid. Småflau over å "overreagere" ventet jeg tålmodig ettersom ukene gikk, tross nye blødninger og en redsel for å trene og ha sex. Dette betydde så mye. Så mye at livet neppe har mye mening uten. Jeg har alltid tenkt mer på å være så flink, og det eneste det har medført er at jeg forsaket meg selv, altså hva som betyr noe for meg og hvem jeg egentig er. Har jo tom.en lang utdannelse jeg  valgte ut fra fornuft og har i alt for stor grad latt meg styre av andres forventninger. 

Så ble jeg lykkelig gravid og i uke 11 ble blødningene sterkere og jeg måtte be om å få komme til gynekolog, og det var med nød og neppe mulig den dagen jeg blødde. Fikk presset meg på, og i grevens tid. Fikk konstatert missed abortion fra uke 6 og ble sendt hjem med medisiner jeg aldri har hørt om og div. piller samt en resept på paralgin. Fikk beskjed om å ringe hvis feberen kom og fikk beskjed om å ringe føden hvis det var etter stengetid. Fikk ingen sykmelding fordi dette kun tok et par dager, så egenmelding burde holde, men skulle sette helse først og se an.

Jeg rakk knapt hjem før blodet rant. Jeg kom meg ikke på apoteket og fikk ordnet med fullmakt til mannen.

Jeg visste ikke om jeg skulle ta tablettene, for blodet kom for fullt, så hva skulle jeg gjøre. Rådløs ringte jeg føden som var veldig hjelpsomme da jeg fortalte at jeg satt på badet og aborterte. Det var smertefullt og holdt på i rykk og napp ut natten. Måtte vite om jeg skulle ta tablettene. Måtte vite om jeg kunne blande paracet og paralgin ettersom jeg kun hadde fått tatt paracet først.

Fikk tak i gynekolog dagen etter som ba meg droppe abort-tablettene. Det jeg ikke visste var at aborteringen skulle ta meg  over en uke totalt hvorav 4 dager med kraftige kramper og blodmengder. Egenemelding ble bare surr og kilde til et sammenbrudd.Står midt i sluttfasen av et prosjekt på jobb, og dette hadde vi faktisk ikke tid til. Måtte nesten si hva det gjaldt fordi en egenmelding fort blir mistenkeliggjort. Jeg angret så på at jeg delte det i jobbsammenheng. Følte at jeg delte noe av det mest intime, og ifølge statistikk og gyn følte jeg meg presset til å ta ut 2 dager. Jeg fortsatte jo med kramper og abort i 4 dager og var veldig sårbar og frynsete. I dette skulle jeg jobbe! Hvor var sykmeldingen jeg trengte og hvor var oppfølgingen?

Da feberen kom på kvelden da gynekologen var stengt (3 dager etter), og jeg ringte føden slik jeg fikk beskjed om, ble jeg møtt med spydigheter etter lang ventetid. Fikk beskjed om å ringe legevakten for å få henvisning til å ringe tilbake til føden. Jeg blr avvist.Jeg møtte nok en kø og la meg på smertestillende. Ingen å snakke med.

Da jeg skulle ringe gynekologen dagen etter var det stengt der og fastlegen kan kun nås via e-konsultasjon. Bedriftshelsetjenesten der jeg jobber var stengt, og den dårlige samvittigheten overfor arbeidskollegar og en følelse av å bli mistenkeliggjort gjorde situasjonen enda verre. Redd dette skulle ødelegge for meg karrieremessig. Alt ble bare så feil. Gynekolgen er flink, og det er også fastlegen som prøver å være tilgjengelig. Problemet er at man overlates til seg selv uten et bestemt sted å henvende seg. Dette ble jo sidestilt med en forkjølelse slik jeg ser det. Egenmelding...

Er det noen som har valgt det private i Oslo? Hvor mye har det kostet, og hvilke klinikker kan anbefales?

Hvis dere har brukt det offentlige. Har dere tips?

Anonymkode: 46166...d2b

[AnonymBruker]

Det var utrolig trist å lese historien din. Føler veldig til de vonde følelsene dine, har opplevd en MA selv. Aborten hos meg skjedde heller ikke som den skulle(tok mange dager) og jeg var inn og ut av gynekologstolen, opplevde det hele som et mareritt. Synes man fikk lite informasjon om hva missed abortion var for noe og det var tunge dager med tårer og fortvilelse. Jeg fikk sykemelding da,så sånn sett var jeg jo "heldig". Synes det er utrolig at du ikke fikk sykemelding.Det bør du klage på. Sender deg en klem.

Anonymkode: 767ac...e08

[AnonymBruker]

Trist å se at det ikke er blitt bedre. Det har nylig kommet lovendring for å sikre at man får bedre oppfølging i etterkant. Jeg mener at alle burde fått tilbud om gynekologisk undersøkelse i etterkant, for å se at alt er i orden og ikke minst få snakket om det som har skjedd. 
 

Selv om de på sykehuset mener at det bare er å ta ut to dagers egenmelding, så kunne du ha gått til fastlegen og bedt om sykemelding. 

Anonymkode: 65b6e...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trist å se at det ikke er blitt bedre. Det har nylig kommet lovendring for å sikre at man får bedre oppfølging i etterkant. Jeg mener at alle burde fått tilbud om gynekologisk undersøkelse i etterkant, for å se at alt er i orden og ikke minst få snakket om det som har skjedd. 
 

Selv om de på sykehuset mener at det bare er å ta ut to dagers egenmelding, så kunne du ha gått til fastlegen og bedt om sykemelding. 

Anonymkode: 65b6e...7db

Den lovendringen burde ta med sykmelding som et krav. Å måtte konfrontere arbeidsgiver selv med egenmelding på max 3 dager, burde man absolutt unngå.Fikk sykmelding nå. Burde helt klart bedt om det da det hele startet. Jeg hater å fremstå som hypokonder, så turte ikke. Redd konsekvenser på jobb osv. Gikk tilbake i jobb etter 2 dager, men riene var ikke over og hodet var på en helt annen planet. Følte jeg var i en krise og klarte knapt annet enn å vise meg fysisk. Hadde ikke noe på jobb å gjøre fordi jeg ikke fikk closure på en måte. Blødde fortsatt, rier, gråt og var jeg kvitt plommesekken? Usikker på fremtid, skyldfølelse og snev av selvhat.  Vært sint og hatt lyst til å rømme fra alt. Fredag kom det en klump ut etter kraftige rier som var lys i farge. Turte ikke se ordentlig på den, men tenkte at inne i den klumpen ligger et påbegynt menneske. Skulle det bli jente eller gutt? Kunne ikke annet enn å ha en liten seremoni over toalettskålen, alene, tenke at det uansett var en liten sjel som kunne dra å være sammen med bestefaren sin i himmelen. Er vel i grunn ikke særlig kristen, og vet at det var bitte bitte lite, og ikke et foster å regne, men det var tungt allikevel, og fikk en støkk etter å se den klumpen. Det ble så nært så brått

.

.

Anonymkode: 46166...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var utrolig trist å lese historien din. Føler veldig til de vonde følelsene dine, har opplevd en MA selv. Aborten hos meg skjedde heller ikke som den skulle(tok mange dager) og jeg var inn og ut av gynekologstolen, opplevde det hele som et mareritt. Synes man fikk lite informasjon om hva missed abortion var for noe og det var tunge dager med tårer og fortvilelse. Jeg fikk sykemelding da,så sånn sett var jeg jo "heldig". Synes det er utrolig at du ikke fikk sykemelding.Det bør du klage på. Sender deg en klem.

Anonymkode: 767ac...e08

Hvor lenge var du sykmeldt? Om jeg kan spørre? Jeg er ferdig med rier nå og blodet har avtatt veldig, men arbeidspress og stress venter på meg.  Skal stå foran 15 mennesker og legge frem det vi har jobbet med. Har jo ikke gjort noe på mange dager. Fått tilbud om gradert sykmelding.

Anonymkode: 46166...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor lenge var du sykmeldt? Om jeg kan spørre? Jeg er ferdig med rier nå og blodet har avtatt veldig, men arbeidspress og stress venter på meg.  Skal stå foran 15 mennesker og legge frem det vi har jobbet med. Har jo ikke gjort noe på mange dager. Fått tilbud om gradert sykmelding.

Anonymkode: 46166...d2b

Husker ikke helt hvor lenge, kanskje en uke. Ikke mer enn to iallefall.  Var fint å komme på jobb igjen og få tenke på noe annet, men helt uaktuelt å være på jobb umiddelbart etter aborten. Ikke bare pga blødning, men også pga konsentrasjonen skal være på plass i mitt yrke. Jeg hadde nok med meg selv den første tiden, sorgen over det som ikke ble. Sender deg en god klem.

Anonymkode: 65b6e...7db

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at tablettaborter ikke går etter planen. Prosessen med tabletter innebærer ofte større blødninger og smerter, og er mer langdryg enn en kirurgisk abort. Dette forteller de selvsagt ikke på sykehuset da det vil oppta mye mer ressurser å foreta kirurgiske utskrapninger fremfor å sende pasienten hjem med tabletter.

Jeg har vært igjennom dette to ganger. Første gang blødde så mye hjemme at jeg blødde ut nattbind på under 1/2 time. Da skulle man i følge sykehuset ringe dem. Men da jeg ringte fikk jeg beskjed om at dette var helt normalt og jeg bare skulle holde meg hjemme. Da jeg like etterpå besvimte ringte mannen min etter ambulanse og jeg ble til slutt innlagt på sykehus. Mistet så mye blod at jeg måtte ha flere poser med blodoverføring.

I fjor hadde jeg en MA, og ble presset av sykehuset til å ta tablettabort på nytt. Det var ingen empati og medfølelse for hva jeg hadde opplevd første gang og ikke snakk om at jeg skulle få innvilget noe kirurgisk abort. Utfallet endte også denne gangen med ambulanse , sykehusinnleggelse og utskrapning - akkurat slik både jeg og fastlegen hadde ment det sikkert kom til å gjøre. Har aldri vært så redd i hele mitt liv. 

Anonymkode: b2c7f...86b

[AnonymBruker]

Jeg fikk oppdaget MA i uke 13. Fikk riktignok tablettene på sykehuset og fikk være der til den verste blødningen ga seg - men det var rundt 10 timer senere, det var en lørdag og mandag var jeg tilbake på jobb med "vanlig" menstruasjon og ingen smerter.

Det er det som er standarden, utifra det inntrykket jeg fikk på sykehuset.

Anonymkode: bb313...683

[AnonymBruker]

Herregud. 

 

Har ingen av dere hørt om AMATHEA????? 

Tilbudet finnes der allerede! 😵

Anonymkode: 34e2d...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud. 

 

Har ingen av dere hørt om AMATHEA????? 

Tilbudet finnes der allerede! 😵

Anonymkode: 34e2d...a47

Hvordan mener du at Amathea hadde hjulpet i denne situasjonen? 

Anonymkode: 1d721...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvordan mener du at Amathea hadde hjulpet i denne situasjonen? 

Anonymkode: 1d721...6e0

Er det bedre å mase i vei, da? De pleier jo ofte å være sprengfulle flere uker frem i tid. Jeg fikk haste-time fordi jeg ville ta abort før uke 12 og da klarte de å skvise meg inn i en time 2 uker frem i tid, og da var jeg visst sterkt prioritert. Og at noen som ikke har akutt behov skal nærmest få time på dagen høres urealistisk ut. 

Høres ut som privatpraksis er løsningen, hvis man vil ha hjelp på dagen ...

Angående Amathea er de rettet mot dem som er usikre på å beholde eller ha gått igjennom prov. abort, men ser ikke for meg at de avviser spontanabort fordi det ikke er bra nok, eller noe slikt. Virker som at ts vil ha forståelse, eller noe, på normalt hendelsesforløp. 

Anonymkode: 34e2d...a47

[kvinne35+]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det har vært så nedtur! Fortalte de nærmeste om at vi skulle bli foreldre som et lysglimt i en tid med bare nedturer. Uke 8, nesten 9. Var hos legen og følte meg dum som kom tidlig. Fikk beskjed om å komme tilbake i uke 12. Hadde hatt små blødninger siden første uke, men det var jo normalt, fikk jeg høre. Var visst normalt å ikke være kvalm også, og normalt å ikke føle seg gravid. Småflau over å "overreagere" ventet jeg tålmodig ettersom ukene gikk, tross nye blødninger og en redsel for å trene og ha sex. Dette betydde så mye. Så mye at livet neppe har mye mening uten. Jeg har alltid tenkt mer på å være så flink, og det eneste det har medført er at jeg forsaket meg selv, altså hva som betyr noe for meg og hvem jeg egentig er. Har jo tom.en lang utdannelse jeg  valgte ut fra fornuft og har i alt for stor grad latt meg styre av andres forventninger. 

Så ble jeg lykkelig gravid og i uke 11 ble blødningene sterkere og jeg måtte be om å få komme til gynekolog, og det var med nød og neppe mulig den dagen jeg blødde. Fikk presset meg på, og i grevens tid. Fikk konstatert missed abortion fra uke 6 og ble sendt hjem med medisiner jeg aldri har hørt om og div. piller samt en resept på paralgin. Fikk beskjed om å ringe hvis feberen kom og fikk beskjed om å ringe føden hvis det var etter stengetid. Fikk ingen sykmelding fordi dette kun tok et par dager, så egenmelding burde holde, men skulle sette helse først og se an.

Jeg rakk knapt hjem før blodet rant. Jeg kom meg ikke på apoteket og fikk ordnet med fullmakt til mannen.

Jeg visste ikke om jeg skulle ta tablettene, for blodet kom for fullt, så hva skulle jeg gjøre. Rådløs ringte jeg føden som var veldig hjelpsomme da jeg fortalte at jeg satt på badet og aborterte. Det var smertefullt og holdt på i rykk og napp ut natten. Måtte vite om jeg skulle ta tablettene. Måtte vite om jeg kunne blande paracet og paralgin ettersom jeg kun hadde fått tatt paracet først.

Fikk tak i gynekolog dagen etter som ba meg droppe abort-tablettene. Det jeg ikke visste var at aborteringen skulle ta meg  over en uke totalt hvorav 4 dager med kraftige kramper og blodmengder. Egenemelding ble bare surr og kilde til et sammenbrudd.Står midt i sluttfasen av et prosjekt på jobb, og dette hadde vi faktisk ikke tid til. Måtte nesten si hva det gjaldt fordi en egenmelding fort blir mistenkeliggjort. Jeg angret så på at jeg delte det i jobbsammenheng. Følte at jeg delte noe av det mest intime, og ifølge statistikk og gyn følte jeg meg presset til å ta ut 2 dager. Jeg fortsatte jo med kramper og abort i 4 dager og var veldig sårbar og frynsete. I dette skulle jeg jobbe! Hvor var sykmeldingen jeg trengte og hvor var oppfølgingen?

Da feberen kom på kvelden da gynekologen var stengt (3 dager etter), og jeg ringte føden slik jeg fikk beskjed om, ble jeg møtt med spydigheter etter lang ventetid. Fikk beskjed om å ringe legevakten for å få henvisning til å ringe tilbake til føden. Jeg blr avvist.Jeg møtte nok en kø og la meg på smertestillende. Ingen å snakke med.

Da jeg skulle ringe gynekologen dagen etter var det stengt der og fastlegen kan kun nås via e-konsultasjon. Bedriftshelsetjenesten der jeg jobber var stengt, og den dårlige samvittigheten overfor arbeidskollegar og en følelse av å bli mistenkeliggjort gjorde situasjonen enda verre. Redd dette skulle ødelegge for meg karrieremessig. Alt ble bare så feil. Gynekolgen er flink, og det er også fastlegen som prøver å være tilgjengelig. Problemet er at man overlates til seg selv uten et bestemt sted å henvende seg. Dette ble jo sidestilt med en forkjølelse slik jeg ser det. Egenmelding...

Er det noen som har valgt det private i Oslo? Hvor mye har det kostet, og hvilke klinikker kan anbefales?

Hvis dere har brukt det offentlige. Har dere tips?

Anonymkode: 46166...d2b

her er min erfaring med missed abortion  Kanskje det hjelper litt å lese andres story?

[Gjest Fnuggolina]

Føler med deg, det er en utrolig trist og vond opplevelse 💔

Hva mener du med privat?

Ja, altså - jeg har tatt IVF privat og opplevde da MA.

Men selve aborten gjennomførte jeg på sykehuset, jeg gav klar beskjed på UL (privat) at jeg ville ha det kirurgisk. 

Fikk enerom på kvinneklinikken, og det var veldig hensynsfullt.

Resten av opplegget synes jeg var på kanten til....jeg vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, men det var veldig tøft for oss å sitte med høygravide på venterommet, samt endel andre prosedyrer som bare var så unødvendig rett oppi de gravide og lyden av dunkende babyhjerter. 

Jeg tror ikke man får utskraping privat - har iallefall aldri hørt om det?

En av grunnene til at jeg opplevde meg godt ivaretatt var nok kanskje fordi noen av de ansatte kjente meg igjen fra tidligere besøk ila årene, og de så jo i papirene at vi hadde prøvd i flere år. 

Jeg fikk sykemelding i 2 uker, blødde MYE. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du ønsket hjelp til?  

Anonymkode: ddf7c...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er ganske vanlig at tablettaborter ikke går etter planen. Prosessen med tabletter innebærer ofte større blødninger og smerter, og er mer langdryg enn en kirurgisk abort. Dette forteller de selvsagt ikke på sykehuset da det vil oppta mye mer ressurser å foreta kirurgiske utskrapninger fremfor å sende pasienten hjem med tabletter.

Jeg har vært igjennom dette to ganger. Første gang blødde så mye hjemme at jeg blødde ut nattbind på under 1/2 time. Da skulle man i følge sykehuset ringe dem. Men da jeg ringte fikk jeg beskjed om at dette var helt normalt og jeg bare skulle holde meg hjemme. Da jeg like etterpå besvimte ringte mannen min etter ambulanse og jeg ble til slutt innlagt på sykehus. Mistet så mye blod at jeg måtte ha flere poser med blodoverføring.

I fjor hadde jeg en MA, og ble presset av sykehuset til å ta tablettabort på nytt. Det var ingen empati og medfølelse for hva jeg hadde opplevd første gang og ikke snakk om at jeg skulle få innvilget noe kirurgisk abort. Utfallet endte også denne gangen med ambulanse , sykehusinnleggelse og utskrapning - akkurat slik både jeg og fastlegen hadde ment det sikkert kom til å gjøre. Har aldri vært så redd i hele mitt liv. 

Anonymkode: b2c7f...86b

Det der var et mareritt, så burde spart meg for å bruke order selv. Det hørtes veldig,veldig skremmende ut! "Man skal jammen meg være frisk for å være syk" . Tenker på de som ikke har en samboer til å hjelpe seg. En venninne kan jo ikke ta seg fri i mange dager. Er man ung og veloppdragen, , så nikker man tappert og drar hjem med pillene og står kanskje på jobb igjen etter et par dager og blør seg ut på bussen eller foran en kunde i et smertehelvete.  Noe så ydmykende, vondt og unødvendig. Det gjør meg så forbannet, og jeg lurer på hvem som finner på denne galskapen.  Jeg fikk ikke en gang lov til å snakke med fødeavdelingen da jeg hadde feber fordi jeg ikke hadde fått pillene der, så de la på og ba meg ringe legevakten for henvisning tilbake dit, istedenfor å svare meg ang.feber og kramper. Tenker at jeg aldri vil føde på det sykehuset hvis de behandler folk så dårlig og er så underbemannet. Da er det verdt å betale. Det kan da ikke være lov en gang å avvise folk i en abortsituasjon. Det er jo et offentlig sykehus og alt var stengt.

Anonymkode: 46166...d2b

[Amatariel]

Veldig trist at du opplevde MA, spesielt under disse forholdene Ingen burde bli møtt slik i helsevesenet, og sannsynligvis får de fleste bedre hjelp enn dette.

Jeg bruker Medicus, og der er det veldig vanlig med UL rundt uke 9. Så det dro jeg på om fikk konstatert MA. Hadde aborten hjemme, og det gikk knirkefritt. Altså sett bort fra den psykiske smerten. Hadde det fysisk ubehagelig mellom kl. 8- 12, ellers ingenting. Blødde som en helt normal mens. 4 dager etterpå var det som ingenting hadde skjedd... Så heldigvis trenger ikke en MA å være en traumatisk opplevelse (sånn til trøst for andre som leser dette).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det der var et mareritt, så burde spart meg for å bruke order selv. Det hørtes veldig,veldig skremmende ut! "Man skal jammen meg være frisk for å være syk" . Tenker på de som ikke har en samboer til å hjelpe seg. En venninne kan jo ikke ta seg fri i mange dager. Er man ung og veloppdragen, , så nikker man tappert og drar hjem med pillene og står kanskje på jobb igjen etter et par dager og blør seg ut på bussen eller foran en kunde i et smertehelvete.  Noe så ydmykende, vondt og unødvendig. Det gjør meg så forbannet, og jeg lurer på hvem som finner på denne galskapen.  Jeg fikk ikke en gang lov til å snakke med fødeavdelingen da jeg hadde feber fordi jeg ikke hadde fått pillene der, så de la på og ba meg ringe legevakten for henvisning tilbake dit, istedenfor å svare meg ang.feber og kramper. Tenker at jeg aldri vil føde på det sykehuset hvis de behandler folk så dårlig og er så underbemannet. Da er det verdt å betale. Det kan da ikke være lov en gang å avvise folk i en abortsituasjon. Det er jo et offentlig sykehus og alt var stengt.

Anonymkode: 46166...d2b

Jeg har klaget inn denne saken til Fylkeslegen og anbefaler deg å gjøre det samme. Føler veldig med deg. Har en mistanke om at det er store mørketall på saker som dette her.. og at mange kvinner ikke orker å ta disse sakene videre.

Det er mange som du og jeg, som er tillitsfulle til helsesektoren og gjør det vi blir fortalt vi skal gjøre - uansett hvor vondt og vanskelig det er. Men etter disse erfaringene har jeg innsett at det er ikke alltid at legene har rett. Det kan være man treffer leger som er ganske uerfarne. Men det får man ikke vite sånn uten videre. Man må stole på seg selv og egen magefølelse. Når noe føles galt er det ofte det.

Anonymkode: b2c7f...86b

[AnonymBruker]

Jeg opplevde selv MA i uke 11. Tilfeldig oppdaget på tidlig UL på Volvat. Gynekolog henviste meg til sykehuset på en torsdag. På mandag ringte jeg selv sykehuset da jeg ikke hadde hørt noe. Fikk time på gyn.pol på onsdagen, og fredag dagkirurgen for utskrapning. Jeg fikk så rask god hjelp fordi de mistenkte blæremola. Ellers er det helt vanlig at man gjør dette hjemme.

Anonymkode: 61355...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Er det bedre å mase i vei, da? De pleier jo ofte å være sprengfulle flere uker frem i tid. Jeg fikk haste-time fordi jeg ville ta abort før uke 12 og da klarte de å skvise meg inn i en time 2 uker frem i tid, og da var jeg visst sterkt prioritert. Og at noen som ikke har akutt behov skal nærmest få time på dagen høres urealistisk ut. 

Høres ut som privatpraksis er løsningen, hvis man vil ha hjelp på dagen ...

Angående Amathea er de rettet mot dem som er usikre på å beholde eller ha gått igjennom prov. abort, men ser ikke for meg at de avviser spontanabort fordi det ikke er bra nok, eller noe slikt. Virker som at ts vil ha forståelse, eller noe, på normalt hendelsesforløp. 

Anonymkode: 34e2d...a47

Hvorfor snakker du om provosert abort når tråden handler om missed abortion/spontanabort?

Anonymkode: 65b6e...7db

[AnonymBruker]

Jeg har lignende erfaring med medisinsk MA. Livmor lukket seg ikke og blødde utrolig mye, gjennom bind på 1/2 time, måtte egentlig bare sitte på toalettet. Tok taxi til sykehuset men måtte ha med en bunke håndklær å sitte på. Når jeg kom på sykehuset gikk det greit , fikk gjort det kirurgisk.

Anonymkode: eff90...e13