Sosial angst eller bare ikke lyst?

[AnonymBruker]

Kanskje et litt teit spørsmål, men jeg lurer oppriktig på dette.

Jeg har ikke utpreget sosial angst, men har et snev av det i enkelte situasjoner. Nå er jeg i en situasjon hvor det er en aktivitet jeg har gjort jevnlig i flere år, og alltid kost med meg, som jeg nå får vondt i magen av før jeg skal ut på den. (Koronavennlig, bare så det er sagt). Når jeg først er der, så er det helt greit og jeg har som regel alltid bedre humør og mer energi når jeg reiser derfra enn da jeg kom. Men jeg sitter fortsatt med klump i magen og en følelse av "vil ikke" før jeg reiser.

Jeg klarer ikke kjenne om det er et snev av sosial angst som jeg dermed bør ignorere og bare fortsette og eksponere meg for, eller om det rett og slett bare er at jeg ikke lenger har lyst på samme måte som før.

Dere andre som svake symptomer på sosial angst - hvordan skiller dere dette fra at man rett og slett ikke har lyst?

Anonymkode: 1aafa...a72

[Duff]

Er det kun den ene aktiviteten? 

Har du ellers levd litt isolert dette året? 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på akkurat det samme, har samme erfaring som deg. Blir alltid glad jeg dro, men er anspent og stresset og bekymrer meg (uten at jeg alltid vet hva jeg er bekymret for) før jeg drar. Jeg har også lurt på om jeg kan ha generalisert angst (bekymring for helt hverdagslige ting). Jeg har ikke noe svar til deg dessverre, lurer som sagt på det samme. Synes også det er vanskelig å skille det å ikke dra fordi man ikke orker vs det å drive med unngåelse. 

Anonymkode: ffb0f...b20

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Duff said:

Er det kun den ene aktiviteten? 

Har du ellers levd litt isolert dette året? 

Det er kun den aktiviteten hvor det er så utpreget. Jeg har levd ganske isolert pga korona, men er en introvert type som trives godt i eget selskap. Men har følt det sånn på akkurat dette før korona kom.

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg lurer på akkurat det samme, har samme erfaring som deg. Blir alltid glad jeg dro, men er anspent og stresset og bekymrer meg (uten at jeg alltid vet hva jeg er bekymret for) før jeg drar. Jeg har også lurt på om jeg kan ha generalisert angst (bekymring for helt hverdagslige ting). Jeg har ikke noe svar til deg dessverre, lurer som sagt på det samme. Synes også det er vanskelig å skille det å ikke dra fordi man ikke orker vs det å drive med unngåelse. 

Anonymkode: ffb0f...b20

Ja, har det ganske likt som deg på dette. Har uthevet siste setningen din, akkurat det jeg selv tenker og lurer på.

TS

Anonymkode: 1aafa...a72

[AnonymBruker]

Oj. Dette kjenner jeg også igjen.. Her var det i grunn slik en stund alle forsøk på å gjøre noe som helst endte opp i den suppa der. 
 

Det løsnet litt her når jeg tenkte gjennom aktiviteten en gang jeg ikke skulle dit. F.eks hadde jeg ett kurs. Jeg hadde så lite lyst til å gå. Men bestemte med for å kjempe meg ditt fordi jeg var enig med meg selv at jeg ville lære det fra kurset. Ja at jeg så på om jeg ville innholdet av aktiviteten når jeg tenkte på det en annen gang enn når jeg skulle. Da kunne jeg tenke: ja men du vil jo egentlig det her, du bare gruer deg for alt styret med å dra og busser og shit og se folk og være offentlig og sofaen er så myk og god og hadde i grunn trengt å pakke meg inn i ett pledd akkurat nå for er litt redd og lei alt i grunn.. litt trist og lei og føler meg liten og dum
 

noen ganger vet en jo ikke helt hva en vil samme hvor mye en lirker Men det at du syns det er bra når du er der og etterpå er tegn på du vil sånn egentlig. ?Hva med å gi det en fastsatt tid typ 6 mnder og så evaluerer hvordan det har vært I den perioden ?

Selv er jeg så angstfylt at jeg aldri kan avgjøre rett før jeg skal gå hva jeg vil. For da vil jeg aldri. Så skjønner det er frustrerende. Og kan ikke bidra med mer enn de tankene over. Men syns de hjelper meg.
 

Uff ikke lett. Jeg antar veldi har tenkt det over før. Du virker mer bevisst rundt dette.

håper noen andre bidrar med noe smart 😊

 

 

Anonymkode: 1ad5a...1ca

[AnonymBruker]

Det høres ut som dørstokkmila for meg.

Anonymkode: de869...302

[AnonymBruker]

Hm. Du sier du har det greit når du er der. Kanskje det da er tidspunktet for å tenke : er dette noe jeg egentlig vil lenger ? Noen ganger blekner jo interessen for noe. Men rett etter er du jo i bedre humør. Kanskje du da klarer kjenne om: jo dette er noe du vil sånn fremover.

 Lykke til 
 

 

 

 

Anonymkode: 1ad5a...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kanskje et litt teit spørsmål, men jeg lurer oppriktig på dette.

Jeg har ikke utpreget sosial angst, men har et snev av det i enkelte situasjoner. Nå er jeg i en situasjon hvor det er en aktivitet jeg har gjort jevnlig i flere år, og alltid kost med meg, som jeg nå får vondt i magen av før jeg skal ut på den. (Koronavennlig, bare så det er sagt). Når jeg først er der, så er det helt greit og jeg har som regel alltid bedre humør og mer energi når jeg reiser derfra enn da jeg kom. Men jeg sitter fortsatt med klump i magen og en følelse av "vil ikke" før jeg reiser.

Jeg klarer ikke kjenne om det er et snev av sosial angst som jeg dermed bør ignorere og bare fortsette og eksponere meg for, eller om det rett og slett bare er at jeg ikke lenger har lyst på samme måte som før.

Dere andre som svake symptomer på sosial angst - hvordan skiller dere dette fra at man rett og slett ikke har lyst?

Anonymkode: 1aafa...a72

Etter hva jeg har skjønt så har kvinner sosial angst, mens menn som føler det helt likt bare "ikke har lyst". Og er man mann og ikke har lyst så er det helt legitimt, mens er man kvinne og har sosial angst så burde man ta seg sammen. 

Anonymkode: 0cedc...0c9

[AnonymBruker]

Hvordan er det å møte opp på skole eller jobb da?

Anonymkode: f1948...a82

[AnonymBruker]

Mange bra tanker her. Har tenkt på om det bare er dørstokkmila, men virker som om det er litt mer enn det akkurat her. Har ei venninne som har mye erfaring med angst. Hun sa at angst ofte sitter i brystet og det å "bare" grue seg sitter ofte i magen. Så skal jeg gå utfra det, så er dette ikke reell angst, men at jeg gruer meg av en eller annen grunn. Som jeg må finne ut av, for min egen del. 

Veldig enig med deg som skriver at alt "styret" er en del av det. Kjenner meg mye igjen i det.

Ang. jobb og skole - jeg har kontorjobb og har null problemer med å gå på jobb. Jobb, handle i butikk, besøke folk (før korona) - ingen problem. Jeg sliter ikke med sosial angst i hverdagen. Det er bare milde symptomer i enkelte situasjoner.

TS

Anonymkode: 1aafa...a72

[AnonymBruker]

Jo, jeg tror at mange har blitt "vant" til isolasjon nå og alt som har med andre mennesker å gjøre føles "rart" og "fremmed", og derfor skremmer oss litt. 

Anonymkode: 606b8...e12

[AnonymBruker]

Mann her. Jeg har hatt det slik i mange år. Aktiviteter som er gledesfylte, besøk, konserter, hobbyaktiviteter f.eks.  Får litt klump i magen, og tenker på hvor godt det er å være hjemme. Hvis det krever planlegging, og kanskje pakking av bil,  så blir det enda litt verre.  

Anonymkode: 6b483...b1a

[AnonymBruker]

Isolasjonen gjør noe med oss enten vi er utadvendt eller innadvente. Det finnes mange stikkord du kan se litt på ts

Innadvent, angst, stress, unnvikelse, engstelig. Google litt og les, slett det som er helt feil og vurder resten litt. Eller, er antiviteten nådd sin ende for din del.

Anonymkode: 95e26...d0e