kjærlighetssorg..blir det noengang bedre? Jeg dør inni meg..

[AnonymBruker]

Hun har jo tatt kontakt...som i jula.. utav det blå, akkurat som en fantastisk påminnelse over hva vi kan være for hverandre. Men så er det helt stille, ingen svar... jeg blir så fryktelig såra, igjen...det VET hun, men likevel så gir hun meg håp...og jeg går å venter. 

Det er så utrolig vanskelig å gå videre når jeg kjenner hennes situasjon, at hun også trenger...noen...meg? Eller skal jeg godta den følelsen i ryggmargen som sier meg at hun har såra meg systematisk og aldri elsket meg, siden hun har løyet og bedratt meg og ungen har nok vært veldig forvirret over mamman sin som har gjort så mye rart og det har vært gjennomtrekk av mannspersoner i 6 år... 

Jeg burde gi opp helt, føler jeg...og jeg har jo gjort det... Selv om vi møttes og hadde sex.. 

Forresten så vet jeg at hun burde søke hjelp.. sånn helt ærlig. Det vet hun også.. en annen historie. Men jeg går og svir inni meg.. Hadde hun bare kunna prata ut, men hun skal ha alt så lett, og hun er i en vanskelig situasjon med en ny baby og en idiot boende ilag med henne nå.. Men faen da! 

Jeg blir så frustrert, det er så mye følelser..minner..savner ungen sååå mye...får aldri ha henne i armene mine mer...jeg sliter med å stå opp..klarer ingenting, vil bare sove og ikke tenke....jeg MÅ for faen UT av dette helvete snart...jeg må ha hjelp.. 

Er det noen fler som ikke klarer å lukke døra for eksen, som går å håper på at de skal snu og komme tilbake? 

Jeg er 43..bor i nord. 

Anonymkode: 9166b...dfe

[Stoltskeiv]

For meg hjalp det å komme meg mer ut og i aktivitet. Og gjøre det hver dag. Jeg tenkte at det hjelper jo bare der og da, men jo oftere du kommer deg ut, jo mer slapper du av og det forsvinner litt etter litt.  

 

Jeg overtenker ikke så mye lenger og overanalyserer ikke alt. Har fått det mye bedre med meg selv

[AnonymBruker]

Ta deg tid til å gå gjennom sorgen. Uansett hvordan fremtiden blir, om det blir dere eller ikke, er "skaden" skjedd og sårene dine må få gro. Det er viktig å være aktiv og prøve å se fremover, men samtidig ta seg tid til å lide og føle når det trengs, fordi hver gang det gjør vondt, gjør du sorgarbeid. Da går du videre. 

Det kan være fristende å falle for kortvarige "gleder" som lindrer sorgen, som f.eks. alkohol, ONS, undertrykke følelser på hvilken som helst annen måte. Men det lureste er å godta følelsene sine og jobbe seg GJENNOM dem, ikke rundt dem. Det blir bedre, fordi så lenge man er i kontakt med sine egne følelser, vil tiden lege alle sår ❤️ 

Anonymkode: 56b4f...24c

[AnonymBruker]

Takk, ja du har rett... jeg er vel villig å gi etter for noe lettvint,  men å være kjæresten til eksen det tok sin mann, og jeg velger alltid å heller lide i stillhet fremfor f.eks alkohol eller billige ligg.. 

Jeg vet at jeg trenger å få utløp for sexualitet og sånt som mann, men jeg vet enda mer at jeg ikke trenger å øve på noe sånt, det har kommet naturlig for meg - ergo ikke sexn min som gjør at jeg er singel nå.. 

Ligge å bare la det gå dager, måneder...tid... noen korte og noen lange dager..

Blitt flink å lide i stillhet. Det kommer vel en dag, et hint, et svar, mindre spørsmål bare... kanskje det gjør mindre vondt.. kanskje jeg ikke er redd for å gråte plutselig mer, og bynner å bli sosial igjen.  

Men så ufattelig sårt i dag fordet, og tårene vil jo faen ikke stoppe. Asså...dette er helt håpløst... 

Får ta mer medisin og se om jeg sovner igjen til skrekkfilmen på pcn.. 

 

Blææhhh villikkemer

Anonymkode: 9166b...dfe