Barnemor har skaffet seg katt

[AnonymBruker]

Hvis dere kan få med mor på laget. Så finnes det noe som heter «pennal cleanse» eller noe i den duren, som man tar på katten. Det er mange ganger effektivt for allergikere.

Anonymkode: a33ad...c95

[MissPierce]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er sånn vi gjør det her også, men har ikke opplevd at klærne blir fri for kattehår på tross av vask. Men har fått masse tips om tørketrommel, så det prøver vi definitivt ut😊

-TS

Anonymkode: db8b1...e48

Si gjerne om dere merker noe forskjell etter bruk av tørketrommel 😊

Jeg fikk seriøst sjokk av alt håret som lå i filteret på trommelen her. Det syntes jo ikke når man så på klærne etter vask😅

Å du skal absolutt ha for å beholde roen og svare saklig her når man leser en del av svarene du har fått ❤️

Endret 12. januar 2021 av MissPierce

[AnonymBruker]

Dere som tipser om tørketrommel, hva er det egentlig tørketrommelen gjør som fungerer? Hvis det er det at håret samler seg i filteret, vil man ikke da få samme problem ved tømming? 

Anonymkode: 3c46d...0a4

[AnonymBruker]

Tenker dere er unødvendig vanskelige. Ha egne klær til barna hos dere, ikke la dem ta med klær. Dusj og skift klær når de kommer til dere. 

Anonymkode: 89665...722

[Furstina]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Kjøp klær til barna som dere har hos dere selv og når de kommer his dere til lengre samvær send i dusjen. De skjønner hvis dere forklarer. På korte samvær ta allergimedisin, mao det samme som allergiske folk gjør når de reiser eller får besøk av noen som har dyr 

Ang mor så hadde jeg gjort det samme. Hun kanskje hadde lyst på den katten og endelig etter brudd kunne få til. Jeg hadde skaffet men både katt og hund uten et snev av dårlig samvittighet. De bor ikke sammen lenger, og ikke du heller. Man tar ikke såpass hensyn som å unngå å skaffe seg dyr pga allergi hos slektninger eller venner. 

Anonymkode: ff9cc...8da

Jag håller med om lösningen på kläder. Det är svårt att bli av med allergenerna och det är också onödigt att tvätta kläder så ofta. Är de inte smutsiga sliter det på kläderna, och är inte miljövänligt eller ekonomiskt. 
 

däremot är det trist att läsa om den egoistiska inställningen att skaffa katt utan hänsyn till andra. Jag har allergiska barn, ett barn reagerade starkare och starkare fram till 15 års ålder. En konsekvens av katt i familj och allergin blev att barnen inte kunnat övernatta hos en besteföräldrer längre, och inte heller komma på besök annat än när vi kunde vara ute. Trots allergimedicin. 
självklart besteförälderns val att ha katt men också ett val att välja bort att möta barnbarn hemma. Barnet blev allergiskt vid tre års ålder. Trist är det men besteförälderns val att katt var viktigt i livet

[MissPierce]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som tipser om tørketrommel, hva er det egentlig tørketrommelen gjør som fungerer? Hvis det er det at håret samler seg i filteret, vil man ikke da få samme problem ved tømming? 

Anonymkode: 3c46d...0a4

Den suger alt håret ut av klærne, og det havner i filteret. Filteret tømmer jo da Ts, og ikke mannen hennes. Kastet det i en pose, og hiver den rett ut. 

[n_97]

(jeg har ikke lest alle innleggene) 

Jeg har katt og har løst dette med å skifte til egne innrklær så fort jeg kommer hjem. En allergiker sa at hun ikke reagerte på meg, slik hun vanligvis gjør med katteeiere. De kan jo for eksempel ha egne inneklær de bare bruker hos mor. 

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for mange gode og saklige forslag og innspill! Jeg krysser fingrene for at flere av dem kanskje kan fungere. Det kan virke som om flere er bekymret for at vi ikke eier klær her hjemme hos barnefar, det trenger dere ikke være altså, vi har et fullverdig klesskap😊

 

Vi har det som en hovedregel at klærne ikke medbringes mellom hjemmene, men det hender ganske ofte at ungene gjerne vil bruke akkurat den genseren i morgen, eller de klærne en annen dag, og det synes jeg helt ærlig det er vanskelig å legge begrensninger for. Registrerer at mange mener at dette er noe bare ungene må finne seg i, og unger er stort sett tilpasningsdyktige de altså, men jeg håper likevel fremdeles at det kanskje kan finnes løsninger som ikke medfører mer ansvar for barna, men heller er tiltak vi voksne kan gjøre for å lette hverdagen for alle involverte. Begge barna er allerede ganske såre for dette, de synes det er vanskelig at pappa blir syk når de kommer hjem, og yngste synes det er unødvendig å skaffe katt når det er sånn som det er. Derfor, etter flere innspill fra denne tråden som omhandler verdien av å vokse opp med kjæledyr, kommer jeg/vi til å forsøke å fortsette å skjerme barna mest mulig, og heller fokusere på alt det som er positivt med dyr! Det må jeg helt ærlig si at jeg ikke har reflektert veldig mye rundt hittil - jeg er jo allergiker selv og oppvokst uten dyr, så jeg vet sikkert ikke helt hva jeg går glipp av.

 

Det er også en god del som legger ord i munnen min og mener at jeg vil at barnemor skal kvitte seg med katten. Jeg gjør ikke det. Ikke mener jeg hun skal forsvare anskaffelsen av katt overfor oss heller, men det hadde vært hyggelig om man forsøker å bidra til et godt samarbeid. Som for eksempel å gi en heads up på at man har gått til anskaffelse av katt når barnefar er så allergisk. Vi skjønte nemlig ingenting da mannen plutselig ble så dårlig, før det ene barnet på dag to plutselig utbryter "forresten, vi har fått oss katt". Igjen - jeg sier ikke med dette at man skal forsvare sine valg overfor eksen, men det hadde vært høflig og respektfullt å forsøke å holde en god tone. Denne katten er jo på et vis en del av et større bilde, og sånn sett kanskje den dråpen som gjør at det koker litt over oppe i toppen, men jeg forstår jo at det er en nyansering som nok ikke hører hjemme her ut fra det jeg presenterte som min problemstilling.

 

Noe av min irritasjon over denne katten kunne sikkert vært unngått dersom man greide å kommunisere med hverandre, men denne saken er som den er, og jeg prøver å ta ansvar for meg selv, legge irritasjonen død og fokusere på løsninger. Så får jeg håpe på at andre gjør det samme.

Takk til dere som kommer med konstruktive tilbakemeldinger😊

-TS

Anonymkode: db8b1...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kanskje det, takk for tips, skal sjekke det ut😊

-TS

Anonymkode: db8b1...e48

Jeg har også en allergiker i hus. Anbefaler Vogmask med hvelv. 

Anonymkode: ea2ff...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2021 den 8.19):

At barnemor har katt er ikke noe hun trenger å forsvare ovenfor eksen. Det virker det som du også er inneforstått med -så litt rart at hun må forklare at det var nåværende kjæreste som kjøpte den.

mitt råd må være at dere dusjer barna på skolen, og sikrer at barna har alt de trenger hos dere slik at de ikke trenger å ta med seg noe..

Utover det må nok far bare leve med plagene - slik mange andre også må....

Anonymkode: e0b45...587

Jeg kan tenke meg at mor føler et forklaringsbehov fordi stemor og far helt sikkert har oppført seg hysterisk over det. Slik at de med viten og vilje gir mor dårlig samvittighet til å gjøre som hun vil i sitt eget hus. 

Anonymkode: 64a50...7cb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg kan tenke meg at mor føler et forklaringsbehov fordi stemor og far helt sikkert har oppført seg hysterisk over det. Slik at de med viten og vilje gir mor dårlig samvittighet til å gjøre som hun vil i sitt eget hus. 

Anonymkode: 64a50...7cb

Ja, ts fremstår virkelig som hysterisk person 🙄

Anonymkode: c0e73...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 1.13):

TS her.

Tusen takk for mange gode og saklige forslag og innspill! Jeg krysser fingrene for at flere av dem kanskje kan fungere. Det kan virke som om flere er bekymret for at vi ikke eier klær her hjemme hos barnefar, det trenger dere ikke være altså, vi har et fullverdig klesskap😊

 

Vi har det som en hovedregel at klærne ikke medbringes mellom hjemmene, men det hender ganske ofte at ungene gjerne vil bruke akkurat den genseren i morgen, eller de klærne en annen dag, og det synes jeg helt ærlig det er vanskelig å legge begrensninger for. Registrerer at mange mener at dette er noe bare ungene må finne seg i, og unger er stort sett tilpasningsdyktige de altså, men jeg håper likevel fremdeles at det kanskje kan finnes løsninger som ikke medfører mer ansvar for barna, men heller er tiltak vi voksne kan gjøre for å lette hverdagen for alle involverte. Begge barna er allerede ganske såre for dette, de synes det er vanskelig at pappa blir syk når de kommer hjem, og yngste synes det er unødvendig å skaffe katt når det er sånn som det er. Derfor, etter flere innspill fra denne tråden som omhandler verdien av å vokse opp med kjæledyr, kommer jeg/vi til å forsøke å fortsette å skjerme barna mest mulig, og heller fokusere på alt det som er positivt med dyr! Det må jeg helt ærlig si at jeg ikke har reflektert veldig mye rundt hittil - jeg er jo allergiker selv og oppvokst uten dyr, så jeg vet sikkert ikke helt hva jeg går glipp av.

 

Det er også en god del som legger ord i munnen min og mener at jeg vil at barnemor skal kvitte seg med katten. Jeg gjør ikke det. Ikke mener jeg hun skal forsvare anskaffelsen av katt overfor oss heller, men det hadde vært hyggelig om man forsøker å bidra til et godt samarbeid. Som for eksempel å gi en heads up på at man har gått til anskaffelse av katt når barnefar er så allergisk. Vi skjønte nemlig ingenting da mannen plutselig ble så dårlig, før det ene barnet på dag to plutselig utbryter "forresten, vi har fått oss katt". Igjen - jeg sier ikke med dette at man skal forsvare sine valg overfor eksen, men det hadde vært høflig og respektfullt å forsøke å holde en god tone. Denne katten er jo på et vis en del av et større bilde, og sånn sett kanskje den dråpen som gjør at det koker litt over oppe i toppen, men jeg forstår jo at det er en nyansering som nok ikke hører hjemme her ut fra det jeg presenterte som min problemstilling.

 

Noe av min irritasjon over denne katten kunne sikkert vært unngått dersom man greide å kommunisere med hverandre, men denne saken er som den er, og jeg prøver å ta ansvar for meg selv, legge irritasjonen død og fokusere på løsninger. Så får jeg håpe på at andre gjør det samme.

Takk til dere som kommer med konstruktive tilbakemeldinger😊

-TS

Anonymkode: db8b1...e48

Du er klar over at dere ikke kan kreve eller bestemme noe som helst angående at mor får seg husdyr? 
JA hyggelig hvis ho sier ifra, men hun har ingen opplysningsplikt. Jeg tror dere er de vanskelige og mor bare prøver å gi barna sine den beste oppveksten hun kan. Og da innebærer det å også ha dyr i dette tilfellet. 

Anonymkode: 64a50...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, ts fremstår virkelig som hysterisk person 🙄

Anonymkode: c0e73...bb1

Jepp, tenkt å logge seg inn på kvinneguiden for å diskutere irritasjonen sin over det. Fordi da er det nok noe hun ikke kan kontrollere. 

Anonymkode: 64a50...7cb

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er klar over at dere ikke kan kreve eller bestemme noe som helst angående at mor får seg husdyr? 
JA hyggelig hvis ho sier ifra, men hun har ingen opplysningsplikt. Jeg tror dere er de vanskelige og mor bare prøver å gi barna sine den beste oppveksten hun kan. Og da innebærer det å også ha dyr i dette tilfellet. 

Anonymkode: 64a50...7cb

Om poenget er å gi den beste oppvekst mulig for barna, innebærer ikke dette å gi beskjed om at man eksponerer en av barnas foreldre for sterke helseplager, slik at tilrettelegging er mulig? 

Eller er det til barnas beste at deres far sterkt fysisk svekket? 

 

Anonymkode: c0e73...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om poenget er å gi den beste oppvekst mulig for barna, innebærer ikke dette å gi beskjed om at man eksponerer en av barnas foreldre for sterke helseplager, slik at tilrettelegging er mulig? 

Eller er det til barnas beste at deres far sterkt fysisk svekket? 

 

Anonymkode: c0e73...bb1

Stemor kunne bare løst det med å skifte klær på ungene. I stedet for å presse mor i et hjørne hvor hun føler at hun må forklare seg om hvorfor hun har fått seg kjæledyr. Det der er ikke normalt for fem flate øre. 

Anonymkode: 64a50...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg kan tenke meg at mor føler et forklaringsbehov fordi stemor og far helt sikkert har oppført seg hysterisk over det. Slik at de med viten og vilje gir mor dårlig samvittighet til å gjøre som hun vil i sitt eget hus. 

Anonymkode: 64a50...7cb

Du kan ta det helt med ro - jeg er svært sjelden hysterisk, i alle fall ute blant folk😉

Spøk til side- så forstår jeg at det stilles spørsmål ved det som er sitert, det er på sett og vis tatt litt ut av kontekst. Hovedinnlegget var originalt en smule lengre, men jeg feiget ut og ser jo nå at jeg burde vært mer nøye med redigeringen. Dersom du hadde spurt, skulle du gjerne fått svar, men jeg får inntrykk av at du dessverre allerede har gjort opp din mening om meg, og er redd det ikke gjør noe fra eller til uansett hva jeg sier.🙂

Forhåndsdømming av mennesker man ikke kjenner kan ofte føre til at man går glipp av en hel del, og jeg forsøker å alltid møte andre mennesker med nysgjerrighet, men det forutsetter så klart at andre gidder å prate med deg. 

-TS

Anonymkode: db8b1...e48

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Stemor kunne bare løst det med å skifte klær på ungene. I stedet for å presse mor i et hjørne hvor hun føler at hun må forklare seg om hvorfor hun har fått seg kjæledyr. Det der er ikke normalt for fem flate øre. 

Anonymkode: 64a50...7cb

Det kunne hun selvsagt, dersom mor hadde informert om katten slik at ts hadde visst om at det var nødvendig. 

Anonymkode: c0e73...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2021 den 22.08):

Tenker dere er unødvendig vanskelige. Ha egne klær til barna hos dere, ikke la dem ta med klær. Dusj og skift klær når de kommer til dere. 

Anonymkode: 89665...722

Jeg hadde satt pris på om du kunne være litt konkret - på hvilken måte gjør vi det vanskelig - og for hvem? Det er en forutsetning med konstruktiv tilbakemelding dersom jeg skal ha mulighet til å ta til meg kritikk - for å gjøre noe annerledes.

Barna har såklart egne klær her hos oss. (Ofte må de ta med klær herfra til mor, fordi de mangler en del ting der. Noe av dette må naturlig nok tas med tilbake, og selv om vi prøver å kjøpe dobbelt opp av en del går jo ikke det med alt, det har vi rett og slett ikke økonomi til. Men det var uansett ikke egentlig poenget, jeg bare er mettet på at det virker som så mange tror vi ikke har klær). Såklart hopper de rett i dusjen når de kommer hit, og kaster klærne som er fulle av kattehår rett i vaskemaskinen. Altså - vi har jo prøvd å finne en løsning på dette, men når det ikke overhodet finnes interesse for en dialog, så blir man frustrert (ingen er presset opp i et hjørne, stilt til veggs eller fått beskjed om å forklare seg, som enkelte har "tenkt seg til").

Jeg antar det er normalt for flere å bli frustrert en gang i blant. Jeg blir i alle fall det støtt og stadig, i ulike sammenhenger. Flere har foreslått at barna har med egne klær herfra hjem til mor, som ikke er fulle av hår, og det er er godt forslag, men det forutsetter dessverre at mor her må minne barna på å ta på de klærne. Det er det ikke interesse for, og det er noe av grunnlaget for min frustrasjon her. Men, har fått flere gode tips som innebærer tromling av klærne som ikke blir fri for hår, og maske, samt allergivaksine, så jeg håper jo fremdeles vi kan finner en løsning som kan hjelpe - gjerne uten at ungene trenger å tenke så mye på dette da.

TS

Anonymkode: db8b1...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jepp, tenkt å logge seg inn på kvinneguiden for å diskutere irritasjonen sin over det. Fordi da er det nok noe hun ikke kan kontrollere. 

Anonymkode: 64a50...7cb

Det stemmer nok ganske så bra, ting jeg ikke kan kontrollere kan ofte gi grobunn for irritasjon, jeg antar jeg ikke er alene om det🙃 Jeg er heldigvis klar over det selv da, så prøver som regel å ikke la det gå for mye utover menneskene rundt meg.

Jeg foretrekker også å ventilere her, fremfor enkelte andre arenaer. Men det er meg da. Jeg har uansett fått flere forslag til tips og triks, så sånn sett er jeg ganske fornøyd jeg.

TS

Anonymkode: db8b1...e48

[AnonymBruker]

Nå får jeg inntrykk av at det er dårlig samarbeid og mye negativet mot mor fra ts sin side, men som alle andre mener hun tydligvis også at dette er alt mors feil og ansvar. Har ts og mannen noen gang reflektert over om det er noe de sier og gjør som trigger dårlig samarbeid? Sånn bortsett fra det godt oppbrukte "mor er sjalu, misunnelig og vanskelig" forklaringen som alle bruker... Jeg bare lurer for jeg kjenner mange som syter over mor/far og innimellom er det berettiget, men som regle er det manglende selvinnsikt. Min bror syntes han ga alt, var alltid rimelig og grei, men kunne likevel ikke fatte og begripe at mødrene skulle være så vrange for det var da helt innafor å forvente at de skulle slippe alt og hente ungene midt i samværet fordi han skulle noe annet... 

Ellers er det jo ingen grunn til å motsette seg å prøve vaksinering når man er så allergisk? Det er jo nesten så jeg lurer på hvordan mannen til ts fungerer i samfunnet, for allergener finner man da overalt. Hva med kolleger som kan ha kattehår på klærne? Rart han ikke har prøvd vaksinering før, tatt i betraktning at det kunne gjort livet hans betydelig enklere uavhengig av at mor har en katt eller ei. Det virker lite løsningsorientert og negativt i utgangspunktet å ikke gidde å prøve det. 

Anonymkode: 72447...790