Gå til innhold

Mistet foreldrerett, vil passe barnebarn


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nei, det hadde jeg antakelig ikke gjort. Syns man absolutt må følge magefølelsen når det gjelder å sende bort små barn til barnepass. 

Min egen mor var helt uegnet som mor pga psykiske problemer. Om hun hadde vært alenemor hadde jeg garantert blitt plassert i fosterhjem. Hun får ikke være alene med mine barn, siden hun fortsatt sliter minst like mye og har dårlig vurderingsevne. Hun har spurt noen ganger, men jeg har snakket det litt bort, sagt at barna er for små osv. Etter hvert har hun sluttet å spørre, men om hun hadde spurt mye om det, hadde jeg sagt det som det var, at jeg ikke tror hun ville klare det. 

Anonymkode: 54a00...078

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

De kan bli kjent med barnet sammen med dere, og ikke alene med det.
 

Barna er det viktigste vi har og ikke søren om jeg hadde overlatt barna til noen som jeg var usikker på! 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.1.2021 den 17.22):

Har nå lest i mellom alle svarene, og jeg kan ikke ut med for mye her pga frykt for å bli gjenkjent. Men det jeg kan si er at foreldrene gikk i fra hverandre når han var veldig liten. Ene forelderen har en hobby som gjør hen "bortreist" og gjerne ikke følger med(Ikke rus, men hobby). Hørt flere historier hvor guttungen har klatret i stillas, lekt ute på lekeplass alene i alder av 2 år pga foreldern har drevet med denne hobbyen i stedet for å følge med. Det ble illagt en bekymringsmelding av barnehagen pga ungen var konstant skitten og tisset seg ut innen ankomst til barnehage, forelder ble tilbydt hjelp, men nektet. Ungen ble sendt til forelder nr 2 som heller ikke var tilstedeværende. Ungen stakk av og var mye ute aleine midt på natta som gjorde at barnevernet grep inn, uten å utdype noe mer. Den ene foreldern har fått noen barn i etterkant og har det helt greit, den andre har ikke fler, og jeg trur kanskje hen har en form for diagnose fordi hen oppfører seg som hen er på samme alder som oss eller yngre. Denne foreldern sliter også masse med sinneproblemer, og jeg vet at hen har latt det gå utover sønnen sin i barndommen(Det har han fortalt selv). Om det har blitt utøvd noe form for vold vet jeg ikke, og det har ikke vært noe rus som jeg vet. Samboer har i hvertfall slite masse i oppveksten med det ene og det andre, og har gått til psykolog i mange år. Hvorfor han er uenig med meg? Det skal gudene vite, har null peiling. Han vil ikke grave opp i gammel drit heller, så kommer nok aldri til å få vite den egentlige grunnen til at foreldrene mistet foreldreretten. Jeg vet bare bruddstykker.

Beklager, glemte at vi var i 2021, mente i fjor 2020 😅 Riktig nok så begynte de å mase bare noen uker etter fødsel, å der satte jeg foten ganske hardt ned.

Ingen av besteforeldrene viser noe spesielt interesse til vanlig. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger de har besøkt oss, tilsammen. Og det er ikke bare vanlig passing, men spesielt overnatting de maser om. Altså, min mor får ikke lov å ha ungen min på overnatting, og det er hu jeg stoler mest på. Hu har fått passe i noen timer når jeg er hos lege osv, men ikke mer.

Anonymkode: f7613...c18

Glemte helt å skrive TS

Anonymkode: f7613...c18

Skrevet

Dette er OT, men du har totalt misforstått begrepet "cluet er".

Anonymkode: 6a9f2...463

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.1.2021 den 17.22):

Har nå lest i mellom alle svarene, og jeg kan ikke ut med for mye her pga frykt for å bli gjenkjent. Men det jeg kan si er at foreldrene gikk i fra hverandre når han var veldig liten. Ene forelderen har en hobby som gjør hen "bortreist" og gjerne ikke følger med(Ikke rus, men hobby). Hørt flere historier hvor guttungen har klatret i stillas, lekt ute på lekeplass alene i alder av 2 år pga foreldern har drevet med denne hobbyen i stedet for å følge med. Det ble illagt en bekymringsmelding av barnehagen pga ungen var konstant skitten og tisset seg ut innen ankomst til barnehage, forelder ble tilbydt hjelp, men nektet. Ungen ble sendt til forelder nr 2 som heller ikke var tilstedeværende. Ungen stakk av og var mye ute aleine midt på natta som gjorde at barnevernet grep inn, uten å utdype noe mer. Den ene foreldern har fått noen barn i etterkant og har det helt greit, den andre har ikke fler, og jeg trur kanskje hen har en form for diagnose fordi hen oppfører seg som hen er på samme alder som oss eller yngre. Denne foreldern sliter også masse med sinneproblemer, og jeg vet at hen har latt det gå utover sønnen sin i barndommen(Det har han fortalt selv). Om det har blitt utøvd noe form for vold vet jeg ikke, og det har ikke vært noe rus som jeg vet. Samboer har i hvertfall slite masse i oppveksten med det ene og det andre, og har gått til psykolog i mange år. Hvorfor han er uenig med meg? Det skal gudene vite, har null peiling. Han vil ikke grave opp i gammel drit heller, så kommer nok aldri til å få vite den egentlige grunnen til at foreldrene mistet foreldreretten. Jeg vet bare bruddstykker.

Beklager, glemte at vi var i 2021, mente i fjor 2020 😅 Riktig nok så begynte de å mase bare noen uker etter fødsel, å der satte jeg foten ganske hardt ned.

Ingen av besteforeldrene viser noe spesielt interesse til vanlig. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger de har besøkt oss, tilsammen. Og det er ikke bare vanlig passing, men spesielt overnatting de maser om. Altså, min mor får ikke lov å ha ungen min på overnatting, og det er hu jeg stoler mest på. Hu har fått passe i noen timer når jeg er hos lege osv, men ikke mer.

Anonymkode: f7613...c18

Unnskyld meg, men når historien til disse besteforeldrene er såpass stygg som den er, hvordan i all verden kan du i det hele tatt lure på hva som er riktig å gjøre?? Ingen oppegående mennesker ville sendt barnet sitt til barnepass av besteforeldre med en slik historie. Helt hårreisende! 

Anonymkode: d657d...d61

  • Liker 3
Skrevet

Nei, jeg ville ikke latt sånne besteforeldre passe barnet mitt ihvertfall! 

Skrevet

Ts, du kjenner ikkje til heile bakgrunnen for at dei mista foreldreretten, men det var sinneproblem involvert? 

Eg ville ikkje ha latt dei passe, om eg var deg. Må i så fall vente barnet er stor nok til å kunne fortelje kva som skjer når han/ho er hos besteforeldrene. Og så ville eg ha forsøkt å sett korleis dei taklar trass/sutring. Overnatting før barnet kjenner dei godt er uaktuelt, det kan dei ikkje kreve!

Eg meiner ikkje at folk skal dømmast livet ut. Det er jo noko heilt anna å passe barn i ein kort periode og dei kan jo vere supre omsorgspersonar no, men her er det stor usikkerheit. Det er forskjell på overgrep (ville aldri ha latt dei passe) og f.eks psykisk sjukdom som er behandla eller under kontroll. 

Anonymkode: fdf44...9fc

Skrevet

Følg magefølelsen sier nå jeg.... 

Har selv hatt en oppvekst hvor jeg og mine søsken i ettertid har fått høre at vi burde vært tatt ut av hjemmet, hadde noen bare visst. Greit forhold til min mor idag, men hun får ikke være alene med barna. For ustabilt. Strålende mormor, ingen tvil om at hun elsker barna, men nei. Blir ikke alene-besøk eller overnattinger.

Anonymkode: 08e86...41c

Skrevet

Mange fortjener nye sjanser, men barn skal aldri være den prøvekaninen. 

Anonymkode: 08e86...41c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...