Mistet foreldrerett, vil passe barnebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Søsteren min har mistet omsorgen for tre barn,å har fått to barn til i ettertid som hun har omsorgen for. Jeg hadde ikke nølt ett sekund med å la hun være barnevakt for barnet mitt! Hun er veldig omsorgsfull og mye mer tolmodig med barn enn meg. Hun sliter heller med å sette grenser,ha faste leggetider å sånne ting. Men om barnet mitt en dag er lenger våken enn til vanlig så er det ingen krise.

Anonymkode: 41e14...569

Hva var grunnene til at hun mistet omsorgen for tre barn? Det kan umulig utelukkende ha vært manglende grensesetting? 

Anonymkode: d657d...d61

[Gjest Fnuggolina]

Nei og atter nei.

Her setter du med foten og sier det er fullstendig uaktuelt.

De kan gjerne komme på besøk om han ønsker en relasjon til dem, folk kan jo endre livene sine.

Men å passe barn på egenhånd er noe helt annet. 

Det skal grov omsorgssvikt over lang tid for å miste omsorg sånn. 

[AnonymBruker]

Aldri i verden! 
Da måtte i så fall barnet vært såpass stort at h*n kunne fortelle hva som skjedde, ha ytret ønske om å være der selv samt ha tilgang på mobiltelefon slik at h*n kunne ringe hjem dersom stemningen hadde endret seg. 

Anonymkode: c3728...265

[Kokeshi]

Jeg tenker at svaret på hvorfor de mistet foreldreretten er vesentlig her. Ja, det er mange år siden, ja, noen kan forandre seg, og vurderingen på om de har gjort det ville jeg tatt ut i fra grunnen til at det gikk så langt at de mistet foreldreretten i utgangspunktet, for det skal mye til.

Det er jo flott at foreldrene dine og mannen din har et godt forhold i dag. Men, er det fordi han er voksen, og de ikke har ansvaret for å ivareta han lenger? Eller, er det fordi de har forandret seg med tiden, og det som førte til at de mistet foreldreretten, og han havnet i barnehjem og videre til fosterhjem ikke er en del av bildet lenger? Jeg leser også at du og mannen din har delte meninger. Hva tenker mannen din oppe i dette? Og hvorfor tenker han som han gjør?

Jeg kjenner at jeg skulle vært veldig sikker på at de har forandret seg, og at det ikke er noen som helst risiko ved å sende barnet mitt dit for at jeg skulle vært komfortabel med det. 

[Gjest Albbas]

Årsaken til omsorgsovertakelsen er jo veldig sentral her. Jeg har en slektning som mistet omsorg for 3 av barna. De to yngste fikk hun beholde. De 3 hun mistet for var på barnehjem en stund. Hun fikk i etterkant to barn til som hun har fått beholde. 

Så det er ikke sort/hvitt. Man er ikke fullstendig uegnet som forelder bare fordi man har mistet omsorgen for barn. 

Du kjenner jo svigerforeldrene dine TS, og er du usikker så venter du. La de passe innen rammer du er trygg på (mens du tar en dusj, mens du går på butikken, la de trille tur osv). 

[AnonymBruker]

Albbas skrev (34 minutter siden):

Årsaken til omsorgsovertakelsen er jo veldig sentral her. Jeg har en slektning som mistet omsorg for 3 av barna. De to yngste fikk hun beholde. De 3 hun mistet for var på barnehjem en stund. Hun fikk i etterkant to barn til som hun har fått beholde. 

Så det er ikke sort/hvitt. Man er ikke fullstendig uegnet som forelder bare fordi man har mistet omsorgen for barn. 

Du kjenner jo svigerforeldrene dine TS, og er du usikker så venter du. La de passe innen rammer du er trygg på (mens du tar en dusj, mens du går på butikken, la de trille tur osv). 

Men hvorfor mister noen omsorg for noen av barna, men ikke alle? Er det som oftest store adferdsvansker hos de barna man mister som er årsaken? Bare undrer.

Anonymkode: d657d...d61

[Gjest Albbas]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor mister noen omsorg for noen av barna, men ikke alle? Er det som oftest store adferdsvansker hos de barna man mister som er årsaken? Bare undrer.

Anonymkode: d657d...d61

Det var ikke store atferdsvansker hos barna. 

Jeg vet ikke den direkte årsaken, alle andre i familien mener selvfølgelig at barnevernet har gjort urett her. Disse barna var på min alder, og jeg husker at de hadde et veldig seksualisert språk da vi var små, de brukte ord jeg selv ikke kjent til selv om jeg var eldst... Så jeg tror resten av familien stakk hodet i sanda. 

Slik jeg har oppfattet det ble disse barna tatt vekk fordi de hadde en annen far, og deres behov ikke ble ivaretatt godt nok av mor. De andre barna bodde med mor og far (altså mors nye partner) og fikk pga far behovene godt nok ivaretatt. Men den nye partneren var nå rimelig spesiell han også, så ikke vet jeg. 

Et av disse barna har nå selv mistet sine tre barn til barnevernet. Hun har mistet de mens de var babyer. For hvert barn har hun fått en sjanse med mødrehjem og oppfølging, så heller ikke der har det vært noen automatikk. Veldig, veldig trist for alle parter.

[boblevann]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke aktuelt. Å overlate barnet til noen som var uskikket til å ivareta eget barn vitner om dårlig dømmekraft og oppskrift på å få undersøkelse i barnevernet

Anonymkode: b5ebd...4eb

Men, det kommer jo helt an på hvorfor? Var det feks rus inne i bildet, men de har vært rusfri lenge nå? Hva det psykisk sykdom som nå er stabilisert og under kontroll? Synes ikke man skal være så rask til å dømme. Dessuten er det stor forskjell på å ivareta egen unge 24/7, og å trille tur med et barnebarn en lørdag 😛 Så lenge det ikke er risiko for vold, overgrep eller alvorlig forsømmelse av barnebarnet kan de vel få passe litt - begynn med en time og se hvordan det går?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Foreldrene til samboer mistet foreldreretten over han før han begynte på barneskolen av diverse grunner, det var såppas alvorlig at han ble satt på barnehjem, for så å komme i fosterhjem i nærheten av de biologiske foreldrene.

Samboer har et godt forhold til begge foreldrene i dag, men cluet er.. vi fikk barn i år, og de maser på å få passe ungen vår.

Jeg personlig vil ikke, pga de ikke klarte å ta vare på eget barn, men jeg og samboer har delte meninger. Hva skal jeg gjøre her??

Anonymkode: f7613...c18

Tenker en mor skal bedømme hva som er best for barnet. Ungen er liten, og ikke i stand til å fortelle mor om ting som evt ikke vil være så greit hos besteforeldrene. Jeg synes det er helt legitimt å ikke overlate babyen til svigerforeldre som ikke kunne oppdra sitt eget barn. De kan se barnet når dere er der, men Ts- ikke hå på akkord med deg selv og barnet, for å tilfredsstille behovet til besteforeldrene! Kjenn på dine egne grenser, hva er greit? Hva er ikke greit? Ikke la deg overkjøre når det er på akkord med deg selv og magefølelsen. Alle er ikke 100 skikket til å ha barn..

Anonymkode: 54755...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor mister noen omsorg for noen av barna, men ikke alle? Er det som oftest store adferdsvansker hos de barna man mister som er årsaken? Bare undrer.

Anonymkode: d657d...d61

Søsteren min mistet omsorgen for 3 barn men da var hun alenemamma og hadde ett som var kraftig funsjonshemmet som krevde mye,å ett annet barn krevende barn. Flere år senare fikk hun seg samboer å han fikk hun to unger med. Siden hun nå hadde en mann til å hjelpe med barna så fikk hun beholde de.

Anonymkode: 41e14...569

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Søsteren min mistet omsorgen for 3 barn men da var hun alenemamma og hadde ett som var kraftig funsjonshemmet som krevde mye,å ett annet barn krevende barn. Flere år senare fikk hun seg samboer å han fikk hun to unger med. Siden hun nå hadde en mann til å hjelpe med barna så fikk hun beholde de.

Anonymkode: 41e14...569

Var søsteren din veldig ung og umoden? På hvilken måte sviktet hennes omsorg? Spør fordi jeg har hørt at det skal ekstremt mye til å miste omsorgen for barna til barnevernet.

Anonymkode: d657d...d61

[AnonymBruker]

For meg hadde årsak vært veldig viktig. Noen kan være skikket til å passe et barn noen timer, men ikke til å ha hovedomsorgen f.eks.  
 

Synes likevel det er helt tullete av de som skriver at man må få nye sjanser. Det er jo ikke dere som skal ta noen sjanser, men barna. 

Anonymkode: 5ac71...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor mister noen omsorg for noen av barna, men ikke alle? Er det som oftest store adferdsvansker hos de barna man mister som er årsaken? Bare undrer.

Anonymkode: d657d...d61

Det kan være massevis av grunner. Her er noen eksempler:

Man kan ha et rusproblem når man har omsorg for de første barna, for så å bli nykter og få skikke på livet sitt før man får de neste. 

Man kan havne i en ulykke og bruke årevis borte fra hjemmet på å trene seg tilbake til noenlunde funksjon og dermed måtte gi fra seg omsorgsretten, men likevel kunne få  flere barn når man blir frisk/friskere. 

Man kan være i et voldelig forhold og ikke ville eller tørre gå ut av forholdet og dermed miste omsorgen for barna sine, men man er ikke nødvendigvis noen dårlig forelder senere, når man ikke lenger er i det samme forholdet. 

Man kan ha en psykisk sykdom som ikke er behandlet og miste omsorgen, for så på et senere tidspunkt bli frisk eller mer stabil etter terapi og/eller medisinering og dermed kunne være en god omsorgsperson. 

Man kan være ressurssvake og få et eller flere barn med spesielle behov som man ikke greier å følge opp og dermed mister omsorgen for. Barnevernet kan likevel vurdere at man er i stand til å yte god nok omsorg dersom man får flere barn hvis disse barna ikke har spesielle behov. 

Man kan bli dømt til fengselsstraff, noe som innebærer at barna må plasseres i fosterhjem dersom man er alene med de. Senere når man har sonet dommen ferdig, vil man jo kunne være tilstede for nye barn. 

Anonymkode: 3414a...c4b

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet finnes det kun ett eneste svar på så lenge vi ikke vet detaljene rundt omsorgsovertakelsen: hell no! 

Anonymkode: 3414a...c4b

[SoWhat?]

Det er jo nesten umulig å ta stilling til når en ikke vet grunnen til at de mister omsorgen for sitt barn,din samboer. Men det er "formildende" at han ikke ble flyttet til et fosterhjem lenger unna foreldrene. Hadde han jevnlig kontakt med dem?  Hvis det var rus i bildet, så kan jo folk bli friske av misbruk og avhengighet.

Så lenge sønnen har et godt forhold til dem så regner jeg med at alle har fått hjelp?  At de har hatt kontakt hele veien? 

Men som sagt, det er umulig å svare på da en ikke vet mer. 

Endret 9. januar 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Barnet mitt er det kjæreste jeg har og jeg lar kun min mamma passe barnet, for det er eneste personen jeg er trygg på. Man leverer ikke barnet sitt hos hvem som helst, samme om det er besteforeldre eller hvem det er! Føler man seg ikke trygg overleverer man ikke barnet. Handler ikke om å dømme fortiden, men man skal da ikke presses til å la andre passe sitt barn om det ikke føles riktig. Føler veldig mange her mener du skal la de passe, mem herregud.. Jeg hadde ikke gjort det! Tar da ikke sjanser med barnet mitt. 

Anonymkode: e44d3...0fe

[AnonymBruker]

Var i ganske lik situasjon. Svigermor mistet ikke omsorgen, men burde kanskje ha gjort det (hvert fall fått mye veiledning) Her ble det til at de fikk passe barnet når barnet var så stort at det kunne gi utrykk for hvordan han hadde hatt det der, og selv være litt med på å bestemme om han ville dra på besøk eller ikke. 
Glad vi venta litt, barnet trives ikke hos bestemor, det ble tydelig veldig fort. 

Anonymkode: 7fab4...f2c

[Eneri]

Ts, du skriver 'vi fikk barn I ÅR og de maser om å få passe'. Altså mener du da i 2021, et nyfødt barn som de ALLEREDE maser om å få passe?!? I såfall er det veldig spesielt! 

Ellers tenker jeg som de over her; få vite bakgrunnen for at samboeren din ble flyttet ut av hjemmet og ta en 'risikovurdering' utfra det.  Hvis årsaken var alkoholmisbruk som nå er et tilbakelagt kapittel feks, kan du ta en  forsiktig tilnærming. Seksuelt misbruk/fysisk mishandling er no go hos meg uansett hvordan de fremstår nå.

Dette tenker jeg når barnet ikke er nyfødt lengre: skap anledninger der du kan observere hvordan de håndterer barnet. Be dem på kaffe og la dem holde barnet mens du dekker bord/ smører mat. Spør om svigermor 'kan komme innom hos dere å passe baby mens mannen er på jobb og du trenger en dusj/ få bakt ut rundstykker/ bake kake til en bursdag'. Da er du i samme hus og kan observere. Senere: be dem med på tur til lekeplass/park og ta med kaffe og se hvordan de er rundt barnet. 

Ikke gjør noe som gjør deg utrygg for barnet ditt. 

Hvis årsaken til omsorgsovertakelsen kan sies å være et tilbakelagt kapittel som ikke innebærer høy risiko nå, og du observere at de behandler ungen bra, så kan du etterhvert som ungen blir større kanskje la dem passe feks noen timer, trenger jo ikke være inkl overnatting eller ei hel helg. 

Hvis det er stor stas/ veldig viktig for besteforeldrene å få passe og du i årenes løp ser det går helt fint -uten at du vil tøye strikken med å la det bli ei hel ferieuke hos bestemor - så kan du være taktisk og bruke begrepet 'passe barnebarnet' mye uansett om det begrenser seg til en time hjemme hos dere mens du maler en vegg, gjør ukeshandel, at de henter i b.hagen og passer en time før du er hjemme osv. Si til andre i besteforeldrenes påhør: 'Vi fikk heldigvis utnyttet oppholdsværet i helga til å få malt sørveggen. Alle tiders når vi har besteforeldre som stiller som barnevakt'. 

[AnonymBruker]

Har venner i liknende situasjon, der var det pga psykisk sykdom hos foreldre men de har et godt forhold i dag likevel. Det de gjorde var at de ikke fikk passe barnet når h*n var veldig liten men fra 1-2 år fikk de passe litt men kun på dagtid, ikke overnatting. Og startet med kort tid og utvidet litt etterhvert når de så at det gikk fint, til noen få timer. Der var det aldri vold eller liknende da, tenker det er veldig relevant! 

Om grunnen var feks manglende omsorg, rutiner, tilknytning og slike ting så er jo ikke det noe som er direkte farlig dersom man skal være barnepasser i et par timer. Er det noe som er farlig for barnet er det jo noe annet.

Ville uannsett startet med at de kan møte barnet hos dere eller når dere er på besøk. Og etterhvert om de har en god kontakt med barnet og virker ansvarlige så kan de feks passe litt hjemme hos dere mens dere gjør andre ting men er hjemme, feks lager middag osv. Det er jo ikke noen grunn til at de SKAL passe barnet heller, det er deres barn og de har jo ingen rett på å skulle ha barnet Når barnet blir større så kan det jo få dra på besøk i noen timer om dere ser at alt har gått fint til da. Gitt at det ikke er vold feks som var grunnen til omsorgsovertakelsen, hadde det vært noe sånt hadde jeg satt foten ned og sagt at de kun fikk møte barnet med dere tilstede.

Anonymkode: a1dbc...3a4

[AnonymBruker]

Har nå lest i mellom alle svarene, og jeg kan ikke ut med for mye her pga frykt for å bli gjenkjent. Men det jeg kan si er at foreldrene gikk i fra hverandre når han var veldig liten. Ene forelderen har en hobby som gjør hen "bortreist" og gjerne ikke følger med(Ikke rus, men hobby). Hørt flere historier hvor guttungen har klatret i stillas, lekt ute på lekeplass alene i alder av 2 år pga foreldern har drevet med denne hobbyen i stedet for å følge med. Det ble illagt en bekymringsmelding av barnehagen pga ungen var konstant skitten og tisset seg ut innen ankomst til barnehage, forelder ble tilbydt hjelp, men nektet. Ungen ble sendt til forelder nr 2 som heller ikke var tilstedeværende. Ungen stakk av og var mye ute aleine midt på natta som gjorde at barnevernet grep inn, uten å utdype noe mer. Den ene foreldern har fått noen barn i etterkant og har det helt greit, den andre har ikke fler, og jeg trur kanskje hen har en form for diagnose fordi hen oppfører seg som hen er på samme alder som oss eller yngre. Denne foreldern sliter også masse med sinneproblemer, og jeg vet at hen har latt det gå utover sønnen sin i barndommen(Det har han fortalt selv). Om det har blitt utøvd noe form for vold vet jeg ikke, og det har ikke vært noe rus som jeg vet. Samboer har i hvertfall slite masse i oppveksten med det ene og det andre, og har gått til psykolog i mange år. Hvorfor han er uenig med meg? Det skal gudene vite, har null peiling. Han vil ikke grave opp i gammel drit heller, så kommer nok aldri til å få vite den egentlige grunnen til at foreldrene mistet foreldreretten. Jeg vet bare bruddstykker.

Eneri skrev (23 minutter siden):

Ts, du skriver 'vi fikk barn I ÅR og de maser om å få passe'. Altså mener du da i 2021, et nyfødt barn som de ALLEREDE maser om å få passe?!? I såfall er det veldig spesielt! 

Beklager, glemte at vi var i 2021, mente i fjor 2020 😅 Riktig nok så begynte de å mase bare noen uker etter fødsel, å der satte jeg foten ganske hardt ned.

Ingen av besteforeldrene viser noe spesielt interesse til vanlig. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger de har besøkt oss, tilsammen. Og det er ikke bare vanlig passing, men spesielt overnatting de maser om. Altså, min mor får ikke lov å ha ungen min på overnatting, og det er hu jeg stoler mest på. Hu har fått passe i noen timer når jeg er hos lege osv, men ikke mer.

Anonymkode: f7613...c18