Hvordan bli kvitt bitterheten?

[AnonymBruker]

Long story short: Ble mobbet psykisk/fysisk i mange år. Førte til angst og depresjonsdiagnose.

Samtidig som jeg har prøvd å stable meg på beina med utallige år i ulike behandlinger, arbeidstrening via nav, fullføre vgs m.m - Har mobberne levd livets glade dager og bestått utdannelser, fått flere barn og kjøpt seg hus samtidig som mitt eget liv har hengt i en tynn tråd.

Jeg eier ikke nåla i veggen. Ble ikke ferdig med vgs før i voksen alder. Har nesten ingen i livet mitt. Liten familie og få venner. Har ikke samboer eller barn. Har vært vanskelig å få seg venner fordi jeg fortsatt etter 15 år lever med tanker om at jeg er stygg, dum og mindreverdig.

Jeg har kun en eneste ting som holder meg i live. En eneste ting som er verdt å leve for - min mamma. Hva gjør jeg den dagen hun ikke er her mer? Jeg føler at livet ikke er til for meg.

Jeg får bare ikke til å leve, på den måten mennesket er ment til å leve. Ikke misforstå, jeg skal ikke ta mitt eget liv.

Men mitt liv er ikke verdt noe særlig synes jeg. Hadde mobberne fått vite hvor ensom jeg er, hvor lite jeg har oppnådd.. Jeg er fortsatt en taper, er jeg ikke?

Klarer ikke å glemme det som skjedde meg, og hvor mange år av mitt liv jeg har brukt for å prøve å stable meg selv på beina igjen.

Anonymkode: 9b28c...975

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Ca

Anonymkode: 5de3c...440

[AnonymBruker]

Det gjør meg vondt at du har opplevd dette og at du bærer det med deg. Men jeg tenkte umiddelbart en ting og det er om du tok utdannelse? Hvis ikke så er det noe du kunne tenke deg å studere? Jeg synes ihvertfall at det er på tide at du bygger deg selv. Vi må finne ut på hvilken måte. Hva tenker du hadde vært bra for deg?

Anonymkode: 5de3c...440

[AnonymBruker]

Og nei, du var ingen taper og du er ingen taper. Du var uheldig. Det er mobberne som er tapere. Og du må huske at man ikke ser folks lykke ut fra hva du ser på avstand. Og det er ikke for sent. 

Og ser du fullførte videregående. Men uansett, det jeg skulle si var at folk studerer i alle aldre nå og det er en fin måte å få venner, kontakter, nye innputt, men også en ny jobb på med bedre lønn.

 

Anonymkode: 5de3c...440

[AnonymBruker]

Ikke se på deg selv som et offer.

Det gjør deg bitter.

Prøv å ta styring på ditt eget liv.

Du har opplevd vonde ting, men prøv å komme deg videre.

Stå på og ikke gi opp !!

Anonymkode: f0492...2f2

[AnonymBruker]

Behandling hos psykolog er ikke som andre behandlinger der du tar et brett med piller og så er du frisk. Det er hard jobbing over lang tid. Og jobbing skiller seg fra lek og moro ved at det er vanskelig og til tider vondt.

Som du sier, ingen vil være venn med, eller ansette, en som synes de selv er ubrukelig. Hva har du å bidra med, utover klaging?

Man er ikke en taper fordi man har blitt mobbet, eller misbrukt, eller ditt, eller datt. Man er en taper om man gir opp. Livet ditt er noe du griper. Blikket er noe man retter framover.

Anonymkode: 8be1f...1cd

[Gjest byråkrati]

Det som fungerer er å finne et sted du trives sosialt. Det høres sikkert banalt ut, men det er sant. Du trenger en reversering av opplevelsene du hadde da du ble mobbet. Du må ha opplevelser der du merker andre liker og setter pris på deg. Det betyr ikke at du må være kjempesnill, ekstrovert eller superhyggelig. Sjenerte, innadvendte personer blir også likt. Det handler mer om hvilke holdninger og måter du oppfører deg på blant andre. Andre mennesker merker kanskje at du er sjenert, om du er det, men de fleste vil bry seg mer om hva du er under det. Med mindre du er uheldig og havner i et veldig dårlig arbeidsmiljø e.l. 

Men det krever arbeid, for du er nødt å pushe deg selv. Om jobb ikke er aktuelt for å finne venner, så må du finne aktiviteter eller lignende i nærområdet. Det er hardt. Om du tror det kan hjelpe, så kan du forsøke psykolog som kan hjelpe deg mestre følelser og frykt knyttet til det å møte andre mennesker. Kanskje det kan gjøre det lettere å komme seg over den kneika. 

Det du føler nå er depresjons- og mobbetenking. Du føler og tenker det du gjør fordi du hadde de erfaringene du hadde. Om du klarer få andre erfaringer inn i livet ditt, vil du gradvis bli i stand til å gi slipp på det, fordi du vil begynne føle deg annerledes. Om du tar deg og setter deg sammen med en god vennegjeng i 2 måneder, vil du føle deg helt annerledes enn om du tar deg og setter deg alene i leiligheten i 2 mnd. Du kan bli den versjonen av deg og det du føler når du har venner eller andre som beriker livet ditt. Du er ikke dømt til å føle slik du gjør nå resten av livet. 

Hvordan hverdagen er spiller sterkt inn på hva vi føler og tenker om oss selv og andre. Du kan alltids prøve "positiv tenking" og forsøke legge bak deg fortiden din. Men det mest effektive er å bevise ovenfor følelsene og tankene dine at livet ditt kan være annerledes, om hverdagen din er annerledes. Det er ikke slik at absolutt alle mennesker er dritt og det er umulig finne noen du liker og som liker deg. Det er en løgn følelsene og erfaringene dine forteller deg. Og selv om de forsøker beskytte deg fra å bli såret og skadet igjen, saboterer de deg også fra å få et godt liv. 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men noen blomstrer sent og livet tar ikke av før de er 30 eller 40. Enkelte til og med senere. Men når det først tar av har de erfaringer og innsikt som folk flest ikke har og som kan gi mange fordeler i livet videre. Det er selvsagt vanskelig å se nå, det er noe du vil merke bedre når du har kommet deg ut av gropa du er i. 

Mobberne hadde kontroll på livet ditt da, ikke la de ha kontroll på livet ditt nå ved å tenke hvordan de hadde dømt deg.