Feil å ikke savnet barnet sitt...

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har ett barn sammen med min eksmann. Barnet bor 50/50 hos hver av oss, har delt bosted og dobbelt opp av alt. Ungen bor annenhver uke hos hver av oss, og han trenger ikke å drasse med seg noe frem og tilbake. Eksmannen er en god pappa og jeg er sikker på at barnet har det topp når han er hos far. Jeg vet at eksmannen mener det samme om meg. 

Jeg er veldig fornøyd med ordningen vi har, og må si jeg koser meg med barnefri annenhver uke. Det betyr ikke hæla i taket, festing og drikking. Men heller rolige dager, mye "min tid" og kos (te og serie på sofaen, strikketøy og slikt). Moren min var innom  og hun spurte om jeg ikke savnet guttungen, det må være trist uten han. Og jeg svarte; nei, barnet har det kjempefint hos far. Så kommer han tilbake til uka. Min mor mener dette er merkelig og sier jeg burde ha "kjempet mer for å ha en større andel av omsorgen for barnet". Sa det var hårreisende at jeg faktisk foreslo 50/50 ordning. Hun sa også at jeg var egoistisk som bare synes det er kos å "slippe foreldreansvaret". 

Her var jeg kjempefornøyd med den ordningen vi har fått til, glad for at jeg slapp å krangle om omsorgen for barnet. Og enda mer glad for at barnefar prioriterer barnet såpass at jeg kan ha lave skuldre når han har ansvaret. 

 

Har jeg som mor ikke lov til å gjøre noe annet enn å savne barnet? Hvorfor er det feil å kose seg når man har barnefri? 

 

Må legge til at både jeg og barnefar er folk med gode utdanninger og jobber, og vi har begge plettfritt rulleblad. Så ingenting tilsier at barnet ikke skulle ha det bra hos far, eller at jeg er mer egnet som omsorgsperson enn far.

Anonymkode: cdd23...70d

[GammelKaktus]

Synes det er flott at du har det som du har det jeg. Du har en flott eks som er en god far og du vet at barnet har det bra. Ser ikke problemet jeg. Vil hun heller du skal ligge under dyne gråte og skrike forbannelser over din eks? Bra for barnet at du har det bra når barnet ikke er der og. OG i dag så er det slik at er begge foreldre oppegående så deler man selvsagt 50/50 når det passer slik,

 

[AnonymBruker]

Er det ikke den innstillingen du har som er den vanlige nå for tiden? Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn, men jeg tror det har noe å gjøre med at mange ikke klarer å slappe av og være seg selv når barna er der, nettopp fordi man faktisk er ganske lite sammen. Da skal man liksom stå på pinne og ha fullt fokus på dem hele tiden. 
 

 

Anonymkode: 533f2...e66

[kflu]

Ble glad av innlegget ditt. Deilig å høre at 50/50 ordning fungerer!

Din mor må bare ta seg en bolle. Nevner hun det flere ganger så sier du bare "hvorfor skal far som også er en god omsorgsperson få mindre tid med barnet sitt?" 

50/50 er en fantastisk ordning dersom det fungerer, noe det tilsynelatende gjør hos dere 🙂

Kos deg med "deg selv" tid når barnet er hos far, så er det bare vinn-vinn for alle ❤

[Husfruen89]

Høres veldig deilig ut, må være utrolig slitsomt å gråte under dyna en hel uke. Sunt for barnet også, som slipper å føle på dårlig samvittighet når hen reiser fra deg. Og det virker som du og far er gode venner og samarbeider godt, kan ikke bli bedre enn det. Bare kos deg du ❤

[SoWhat?]

En bekjent så akkurat det samme. Hun elsket alenetiden i ei uke, og hadde dermed også mer energi  den uken barna var der. Ser ikke noe galt i det, tvert om. Barna fortjener foreldre som har det bra . Bare nyt både alenetiden og uken med barnet. 

[Violetta]

Din mor har vel ingen erfaring med å ha barn med delt samvær og vet derfor ikke hvordan det er. Det er ikke så mange år siden dette var veldig uvanlig. 

Ikke bry deg om hva hun mener, det viktigste her er at du og barnet ditt har det bra. 

[AnonymBruker]

Æsj, for en teit mor du har ts. Tenker forklaringer er at noen forstår ikke helt hva det går ut på. Hvis du ikke orker diskusjoner så er det feks mulig å svare "ja, savner han, men jeg vet han har det topp topp hos far så jeg klarer å slappe av, og så er det så godt å kunne glede seg til han kommer hjem."

Høres ut som at dere har et godt opplegg som er bra for alle tre. Kos dere med det!

Anonymkode: 79800...fb8

[AnonymBruker]

Min datter er nå i 20 årene, fra hun var 2 år hadde vi delt omsorg sånn du beskriver. Hadde det på samme måte, gledet meg til hun skulle komme, og nøt egen tid når hun var hos far. Hadde heldigvis ingen som kom med teite kommentarer. 

Anonymkode: cefa6...32d

[AnonymBruker]

Jeg synes du er helt normal. Jeg har det på samme måte at jeg aldri savner ungene sine, fordi jeg vet de har det fint med sin far og jeg elsker litt alenetid

Anonymkode: 04c03...af9

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mange alenemødre som har barna 50/50 egentlig koser seg med alene tid. Selvom de kan spille på «stakkars meg,det er tøft» Deilig å priotiere bare deg selv i en hel uke uten dårlig samvittighet. Kjenner de som har kjærster f.eks. De lever jo honeymoon uka annenhver uke. Så både og. 

Anonymkode: 8f336...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tror nok mange alenemødre som har barna 50/50 egentlig koser seg med alene tid. Selvom de kan spille på «stakkars meg,det er tøft» Deilig å priotiere bare deg selv i en hel uke uten dårlig samvittighet. Kjenner de som har kjærster f.eks. De lever jo honeymoon uka annenhver uke. Så både og. 

Anonymkode: 8f336...858

Man er ikke aleneforelder når man har barna 50/50.

Anonymkode: 41d80...db8

[AnonymBruker]

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, da. Jeg savner ungene når er hos far, selv om jeg vet de har det supert og at de trenger faren sin like mye som meg. Jeg koser meg med alenetiden og gjør ting jeg ellers ikke får mulighet til, men savnet er der. Jeg kommer aldri til å synes det er ok at jeg går glipp av halve barndommen deres, men jeg har ikke noe valg og må leve mitt liv når de er hos far fremfor å bare savne dem. 

Anonymkode: 8cdd6...0cd

[bondevett]

Det må være flott for gutten din å ha to uthvilte foreldre som er på topp når han er der. Jeg tror også at barn merker mye, deriblant at du har det bra også når han ikke er der. Da slipper han å føle noe ubehag ved å "forlate" deg. Jeg tenker at jeg kanskje kunne vært helt lik deg, dersom jeg hadde hatt 50/50. Min mann er en super pappa, og dersom vi hadde blitt skilt så hadde jeg hatt 100% tillit til at han hadde sørget for en topp uke for våre barn. Han hadde også kost seg den uka med "fri". 

 

Din mor er ikke vant med dette, jeg tror det er derfor hun tenker som hun gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg får vel være kjerringa mot strømmen og synes det er litt merkelig, ja.

Helt topp at man klarer å finne trivsel i ukene uten barn, og lar barna ha like mye kontakt med far. Men at det er noe friske folk aktivt ønsker for sin egen del, sliter jeg mer med å se. Jeg har også barn 50/50, og selv om jeg har funnet en fin rytme på tilværelsen, så er det ingen tvil om at jeg totalt sett taper mest. Jeg taper jo mye tid sammen med barna mine, i den relativt korte perioden de er barn før de forlater redet. 

Liksom, hvorfor skal man på død og liv få unger om man egentlig trives best med strikketøy og netflix, eller gå naken rundt i huset med nykjæresten annenhver uke (annet jeg har lest her på KG)? Man får vel barn fordi man faktisk ønsker å leve livet med dem rundt seg. Noen helger uten barn for å prioritere egentid er helt supert, men å miste halve oppveksten deres er noe annet. 

Hadde aldri kommet med slike kommentarer som din mor, men siden du spør her, er det mine ærlige tanker. 

Anonymkode: 75b2e...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg får vel være kjerringa mot strømmen og synes det er litt merkelig, ja.

Helt topp at man klarer å finne trivsel i ukene uten barn, og lar barna ha like mye kontakt med far. Men at det er noe friske folk aktivt ønsker for sin egen del, sliter jeg mer med å se. Jeg har også barn 50/50, og selv om jeg har funnet en fin rytme på tilværelsen, så er det ingen tvil om at jeg totalt sett taper mest. Jeg taper jo mye tid sammen med barna mine, i den relativt korte perioden de er barn før de forlater redet. 

Liksom, hvorfor skal man på død og liv få unger om man egentlig trives best med strikketøy og netflix, eller gå naken rundt i huset med nykjæresten annenhver uke (annet jeg har lest her på KG)? Man får vel barn fordi man faktisk ønsker å leve livet med dem rundt seg. Noen helger uten barn for å prioritere egentid er helt supert, men å miste halve oppveksten deres er noe annet. 

Hadde aldri kommet med slike kommentarer som din mor, men siden du spør her, er det mine ærlige tanker. 

Anonymkode: 75b2e...80d

Jeg hadde og savnet guttungen hvis jeg måtte dele han med noen, er skikkelig hønemor og som du sier så fikk jeg ikke barn for å være borte fra han. Men når man går fra hverandre så er det jo som regel slik det blir og da synes jeg det er fantastisk at ts har denne evnen til å kunne slappe av og vite at barnet har det bra og at far ivaretar barnets behov på en skikkelig måte. Det er jo kjempebra for alle sammen, selv om begge foreldre mister tid med barnet så gjør de det beste ut av tiden de har både alene og sammen med barnet. Det hjelper jo ingen om man setter seg ned og fokuserer på alt man mister, da er det jo bedre å fokusere på det man har.

Har flere venner som ts jeg, i ukene de ikke har barna så jobber de mye ekstra og gjør som de vil og når de har barna har de samlet sett mer tid med de enn hva de hadde når de bodde sammen og skulle få A4 livet til å fungere.

 

Anonymkode: 41d80...db8

[Gjest lurven]

50/50 er jo mest rettferdig, og er ikke egoistisk å ikke ville være mer med barnet sitt, vil si at det er mer egoistisk å få barn i utgangspunktet

[AnonymBruker]

Fint for deg at det fungerer sånn, og kjempe bra at dere har et så bra samarbeid og barnet har en flink og medgjørlig pappa.. Man leser stort sett om fedre som ikke ønsker å være med barna eller holder samværsavtalen, det er bare trist. 
 

Jeg er sammen med barnefar, barnet er 1 år og jeg savner han såå mye bare han er 1 natt hos sin bestemor 🥺 Men vi er alle forskjellige, og din mor må respektere at du har det fint sånn uten å slenge negative kommentarer om det! 

Anonymkode: 4a5e3...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fint for deg at det fungerer sånn, og kjempe bra at dere har et så bra samarbeid og barnet har en flink og medgjørlig pappa.. Man leser stort sett om fedre som ikke ønsker å være med barna eller holder samværsavtalen, det er bare trist. 
 

Jeg er sammen med barnefar, barnet er 1 år og jeg savner han såå mye bare han er 1 natt hos sin bestemor 🥺 Men vi er alle forskjellige, og din mor må respektere at du har det fint sånn uten å slenge negative kommentarer om det! 

Anonymkode: 4a5e3...56a

Jeg er heller ikke skilt, men har eldre barn (barneskole). Og jeg tror alder på barnet har noe å si. Når barna er små er man så mye tettere på dem, og jeg husker jeg tenkte at jeg ikke ville tåle å kun se dem halve tiden. Nå er de mye mindre avhengig av meg, til stadighet på farten. Jeg ser at jeg nok fint hadde klart 50/50 nå.

Det viktigste her er uansett ikke hva som er «naturlig» (morsinstinkt?🙄), men at foreldrene har et godt samarbeid, og at det ikke er noe drama eller vonde følelser rundt bytting mellom foreldrene - barn plukker opp sånt. Og hva med bortearbeidende foreldre da? Elsker man barna sine mindre om man jobber på platform?

Anonymkode: 34d74...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg får vel være kjerringa mot strømmen og synes det er litt merkelig, ja.

Helt topp at man klarer å finne trivsel i ukene uten barn, og lar barna ha like mye kontakt med far. Men at det er noe friske folk aktivt ønsker for sin egen del, sliter jeg mer med å se. Jeg har også barn 50/50, og selv om jeg har funnet en fin rytme på tilværelsen, så er det ingen tvil om at jeg totalt sett taper mest. Jeg taper jo mye tid sammen med barna mine, i den relativt korte perioden de er barn før de forlater redet. 

Liksom, hvorfor skal man på død og liv få unger om man egentlig trives best med strikketøy og netflix, eller gå naken rundt i huset med nykjæresten annenhver uke (annet jeg har lest her på KG)? Man får vel barn fordi man faktisk ønsker å leve livet med dem rundt seg. Noen helger uten barn for å prioritere egentid er helt supert, men å miste halve oppveksten deres er noe annet. 

Hadde aldri kommet med slike kommentarer som din mor, men siden du spør her, er det mine ærlige tanker. 

Anonymkode: 75b2e...80d

Jeg planla aldri å bli skilt. Men når jeg først ble det, så unner jeg barnet mitt en pappa like mye. Min eksmann er like glad i barnet som meg, så hvorfor skal han ikke få lov til å være med barnet like mye som meg? 

Så det at du sier at jeg trives mer med strikketøy og Netflix enn mitt barn er ganske usmakelig. Når barnet er hos far den uka uansett, skal jeg ligge å grine på sofaen? Hadde det gjort meg til en bedre mor? 

Det er ganske egoistisk å tenke at man skal kreve å ha barnet mest. 

Anonymkode: cdd23...70d