Dere som har barn og ikke angrer

[AnonymBruker]

Ville egentlig ikke ha barn, men nå var det sånn at jeg ble gravid på p piller likevel og det er jeg så ufattelig glad for! Barnet mitt kom for 1 år siden og trodde aldri kjærlighet som dette eksisterte. 
Har alltid sett på barn som irriterende jævler 😂 Men mitt eget elsker jeg mer enn noe og jeg takler andre barn bedre generelt nå. 
Barnet mitt er det nydeligste som finnes i mine øyne, han elsker meg og jeg er hans trygghet. Han trenger meg og jeg trenger han. Er også sammen med pappaen hans på 4 året, han var panisk da jeg ble gravid men han kunne ikke levd uten gutten vår han heller. Vi er 27! 
 

Men er selvfølgelig ikke bare en dans på roser, det er perioder som er vanskelige og jeg vet det blir mange fler av de.. Men det gjør ingenting, for jeg ville ikke levd uten han og det gode veier opp for hvor slitsomt det kan være. Er også heldig med et barn som sover sammenhengende 20:00-09:00/09:30 for det meste, når det ikke er tenner som kommer ut 😄 Med det sagt, ikke alle egner seg som foreldre og jeg syns det er forferdelig å se hvor mange som angrer på barna de fikk. 

Anonymkode: 2354b...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville egentlig ikke ha barn, men nå var det sånn at jeg ble gravid på p piller likevel og det er jeg så ufattelig glad for! Barnet mitt kom for 1 år siden og trodde aldri kjærlighet som dette eksisterte. 
Har alltid sett på barn som irriterende jævler 😂 Men mitt eget elsker jeg mer enn noe og jeg takler andre barn bedre generelt nå. 
Barnet mitt er det nydeligste som finnes i mine øyne, han elsker meg og jeg er hans trygghet. Han trenger meg og jeg trenger han. Er også sammen med pappaen hans på 4 året, han var panisk da jeg ble gravid men han kunne ikke levd uten gutten vår han heller. Vi er 27! 
 

Men er selvfølgelig ikke bare en dans på roser, det er perioder som er vanskelige og jeg vet det blir mange fler av de.. Men det gjør ingenting, for jeg ville ikke levd uten han og det gode veier opp for hvor slitsomt det kan være. Er også heldig med et barn som sover sammenhengende 20:00-09:00/09:30 for det meste, når det ikke er tenner som kommer ut 😄 Med det sagt, ikke alle egner seg som foreldre og jeg syns det er forferdelig å se hvor mange som angrer på barna de fikk. 

Anonymkode: 2354b...8eb

må bare legge til: Vil til og med ha 1-2 til etter jeg fikk barn. Hadde jeg aldri sett for meg før! 

Anonymkode: 2354b...8eb

[AnonymBruker]

Forsøker å forklare 😊 Det bare lå der som et tydelig ønske og mål hele veien, etter at jeg ble voksen 18 ish. Synes babyer var nydelige, søte og så på hele greia som rosenrødt og romantisk. Jeg følte meg som en person som var dedikert til å bli mor. Men hadde noe fødselsangst, så det gikk noen år før jeg turte, men var likevel ung.. 

Anonymkode: 01c3e...198

[GulSitron]

For min del begynte alderen å bli tema og vi diskuterte frem og tilbake om når vi evt ønsket og kom frem til at det egentlig aldri "passer" å få barn. Det er alltid noe som burde vært bedre eller lignende. Så vi kjørte på og har nå en sta og vakker liten tass på to mnd 

[AnonymBruker]

Mannen min kjente mer på ønsket om å få barn enn meg. Når jeg ble gravid hadde vi vært sammen i 10 år og vi var begge ferdig i full jobb. Jeg var 28, mannen min 32. Så jeg hadde ikke et intenst ønske om barn når jeg ble gravid. Har ikke angret en dag- nå har vi tre barn. 

Anonymkode: 671df...8b5

[AnonymBruker]

Aldri ønsket barn, men fikk likevel lyst på da jeg var 34. På grunn av plutselig psykisk ustabil partner, veldig krevende baby, og null avlastning, fikk jeg fødselsdepresjon uten mulighet for hjelp. Så jeg må innrømme at jeg har angret i tunge stunder. Jeg har vært nødt til å kjempe veldig hardt for å holde meg selv på beina og samtidig vært en tilstedeværende og kjærlig mamma.

Men til syvende og sist er jeg glad jeg fikk den lille gutten min som straks blir to år. Det er stort sett verdt det, selv om man kan bli fullstendig utslitt. Og av og til stille seg spørsmålet om dette egentlig var så lurt 😅

Anonymkode: d0064...a5d

[AnonymBruker]

Har aldri hatt noe spesielt ønske om å bli mor, aldri tenkt noe særlig på det, annet enn at jeg tenkte "ja, må jo få barn, jeg er jente, og når jeg gifter meg, så må man jo det.." 

Så giftet jeg meg og det tok noen år før vi bestemte oss. Hoppet litt i det uten å tenke hva jeg egentlig ville.. 

Jeg er så glad for at vi fikk jenta vår, hun er verdens nydeligste og har fått frem det beste i meg ❤️ det kunne skjedd med en gang etter bryllupet for min del 😊😊

Anonymkode: d53ef...575

[AnonymBruker]

Om det er ett råd jeg skulle ønske jeg hadde fått før vi fikk barn, ville det vært å tenke over hvordan hverdagen ville bli fremover, etter at småbarnsperioden er tilbakelagt. 

Jeg regnet nemlig med at det ble lite søvn og sånt, men hvor omfattende omlegging av hverdagen i all overskuelig fremtid det ville bli, det var jeg rett og slett ikke klar over. 

Jeg har to skolebarn og hverdagen går med til leksehjelp, middagslaging og evinnelige diskusjoner om skjermtid. Jeg bekymrer meg om fremtiden, hvordan det blir når jeg må slippe kontrollen og satse på at de tar gode valg selv. Det er så uendelig mange bekymringer. Hvordan fungerer de sosialt? Er de snille med andre? Kommer de til å klare seg selv når de blir større? Ser de seg for når de går over veien på vei til skolen? Føler de seg sett og forstått? 

Foreldrerollen utvikler seg hele veien, men det samme gjør bekymringene. Selv om spedbarnperioden var slitsom, vil jeg egentlig påstå at den var den minst kompliserte. 

Men det er antagelig verken lurt eller mulig å tenke for nøye gjennom disse tingene. Noen ganger må man bare ta et valg og prøve å henge med i svingene. 

Anonymkode: b7046...ad5

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg ikke ville ha barn, det trodde mannen min også, men så ombestemte han seg og da ble jeg med på å få barn. Så tydeligvis ønsket jeg det likevel.. 

Har fått to relativt tette barn, og med første tok det litt tid før tilknytningen kom, men kunne aldri tenkt meg noe annet.. 

De jeg kjenner som alltid har vist at de ville få barn og har snakket mest om det er de som har fått mest sjokk og kanskje angrer litt innimellom.. 

Anonymkode: 6fa64...2d0

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare på. Det var vel heller mer det at jeg tenkte jeg ville angre hvis vi ikke fikk barn.

Jeg har aldri angret på barna mine, men jeg er ikke lykkeligere med barn enn uten. 

Anonymkode: e9e53...6d6

[AnonymBruker]

Ville ikke ha barn og ble aldri "klar". Hoppet likevel i det, da jeg så for meg livet som eldre og gjerne vil være besteforelder. Teit grunn, men ja.

Angrer ikke, selv om forholdet har fått seg en trøkk i småbarnstiden.

Vurderer én til, men det blir når eldste er 4-5 år da jeg ikke har energi og ork til to tette. Blir en "gammel" mor, men det skiter jeg i.

Anonymkode: 1db00...d16