Dere som har barn og ikke angrer

[Ceccar]

Jeg visste at jeg ville ha barn mer enn noe annet i verden da alt jeg klarte å gjøre var å legge merke til en hver gravid kvinne som gikk forbi, smile av et hvert barn som passerte meg og konstant leke med tanken om å være mamma til en liten en. Har nå en jente på 2 år og hun er det beste som noen gang har skjedd meg! Det jeg derimot føler på nå er at jeg vil så gjerne ha et søsken til henne som hun kan vokse opp med, men jeg har dessverre ikke samme følelse rundt det som da vi planla datteren vår. Så jeg vet derfor med meg selv at det beste er å vente. Ønsker å føle på de samme følelsene igjen og vite hvor rett valget jeg tar er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er i hvert fall utrolig naiv.

Anonymkode: 27bbc...7b1

Jo takk. Hehe. Du skulle bare visst😂

Som sagt så er jeg aleneforsørger til 2 små og angrer ikke et sekund. Barna er absolutt det viktigste for meg. Trist å lese at det er så mange barn som ikke er elsket. Barna mine var uventede selvom jeg var i forhold. Ble gravid meg prevensjon. Men jeg angrer ikke på å ha fått dem. 

Anonymkode: 1a276...7a6

[Connie80]

Magefølelsen fortalte meg det ❤️

[AnonymBruker]

Jeg har ønsket meg barn siden jeg var barn og lekte med dukker. Da jeg var yngre og dummere, trodde jeg det var et slags biologisk betinget ønske som alle, i hvert fall kvinner, hadde. Jeg husker bestemoren min sa at det var dyreplageri å ha en hun eller katt av hunnkjønn hvis den ikke fikk ha minst ett kull valper/kattunger, og jeg syntes det hørtes logisk ut.

Nå kjenner jeg mange som aldri har vært sikre på om de ønsker barn og noen som har funnet ut at de ikke vil ha, og har lært at dette ikke oppleves likt. Jeg har alltid trivdes omsorgsroller, passet småbarn i nabolaget som ungdom, har alltid hatt kjæledyr, jobber i helsesektoren og er glad i mennesker.

Og jeg trives veldig godt med å ha barn. Jeg hadde trodd jeg skulle ha problemer med søvnmangel, men tåler lite søvn mye bedre enn jeg trodde. Men jeg var uforberedt på hvor mye jeg måtte jobbe med meg selv, min barndom og reaksjonsmønstre derfra, selv om jeg ikke har opplevd omsorgsvikt.

Anonymkode: 6d94b...dd1

[Prøver18]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tror ingen angrer på barna de har fått ❤❤ 

Anonymkode: 1a276...7a6

Joda, mange som angrer på at de har fått barn, selvom de elsker barna sine høyt. 

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg barn enda, men jeg fikk veldig lyst på barn da jeg var 25. Jeg kjente det på hele kroppen, en slags iver og varme. Pur glede av å tenke på det.

Så ble jeg syk, operert, og enda sykere av operasjonene. Barneønsket forsvant over natten. Som om kroppen var opptatt med å pleie seg selv og ikke hadde rom for en graviditet.

Jeg opplevde barneønsket som helt naturlig. Alt lå til rette for det, og jeg gledet meg til det neste kapittelet. Kunne bli rørt av tanken. Nå gir det meg angst å tenke på det, som om kroppen regulerer dette over hodet på meg. Så hvordan du har det kan ha noe å si for hva man føler om temaet. 

Anonymkode: ee7d4...781

[Nerine_]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo takk. Hehe. Du skulle bare visst😂

Som sagt så er jeg aleneforsørger til 2 små og angrer ikke et sekund. Barna er absolutt det viktigste for meg. Trist å lese at det er så mange barn som ikke er elsket. Barna mine var uventede selvom jeg var i forhold. Ble gravid meg prevensjon. Men jeg angrer ikke på å ha fått dem. 

Anonymkode: 1a276...7a6

Det er ikke nødvendigvis sånn at barna ikke er elsket selvom en person angrer på avgjørelsen om å få barn. (Du virker generelt lite reflektert i svarene dine.) 

Jeg har "alltid" vist at jeg ville ha barn, så avgjørelsen var enkel. 

[AnonymBruker]

Tenkte ikkje sånn voldsomt over det når eg var ung. Men etter alt var trygt og på stell med hus, økonomi og mann kom det heilt naturlig for meg. Angrer ikkje.

Anonymkode: 2de33...0b1

[Prøver18]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå har ikke jeg barn enda, men jeg fikk veldig lyst på barn da jeg var 25. Jeg kjente det på hele kroppen, en slags iver og varme. Pur glede av å tenke på det.

Så ble jeg syk, operert, og enda sykere av operasjonene. Barneønsket forsvant over natten. Som om kroppen var opptatt med å pleie seg selv og ikke hadde rom for en graviditet.

Jeg opplevde barneønsket som helt naturlig. Alt lå til rette for det, og jeg gledet meg til det neste kapittelet. Kunne bli rørt av tanken. Nå gir det meg angst å tenke på det, som om kroppen regulerer dette over hodet på meg. Så hvordan du har det kan ha noe å si for hva man føler om temaet. 

Anonymkode: ee7d4...781

Jeg har alltid tenkt at selvfølgelig skal jeg ha barn, men har alltid også egentlig vingla mye, men etter at jeg fikk hund for 2 år siden imorgen faktisk, og etter at jeg fikk fibromyalgi-diagnosen,  så vet jeg at jeg føler enorm kjærlighet til hunden min, og føler ikke at jeg mangler noe, og jeg vet at jeg trenger mye ro, lite stress og ha mye frihet i takt med symptomene mine som svinger veldig. Jeg er ikke i stand til å jobbe nå. Synes egentlig det er jævlig bittert, fordi jeg og samboer ble kjent fordi vi skulle få barn, og ble forelsket, og nå 2,5 senere er vi forlova....og han ønsker veldig barn... jeg vil såklart ikke få barn fordi han vil, om jeg faktisk ikke vil, men er mye å tenke på. jeg er 26 og han er 31. Jeg klarer heller ikke å bli gravid naturlig, så det må fremprovoseres, og da er spørsmålet, hvor mye vil jeg, i forhold til om det er verdt 70 000 kr mm. bare for en runde med prøving. 

[Nerine_]

Prøver18 skrev (3 minutter siden):

Jeg har alltid tenkt at selvfølgelig skal jeg ha barn, men har alltid også egentlig vingla mye, men etter at jeg fikk hund for 2 år siden imorgen faktisk, og etter at jeg fikk fibromyalgi-diagnosen,  så vet jeg at jeg føler enorm kjærlighet til hunden min, og føler ikke at jeg mangler noe, og jeg vet at jeg trenger mye ro, lite stress og ha mye frihet i takt med symptomene mine som svinger veldig. Jeg er ikke i stand til å jobbe nå. Synes egentlig det er jævlig bittert, fordi jeg og samboer ble kjent fordi vi skulle få barn, og ble forelsket, og nå 2,5 senere er vi forlova....og han ønsker veldig barn... jeg vil såklart ikke få barn fordi han vil, om jeg faktisk ikke vil, men er mye å tenke på. jeg er 26 og han er 31. Jeg klarer heller ikke å bli gravid naturlig, så det må fremprovoseres, og da er spørsmålet, hvor mye vil jeg, i forhold til om det er verdt 70 000 kr mm. bare for en runde med prøving. 

Hvordan tenker du at du hadde taklet en slitsom babytid? Jeg syns at helse er en viktig faktor når man planlegger barn. Og når du har kjente utfordringer fra før, må dere virkelig tenke godt over hvordan livet med barn kan bli. 

[Prøver18]

Nerine_ skrev (Akkurat nå):

Hvordan tenker du at du hadde taklet en slitsom babytid? Jeg syns at helse er en viktig faktor når man planlegger barn. Og når du har kjente utfordringer fra før, må dere virkelig tenke godt over hvordan livet med barn kan bli. 

Takler lite søvn ekstremt dårlig, og blir ekte raseri-sur.

Har jobba maaange år i bhg, og god erfaring med barn, men er noe helt annet når du ikke kan si fuck det her, og gå hjem 😛 

[Nerine_]

Prøver18 skrev (Akkurat nå):

Takler lite søvn ekstremt dårlig, og blir ekte raseri-sur.

Har jobba maaange år i bhg, og god erfaring med barn, men er noe helt annet når du ikke kan si fuck det her, og gå hjem 😛 

Nei, det er lite rom for å "flykte" med egne barn. Egentid får man selvfølgelig når man er to om barnet, men ikke nødvendigvis akkurat den dagen det er nødvendig. 

Får dere ikke dekket behandling i det offentlige siden du nevnte at det vil koste 70 000?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er mange som angrer på å ha fått barn. Hvorfor tror du det er så mange med aleneomsorg i dette landet?

Anonymkode: a84c6...b53

For min del har jeg aleneomsorgen fordi far misbrukte barnet vårt. Han angret ikke på å bli far, og ville gjerne ha samvær, noe han da altså ikke fikk av åpenbare grunner.

Anonymkode: 9899d...2a5

[Prøver18]

Nerine_ skrev (1 minutt siden):

Nei, det er lite rom for å "flykte" med egne barn. Egentid får man selvfølgelig når man er to om barnet, men ikke nødvendigvis akkurat den dagen det er nødvendig. 

Får dere ikke dekket behandling i det offentlige siden du nevnte at det vil koste 70 000?

Joda helt sikkert hehe sant det. 

[AnonymBruker]

Hehe, tviler på at de fleste som fått barn, angrer 😁

Anonymkode: 63450...e35

[Nerine_]

Prøver18 skrev (1 minutt siden):

Joda helt sikkert hehe sant det. 

Jeg vet ikke hvilke regler som gjelder når man har kjente helseproblemer, så dette bør du undersøke. 

Har du snakket med lege din om ditt mulige barneønske? 

[Hr. Aktiv]

Prøver18 skrev (53 minutter siden):

Hei, dere som har planlagt og fått barn, og ikke angrer, hvordan visste du at du ønsket barn? jeg er ekstremt usikker og klarer ikke å vite når jeg har bestemt meg. 

Jeg ønsket å være pappa og ta del i livet til de som starter helt på nytt for så vokse opp til å bli voksne. Det er en fasinerende eventyr som strekker seg fra puppestadiet egentlig før det og igjennom nesten alle tidsepoker inkl. dinosaurtiden for så gå over til mere sivilisert tidsalder med cowboy og star wars til slutt de forlater redet som tilsyneslatende voksne. 

Dette angrer jeg ikke på. Det jeg angrer på er valget av mor. 

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som aldri har vært sikker. I noen perioder har jeg tenkt mer på å ikke få barn. 

Men nå er jeg 31, med en flott samboer. Ingen rundt meg har fått barn enda, men jeg merker tanken gjør meg mer og mer glad. For meg handler det nok mest om å ha større barn/voksne barn. Jeg tror babytiden er veldig slitsom, og småbarnsfasen kan sikkert være en stor prøvelse til tider. Men å se dem vokse opp til unge voksne, det vet jeg at jeg vil oppleve her i livet.

Hvis du er i tvil TS, still deg selv spørsmålet: Hvis legen din sier du kanskje ikke kan få barn, hva føler du da? Lettelse eller sorg? Kanskje det kan hjelpe deg litt. 

Anonymkode: 7b516...b93

[AnonymBruker]

Prøver18 skrev (1 time siden):

Hei, dere som har planlagt og fått barn, og ikke angrer, hvordan visste du at du ønsket barn? jeg er ekstremt usikker og klarer ikke å vite når jeg har bestemt meg. 

Jeg elsket barnet mitt fra hun var født. Gledet meg da hun var i magen, men elsket henne ikke før jeg fikk henne i armene. Jeg og mannen så på barn som en bonus - det ville være koselig å få barn, men ikke et must for å være lykkelig. For lykkelig hadde vi vært uansett. 

Nå elsker vi barnet vårt over alt, og jeg elsker å være mamma og kone 💓

Anonymkode: 68ec7...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ingen angrer på barna de har fått ❤❤ 

Anonymkode: 1a276...7a6

Jo mange gjør det såklart.

Anonymkode: 73b97...a85