Mannen usikker på om han vil prøve likevel

[AnonymBruker]

Hei alle,

Litt usikker på om dette er riktig underforum, men tenker at dere som er prøvere kan identifisere dere med det jeg går gjennom. Vet ikke helt hva jeg ønsker å oppnå, men håper noen har noen råd eller ord som kan hjelpe.

Mannen min og jeg er 33 og 36 år gamle nå. Vi har vært sammen i 9 år og vært gift i 5. Vi har de siste årene etablert oss karrieremessig og økonomisk. Vi har de siste 3-4 årene snakket om barn, og vi bestemte oss for å begynne å prøve i mars i år. 

Mannen min jobber i turnus, så vi får ikke forsøkt hver måned, kanskje annenhver. Vi ble gravide i oktober og var veldig lykkelige. I november mistet jeg dessverre. Det var tungt for oss begge. Jeg har siden følt en fysisk trang til å bli gravid igjen, og hadde jeg fått bestemme hadde vi forsøkt igjen umiddelbart. Han sa at han trengte litt tid, og at han så for seg at vi startet igjen på nyåret. Nå ønsker han å vente enda lenger. Han sier at han føler at det er for tidlig å prøve igjen. Han vet ikke med sikkerhet om han ønsker å begynne å prøve igjen i det hele tatt.

Er det noen her som har erfaring med dette, enten kvinner eller menn? Forsvant ønsket om barn? Jeg kan så klart vente et par måneder, men jeg må vite at vi på et tidspunkt begynner å prøve igjen. 

Vi har et godt forhold og jeg vet at han hadde blitt en god far. Har spurt om han ønsker å snakke om det, men han ønsker å vente og se. 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: ee1e0...1c7

[Gjest Fnuggolina]

Oj....

Det er virkelig ikke et godt tegn at han sier han er usikker på prøving i det hele tatt.

Dere er for gamle til å «bare vente» npe særlig om prøvingen trekker litt ut i tid.

En ting er å vente til sommeren, men uviss tid er ikke greit å si uten noe mer.

Han må bestemme seg, og du må jo vurdere om hans ønske er noe du kan leve fint med.

Jeg hadde tatt dette ganske dårlig om jeg faktisk hadde et barneønske, hadde nok følt meg ganske lurt egentlig. Med mindre utgangspunktet deres var å se an/egentlig hadde planlagt å være barnefrie. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Fnuggolina said:

Oj....

Det er virkelig ikke et godt tegn at han sier han er usikker på prøving i det hele tatt.

Dere er for gamle til å «bare vente» npe særlig om prøvingen trekker litt ut i tid.

En ting er å vente til sommeren, men uviss tid er ikke greit å si uten noe mer.

Han må bestemme seg, og du må jo vurdere om hans ønske er noe du kan leve fint med.

Jeg hadde tatt dette ganske dårlig om jeg faktisk hadde et barneønske, hadde nok følt meg ganske lurt egentlig. Med mindre utgangspunktet deres var å se an/egentlig hadde planlagt å være barnefrie. 

 

Takk for svar. 

Jeg er rimelig fortvilet. Han har alltid visst at jeg ønsker meg barn og før prøvingen i mars stilte jeg ham et slags ultimatum. At dersom han ikke ønsket seg barn med meg burde vi skille oss. Vi kan så klart ikke spå fremtiden og eventuelle problemer med prøvingen/graviditet, men da hadde vi i det minste vært sammen om det. Jeg føler meg ganske ensom i det hele nå. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som en mann du vil som far til dine barn. Dette høres ut som en mann som er meget usikker på om du er rett kvinne for han, selv om du mener dere har et bra forhold. Beklager, men du bør nok konsentrere deg om å rydde i forhold, ikke lage barn når han reagerer sånn. 

Anonymkode: 6cc05...7d2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette høres ikke ut som en mann du vil som far til dine barn. Dette høres ut som en mann som er meget usikker på om du er rett kvinne for han, selv om du mener dere har et bra forhold. Beklager, men du bør nok konsentrere deg om å rydde i forhold, ikke lage barn når han reagerer sånn. 

Anonymkode: 6cc05...7d2

Om han ønsker å forlate meg er det en ærlig sak. Men da burde han ha gått i mars da vi bestemte oss for å prøve å få barn. Jeg er selv skilsmissebarn og har gjort det klart for ham at dersom vi får barn er det oss to for alltid. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

[AnonymBruker]

For en vond situasjon du står i ❤️ Du sier du stilte et ultimatum i mars, har du gjort det samme denne gangen? Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort i samme situasjon. Jeg hadde ikke ønsket å gi opp barn for noen, men der er jo vi mennesker forskjellige også. Så har du tatt stilling til hvor viktig barn er for deg?

Anonymkode: ea9ad...e31

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

For en vond situasjon du står i ❤️ Du sier du stilte et ultimatum i mars, har du gjort det samme denne gangen? Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort i samme situasjon. Jeg hadde ikke ønsket å gi opp barn for noen, men der er jo vi mennesker forskjellige også. Så har du tatt stilling til hvor viktig barn er for deg?

Anonymkode: ea9ad...e31

Takk for svar ❤️

Hvis syklusen min holder seg regelmessig i vår har vi muligheten nå etter nyttår og neste mulighet er i slutten av mars. Det er greit for meg å stå over denne prøveperioden, så får vi heller se hvordan han føler seg i mars. Hvis han ikke ønsker å prøve da må vi nok ta en seriøs samtale om fremtiden vår. Ønsker ikke skilsmisse, men den biologiske klokken tikker og jeg ønsker meg virkelig barn. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

[AnonymBruker]

Høres jo mannen tok det veldig hardt når dere mistet sist gang. At dette er en større sorg og usikkerhet enn det du opplevde. Han trenger tid og den tiden passer ikke deg. Da kan du velge å vente og la han komme seg gjennom sorgen eller skille deg.

Anonymkode: 55a84...453

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Høres jo mannen tok det veldig hardt når dere mistet sist gang. At dette er en større sorg og usikkerhet enn det du opplevde. Han trenger tid og den tiden passer ikke deg. Da kan du velge å vente og la han komme seg gjennom sorgen eller skille deg.

Anonymkode: 55a84...453

Jeg kjenner på tidspresset, ja. Jeg hadde nok vært mer villig til å vente dersom han viste tegn til at han faktisk jobbet med dette, enten med meg eller en profesjonell. «Vente og se om det går over» gir meg ikke så store forhåpninger. Han sier jo også at han ikke vet om han ønsker å prøve igjen. Ønsker egentlig bare en avklaring.

Anonymkode: ee1e0...1c7

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Takk for svar. 

Jeg er rimelig fortvilet. Han har alltid visst at jeg ønsker meg barn og før prøvingen i mars stilte jeg ham et slags ultimatum. At dersom han ikke ønsket seg barn med meg burde vi skille oss. Vi kan så klart ikke spå fremtiden og eventuelle problemer med prøvingen/graviditet, men da hadde vi i det minste vært sammen om det. Jeg føler meg ganske ensom i det hele nå. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

Jeg tenker du trenger litt tid selv også, spesielt nå som du nettopp har mistet.

Det kan bli litt mye opp i alt å ta ting for fort.

Jeg ville nok bestilt en time på Familievernkontoret nå, da får dere kanskje time i mars/april. 

Så kan han tenke litt på saken - om han bare er stresset generelt, eller om dette med graviditeten gjorde ham mer bevisst på at han A: faktisk ikke ønsker barn eller B: ikke ønsker det med deg.

Om han allerede vet svaret kan han jo si det nå selvsagt, men for din del er det greit å vite ved et brudd at det ikke ble gjort i affekt og uten at han faktisk har fått anledning til å tenke litt. 

Jeg hadde tenkt at jeg ville vært åpen for at hans måte å sørge på kan komme dumt ut med en sånn stresset kommentar, og hvis det ikke er det så hadde jeg brukt de timene på FVK til å snakke om veien videre som i brudd. 

Så har man avsluttet skikkelig, eller, fått litt tid til å prøve på nytt med en som faktisk ønsker det uten at du går med følelsen av «tvang» og press gjennom krangling.

Det du ikke ønsker er barn med en som skiller seg ETTER barnet er kommet og evig anklagelse om press. 

Jeg hadde foretrukket å tråkke litt feil i henseende at man ikke fant en partner å få barn med enn å leve i bitterhet over å bli nektet det. 

Selv om man selvsagt aldri vet om barneønsket innfris. 

Han har LITT forklaring å gjøre her, og oppfører seg ganske rasshøl mildt sagt.

Om han er sikker på ønske om å være barnefri får han si det nå. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Fnuggolina said:

Jeg tenker du trenger litt tid selv også, spesielt nå som du nettopp har mistet.

Det kan bli litt mye opp i alt å ta ting for fort.

Jeg ville nok bestilt en time på Familievernkontoret nå, da får dere kanskje time i mars/april. 

Så kan han tenke litt på saken - om han bare er stresset generelt, eller om dette med graviditeten gjorde ham mer bevisst på at han A: faktisk ikke ønsker barn eller B: ikke ønsker det med deg.

Om han allerede vet svaret kan han jo si det nå selvsagt, men for din del er det greit å vite ved et brudd at det ikke ble gjort i affekt og uten at han faktisk har fått anledning til å tenke litt. 

Jeg hadde tenkt at jeg ville vært åpen for at hans måte å sørge på kan komme dumt ut med en sånn stresset kommentar, og hvis det ikke er det så hadde jeg brukt de timene på FVK til å snakke om veien videre som i brudd. 

Så har man avsluttet skikkelig, eller, fått litt tid til å prøve på nytt med en som faktisk ønsker det uten at du går med følelsen av «tvang» og press gjennom krangling.

Det du ikke ønsker er barn med en som skiller seg ETTER barnet er kommet og evig anklagelse om press. 

Jeg hadde foretrukket å tråkke litt feil i henseende at man ikke fant en partner å få barn med enn å leve i bitterhet over å bli nektet det. 

Selv om man selvsagt aldri vet om barneønsket innfris. 

Han har LITT forklaring å gjøre her, og oppfører seg ganske rasshøl mildt sagt.

Om han er sikker på ønske om å være barnefri får han si det nå. 

Tusen takk for et godt og reflektert svar. Vi har nok litt å tenke på begge to. 

Vi har snakket litt i kveld og kommet frem til at jeg skal sjekke meg på en fertilitetsklinikk og eventuelt fryse noen egg dersom jeg har få igjen av de. Så kan jeg sende skuldrene litt. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Tusen takk for et godt og reflektert svar. Vi har nok litt å tenke på begge to. 

Vi har snakket litt i kveld og kommet frem til at jeg skal sjekke meg på en fertilitetsklinikk og eventuelt fryse noen egg dersom jeg har få igjen av de. Så kan jeg sende skuldrene litt. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

Det er dessverre ikke bare å fryse noen egg. Det gjøres ikke i norge, da må dere fryse befruktede egg. Gjør dere det så får du ikke brukt dem om dere går fra hverandre. Skulle du fryse befruktede egg får du kanskje 5 blasto på frys om du er heldig og av disse vil kanskje 30% feste seg hvis du er heldig. Det er absolutt ingen garanti å få barn ved å fryse ned egg. Pga alder bør dere avklare om dere skal ha barn sammen snarest.

Anonymkode: 8bf81...9df

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er dessverre ikke bare å fryse noen egg. Det gjøres ikke i norge, da må dere fryse befruktede egg. Gjør dere det så får du ikke brukt dem om dere går fra hverandre. Skulle du fryse befruktede egg får du kanskje 5 blasto på frys om du er heldig og av disse vil kanskje 30% feste seg hvis du er heldig. Det er absolutt ingen garanti å få barn ved å fryse ned egg. Pga alder bør dere avklare om dere skal ha barn sammen snarest.

Anonymkode: 8bf81...9df

Takk for info. Skal undersøke dette nærmere

Anonymkode: ee1e0...1c7

[AnonymBruker]

det er han som er 33? Jeg får en følelse av av det kommer til å løsne og ting skje av seg selv. Barn blir det.

Anonymkode: 40c1b...a71

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

det er han som er 33? Jeg får en følelse av av det kommer til å løsne og ting skje av seg selv. Barn blir det.

Anonymkode: 40c1b...a71

Jeg er 33 år, kvinnen. Håper virkelig det! Urkvinnen i meg vil bare bli gravid igjen. Har aldri følt noe sånn før. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 33 år, kvinnen. Håper virkelig det! Urkvinnen i meg vil bare bli gravid igjen. Har aldri følt noe sånn før. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

Det vil ordne seg!!! Han kommer til å bli glad og med, får en veldig sterk følelse av det når jeg leser innlegget ditt. Tror han bare har fått et lite sjokk og er redd for det han ikke kjenner til og dette er hans måte å utsette det på. Kan dere bli enige om at det skjer om det skjer? Hadde latt det være en stund (en måned..så tatt det opp forsikig)

Anonymkode: 40c1b...a71

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er dessverre ikke bare å fryse noen egg. Det gjøres ikke i norge, da må dere fryse befruktede egg. Gjør dere det så får du ikke brukt dem om dere går fra hverandre. Skulle du fryse befruktede egg får du kanskje 5 blasto på frys om du er heldig og av disse vil kanskje 30% feste seg hvis du er heldig. Det er absolutt ingen garanti å få barn ved å fryse ned egg. Pga alder bør dere avklare om dere skal ha barn sammen snarest.

Anonymkode: 8bf81...9df

Hvorfor uttaler du deg om noe du ikke har kunnskap om?

Det er nå lov for kvinner å fryse ned egg. I Norge. Det er opprettet eggbanker i Norge til dette formålet.

 

https://www.tv2.no/a/11482064/

 

 

Anonymkode: d3005...c0d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Det vil ordne seg!!! Han kommer til å bli glad og med, får en veldig sterk følelse av det når jeg leser innlegget ditt. Tror han bare har fått et lite sjokk og er redd for det han ikke kjenner til og dette er hans måte å utsette det på. Kan dere bli enige om at det skjer om det skjer? Hadde latt det være en stund (en måned..så tatt det opp forsikig)

Anonymkode: 40c1b...a71

Takk! Håper du har rett

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor uttaler du deg om noe du ikke har kunnskap om?

Det er nå lov for kvinner å fryse ned egg. I Norge. Det er opprettet eggbanker i Norge til dette formålet.

 

https://www.tv2.no/a/11482064/

 

 

Anonymkode: d3005...c0d

Spennende nyheter! 

Anonymkode: ee1e0...1c7

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tusen takk for et godt og reflektert svar. Vi har nok litt å tenke på begge to. 

Vi har snakket litt i kveld og kommet frem til at jeg skal sjekke meg på en fertilitetsklinikk og eventuelt fryse noen egg dersom jeg har få igjen av de. Så kan jeg sende skuldrene litt. 

Anonymkode: ee1e0...1c7

Av erfaring med langtidsprøving og IVF: dette er ikke noen god løsning eller mulighet til å senke skuldre.

Prøving handler ikke bare om AMHverdi, den sier ingenting om hans sædkvalitet eller dere to sin kompatibilitet, og heller ingenting om kvalitet på dine egg, forhold i livmor, hvorvidt du har endometriose/pcos osv. 

Det eneste som skjer er at du fjerner egg, fryser dem ned og forhåpentligvis at de klarer tineprosessen/befruktning osv.

For å få gjort egguttak må også du gjennom hormonbehandling som IVF, og det hadde jeg ikke utsatt meg for uten videre.

Blant annet fordi medisinene øker risiko for kreft. 

Når det er sagt lurer jeg bittelitt på om dette er et trolleinnlegg? Det høres litt for absurd ut at noen diskuterer dette og ender med løsningen «bare fryse noen egg». 

Om det ikke er trolling må du sette deg litt inn i dette før du godtar noe såpass absurd i en alder av 33 og 36. 

Endret 31. desember 2020 av Fnuggolina

[Fiffig]

Jeg følte meg veldig samme situasjon i sommer. Lurt og hele pakka, fordi han hadde gitt nølende inntrykk av at han ville. Og jeg tok det sånn at han var mer redd for å miste meg enn ærlig om at han ville ha barn. Det kjentes som et enormt svik å investere så mange år i et forhold, for å se at han ikke egentlig ville det samme som meg. Jeg var tidlig klar på at jeg ikke ville gå inn i et forhold som ikke kunne ende med barn. Jeg kan relatere veldig til den fortvilelsen. Men jeg tok feil. Jeg burde skjønt at det gikk mer inn i personligheta hans, han er sjelden sikker på noe, og når jeg pressa på fikk jeg starttidspunkt for prøving, og nå er han like klar som meg. Du kan jo se på hvordan forholder seg til store avgjørelser ellers i livet? Tar han lett på dem? Og er han mer redd for å oppleve en ny sorg ved å miste enn den gleden det er å få et barn?