Har jeg vært på date?

[AnonymBruker]

Hei! Blir nok litt langt dette, håper noen har tålmodighet ;)

Og så er jeg skikkelig flau over at jeg må ty til et forum for å rydde i tankene mine her. Det minner meg på hvor mye jeg har gått glipp av... Men når jeg først skal gjøre det, så er dette forhåpentligvis rette stedet ... rett til «kilden» ;)

Mann. Midt i livet. Aldri vært i noe fast forhold. Har vært nok muligheter, har bare ikke ønsket det. Det er ingen som har «truffet» meg. Overhodet. Alle tilnærmelser har jeg avvist blankt, sprunget så fort jeg kunne. Kanskje fram til nå.

For etter å ha tenkt at det var slik jeg ønsket å leve livet, så dukket det plutselig opp en dame - midt i livet minus (9 år aldersforskjell) som plutselig har fått meg til å komme på andre tanker. Eller i alle fall fått meg til å oppdage at jeg har kommet på andre tanker - kanskje er det livet som sakte men sikkert har endret mine tanker om saken og at hun bare var den som viste meg det.

Uansett - nå står jeg på fullstendig bar bakke. Aner ikke hvordan voksne folk møtes i det virkelige liv. Hva som er vanlig. Hvordan folk finner hverandre (se bort fra tinder og byturer - det har aldri vært aktuelt uansett). Hvordan man bør la ting utvikle seg. Mine nærmeste venner har vel like lite erfaring som meg - de ble kapret som 17-18-åringer og lever mer eller mindre lykkelig gift - så der er det lite hjelp å få.

Vel, så var det denne jenta da. Eller dama, om du vil. Før november i år hadde jeg truffet henne 3 ganger gjennom en felles interesse. Sånn i forbifarten. Noen minutter. Jeg kan ikke si jeg tenkte ene eller andre veien om henne, det har jo vært tilnærmingen min uansett de siste 15 årene. Innimellom dette har hun sendt et par meldinger på facebook om jeg ville være med å bedrive denne felles interessen vår. Litt sånn tilfeldig ... type «hadde tenkt å ... bli med hvis du kan» eller enda mer uspesifikt ala «kan godt komme utover en eller annen dag». Jeg sa selvsagt nei eller overså det begge gangene, dum som jeg er.

Så plutselig tok hun kontakt igjen nå i høst. Om vi kunne møtes for denne aktiviteten vår. Jeg var bortreist og tipset henne om noen andre som også trengte noen å bedrive denne aktiviteten med og sa at jeg skulle ta kontakt når jeg kom tilbake en måned senere. Det hadde jeg egentlig ingen planer om å gjøre, men så stakk samvittigheten og kanskje - omsider - litt nysgjerrighet meg i siden og litt på overtid tok jeg kontakt. Om ikke annet for å få henne med når vi bedrev aktiviteten (jada, skjønner dere blir nysgjerrige på hva denne aktiviteten er :D Det får bare være sånn :) ) flere i lag, slik vi normalt sett gjør. Det kunne hun aldri. Så da ble det bare oss to en nydelig novemberdag.

Hun kjørte ut til meg - en time hver vei - og vi hadde et par hyggelige timer i lag. Med aktiviteten i fokus, men litt prat også. Mer enn jeg er vant til i slike settinger. Da hun dro sa hun at hun veldig gjerne ville gjøre dette igjen. Jeg trodde ikke helt på henne. Men jeg som normalt sett blir utslitt av å møte folk satte meg i bilen full av energi. Uten at jeg helt forsto hvorfor.

Så tok hun faktisk kontakt igjen et par uker senere. Nå var målet omdøpt til «tur», men vi kunne godt bedrive litt av aktiviteten vår også. Fire timer i svarteste november forsvant på et blunk. Vi gikk tur, brente bål og snakket. Det var var hyggelig, men litt ... nervøst? ... fra begges side ante jeg. Dog ikke på noen ubehagelig eller flau måte - det bare var sånn. Litt tid til aktivitet ble det også. Da hun dro sa hun at hun ikke kunne mer på et par måneder. Siste innspurt i en jobb hun hadde sagt opp samt utflytting fra bolig før hun skulle reise «hjem» halvannen måned i påvente av at ny bolig kunne overtas. Jaja, tenkte jeg - det var vel det siste jeg så av henne - uten å føle meg knust av den grunn. Men nok en gang - da jeg satte meg i bilen - følte jeg meg full av energi, og det begynte å demre for meg: her er det noe jeg aldri har følt på før.

Jeg kjente på det mer og mer etter det møtet. Etterhvert ble jeg litt fortvilet over at hun skulle dra og bli borte så lenge. Vi var jo i ferd med å bli kjent og jeg var begynt å bli nysgjerrig på henne. 2 måneder pause passet dårlig! Jeg så datoen for avreise nærme seg, og ble ganske fortvilet. Så plutselig. Dagen før hun skulle reise. Dagen etter hun hadde sin siste dag på jobb. Dagen hun skulle bruke til siste finpuss av leiligheta hun solgte med overtakelse dagen etter ... så plinget det i messenger på morgenen: Spontan tur, om jeg ville være med, hun kunne kjøre utover. Denne dagen valgte hun altså 5-6 timer med meg. Av alt og alle i verden.

Jeg ble så glad, så lettet ... og det fortalte meg at fra min side var det vel kanskje snakk om litt mer enn bare nysgjerrighet. Mye det, men også et element av å ha blitt litt betatt, ja. Dagen ble superhyggelig. Enda hyggeligere enn de to foregående. Latteren satt løsere. Historiene mer personlige. Enda mindre av aktiviteten og enda mer av det andre. Hun inviterte meg hjem til den kommende boligen hennes (igjen litt vag her, for det er ikke helt A4), jeg måtte love å komme, og la planer for hva vi skulle gjøre i lag utover våren og sommeren. Det blir visst travelt :D Da hun kom hjem fikk jeg melding fra henne om at det hadde vært kjempehyggelig og at hun gledet seg til flere turer i februar.

Så. Der er vi nå. Og min nysgjerrighet og gryende begeistring for denne flotte, smarte, snille og morsomme dama ble ikke mindre av det siste møtet. Og jeg sitter igjen med mange spørsmål.

Hva var dette egentlig? Hvordan skal jeg tolke henne? En som søker en venn? Men hun har da nok venner, så hvorfor investere så mye tid på meg i en travel tid? Er det normalt? Er det vanlig at single godt voksne damer søker single godt voksne menn som «bare» venner?Eller er hun en som kanskje lurer på om det kan være noe mer? Osv osv ...

Jeg vet sannelig ikke. Men - bare for å ta det først - det er vel ikke eksepsjonelt innbilsk av meg om jeg tenker at det KAN være en reell mulighet for at hun ser etter en mulighet for mer enn vennskap? Svar på det spørsmålet vil evt gi meg den tryggheten jeg trenger for å evt lufte temaet etterhvert. Altså at hun i alle fall vil forstå hvorfor jeg kunne tenke i de baner ... at jeg ikke virker som en innbilsk narsissist eller noe om jeg lufter det...

Dernest kan jeg jo selvsagt bare spørre henne rett ut. Problemet er at jeg liker henne, og jeg vil selvsagt forsøke å maksimere muligheten for at det kanskje kan bli noe «mer». Jeg er redd for at å presse fram noe svar på det for tidlig vil kunne virke mot sin hensikt. Kanskje trenger hun tid til å utforske dette uten noen forventninger? Gir det mening å tenke sånn, eller er jeg helt på jordet?

Hilsen godt voksen mann

Anonymkode: 2ba25...84d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet sannelig ikke. Men - bare for å ta det først - det er vel ikke eksepsjonelt innbilsk av meg om jeg tenker at det KAN være en reell mulighet for at hun ser etter en mulighet for mer enn vennskap? Svar på det spørsmålet vil evt gi meg den tryggheten jeg trenger for å evt lufte temaet etterhvert. Altså at hun i alle fall vil forstå hvorfor jeg kunne tenke i de baner ... at jeg ikke virker som en innbilsk narsissist eller noe om jeg lufter det...

 

Anonymkode: 2ba25...84d

Nei, jeg tenker ikke at du er eksepsjonelt innbilsk! Møt henne flere ganger, se hva som skjer, nyt at du føler på ting du ikke har følt før Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: 6de6a...3c3

[Antiviruset]

Ikke vær en pyse nå da  Bare si at du liker henne og om dere kan få til flere dater, du taper ikke noe på dette. Enten er hun interessert eller så er hun ikke det. Nytter ikke med noe spill her! Er hun det så har du dette i boks, er hun ikke det? Da er det over. Du kan ikke lirke deg til noe her. Så bare vær deg selv, du taper ikke en dritt på det. Likte hun det hun så av deg ? Da er hun garantert med videre på og bli kjent med deg.

[Frøyamor]

Send henne et nakenbilde og se hva hun svarer  

 

Nei, fra spør til alvor, ut i fra det du skriver virker det som hun er interisert i deg som mer enn bare vennskap. Men man vet aldri egentlig, letteste er å spør rett ut, dog lite romantisk. 

[AnonymBruker]

Min kvinnelige vurdering er at hun har lagt an på deg hele veien og at det med den "aktiviteten" antagelig bare var et hendig påskudd til å kunne ta kontakt med deg😄 Du hører nok fra henne, og hun blir sikkert glad for å høre fra deg og i løpet av tiden hun er borte.

Anonymkode: 4bcbd...0a8

[lidar123]

Takk til alle

Da har jeg i alle fall fått bekreftelse på at jeg ikke er helt sprø, og at jeg kan ta det opp når det passer uten at hun skulle føle «hvor i alle verden kom det fra, du er jo helt koko» 😅

Ellers ser jeg ikke på det som noe «spill» å utsette å ta det opp. Det er noe befriende ved å kunne bli kjent i lag uten de forventningene som følger med straks man definerer møtene på noe vis. Selv om det kanskje ligger litt under overflaten litt uansett. Når jeg kjenner på det, så kjenner kanskje også hun på det. Og så er det tross alt veldig tidlig. Over tid så blir det selvsagt uholdbart å ikke ta det opp, men tror jeg føler meg fram et par møter til og forsøker å nyte det for det det er: svært hyggelige møter med et kjempefint menneske. Er også redd for å ødelegge mulighetene for det som uansett kan bli et kjempefint vennskap - det er en person jeg kunne tenkt å ha i livet mitt.

Vi får se hvor dette bærer

Edit: Oooops - der forsvant «anonymiteten», men brukernavnet mitt er så random at det blir mer enn anonymt nok... 🙂

Endret 29. desember 2020 av lidar123

[AnonymBruker]

lidar123 skrev (52 minutter siden):

Takk til alle

Da har jeg i alle fall fått bekreftelse på at jeg ikke er helt sprø, og at jeg kan ta det opp når det passer uten at hun skulle føle «hvor i alle verden kom det fra, du er jo helt koko» 😅

Ellers ser jeg ikke på det som noe «spill» å utsette å ta det opp. Det er noe befriende ved å kunne bli kjent i lag uten de forventningene som følger med straks man definerer møtene på noe vis. Selv om det kanskje ligger litt under overflaten litt uansett. Når jeg kjenner på det, så kjenner kanskje også hun på det. Og så er det tross alt veldig tidlig. Over tid så blir det selvsagt uholdbart å ikke ta det opp, men tror jeg føler meg fram et par møter til og forsøker å nyte det for det det er: svært hyggelige møter med et kjempefint menneske. Er også redd for å ødelegge mulighetene for det som uansett kan bli et kjempefint vennskap - det er en person jeg kunne tenkt å ha i livet mitt.

Vi får se hvor dette bærer

Edit: Oooops - der forsvant «anonymiteten», men brukernavnet mitt er så random at det blir mer enn anonymt nok... 🙂

Husk dette: Dersom hun også er interessert i deg, har du god tid 😀 Du trenger derfor ikke buse ut med noe før du føler deg klar.

Anonymkode: 6ad53...bcf

[AnonymBruker]

Send ho ei melding og ønsk godt nyttår, "det var trivelig å møte deg, gleder mer til du kommer tilbake" eller noe sånt. Tilby henne hjelp med innflytting og slikt. 
Vær litt frampå, ikke hold deg unna. Lykke til!

Anonymkode: 46db7...921

[AnonymBruker]

Hun virker veldig interessert. Møt henne flere ganger, så blir det nok enda mer tydelig for dere begge at dere trives i hverandres selskap og ønsker noe mer. 

Frem til da, send henne gjerne melding og ønsk er godt nyttår. Ta kontakt og spør hvordan dagen hennes har vært. Ikke skriv for ofte eller virk masete, bare skriv nok til at hun ikke 'glemmer' deg mens hun er borte 😊

Anonymkode: e4186...dea

[lidar123]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Frem til da, send henne gjerne melding og ønsk er godt nyttår. Ta kontakt og spør hvordan dagen hennes har vært. Ikke skriv for ofte eller virk masete, bare skriv nok til at hun ikke 'glemmer' deg mens hun er borte 😊

 

Haha! Ja, det er jo også noe jeg har fått kjenne på at jeg ikke har «trening» i. Er jo et mareritt med sosiale medier. Finne balansen i hvor mye man skal reagere og kommentere på facebookposter, feks. Synes jo alt hun skriver er interessant eller morsomt. Virker som det er gjensidig, dog. Hun er med klar margin den som responderer oftest på det jeg legger ut også. Men tror jeg har funnet balansen nå.

Personlige meldinger føles av en eller annen grunn ikke naturlig enda - annet enn relatert til de turene vi har hatt. Før og etter. Så nyttår står jeg over, men hun har bursdag snart og det føles av en eller annen grunn mer naturlig. Så tar det da.

[AnonymBruker]

Nei mann ,send nytt år hilsen du ,hva er det du skal stå over !?

Dama liker deg !

Send 'godt nytt år ,ønsker deg alt det beste i det nye året' ellers kommer jeg til å klapper deg rundt !

M45

 

 

Anonymkode: bf5c4...8cc

[lidar123]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei mann ,send nytt år hilsen du ,hva er det du skal stå over !?

Dama liker deg !

Send 'godt nytt år ,ønsker deg alt det beste i det nye året' ellers kommer jeg til å klapper deg rundt !

M45

 

 

Anonymkode: bf5c4...8cc

😂 Kan jo ikke starte det nye året på sykehuset ... så vi får se... Hilsen får hun uansett, vet bare ikke hvor.

En del av meg tenker at det er jo hun som har satt i gang dette styret, så da tar hun kanskje kontrollen på utviklingen også... men skal selvsagt ikke vente for lenge. Fremdeles er det fryktelig tidlig, dog.

Og så er jeg av typen som bokstavlig talt kunne bli bedt hjem til en jente, på vei hjem fra byen, for å se på frimerkesamlingen hennes uten å ta hintet... Har hatt flere slike frimerkesamlingsituasjoner hvor jeg ikke skjønte det før år etter - når jeg ble fortalt det. Forskjellen er at jeg aldri likte noen av dem på «den» måten, men man blir nå litt forvirret og forsiktig uansett når man er så dårlig på å lese situasjonen.