Har du en "The one that got away"?

[AnonymBruker]

Ja, han er nok lykkelig gift nå. Han var så sinnsykt pen, flink til alt han prøvde, og smart.
Men det er den nye kona hans også, han har det nok bedre uten meg, men tenker av og til "what if".

Anonymkode: e6a95...d4d

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere som har kontaktet meg i ettertid, og som har kjempet mye for å beholde meg. 
 

Nå er jeg i samme situasjon selv. Det er en jeg liker bedre og bedre, men som nok går videre da han vil slå seg til ro. 

Anonymkode: 957ea...401

[MissStiles]

Ja det har jeg. Nå er det 8-9 år siden vi snakket sammen sist. Og sist gang vi snakket på tlf, så skjønte jeg at jeg ikke kom til å høre fra han. Han var på vei ut av et forhold og jeg var på vei inn i et forhold. Aner ikke hvor han befinner seg men jeg tenker på han av og til.

[MarianneE]

MissStiles skrev (6 minutter siden):

Ja det har jeg. Nå er det 8-9 år siden vi snakket sammen sist. Og sist gang vi snakket på tlf, så skjønte jeg at jeg ikke kom til å høre fra han. Han var på vei ut av et forhold og jeg var på vei inn i et forhold. Aner ikke hvor han befinner seg men jeg tenker på han av og til.

❤

[AnonymBruker]

Nei, har ikke det eksen ble det slutt med pga psykisk mishandlet, og mannen min gifter jeg meg snart med. Føler meg heldig som slipper "the one that got away", men har vært gjennom mye annet da.

Anonymkode: 69216...b17

[AnonymBruker]

Ja, traff han for over 20 år siden og han var veldig mye eldre enn meg. Vi hadde en kjemi jeg ikke har opplevd med noen andre og det bar bare et eller annet med han. Det kunne nok aldri fungert, men vi bevarte et godt vennskap  i mange år og det var kanskje det beste egentlig. Så traff jeg mannen min og har det kjempefint med han, så selvom jeg av og til tenker på han så føles det som det løste seg til det beste egentlig. 

Anonymkode: 0d192...315

[AnonymBruker]

På sett og vis ja. Vi var sammen da jeg var 17-18 og har hatt litt kontakt opp igjennom de 20 årene som har gått. Jeg ventet meg nok mer følelser fra min side, men de uteble, og har også uteblitt siden. Aldri vært en sånn voldsomt forelsket person, men han ville vært en god partner for meg. Vi var på date for en ti års tid siden, men jeg backet ut fordi han var for snill. Jeg skulle liksom ha en bad guy. Nå har jeg innsett at bad guy ikke gjør meg mer forelsket, og langt mindre lykkeligere. Dessverre har han dame nå, ellers hadde jeg nok prøvd meg på nytt.

Anonymkode: 09aee...ea7

[AnonymBruker]

Ja. Vi var kjærester av og på i mange år i ungdommen, men i løpet av videregående skled vi unna hverandre. Så ble jeg gift og fikk barn. Da jeg ble skilt, hadde han giftet seg, og han er fortsatt gift og har to barn. Vi treffes på skolejubileer og tilfeldig i blant, og har en slags spøk oss i mellom om "at det skulle vært oss, vettu". Litt sånn bittersøtt, småromantisk, og noe å dagdrømme om i blant. Det kommer nok aldri til å bli oss, men drømmen om det er fin, da

Anonymkode: 6c235...dd3

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått spørsmålet for 4 år siden, hadde jeg svart ja. I dag, nei. 

Jeg tenkte veldig mye på han i et helt år etter at vi avsluttet (han ville ikke noe seriøst). 

Datet et par andre, men fikk ikke samme følelsen. Så traff jeg nåværende kjæreste, og det bare traff meg som en vegg. Aldri vært så forelsket før! 

Plutselig kom "the one that got away" tilbake, og han angret.. Men det gjorde ikke jeg lengre, veldig lykkelig med nåværende. 

Han andre sender stadig melding, og han spør stadig om jeg fremdeles er i et forhold, hvordan det går med meg, at han er klar for å slå seg til ro, osv.. Så jeg tror på noen måter at jeg kanskje er hans "the one that got away"? 

Anonymkode: 261f9...7ae

[AnonymBruker]

Ja jeg trodde det. Men etter 6 år har jeg skjønt at jeg vil ikke ha han om jeg så hadde vert singel. Jeg tror det var spenningen, følelsene og det romantiske som fikk meg til å fantasere om alt som kunne vert. Jeg har nå en mann jeg har giftet meg med og venter barn nummer to. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre, han er bare helt fantastisk og vi utfyller hverandre så bra. Det er det gode i hverdagen som teller, og det er jeg og mannen min veldig gode på. Eksen var mer glad i de store opplevelsene og hverdagene var, ja, en kjedelig kald hverdag

Anonymkode: c7192...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja jeg trodde det. Men etter 6 år har jeg skjønt at jeg vil ikke ha han om jeg så hadde vert singel. Jeg tror det var spenningen, følelsene og det romantiske som fikk meg til å fantasere om alt som kunne vert. Jeg har nå en mann jeg har giftet meg med og venter barn nummer to. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre, han er bare helt fantastisk og vi utfyller hverandre så bra. Det er det gode i hverdagen som teller, og det er jeg og mannen min veldig gode på. Eksen var mer glad i de store opplevelsene og hverdagene var, ja, en kjedelig kald hverdag

Anonymkode: c7192...cd3

Forresten, han angrer veldig og kontakter fortsatt mine venninner om hvordan jeg har det.

Jeg kjenner jeg er så glad for at jeg virkelig elsker hverdagen med min nåværende mann

Anonymkode: c7192...cd3

[Gjest Maxwell]

Ja, var sammen i ca. 4 mnd. Så gikk hun. Forholdet var visst ikke riktig for henne. Hadde kjærlighetssorg i 2 år. Heldigvis er det lenge siden. Håper ikke noe sånt skjer igjen. Skikkelig kjærlighetssorg er utrolig kjipt. 

[AnonymBruker]

Ja, det er 10 år siden, og jeg tenker fortsatt masse på han. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde vært så usikker på meg selv den gangen. Turte ikke be ham satse på meg. 
 

Skulle for så vidt ønske at jeg kunne skrive til ham og høre om det noen gang kan bli oss igjen og, men jeg har en familie nå.

Anonymkode: 5f24c...851

[AnonymBruker]

Nei, men føler istedet at jeg møtte den store kjærligheten "for sent," skulle ønske jeg møtte kjæresten for mange år siden så vi hadde hatt mange år sammen allerede.

 

Anonymkode: 02d36...03e

[AnonymBruker]

Ja. Vi gikk på samme ungdomsklubb og var småkjærester da vi var 14.

Det har alltid vært noe mellom oss. Selv om vi ikke har snakket på 10 år, har det vært lange blikk på butikken, smil og kribling i magen. 

Så for et halvt år siden, havnet jeg i barsel gruppe med samboeren hans. Vi fikk kontakt igjen. Jeg og mannen har vært hos de på middag, vi har vært på badeland med alle barna osv. og han la meg til på snap. 

Det ble mange samtaler. Altfor mange. Han er nok på mange måter drømmemannen. Perfekt kjemi, på mange måter. 

Temaet kom opp. Og vi snakker ut. Om alle følelser, alle minner. Og at det burde bli med det. Vi er perfekte for hverandre. Men jeg elsker mannen min. Han er snill, han gjør meg lykkelig. Han er den jeg vil tilbringe livet mitt med. 

 

Så nå omgås vi som normalt. Vi er på middag der, vi snakker når vi møtes på butikken, finner på ting med unga. Men snapen, den er sletta. Platonisk forhold, uten fristelser. For han frister for lett. Og jeg er redd jeg ikke klarer å si nei hvis det skulle skje noe. 

Anonymkode: 10782...ddc

[AnonymBruker]

Jeg hadde en, i flere år. Men det gikk heldigvis over, er veldig lykkelig med han jeg er sammen med nå.

Anonymkode: d2254...19f

[AnonymBruker]

Ja. Det er riktignok under et år siden det ble slutt, så det er naturlig at jeg fremdeles tenker på han. Men jeg har aldri vært så lykkelig sammen med noen, så jeg vet denne kjærlighetssorgen vil vare lenge. Omtrent fra første øyeblikk jeg møtte han, så visste jeg at han var den jeg ville ha - det var ulikt noe jeg hadde følt før.

Omstendighetene ville det annerledes. Han mistet jobben og flyttet i all hast hjem til hjemlandet sitt siden landegrenser begynte å stenge pga korona. Han er fra et land med svært strenge grensekontroller nå, så jeg tror ikke det vil være mulig å møte han igjen før sent neste år. Jeg er redd han vil ha gått videre innen den tid..  jeg ser uansett ikke hvordan dette kan ende godt når vi bor så langt fra hverandre. 

Anonymkode: f419f...7ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Fortell gjerne😊Hvor vanlig er det og hvordan kommer man seg videre og slår seg til ro med en annen?

Anonymkode: 2b19e...8aa

Ja. Trygg, god, tenkte ikke stygt om andre, han var bare seg selv. Folk syntes han var rar men han er den typen damer sikler etter når de fyller 30. 

etter det har jeg møtt drittmenn, fordi jeg trodde jo at folk hadde litt selvinnsikt. Når det gjelder dem er det ikke måte på, når det er deg ... pfffffttttt. 
 

dette må jo være mennesker som ikke forstår konseptet å unne andre noe. Utenom unne deg dem selv for de er jo selve premien. 
 

åja? Betyr det at jeg får et hus i morra da eller? Hvordan kan noen være en ‘premie’ uten å ha noe som helst premiert ved seg? Og hvorfor er det de med minst premierte som mener de har flest premier? 
 

jeg skjønner at de prøver å kompensere, men folk blir jo psykisk syke av dette. Synes det fungerer litt som en sykdom. Det oppfører seg i alle fall som en sykdom. Noe som ikke fungerer. 

Anonymkode: 8ca30...d19

[Gjest shash90]

Nei. Jeg tenker «the one that got away» hadde ikke «got away» om det var «the one». Så enkelt er det. Er ikke noe «what if?» i min verden...

Endret 29. desember 2020 av shash90

[AnonymBruker]

Nei, har fått kjørt ut løpet med de jeg ønsker 😂 og hentet inn de jeg slapp for tidlig, og så kastet de vekk igjen 😳

Anonymkode: 9f8c5...9c0