Tanker om min depresjon

[AnonymBruker]

Deprimert. 

Grått. Aldri glede. Bekymret. Engstelig. 

Eneste mening i livet er å være der for de få jeg bryr meg om. Nærmeste familie. 

Nærmeste familie sliter på hver sin måte. Noen både psykisk og fysisk.

Jeg har ekstrem empati for dem og blir utrolig bekymret og lei meg når de har det vondt. Ekstremt vondt hvis jeg ikke kan hjelpe dem. 

Går bare i en grå og vond hverdag, lider og gruer meg til det uunngåelige skjer; at sykdommene deres blir verre på hver sin måte av alderdom eller pga deres dårlige livsstil og at de, og dermed jeg, må lide enda mer. 

Hadde jeg ikke vært deprimert kunne jeg kanskje vært en større støtte og mindre bekymring for dem. 

Anonymkode: 989cf...ee8

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært deprimert? Får du hjelp? Kjente meg litt igjen i det du skriver.

Anonymkode: 8a121...012

[AnonymBruker]

Det du kaller empati, er sympati. Dine familiemedlemmers plager blir ikke mindre ved at du begraver deg i dem. Finn deg noe annet, noe mer givende, å engasjere deg i.

Anonymkode: 9e114...cd9