Er det grunn til uro?

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem, kaller den X, som er 75 år, og jeg begynte og merke endring i personens adferd for etpar år siden, og sa ifra om dette til noen andre i familien, men fikk da beskjed om at det ikke var noe galt med X.

For noen mnd siden så fortalte også noen andre i familien at de synes at X var blitt å rar. Jeg fortalte igjen dette videre til de jeg snakket med tidligere.

Nå i julen så er vi hos X, og vi merker at det er mye i adferden til personen som jeg føler gir grunn til uro. Kan jo nevne følgende:

• X lagde saus på onsdag, og det ble såpass mye at X sa at nå var det saus til hele julen.
• På julaften så laget X saus igjen, og da kjæresten påpekte det, så ble X fornærmet og lurte på om kjøresten virkelig trodde at X ikke klarte å lage saus.
• X gjentar seg selv hele tiden. Forteller det samme oppat og oppat. Det har igrunnen X gjort lenge, men nå skjer det så ofte.
• X og kjæresten surret så mye når de laget julemiddagen at vi ikke fikk spist før nærmere kl 18:00. Det meste av mat var da kald. Jeg hjalp jo selvsagt til, og måtte etpar ganger bryte inn å bare ta noen avgjørelser om at da gjør vi det sånn. 
• X har begynt å glemme navn på noen familiemedlemmer.

Har jeg rett i at det er grunn til uro? Isåfall, hva bør gjøres, og ev hvor starter man? På mange andre områder virker X svært oppegående. 

Anonymkode: 8074d...ef2

[AnonymBruker]

Det han være tegn på begynnende demens, eller bare alder. 

Så lenge du ikke er nærmeste pårørende er det ikke så mye du får gjort uten å si fra videre. De fleste kommuner har demensteam som kan komme hjem til x og kartlegge situasjonen med tester, «intervjuer» osv. var gjennom det samme med min mor, både via kommunen og hos spesialist (geriatrisk avd på sykehus). 
 

Det er derimot lite man får gjort om x motsetter seg utredning. I hvert fall i tidlig fase. 

Anonymkode: 8262e...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det han være tegn på begynnende demens, eller bare alder. 

Så lenge du ikke er nærmeste pårørende er det ikke så mye du får gjort uten å si fra videre. De fleste kommuner har demensteam som kan komme hjem til x og kartlegge situasjonen med tester, «intervjuer» osv. var gjennom det samme med min mor, både via kommunen og hos spesialist (geriatrisk avd på sykehus). 
 

Det er derimot lite man får gjort om x motsetter seg utredning. I hvert fall i tidlig fase. 

Anonymkode: 8262e...c66

Jeg mistenker begynnende demens. X er jo ikke så gammel enda, samt at det er så mange endringer -både små og større- som gjør at jeg ikke tror at det er aldersbetinget. Men diagnose må selvsagt stilles.

Jeg er pårørende, og en av de som må ta tak i dette. Snakket du med din mor om dette? At du ev hadde lagt merke til endringer? For jeg tenker at vi som er pårørende kanskje burde ta en prat med X og si at vi har lagt merke til noen endringer og er bekymret, at X burde få en utredning på dette sånn at ev tiltak kan settes i gang så tidlig som mulig. X vil garantert nekte og bli sint, men det kan ikke stoppe oss fra å prøve.

Tenker også at vi kanskje kan ta kontakt med fastlegen hvis X nekter utredning og fortelle om bekymringen, så kan kanskje legen ta tak i det ved neste legebesøk? 

X kjører også bil, så jeg føler at det er viktig å ta tak i dette.

Ts

Anonymkode: 8074d...ef2