Hun kan ikke få barn.

[Gjest Polyanna ikke innl.]

Selv er jeg arbeidsløs, selv med høy utdannelse, og blir minnet på min mislykkethet hver gang noen sikkert velment spør om jeg har fått noen jobb ennå. Når jeg svarer nei kommer spørsmålet "Er det vanskelig å få jobb" hvorpå jeg har stadig økende lyst til å svare "Nei, det er kjempelett, det er bare jeg som er helt dust."

.

Utrolig bra parallell, Klips!

Jeg vet at mange ikke har tenkt over hvor ubetenksomt et sånt spørsmål er, men det ER det! Med 95% sannsynlighet så er svaret av veldig privat karakter! Jeg har ofte lurt på hva folk forventer av svar? Alle mulige svar er jo av privat karakter!!

Spørsmål: "Skal ikke dere ha barn snart, da?"

Svar1: "Joda, vi prøver, men har ikke fått det til enda!" (Temmelig sannsynlig, faktisk, og laaangt over grensen for hva JEG vil dele med alle og enhver, ihvertfall)

Svar2: "Jeg vil, men ikke mannen min" :cry:

Svar3: "Det er vanskelig for oss, vi vurderer/er i gang med prøverør" (VELDIG sårt og privat, for de aller fleste)

Svar4: "Nei, vi vil ikke fordi...... " (Sannsynlig veloverveide og private grunner som ingen andre har noe med!!!)

Svar5: "Vi var gravide, men mistet dessverre barnet" (vil sannsynligvis ende opp i samme situasjon som du endte opp i)

Hva venter dere egentlig av svar??? "Ja, DET har du jommen rett i! Det har vi faktisk ikke tenkt over!!! Tror vi stikker hjem og setter i gang med en gang, jeg!!!!"

Charmed: Det du gjorde var kanskje ikke så unormalt, dessverre er det altfor vanlig å syns at sånne sprøsmål er "normale". Men lær litt av denne episoden og av reaksjonene her inne: Tenkt litt over hva som er mulige svar på den slags spørsmål, og la det ligge heretter! Jeg rakk ihvertfall å bli MER enn lei av dem i de 8-9 månedene som gikk fra vi giftet oss til vi ble gravide!!

Polyanna (nå lykkelig mor, og foreløbig forskånet mor en stund fremover. Inntil maset om nr. 2 begynner, selvsagt....)

[leoanna]

Polyanna,

Jeg visste du kom til å komme inn her og skrive noe fornuftig på denne debatten

[Klips]

Er det ikke egentlig fint, da, at vi fikk denne tråden til å minne oss på hvordan ting kan oppfattes av andre?

Noen synes tydeligvis at vi er hårsåre om vi ikke takler alle slags spørsmål like bra, men de fleste av oss mener jo egentlig vel, det er bare ikke alt man kommer på av seg selv.

Så da var det fint å bli minnet på hvor man kan trå litt varsommere, synes jeg.

Hilsen Klips (i det joviale hjørnet i kveld, visst)

[Mortie]

Har tenkt litt på hvorfor det er så mye krig her i verden, og hva vi kunne gjøre med det. Mange vil svare religion, en del vil svare maktsyke menn. Snur man spørsmålet på hodet, kan man heller elliminere de løsningene som ikke ville fungere.

Kvinner kan aldri få styresmakt her i verden! Det har denne tråden bevist!

Hvordan går det an å reagere så utrolig og lage så mye negativt ut av en slik "filleting"?

Når jeg treffer mennesker ser jeg det som høflig å spørre litt hvordan det går med dem, og hvordan deres livssituasjon har utviklet seg, og da er barn et NATURLIG spørsmål!

Alle vet at noen ikke kan få barn, og at andre velger å leve barnløst. So what?

Det kan vel ikke være slik at vi skal unngå å spørre om alt vi muligens, kanskje, i verste fall, kan få et negativt svar på?

KVINNFOLK!

[Klips]

Du har kanskje ingen såre områder du, da, Mortie. Heldig for deg.

Jeg vet sannelig ikke hvordan man skal unngå å kjenne at det gjør vondt når noen trykker på et vondt sted, jeg. Vet du det, så fortell oss kvinner det.

Om man skal unngå å trykke på de vonde stedene, det blir opp til enhver. Hvis du synes det er for mye bry å tenke deg om, så la vær. Selv vil jeg gjerne være litt oppmerksom på slikt.

Men nok engang; kan du gi oss oppskriften på å ikke "reagere så utrolig og lage så mye negativt ut av en slik "filleting"?".

For det hadde jo hjulpet masse på situasjonen, jeg har det IKKE vondt fordi jeg ønsker det, skjønner du.

[Gjest Turi]

Jeg er over 30.

Jeg er etablert samboer, med hus, gode jobber, to biler etc.

GJETT hvor mange ganger i løpet av en uke jeg får spørsmål om barn, fra venner, bekjente, kollegaer etc. Og fra helt nye bekjente: "HAR du ikke barn?? Ja, vil du ha da?". Og det påfølgende "hvorfor ikke?????"

Jeg blir ikke sår av det, jeg er frivillig barnløs (enn så lenge). Og som mange her sier, er det NORMALT å ha barn i min situasjon. Forholdsvis ihvertfall. Men jeg blir ganske lei.

Familieformene endrer seg stadig. Det er ikke noen selvfølge at barn er den eneste lykke lenger. Heldigvis. Det virker som om stadig flere sliter med å bli gravide også. Kanskje er det bare mer synlig pga alternativene som finnes, jeg vet ikke.

I utgangspunktet syns jeg ikke man skal spørre mennesker man ikke kjenner godt om dette. Gode venner og familie er ok, men hold det unna kollegaer og bekjente. Til Charmed vil jeg si at det ikke var feil å spørre, siden dere er fortrolige, men å spørre ved et tilfeldig møte på Rema var kanskje litt ubetenksomt. Hadde dere sittet et rolig sted og tatt en kopp kaffe ville det sikkert vært enklere å takle svaret. Og hvordan du bør reagere, har du fått svar på fra f.eks. Litago.

Forøvrig syns jeg det er kommet en del merkelige sammenligninger her. Feks. med det å være arbeidsledig. Jeg har ikke vært ufrivillig barnløs, men jeg HAR vært arbeidsledig. Jeg ser det som en ganske annen og ikke sammenlignbar situasjon.

Forøvrig ser jeg av innlegget til Milla at jeg har tråkket uti det selv i en tidligere diskusjon. Der ba jeg Milla tenke seg om før hun steriliserte seg. Nå kan man kanskje si at det ikke var så stor blemme, siden Milla selv fortalte at hun skulle gjøre det uten å gi noen grunn. Men hadde jeg visst at det var sykdom som lå til grunn kunne jeg reagert annerledes. Så da har jeg fått en lærepenge også.

~Sissan (som gruer seg til å få barne-spørsmålet mens jeg en gang i fremtiden PRØVER å bli gravid. Hva svarer man da???)

[Gjest Anomyn idag.]

Etter FUBs oppfordring oppdaget jeg denne siden idag.... Flott tiltak!

Så vil jeg kommentere et par ting til hovedinnlegger.

Synes du får litt vel mye kritikk (ufortjent). Som ufrivillig barnløs veit jeg at du er ikke alene om å stille spørsmålet. Du sier at 2 ganger i året ikke er mye, men det kan faktisk føles som det for en som har problemet. Slike kommentarer eller spørsmål huskes leeeenge, og ja; VI GÅR HJEM OG GRÅTER OSS I SØVN. Men jeg har lyst til å kommentere en ting som ikke har kommet opp: HORMONER folkens!!!

Helt enig i at her er det snakk om mange sterke folk, men glem ikke at selv de sterkeste kan bli veldig svak når hormonene herjer gjennom kroppene våre. Og alle som skal gå gjennom assistert befruktning må gjennom denne behandlingen i ukesvis. Hvis du treffer oss i en slik periode, kan du få alle slags svar. Ifra snørr og tårer, sinne, sorg eller tapre forsøk på bortforklaringer.

I de ukene vi spiser piller, sprayer nese og stikker sprøyter på oss selv er vi ikke gode!!!

Og det; det kan du selvfølgelig ikke vite på forhånd, men det kan i ettertid forklare en hel del...

slutta for eventuelt et barns skyld!

[Gjest Anonymous]

Jeg møtte en veninne fra gymnas tiden i dag.Har ikke snakket med henne på mange mange år.Hun var i landet, og hadde hørt hvor jeg jobbet.Vi møttes for en kopp kaffe, og det første hun spurte meg om var om hvor mange barn jeg hadde?? Eh, to svarte jeg, enn du da? Nei hun kunne ikke få, men var nå i prosessen for adoptering, og håpet å få en liten jente fra Kina til neste jul!

En helt naturlig samtale mellom kvinner i tredve årene, er det ikke?

Tenk dere om, det vi snakker mest om til daglig er barn, jobb, hus og menn er det ikke?

[trolllmor]

Heisann! :D

Jeg har selv vært ufrivillig barnløs i 6-7 år, før vi fikk vår etterlengtede lille skatt. (ved assistert befruktning) en av de værste tingene med å være barnløs er alle spørsmålene hele tiden!! Hver gang jeg traff noen jeg ikke hadde sett på en stund....."Har dere ikke fått barn enda???", "Nå må dere jammen sette i gang, før dere blir for gamle".....osv osv.....Har dere ikke lyst på egne barn? (Jeg jobber også i barnehage) :-?

Så jeg synes også du fikk som fortjent! Dette er høyst privat. Jeg ble så lei av alle spørsmålene etter hvert at jeg sa rett ut at vi ikke kunne få barn! Da var det mange som ble satt helt ut! Så det kan tenkes at det var derfor hun på Rema1000 sa det rett til deg også......

Det er også forskjell på å spørre noen som har 3 barn fra før om de skal ha nr. 4 snart, enn å spørre en som ikke har barn om de snart skal ha.

Det rareste av alt er at nå som jeg endelig har fått et barn, har folk begynt å mase om når vi skal ha nr. 2!! Stakkars han må jo få søsken......Det er ganske slitsomt, skal jeg si dere.

[Gjest snart mamma]

Vi var ufrivillig barnløse i 3 år (er nå endelig gravid). Jeg synes det var greit at folk spurte om vi hadde barn, men synes faktisk spørsmålet "skal ikke dere ha barn snart da?" var vanskelig og unødvendig. Det er faktisk 20% av par som opplever å være ufrivillig barnløse i kortere eller lengre perioder. Når det er sagt så er jo ikke det noe man går rundt og tenker på når man ikke har hatt problemer selv, så jeg forstår jo at det ikke er vondt ment.

Oppfølgingsspørsmål (som er blitt nevnt av flere innleggere) av typen "pass på å ikke vente for lenge da! Det blir vanskeligere etterhvert", eller "du burte får barn, det er jo det som er meningen med livet" synes jeg de fleste burde forstå at ikke er noe særlig å komme med. De fleste vet vel at det blir vanskeligere å bli gravid jo eldre man blir, og man må tenke på muligheten at den man snakker med er midt oppi en vanskelig prosess, og da er det er jo ikke akkurat noen oppmuntring på veien å høre slikt.

Som trollmor skrev, så gruer også jeg meg til folk skal begynne å mase om når vi skal ha nr. 2. Å bli gravid har nemlig vært en lang og slitsom prosess for oss så jeg vet ikke om vi orker å gå igjennom det en gang til. Er så takknemlig for den babyen vi får at jeg tror jeg heller vil prioritere å bruke all min tid på ham/henne enn ny behandling.

[Kaktus]

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor dette skal være et så naturlig spørsmål jeg. Om folk ikke skal ha barn og om de vil ha barn altså.

Hvis de skal ha barn vil du før eller siden se det eller de forteller deg det - og hvis ikke er det helt sikkert en god grunn til at de ikke skal ha/kan få barn.

[Summis]

Jeg må jo innrømme at det ikke alltid er like lett å bli spurt. Jeg har selv blitt "mast" på om baby. Men klarte alltid å snakke det vekk, vil jo ikke fortelle til alle at vi driver og prøver. Ekstra vanskelig ble det når jeg var gravid, men fikk en SA etter 7 uker. Ikke så lett å holde maska da nei, ga de nermeste svar på spørsmålet, og da ble de lang i maska ja. Har ikke fått noen spørsmål i det siste, unntatt ei, som driver og spør om vi har begynt å prøve igjen. Synes det er litt personlig jeg da.

Jeg skjønner at det er enkelt å stille sånne spørsmål, men jeg tror vi må tenke oss om, det kan jo hende at de man spør er ufrivillig barnløse. Da er det ikke noe kjekt å bli "mast" på.

Dette mener jeg da, men det er vell andre som har andre meninger.

[AnonymBruker]

charmed skrev (På 24.9.2002 den 16.39):

Var på Rema 1000 og handlet i dag og der møtte jeg en tidligere barnehagetante til gutten min.

Jeg spurte henne om hun ikke hadde lyst på egne barn snart for hun er jo 30 rundt hjørnet.

Jeg spurte henne om det samme i vinter og da kom svaret at hun hadde nok med barnehagen og hun og mannen hadde så mye opp-pussingsarbeid på huset.

 

I dag så sa hun: Jeg kan egentlig ikke få barn. Jeg må tenke meg nøye om hvis vi skal ha barn, jeg har en sykdom som kan koste meg livet hvis jeg blir gravid.

 

Da skulle jeg ønske at det var et hull i bakken.

Hva sier du i en slik situasjon?

Hun trøstet faktisk meg .

Hun sa: du ble vel ikke lei deg nå fordi jeg sa det.

Jeg ble , ja jeg vet ikke hva jeg ble, kan ikke sette ord på det.

Da ser man hvor forskjell det er ja, mange blir jo gravide bare de omtrent ser på et mannfolk også møter jeg dette flotte mennesket som må tenke på en mulig død hvis hun får barn.

Jeg fikk så vondt av henne.

Hva sier man i slike situasjoner?

 

Idag er det jo vanlig å få første barn når man er 35, så det går nok bra. Og det finnes jo andre muligheter også.

Anonymkode: 8ac13...ec0

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Idag er det jo vanlig å få første barn når man er 35, så det går nok bra. Og det finnes jo andre muligheter også.

Anonymkode: 8ac13...ec0

Denne tråden er snart tjue år gammel - lykke til med å få svar fra TS. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Idag er det jo vanlig å få første barn når man er 35, så det går nok bra. Og det finnes jo andre muligheter også.

Anonymkode: 8ac13...ec0

Hvordan klarte du finne en SÅ gammel tråd? 

Anonymkode: 30eb0...40e

[AnonymBruker]

Er en uting og veldig frekt å spørre folk slik om de skal ha barn eller ikke. Det er veldig privat, ikke alle som ønsker å snakke om det - og særlig ikke til utenforstående.

Anonymkode: 9885b...3c8

[Rosatoast]

charmed skrev (På 24.9.2002 den 16.39):

Var på Rema 1000 og handlet i dag og der møtte jeg en tidligere barnehagetante til gutten min.

Jeg spurte henne om hun ikke hadde lyst på egne barn snart for hun er jo 30 rundt hjørnet.

Jeg spurte henne om det samme i vinter og da kom svaret at hun hadde nok med barnehagen og hun og mannen hadde så mye opp-pussingsarbeid på huset.

 

I dag så sa hun: Jeg kan egentlig ikke få barn. Jeg må tenke meg nøye om hvis vi skal ha barn, jeg har en sykdom som kan koste meg livet hvis jeg blir gravid.

 

Da skulle jeg ønske at det var et hull i bakken.

Hva sier du i en slik situasjon?

Hun trøstet faktisk meg .

Hun sa: du ble vel ikke lei deg nå fordi jeg sa det.

Jeg ble , ja jeg vet ikke hva jeg ble, kan ikke sette ord på det.

Da ser man hvor forskjell det er ja, mange blir jo gravide bare de omtrent ser på et mannfolk også møter jeg dette flotte mennesket som må tenke på en mulig død hvis hun får barn.

Jeg fikk så vondt av henne.

Hva sier man i slike situasjoner?

 

Unnskyld meg, men dette spør man da ikke mennesker om? Så lenge du ikke er bestevenninne/godt kjent med personen, det er frekt - og du har absolutt ingenting med dette å gjøre. Og ja, da får du slike svar som du fikk i dag. Du ble lei deg? Stakkars dame tenker jeg, her kommer du - ei helt "random" dame fra bhg, og graver i hennes privatliv angående barn.. Ikke annet enn frekt, nå har du lært leksa di. 

[Amatariel]

CorvusCorax skrev (16 timer siden):

Denne tråden er snart tjue år gammel - lykke til med å få svar fra TS. 

 Morsomt ja! Denne tråden er nesten fra forrige årtusen.