Hun kan ikke få barn.

[Gjest ravna]

de fleste som har fått barn siden sist, eller prøver, eller er gravide, er raske til å fortelle dette selv. det er nå min erfaring..

har iallefall aldri behøvd å spørre noen om slikt, ikke at det egentlig har falt meg inn heller (barneprat er vel mest interessant for dem som har barn?). men har egentlig ingenting i mot om noen spør meg, bare det ikke blir masete, og at de på død og liv skal diskutere dette i det vide og det brede (biologiske klokka, bla,bla), og legge seg opp i hvorfor det er slik. man må tåle å få et enkelt nei som svar, ellers kan det for meg bli svært fristende å si at man ikke kan få barn av fysiske årsaker..

dette gjelder kvasikjenninger man ikke omgås privat.

uansett hva man spør om så kan man vel være uheldig?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg skal sterilisere meg i neste uke og etter å ha lest denne tråden lurer jeg på om jeg skal tatovere "steril" nederst på magen. Forloveden min syntes hvertfall det var en god ide :-).

Jeg er født med store deformasjoner på både livmor og eggstokker og en graviditet vil føre til store skader innvendig (graviditet utenfor livmoren) og påfølgende spontanabort så derfor vil jeg eliminere hele sjansen for å bli gravid en gang for alle.

Milla

[Klips]

Jeg blir ofte sjokkert når jeg hører folk spørre hverandre rett ut om de ikke skal ha barn snart.

Men det er mange områder man kan være ubetenksom på.

Selv er jeg arbeidsløs, selv med høy utdannelse, og blir minnet på min mislykkethet hver gang noen sikkert velment spør om jeg har fått noen jobb ennå. Når jeg svarer nei kommer spørsmålet "Er det vanskelig å få jobb" hvorpå jeg har stadig økende lyst til å svare "Nei, det er kjempelett, det er bare jeg som er helt dust."

Tilsvarende var jeg alltid så nysgjerrig før når jeg møtte mine single venninner, det skjedde så mye spennende på romantikkfronten for dem, så jeg spurte alltid hva som hadde skjedd. Til jeg innså at å bli spurt hele tiden om du har fått noen kjæreste ennå kanskje kan være like frustrerende som disse andre situasjonene. Og mine venninner som ikke er ferdig med hovedfag ennå får frysninger hver gang noen spør om de ikke er ferdig snart.

Det er altså mange velmente/nysgjerrige spørsmål man egentlig burde holde for seg selv.

[Gjest Anonymous]

Til Jasmin

Ja, jeg synes det er mangel på normal forlkeskikke og blande seg oppi noe sånt ( og ikke misnt m.t.p. at det var entidligere barnehagetante til sønnen av alle ting)

Og ut fra Charmed sitt innlegg dro jeg konklusjonen at hun mangler sosiale antenne og spurte henne rett ut om det?

Hun bør tneke på andre istedenfor å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet.

LineA

[*nora*]

Jeg må innrømme at det er ikke alltid jeg tenker meg like godt om før jeg plumper ut med et sårbart spørsmål, men jeg gjentar ikke meg selv hver gang/ofte når jeg møter samme personen.

Det er ikke det, Charmed, at man skal slutte å bry seg om sine medmennesker, men hvorfor ikke glede seg med dem NÅR de er blitt gravide/gift/fått jobb eller liknende. Jeg er enig med det noen skriver her, at det er mangel på sosiale antenner når en spør direkte om sånne ting!

[Gjest Harald 38 / steril]

Dere kvinnfolk er ikke sanne altså.

Her er den ene etter den andre oppfarende og dømmende.

Min kone og meg har ikke biologiske barn, men har adoptert.

I endel år før adopsjonen så var vi selvsagt barnløse.

Vi har lenge gått i samtalegrupper for å få utløp for ting og tang, men dette er ikke et utløp det som skjer her.

Her blir Charmed fortalt at hun mangler sosial antenne, trenger seg på privatlivet,er nyskjerrig og at det er egentlig greit å spørre om det hun gjorde, men bare ikke på den måten.

Det blir snakka om denne barnehagetanten som ikke kunne få barn, men hva med de som er i min situasjon da?

Vi som er i situasjonen har nok lettere for å forstå dette enn dere som tror at dere vet alt.

Charmed tok opp noe som er så dagligdags og så blir vedkommende frysi ut.

Hun stilte et spørsmål og i stedet blir hun pepret med usakligheter.

Det er så mange som er sånne forstå meg ihjel altså.

Gå på kurs, samtalegrupper,les bøker eller brosjyrer om emnet før dere babler i vei.

Jeg vet nemlig meget godt hva jeg snakker om.

Som en annen sa her inne, hvordan kan man vite ting på forhånd.

Ha litt større tiltro til oss barnløse, vi er ikke laget av glass og vi er meget forståelsesfulle innteligente mennesker.

Til og med jeg som ikke kan få egne barn spør da om venner og bekjente ønsker seg barn eller om de ønsker seg flere?

Hva sier dere om meg da?

Kvinnfolk som sier nedsettende ting til denne innskriveren sier meget om seg selv. Ingen sympati fra min kone og meg til disse i alle fall.

Dere damer kan være meget skinnhellige noen ganger, fei for deres egen dør først.

[Gjest Anonymous]

Men det er mange områder man kan være ubetenksom på.

Selv er jeg arbeidsløs, selv med høy utdannelse, og blir minnet på min mislykkethet hver gang noen sikkert velment spør om jeg har fått noen jobb ennå. Når jeg svarer nei kommer spørsmålet "Er det vanskelig å få jobb" hvorpå jeg har stadig økende lyst til å svare "Nei, det er kjempelett, det er bare jeg som er helt dust."

Ååååh så godt å høre at noen er i samme situasjon som meg. Helt på siden av tema selvfølgelig, men.......

Det blir til at jeg hiver meg utpå lange forklaringer om arbeidsmarkedet for min yrkesgruppe osv.

Skal gjemme den siste kommentaren din til jeg går VIRKELIG lei.

Lykke til med jobbsøkinga Klips.

Anonyma

[Gjest Hege og Lars]

Ja vi har blitt spurt om det flere ganger og det biter ikke noen plass. Vi spør da selv også. Det er jo så koselig med barn og høyst normalt å få det, men ikke alle kan få på den naturlige måten, noen må ha hjelp eller adoptere.

Om noen kan eller ikke kan få barn så velger de jo sin egen livsstil og det var nok ikke det hun mente å kritisere. Og jeg ser heller ingen plass at det står skrevet heller. Jeg leset et innlegg til en fortvilet kvinne som ønsker informasjon og svar, ikke dette som hun blir servert i stor skala.

Når man er i en viss alder så blir jo mennesker oppmerksomme på at enkelte ikke har barn, og det er da ikke unaturlig å spørre om det.

Alle kan komme med spørsmål som de ikke liker svaret på, men dette er jo en så liten filleting.

Hvorda kan folk vite at Hege og meg er sterile, har en sykdom,ikke vil ha barn, hvis de ikke får spørre?

Vi spør da mennesker om ting vi også, men har aldri blitt møtt på denne måten.

Hadde det stått STERIL i panna vår så hadde jeg kanskje syntes at det var litt rart om de spurte.

Men vær voksne da? Stiller ikke dere spørsmål som kanskje ikke passet der og da.

Men dette spørsmålet her er da ingen ting å henge seg opp i.

Det er da like normalt som å spørre om hva man skal ha til middag.

Hege og Lars

[Gjest trollungen]

Ikke kritiser andre for hva de sier, les hva dere selv er kar skrive.

Feie for egen dør hadde ikke vært så dumt nei.

Sånn som det blir klaget og kritisert her inne, så håper jeg noen går til en samtaleterapaut.

Herregud, er det noen som kan svare skikkelig på det enkle spørsmålet hennes.

Jeg kan desverre ikke det men å være dagens største usaklige fjott løfter ikke dere opp noe særlig.

Denne jenta eller dama var fortvilet og hva får hun igjen. æsj og fysj.

[viwi]

Skjønner hvordan du har det jeg!!!

Var oppi en liknende situasjon for en tid tilbake. Ble stående og snakke med ei jente( som jeg kjenner altså ganske godt) og det ble snakk om barn og alt det der. SÅ sier jeg til henne: har dere tenkt tanken på å få egne barn? Hvor hun svarer: ja men det er ikke så lett..

Huff jeg følte der og da at jeg ville synke ned i jorda, men samtidig så syns jeg ikke at jeg var så frekk heller. Det er ikke så atig å høre at andre kanskje strever, men jeg kan jo ikke vite heller. Og det ble faktisk ingen fæl situasjon heller.

Men jeg sa til henne at nei det er ikke alle som har det så lett der.

Må innrømme at jeg er blitt veldig bevisst på hvordan jeg ordlegger meg når jeg sier ting til folk- for igrunnen så kan jo den andre syns at alt er frekt...

[Gjest lois lane]

Det å være kjapp ute å spørre om ting og få et svar du ikke takler så godt kan jo skje i andre saker også.

Jeg kom i snakk med noen en gang og da snakka vi om rusmisbrukere, da fikk jeg i løpet av samtalen høre det at alle narkomane er noe dritt, kjeltringer, samfunnssnyltere og at narkomani ikke er en sykdom. De skulle sperres inne o.s.v.

Tror dere at de ble veldig høye i hatten når jeg fortalte at broren min var narkoman og døde av det.

De kunne absolutt ikke vite det.

Skulle jeg angripe slik som det blir gjort i de forrige innleggene jeg da?

Håper noen kan lande på jorda snart.

Man vil alltid møte på folk som har meninger om det meste og det er umulig å følge disse rådene.

Så lenge man er et godt menneske og ikke vil noen vondt, så vil vedkommende som du stiller et personlig spørsmål forstå det.

Ja så glupe tror jeg faktisk de er.

[LineA]

Nope, jeg mangler IKKE sosiale antenner, jeg ville akdri spurt om noe så privat. (og er du plutselig noe bedre når du sier JEG mangler sosiale antenner. Snakk om å kaste stein i glasshus, Jasmin.....)

Og hvordan i all huleste videste allpakka får du det til at jeg har sagt at barnløse er spedalseke???? :o

Men jeg vet av erfaring at mange barnløse synes dette er et utrolig sårt tema, og det bør man absolutt ta hensyn til.. Synes du virkelig ikke det???? Og når folk stiller en nesten-bekjent et så personlig tema, ja da blir jeg så forbanna at jeg lirer av meg spydig kommentar. (Det var kanskje ikke riktig men gjort er gjort).

Men du som er så opptatt av dette, hvorfor kommer du ikke med et godt, varmt råd til Charmed istedenfor å hakke løs på en som svarer?????????????????????????????!!!!!!!

Og nå har vi jo dessuten sporet helt av tråden her........

[Usikker]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men jeg vil si èn ting:

Det er vel kanskje ikke spørsmålet i seg selv som er så veldig vondt, men måten det blir spurt på - og i hvilken sammenheng? :o

Det jeg kanskje synes er vanskeligst når jeg får denne type spørsmål er at jeg må "forsvare" mitt standpunkt, "forsvare" hvorfor jeg ikke har barn.

Som Litago sa i et innlegg her; når jeg har sagt "p.g.a. den biologiske klokken osv....." - så er det noen som MÅ overprøve det jeg sier.......

Hadde nok ikke vært så sårt om de hadde akseptert mitt svar - uten å begynne å argumentere med meg........... Det er unødvendig :x

Respekt for at vi velger forskjellige måter å leve livet vårt på - det er en mangelvare synes jeg. Det er ikke noe standard-svar på dette.

[LineA]

uff...nå er tråden ødelagt, men ditt svar kan jeg ikke la stå ubesvart.

Om jeg vil pakke inn mine kommetarer til Charmed er vel min sak (og her kastet du stein i glasshus igjen, gitt Jasmin...)

Og hvordan kan du si at barnløse blir spedalske hvis det ikke snakkes om barn rundt dem? :o Det er stor forskjell på å diskutere et tema, enn å få et direkte spørsmål stillt!!!

2 gode venninner jeg har kan ikke få barn og jeg har mistet tellingen av hvor mange ganger de har blitt såret over spørsmål som; "Du som snart er 30, vil ikke du ha barn da?" av folk de møter f. eks. på butikken (slik som i Charmed sitt tilfelle)

Og en annen ting er jo dersom man svarer at "nei, jeg ønsker meg ikke barn", da må man ofte begrunne i det vide og brede for det også, kanskje bli kallt egoistisk fordi man ikke ønsker seg barn.

Jeg har aldri kalt deg blåst i hodet, Jasmin. Men jeg synes kanskje du bør endre innstillingen din litt. Du nekter å innse at noen kan føle det sårende å få stillt et slikt spørsmål. Skjønner du virkelig ikke det?????

Med den innstillingen kan jo du fort havne i samme situasjon som Charmed først gjorde.

Tenk litt på at selv om du mener at du kjenner folk 100%, så gjør du kanskje ikke det. Og selv om de sier at de ikke blir såret så blir de kanskje det. Noen reagerer greit, mens andre blir dypt såret.

Det stakk meg i hjertet en gang en venninne hadde blitt "kryssforhørt" av moren til en venninne om hvorfor hun ikke hadde barn, "hun var jo 32 år nå og gift. Man blir ikke yngere vet du...", og hun ringte meg gråtende senere samme kveld og kunne ikke fatte hvorfor det var så interessant for andre bekjente hvorvidt hun og mannen planla barn eller ei. Hun sa hun følte seg mislykket som kvinne fordi hun var steril. (Dette kunne jo fort ha vært en bekjent av deg også Jasmin?)

Så rådet til både deg, Jasmin, og Charmed er: svelg heller nysgjerrigheten og la din samtalepartner bringe det på banen selv, om hun ønsker seg/planlegger barn eller ikke (man kan jo snakke om barn e.l. uten å måtte komme med et så direkte sp.mål)

Og hvis Charmed ble såret av kommentaren min; beklager.

I rest my case.

[charmed]

Jeg ser at det er mange som er opptatt av dette på godt og vondt og jeg synes også at det å si at jeg mangler sosiale antenner, nyskjerrig, og at jeg må formulere spørsmålet bedre er fryktelig dumt.

Har dere aldri kommet ut for en situasjon der du angret fordi du ikke likte svaret?

Den usaklige skittkastingen er ikke akuratt noe oppløftende for deg hvis du prøver å lære meg noe .

Takk til alle som har svart seriøst men alikevel ikke var enig i hvordan jeg gjorde det og takk til alle som støtter meg.

Dere som dømmer meg, jeg har enda ikke lært oppskriften på å være perfekt. På grunn av dette så kommer jeg til å spørre mennesker om hva jeg vil og når jeg vil, på lik linje så kan alle gjøre det med meg, og gjett om, jeg har fått bakoversveis mange ganger, men hvordan kunne vel motparten vite om mine prøvelser, problemer, erfaringer.

I denne travle hverdagen så må man kanskje tenke på noe annet enn hårsårheten.

Og til alle som vil, kan dere etter nesten 40 svar her inne , gi meg et svar på det jeg spurte om?

Jeg venter i spenning.

Charmed.

[Litago]

Mener jeg svarte deg i mitt andre innlegg etter at jeg fikk ut litt damp! :D

Du finner det på side 2.

Og nok en gang, lykke til Charmed! Vi gjør alle bommerter og spør om ting vi ikke skulle, rett og slett fordi vi ikke er tankelesere.

[Melian]

Du skal svare: "Det er utrolig leit synes jeg!" (siden det var det du var) Og som Litago forelso, vær ferdig med det. Trenger ikke å starte en psykologtime. Hun har sikkert snakket nok om det. Hvis du da ikke er en veldig god venninne; da vil hun kanskje snakke mer..

Og ellers, som Gro sa; Vi trenger nabokjerringa! Det er sunt å bry seg om andre! Folk er altfor overfølsomme for alt mulig i dag. Å få barn når en er par og voksen, er da en veldig vanlig ting.. og naturlig! og ikke noe rart å spørre om. Det er de som ikke takler slike spm som har problem; ikke de som stiller de.

[Tilde]

Øøøhh..føler dere tar av litt her folkens.. :o

Tror egentlig at de fleste her er enige.

Tar meg den frihet å sette opp "10 bud"

1. Det er et naturlig spørsmål.

2. For noen kan det være et sårt punkt.

3.Måten og hvor ofte du stiller spørsmålet har betydning.

4.Hvor godt du kjenner personen bør ha noe å si for hvor mye du skal spør og grave (Er hun ca 30 og barnløs,-TENK!!)

5. Hvor mange ganger en barnløs person får spørsmålet har betydning for hvor belastende spørsmålet oppfattes.

6. De fleste(!) barnløse vil forstå at spørsmålet ikke er vondt ment.

7.Det betyr ikke at det ikke gjør vondt for det...Noen dager er bedre enn andre.

8.Noen ganger dummer vi oss alle ut.

9. Det er lov...

10 Å si unnskyld,eller andre trøstende ord er også tillatt.

[leoanna]

Jeg tror enkelte har mista poenget i denne debatten litt...

Charmed: Du er ikke den eneste som har stilt et spørsmål hvor du har fått et svar du ikke var helt klar for, være seg spørsmål om barn, jobb, kjæreste eller hva det skulle være. Det trenger ikke være et tegn på manglende sosiale antenner å stille et slikt spørsmål, kanskje heller litt tankeløshet akkurat der og da, eller bare at du leste situasjonen litt feil. Slikt skjer. Har stilt tilsvarende spørsmål selv, og har opplevd å stå igjen og føle meg både hjelpeløs og liten. Men jeg lærte forhåpentligvis av det, og er mer forsiktig senere, og har ikke stilt det spørsmålet igjen.

Det jeg ville ha frem i mitt innlegg er at mange synes temaet barn/ikke barn er ganske personlig, og opplever spørsmål om det som noe plagsomme, særlig fordi dette er noe som flere spør om. Og en trenger slett ikke være ufrivillig (eller frivillig) barnløs for å synes dette. Hos meg begynte spørsmålene og hintene å komme med en gang jeg var kommet hjem fra bryllupsreise. Det virket som om "alle" mente at siden jeg nå var gift så ville jeg prøve å få barn med en gang. Dette kunne ikke være lenger i fra sannheten, vi hadde faktisk bestemt oss for å utsette det med barn. Nå har det gått et år, og spørsmålene har definitivt ikke gitt seg. For nå har vi jo kjøpt oss hus, og da er det jo naturlig at vi vil ha barn, ikke? Og jeg må innrømme at jeg er begynt å gå rimelig lei av slike spørsmål, for jeg mener at folk har ingenting med dette. Dette er min mann og mitt sitt valg. Og vi har valgt å vente. Og det verste er at ingen tror meg når jeg sier det. De fortsetter faktisk å spørre, men nå litt mere skjult, som: Er du sikker på at det ikke er noe du vil fortelle meg? Eller om jeg velger å ikke drikke på en fest begynner folk å se rart på meg og undersøke om magen er blitt litt større enn sist.

Nå tror jeg at jeg gikk meg litt bort her, men husk: Dette er et personlig spørsmål, og selv om dere synes det er naturlig å stille det, så er det ikke sikkert at personen som mottar spørsmålet synes det er like naturlig at du stiller det. Folk er forskjellige, og da er det veldig viktig å se personen an.

Når en har kommet opp i en slik situasjon hvor en har stilt spørsmålet og fått tilbake et svar som en ikke helt ventet, så gjør som Litago forslo, si at det er du synes det er leit, og vær ferdig med det.

Til sist vil jeg gi en link til en diskusjon på SnartGravid som omhandler nettopp temaet om nysgjerrige folk. Her kan dere kanskje få et lite innblikk i hvordan enkelte oppfatter slike spørsmål. Og husk: Selv om det er greit for deg, er det ikke greit for alle andre. Vi er ikke like alle sammen!

[*nora*]

Bra skrevet Leoanna!