Gå til innhold

Barnet som ikke ble. Venninner som er gravide.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette har jeg opplevd mange ganger, så jeg vet akkurat hvordan du har det TS :klem: Hver gang jeg har blitt gravid (og mistet) så har det vært nære venninner eller familiemedlemmer med termin ca. samtidig som det jeg hadde. Og det gjorde umenneskelig vondt hver gang. På noen tidspunkt klarte jeg ikke forholde meg til disse vennene da det "sto på som verst" hos dem (altså UL-nyheter, fødsel osv.) Dem jeg vanskeligvis skravlet mye med på telefon o.l måtte jeg bare distansere meg litt i fra. Og jeg tror de forsto det. De syns jo det var fælt de også... var triste på mine vegne.

Jeg er en sånn som umiddelbart begynner og drømmer og se for meg fremtiden når jeg er gravid, og sliter hardt når det ikke blir noe av. Men til deg som står oppi det nå så vil jeg si at det BLIR bedre med tiden. Det vil føles fjernere, og du vil bli gravid igjen. Når du blir det så blekner vonde milepæler som termindato man skulle hatt o.l, og når du får din baby så vil du holde deg opptatt med det. Jeg var langt nede da jeg mistet mitt ufødte barn i uke 14 mens min beste venninne fødte et velskapt barn en stund senere. Vi hadde så mange planer for barselpermisjonen sammen! Men sannheten er at en slik permisjon er et blaff i livet. Jeg brukte riktignok flere måneder på å bli gravid igjen (skal ikke lyve, det var noen av de tøffeste månedene i mitt liv), men jeg BLE gravid og fikk barnet. Og nå er status den at venninnen min har en 7-åring og jeg en 6-åring. Og vet du - det kaller vi jevngammelt. Merker null forskjell på dem egentlig. Aldersforskjell har bare mindre og mindre å si jo eldre barna blir. Nå føler jeg meg litt dum som krisemaksimerte for at det ikke ble bare noen uker mellom dem... Har andre venner/søsken med 2-3 år mellom barna våre, og de er også kjempegode venner. Men jeg forstår hva du mener, for når man står MIDT oppi det så føles det veldig tungt.

Jeg ble selv gravid i sommer (juni), men mistet i august så var gravid i hele sommer :( Har prøvd i hele høst, men ingen klaff. Men jeg klamrer meg til håpet om at det skal gå igjen snart. Og jeg har troen for deg også :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Mumlehumle

Denne tråden har virkelig hjulpet meg. Godt å høre at jeg ikke er alene om følelsene og at det er normalt. Takk ts som startet tråden 👍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...