IBS, tips og triks

[Vera Vinge]

For meg funker det veldig bra å kutte ut hvetemel helt. Jeg fikk en helt ny tilværelse da jeg begynte med det. Og så er jeg litt forsiktig med laktose, særlig kokt melk. Jeg kan spise spelt og alle andre kornsorter. Og veldig glad for at jeg ikke tenkte jeg måtte spise glutenfritt, slik en del tror når de har den type plager som ikke skyldes cøliaki. Å kunne spise andre kornsorter gjør jo ting mye enklere, da det er mettende og gir fiber bl.a. Jeg baker mye eltefrie rundstykker av lyst speltmel og grovt rugmel. 

Har aldri prøvd lav fodmap, men ville definitivt prøvd det hvis andre ting ikke funker. 

Jeg gikk fra å gå med mer og mer skikkelig sterke magesmerter på og av gjennom noen år, før jeg skjønte at hvetemel var hovedproblemet. Dette er litt over ti år siden, og da hadde jeg litt problemer med å få forståelse for det blant folk rundt meg, men heldigvis er det mer kunnskap om disse plagene i dag. I min familie er det flere med alvorlige tarmlidelser, så jeg er sjeleglad for at jeg har plager som kan reguleres så enkelt med kosten. Fra å ha daglige store smerter gikk jeg til å ha en helt normal mage, og det er utrolig sjelden jeg har trøbbel med magen nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det bare jeg som synes det er rart at man ikke i 2020 analyserer tarmfloraen til folk med IBS, fibro og ME, på lik linje som med en blodprøve?

Det man vet er at alle disse pasientene har en dysbiose i tarmen. Så hvorfor gjør man ikke noe med det? Hvorfor analyseres ikke dette? 

For det verste av alt, det er helt typisk at disse pasientene har samme problem. Dem mangler nødvendige e-coli-bakterier for at fordøyelsen skal fungere, samtidig som dem har for mye av de dårlige bakteriene som Enterobakterier, sammenlignet med friske.

Dette vet jo forskerne også. Det er jo en grunn til at det forskes rundt mikrobiota transplantasjoner ut ifra en "gullstandard"-donor. 

Synes rett og slett helsesektoren er altfor tafatt på dette problemet. 

Anonymkode: 0f39e...015

Et tillegg til dette. 

Dette kan enkelt behandles også. En antibiotikakur for å drepe enterobakteriene og nullstille tarmfloraen, samt kjøre inntak av Mutaflor Escherichia coli strain Nissle 1917 og et supplement med Bifidobakterier så har du fylt magen med gode bakterier som gjør at tarmfloraen opprettholdes på normalnivå. Med riktig kosthold derifra så er problemet løst. 

Men jeg vedder på at ingen har hørt om Mutaflor, som faktisk er en godkjent reseptbelagt behandling for IBS! 

Jeg har prøvd å få dette til gjennom flere leger, men ingen av dem har vært villige til å skrive resept på dette fordi dem kjenner ikke til Mutaflor selv engang, og lar meg ikke få det selv om jeg har sagt at jeg tar det på eget ansvar. Så her går jeg, dag ut og år inn med samme problemer fordi helsesektoren er blottet for kompetanse på område. 

Anonymkode: 0f39e...015

[AnonymBruker]

EmKay skrev (14 minutter siden):

Ja, det kan du si. Kan hende ikke det kun er FODMAP som er styrende for hva jeg kan og ikke kan spise, har f.eks vært utredet flere ganger for alt fra Crohns, Ulcerøs Kolitt og tarmkreft uten andre spesifikke funn enn at jeg tidvis får betennelser i tynntarmen. Får også en del kraftige reaksjoner i mage/tarm av en del medisiner.
Uansett har kartlegging gjennom FODMAP hjulpet meg mye  

Btw, som jeg glemte å nevne isted, og som sikkert gjelder mange med IBS: Stress påvirker IBS'en min veldig, så det å klare å kontrollere stressnivået, klare å "gi litt mer faen", er nok noe som også har påvirket bedringen min i positiv grad. 

Du skal jo være utredet for dette før du får diagnosen IBS, så det tok jeg for gitt   IBS er jo en utelukkelsesdiagnose, hvor man sjekker ganske grundig om det er noe annet først. Jeg har hatt både gastroskopi og endoskopi, og veldig mange andre prøver.

Så bra du merker bedring når du klarer å stresse ned Å gi faen er viktig   

Anonymkode: e0231...b22

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skal jo være utredet for dette før du får diagnosen IBS, så det tok jeg for gitt   IBS er jo en utelukkelsesdiagnose, hvor man sjekker ganske grundig om det er noe annet først. Jeg har hatt både gastroskopi og endoskopi, og veldig mange andre prøver.

Så bra du merker bedring når du klarer å stresse ned Å gi faen er viktig   

Anonymkode: e0231...b22

Åja, det stemmer sikkert. Har ikke hatt kontroll på hva som egentlig er fremgangsmåten i å få diagnosen. Har vært utredet for de samme tingene så mange ganger pga flere innleggelser på akutten, og det tok mange år før de ga opp og jeg fikk diagnosen IBS. De andre jeg kjenner som har fått diagnosen IBS har bare hatt typ avføringsprøver, gastro og prat med legen, så har fått inntrykk av at IBS er en ganske "enkel" diagnose å få grunnet mangel på bedre forklaring på plagene pasienten har. Men kan godt hende mitt inntrykk er totalt feil og at det kreves mer enn det jeg trodde var vanlig.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det bare jeg som synes det er rart at man ikke i 2020 analyserer tarmfloraen til folk med IBS, fibro og ME, på lik linje som med en blodprøve?

Det man vet er at alle disse pasientene har en dysbiose i tarmen. Så hvorfor gjør man ikke noe med det? Hvorfor analyseres ikke dette? 

For det verste av alt, det er helt typisk at disse pasientene har samme problem. Dem mangler nødvendige e-coli-bakterier for at fordøyelsen skal fungere, samtidig som dem har for mye av de dårlige bakteriene som Enterobakterier, sammenlignet med friske.

Dette vet jo forskerne også. Det er jo en grunn til at det forskes rundt mikrobiota transplantasjoner ut ifra en "gullstandard"-donor. 

Synes rett og slett helsesektoren er altfor tafatt på dette problemet. 

Anonymkode: 0f39e...015

Jeg har både ME og IBS. Det er absolutt interessant det du skriver, men jeg hadde IBS mange år før jeg fikk ME, og hadde kontroll på IBS før jeg ble ME-syk. Noe overlapper, f.eks hjernetåke, men jeg må si at ME er et helt annet nivå. Det er noe helt annet enn den typen sliten jeg ble når IBS-en herjet som verst, jeg kunne fremdeles jobbe og gå ut av huset f.eks. 

Jeg ser at mange får det litt bedre av ME med å forbedre kostholdet (uten at jeg vet hvordan de spiste før, var det fastfood er det jo ikke rart), men siden dette er en nevrologisk sykdom så løser det ikke alt. Men alt som kan lette symptomer er bra. I dag spiser jeg generelt ganske sunt, men jeg spiser ikke lav fodmap lengre. Jeg hadde glatt forsøkt transplantasjon av friskere magebakterier (eller hva det heter, er sliten i hodet i dag) for å se om det hadde hjulpet symptomene mine, men hos meg har det mye med smerter å gjøre også. 

Jeg merker ikke forskjell på om jeg spiser usunt eller sunt med tanke på ME, og helt ærlig så er lav fodmap såpass stressende å passe på at jeg nå spiser normalt siden jeg kan. Magen min har det fint og jeg har svært sjeldent IBS-symptomer, og såpass syk som jeg er nå kan jeg ikke kun kjøpe og tilberede lav fodmap mat. Å lage mat fra bunnen er mulig for meg kanskje en gang annenhver uke. Før lagde jeg og tilberedte all mat selv, og det gjorde magen og kroppen godt, men jeg tror ikke det "bare" er det som er problemet for alle med ME  Tror de fleste er villig til å prøve noe som hjelper, men det kan ikke gå på bekostning av det lille man har av krefter. Det er en vanskelig balanse. 

Anonymkode: e0231...b22

[AnonymBruker]

EmKay skrev (5 minutter siden):

Åja, det stemmer sikkert. Har ikke hatt kontroll på hva som egentlig er fremgangsmåten i å få diagnosen. Har vært utredet for de samme tingene så mange ganger pga flere innleggelser på akutten, og det tok mange år før de ga opp og jeg fikk diagnosen IBS. De andre jeg kjenner som har fått diagnosen IBS har bare hatt typ avføringsprøver, gastro og prat med legen, så har fått inntrykk av at IBS er en ganske "enkel" diagnose å få grunnet mangel på bedre forklaring på plagene pasienten har. Men kan godt hende mitt inntrykk er totalt feil og at det kreves mer enn det jeg trodde var vanlig.  

Jeg fikk diagnosen "alvorlig irritabel tarmsyndrom" kun gjennom avføringsprøver (for å sjekke blod i avføringen) og etter en prat med overlegen. Ingen gastro eller koloskopi. Så ja, diagnosen er enkel å få. 

Nå sliter jeg jo også inni hampen med magen, tarmen og avføringen, så det er jo ikke slik at jeg har lurt meg til den heller. Problemene er fakta.

Ernæringsfysiolog kan man bare glemme. Dem bidrar ikke. Der fikk jeg beskjed om at mine plager handlet om psykiatri, altså at jeg forventet å få plager derfor fikk jeg dem. Og jeg måtte la være med denne mattilpasningen min, og spise alt jeg ville. Fordi jeg var ikke syk, jeg tenkte meg syk. Melk og brød var tidenes kosthold, så det måtte jeg bare spise hele dagen, var beskjeden derifra. Fytti katta for en inkompetanse! 

Overlege var dog fullstendig uenig i dette, men kunne ikke hjelpe meg fra eller til. Jeg måtte finne ut av det selv. 

Anonymkode: 0f39e...015

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk diagnosen "alvorlig irritabel tarmsyndrom" kun gjennom avføringsprøver (for å sjekke blod i avføringen) og etter en prat med overlegen. Ingen gastro eller koloskopi. Så ja, diagnosen er enkel å få. 

Nå sliter jeg jo også inni hampen med magen, tarmen og avføringen, så det er jo ikke slik at jeg har lurt meg til den heller. Problemene er fakta.

Ernæringsfysiolog kan man bare glemme. Dem bidrar ikke. Der fikk jeg beskjed om at mine plager handlet om psykiatri, altså at jeg forventet å få plager derfor fikk jeg dem. Og jeg måtte la være med denne mattilpasningen min, og spise alt jeg ville. Fordi jeg var ikke syk, jeg tenkte meg syk. Melk og brød var tidenes kosthold, så det måtte jeg bare spise hele dagen, var beskjeden derifra. Fytti katta for en inkompetanse! 

Overlege var dog fullstendig uenig i dette, men kunne ikke hjelpe meg fra eller til. Jeg måtte finne ut av det selv. 

Anonymkode: 0f39e...015

Årh, beskyldninger om at plagene er psykisk betinget er det verste! Har opplevd dette fra div. arbeidsgivere selv, blir så provosert!

Jeg tror heller ikke mine venner har lurt seg til diagnosen, jeg vet at de sliter, men de har heller ikke vært igjennom like omfattende utredninger som meg. Men det er gjerne fordi jeg havnet under sykehuset sitt system grunnet alle innleggelsene, og ikke gjennom fastlegen min. 

Er veldig glad jeg har funnet en metode å kontrollere kost og slik symptomer på, unner ingen å gå rundt med konstante mage/tarm-plager, enten det er den ene eller den andre diagnosen!

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen etter to avføringsprøver, gastroskopu, koloskopi, ultralyd og CT. Skulle inn til MR også, men det skjedde samtidig med at jeg måtte ha en konisering etter celleforandringer, og det ble bare for mye på en gang. 

Anonymkode: b732a...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har både ME og IBS. Det er absolutt interessant det du skriver, men jeg hadde IBS mange år før jeg fikk ME, og hadde kontroll på IBS før jeg ble ME-syk. Noe overlapper, f.eks hjernetåke, men jeg må si at ME er et helt annet nivå. Det er noe helt annet enn den typen sliten jeg ble når IBS-en herjet som verst, jeg kunne fremdeles jobbe og gå ut av huset f.eks. 

Jeg ser at mange får det litt bedre av ME med å forbedre kostholdet (uten at jeg vet hvordan de spiste før, var det fastfood er det jo ikke rart), men siden dette er en nevrologisk sykdom så løser det ikke alt. Men alt som kan lette symptomer er bra. I dag spiser jeg generelt ganske sunt, men jeg spiser ikke lav fodmap lengre. Jeg hadde glatt forsøkt transplantasjon av friskere magebakterier (eller hva det heter, er sliten i hodet i dag) for å se om det hadde hjulpet symptomene mine, men hos meg har det mye med smerter å gjøre også. 

Jeg merker ikke forskjell på om jeg spiser usunt eller sunt med tanke på ME, og helt ærlig så er lav fodmap såpass stressende å passe på at jeg nå spiser normalt siden jeg kan. Magen min har det fint og jeg har svært sjeldent IBS-symptomer, og såpass syk som jeg er nå kan jeg ikke kun kjøpe og tilberede lav fodmap mat. Å lage mat fra bunnen er mulig for meg kanskje en gang annenhver uke. Før lagde jeg og tilberedte all mat selv, og det gjorde magen og kroppen godt, men jeg tror ikke det "bare" er det som er problemet for alle med ME  Tror de fleste er villig til å prøve noe som hjelper, men det kan ikke gå på bekostning av det lille man har av krefter. Det er en vanskelig balanse. 

Anonymkode: e0231...b22

Å ha mage/tarm-problemer i mange år før en ME diagnose er helt normalt! 

Og ja, de aller fleste som blir frisk eller bedre fra ME har gjort kostholdsmessige grep. Mye går igjen. Lavkarbo/paleo, bakteriekulturer og fermentering. Det handler om å behandle tarmen. Og treffer du spikeren på hodet her med bakteriekulturer så kommer som ofte bedringen! Når du googler "frisk fra ME" så handler det nettopp om dette hos folk som har blitt frisk/bedre. 

Tarmfloraen er det viktigste vi har. Den og maten regulerer alt i kroppen, og påvirker blodet vårt. Uansett hva man spiser. Magen kontrollerer 85% av serotoninnivået i kroppen, som regulerer stress, angst og depresjon. Den kommuniserer direkte med stoffskiftet og hypofysen (adrenalin, korisol), den styrer blodsukkernivået, vitaminnivået og elektrolyttnivået, samt er med på hormonreguleringen i kroppen. Alt dette påvirker immunforsvaret, blodet og betennelsesnivået i kroppen. Tarmfloraen regulerer egentlig alt i kroppen enten direkte eller indirekte, som igjen styrer hvordan vi føler oss. 

Spis et stort måltid, og legg en bitteliten medisin inni. Er det ikke fantastisk hvordan magen trekker ut virkestoffene i maten og får dette levert til "riktig" del av kroppen vår? Av et måltid på 1,5 kg så finner magen den lille medisinen, og du får full effekt som om at du skulle ha spist på tom mage. Og dette var bare medisinen... tenk på alt annet som er i maten som havner overalt i kroppen din. Der dem skal, og der dem ikke skal. Og tenk da hvis du har en mage som ikke er i orden hvor mye feil det blir da.

Likevel er tarmfloraen det mest underkommuniserte vi har i helsevesenet! 

Anonymkode: 0f39e...015

[AnonymBruker]

EmKay skrev (7 minutter siden):

Årh, beskyldninger om at plagene er psykisk betinget er det verste! Har opplevd dette fra div. arbeidsgivere selv, blir så provosert!

Jeg tror heller ikke mine venner har lurt seg til diagnosen, jeg vet at de sliter, men de har heller ikke vært igjennom like omfattende utredninger som meg. Men det er gjerne fordi jeg havnet under sykehuset sitt system grunnet alle innleggelsene, og ikke gjennom fastlegen min. 

Er veldig glad jeg har funnet en metode å kontrollere kost og slik symptomer på, unner ingen å gå rundt med konstante mage/tarm-plager, enten det er den ene eller den andre diagnosen!

Ja, jeg ble rasende. Men dette mente ernæringsfysiologen bekreftet hennes mistenke om at jeg var i mental ubalanse ettersom jeg tok det som jeg gjorde. Altså, herregud. 

Det er virkelig ingen grunn til å lure til seg en diagnose. Det er sjeldent noe får uføretrygd på denne sykdommen alene. Og en IBS diagnose gjør at du blir "fratatt" behandlingen og overlatt til deg selv av helsevesenet. 

Anonymkode: 0f39e...015

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg ble rasende. Men dette mente ernæringsfysiologen bekreftet hennes mistenke om at jeg var i mental ubalanse ettersom jeg tok det som jeg gjorde. Altså, herregud. 

Det er virkelig ingen grunn til å lure til seg en diagnose. Det er sjeldent noe får uføretrygd på denne sykdommen alene. Og en IBS diagnose gjør at du blir "fratatt" behandlingen og overlatt til deg selv av helsevesenet. 

Anonymkode: 0f39e...015

Jeez, for en ubrukelig ernæringsfysiolog! Skulle jo tro folk med det yrket og faktisk visste en del om IBS.

Enig. Jeg var ganske skuffet da de tilslutt landet på IBS. Ikke fordi jeg ønsket en mer alvorlig sykdom, men fordi jeg håpet på en diagnose hvor de faktisk kunne gi med en medisinsk behandling som fungerte. IBS og andre lignende "samlediagnoser" er noe ordentlig dritt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Magen kontrollerer 85% av serotoninnivået i kroppen, som regulerer stress, angst og depresjon.

Forskning skriver faktisk 90-95% av seretoninnivået. Så der slo jeg av for en kjenning. 

Er det ikke litt rart at helsevesenet pøser på med antidepressiva for å kontrollere seretoninnivået i kroppen, uten å tenke at magen/bakteriekulturen i tarmen kan være skylden, når magen/tarmen står for 90-95% regulering av seretoninnivå i kroppen? 

Og hvor mange har ikke blitt frisk fra depresjon og angst ved å legge om kostholdet også? 

Anonymkode: 0f39e...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forskning skriver faktisk 90-95% av seretoninnivået. Så der slo jeg av for en kjenning. 

Er det ikke litt rart at helsevesenet pøser på med antidepressiva for å kontrollere seretoninnivået i kroppen, uten å tenke at magen/bakteriekulturen i tarmen kan være skylden, når magen/tarmen står for 90-95% regulering av seretoninnivå i kroppen? 

Og hvor mange har ikke blitt frisk fra depresjon og angst ved å legge om kostholdet også? 

Anonymkode: 0f39e...015

Jeg ble bedre av antidepressiva, men fikk ikke lov til å gå på de fordi jeg ikke er deprimert. 

Anonymkode: b732a...d57

[AnonymBruker]

EmKay skrev (Akkurat nå):

Jeez, for en ubrukelig ernæringsfysiolog! Skulle jo tro folk med det yrket og faktisk visste en del om IBS.

Enig. Jeg var ganske skuffet da de tilslutt landet på IBS. Ikke fordi jeg ønsket en mer alvorlig sykdom, men fordi jeg håpet på en diagnose hvor de faktisk kunne gi med en medisinsk behandling som fungerte. IBS og andre lignende "samlediagnoser" er noe ordentlig dritt. 

Ja, jeg antar at hun var en typisk "jeg har lest meg til dette"-behandler, som ikke evner å lytte eller forstå. Som jeg har nevnt i tråden er magen et lite strek i parantesen hos helsevesenet, mens psykologi er halve siden. Burde vært motsatt, spør du meg!

Ja IBS er no dritt. Jeg har vel 15 matvarer jeg kan spise, og jeg spiser dem dag ut og dag inn. Ikke bra det heller, men alt annet gjør meg syk. 

Jeg savner at noen analyserer bakteriekulturen i tarmen min. Tilbudet finnes, og mulighetene er store! Jeg savner at noen tar dette, meg og deg seriøst. Vi kan ikke gå slik som dette! For alt man vet kan man ha store plager som er ganske lett å behandle bare noen orker å ta tak. 

Anonymkode: 0f39e...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble bedre av antidepressiva, men fikk ikke lov til å gå på de fordi jeg ikke er deprimert. 

Anonymkode: b732a...d57

Ja du ble sikkert bedre i kroppen fordi du fikk mer optimal seretoninnivå i blodet. Samtidig som magen ble avlastet med seretoninbehandling, som igjen gjorde at magen jekket seg ned noen hakk. Spørsmålet er jo hvorfor magen din jobber så vanvittig hardt når du ikke får behandling? Dysfunksjon? Dysbiose i tarm? Ja, jeg tror det. Det virker som om at ved IBS så jobber magen på spreng pga dysbiose for å kompensere for manglende og overflod av bakteriegrupper. Kan det være så enkelt? Mulig! Men følelsen av at magen jobber på fullgir hele døgnet tror jeg dere kjenner dere igjen i? 

Anonymkode: 0f39e...015

[Jolene]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For meg fungere lav FODMAP. Nytt liv!

Anonymkode: 8e0b9...626

Enig med deg! Fikk nytt liv etter kort tid, opplevde også å rase ned i vekt.

[AnonymBruker]

Alflorex kosttilskudd hjalp meg sykt mye! Tåler flere matvarer (trenger ikke lenger å drikke laktosefri melk feks), mindre magevondt og færre pinlige rumle-lyder fra magen. Vurderte Fodmap, men trenger ikke det lenger 

Anonymkode: 84150...e30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å ha mage/tarm-problemer i mange år før en ME diagnose er helt normalt! 

Og ja, de aller fleste som blir frisk eller bedre fra ME har gjort kostholdsmessige grep. Mye går igjen. Lavkarbo/paleo, bakteriekulturer og fermentering. Det handler om å behandle tarmen. Og treffer du spikeren på hodet her med bakteriekulturer så kommer som ofte bedringen! Når du googler "frisk fra ME" så handler det nettopp om dette hos folk som har blitt frisk/bedre. 

Tarmfloraen er det viktigste vi har. Den og maten regulerer alt i kroppen, og påvirker blodet vårt. Uansett hva man spiser. Magen kontrollerer 85% av serotoninnivået i kroppen, som regulerer stress, angst og depresjon. Den kommuniserer direkte med stoffskiftet og hypofysen (adrenalin, korisol), den styrer blodsukkernivået, vitaminnivået og elektrolyttnivået, samt er med på hormonreguleringen i kroppen. Alt dette påvirker immunforsvaret, blodet og betennelsesnivået i kroppen. Tarmfloraen regulerer egentlig alt i kroppen enten direkte eller indirekte, som igjen styrer hvordan vi føler oss. 

Spis et stort måltid, og legg en bitteliten medisin inni. Er det ikke fantastisk hvordan magen trekker ut virkestoffene i maten og får dette levert til "riktig" del av kroppen vår? Av et måltid på 1,5 kg så finner magen den lille medisinen, og du får full effekt som om at du skulle ha spist på tom mage. Og dette var bare medisinen... tenk på alt annet som er i maten som havner overalt i kroppen din. Der dem skal, og der dem ikke skal. Og tenk da hvis du har en mage som ikke er i orden hvor mye feil det blir da.

Likevel er tarmfloraen det mest underkommuniserte vi har i helsevesenet! 

Anonymkode: 0f39e...015

Bare husk at ME verken er stress, angst eller depresjon Flere får depresjon fordi de har ME og er i en fryktelig vanskelig situasjon, men man får ikke ME fordi man er deprimert. Jeg er psykisk frisk heldigvis, men har alle de slitsomme ME-symptomene. Hodet mitt er friskt, men kroppen min er ikke. Dette kommer ikke bare fra magen, men jeg tror man kan merke litt bedring om man spiser bedre ja.

Det er også mange som spiser helt korrekt, men som ikke blir bedre. Hvis å spise seg frisk hadde vært noe som gjaldt alle, så hadde alle med ME gjort det og blitt friske. Denne sykdommen tar bokstavlig talt fra oss livet. Det er ikke som lav fodmap, hvor (hvis jeg husker rett) at 3/4 merker en bedring, og noen blir friske fra symptomene. Det er noen som blir bedre ja, men det er såpass få at det ikke er noe som anbefales. Det er så lite forskning på ME at bare ved å dytte inn en del millioner der, så tipper jeg vi får en biomarkør og faktisk forklaring om noen år. Trist at det ikke prioriteres slik HIV og MS har blitt prioritert og nå er det medisiner å få, men håper det kommer. 

Anonymkode: e0231...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bare husk at ME verken er stress, angst eller depresjon Flere får depresjon fordi de har ME og er i en fryktelig vanskelig situasjon, men man får ikke ME fordi man er deprimert. Jeg er psykisk frisk heldigvis, men har alle de slitsomme ME-symptomene. Hodet mitt er friskt, men kroppen min er ikke. Dette kommer ikke bare fra magen, men jeg tror man kan merke litt bedring om man spiser bedre ja.

Det er også mange som spiser helt korrekt, men som ikke blir bedre. Hvis å spise seg frisk hadde vært noe som gjaldt alle, så hadde alle med ME gjort det og blitt friske. Denne sykdommen tar bokstavlig talt fra oss livet. Det er ikke som lav fodmap, hvor (hvis jeg husker rett) at 3/4 merker en bedring, og noen blir friske fra symptomene. Det er noen som blir bedre ja, men det er såpass få at det ikke er noe som anbefales. Det er så lite forskning på ME at bare ved å dytte inn en del millioner der, så tipper jeg vi får en biomarkør og faktisk forklaring om noen år. Trist at det ikke prioriteres slik HIV og MS har blitt prioritert og nå er det medisiner å få, men håper det kommer. 

Anonymkode: e0231...b22

Jeg initierte eller skrev aldri at ME/CFS var stress, angst eller depresjon, tvert imot, jeg poengterte at magen er involvert i alle prosessene i kroppen, og har tidligere skrevet i tråden at psykiatrien har altfor stort fokus i helsesammenheng sammenlignet med vår viktigste organ i kroppen: magen, som styrer hele kroppen vår. Jeg kan ramble i vei om psykiatrien mye i denne tråden ettersom psykiatriens kunnskap er utdatert, gammeldags, kontroversiell og lite nyttig. Pasienter blir jo faen ikke frisk i avdelingene deres, enda dem overdoseres og behandles til de grader. Jeg mener oppriktig at somatikken er mye mer skyld i psykiske plager enn motsatt. Jeg vil spy av ordet "psykosomatisk", for ofte er det omvendt, da med røtter fra magen ettersom 90-95% av seretoninproduksjonen skjer her. Men det nekter psykiatrien å ta inn over seg. Og det er tidenes problem i helsevesenet! 

Jeg tror oppriktig at mange psykiske lidelser kan kureres gjennom tarmen, ikke gjennom hodet slik som nå, når dem bare vet hvordan og hvorfor. Ikke alt handler om å tenke seg frisk, slik som psykiatrien tror. Og jeg tror at mange somatiske lidelser som dem ikke vet sitt opphav fra (f.eks MS, kreft, Alzheimers osv) har sitt opphav fra magen. Det er jo sammenfallende at dem ikke finner ut hvorfor ting skjer i kroppene våre, og samtidig underfinansierer forskning rundt mage/tarm. Dette vil dem le av oss om 50-70 år når dem finner ut av det. Litt som om at vi i dag ler av at dem brukte kvikksølvbehandling for alt på tidlig 1900-tallet. 

Du skriver mange spiser korrekt, men blir ikke frisk. Men hva er å spise riktig? Hvordan vet du det når det ikke tas prøver at tarmfloraen? Én ting kan være galt med deg, en annen ting kan være galt med meg, selv om vi har samme symptomer. Jeg snakker om vår fellesnevner: dysbiose i tarmfloraen, som 90% (!) av ME/CFS pasientene har. Og 66% av IBS-pasientene. Og 71% av Fibropasientene. Dette er bevist gjennom forskning. Så lenge vi aldri får målt våre indre bakterieverdier, så blir jo alt man gjør kostholdsmessig bare synsing og skudd i blindet. Da er det vanskelig å vite hva som er korrekt eller ikke. Kanskje er man heldige, slik som dem som har klart å bli bedre/frisk gjennom kostholdslegging. Det er ganske mange som har opplevd enten eller, selv i pasientgruppen ME. Eller for å si det på en annen måte: Det er visse typer mat som dem virkelig ikke kan spise for det gjør ting verre. Som er en annen måte å si at kostholdsomleggingen din har gjort deg bedre ved å unngå at du ikke blir verre. 

La meg være klinkende klar på at ME/CFS er somatisk. Det er ingen tvil. Og biomarkør kommer. Den er rundt hjørnet nå, selv om rett rundt hjørnet er et definisjonsspørsmål. Men det er ikke sikkert at dem finner rotårsaken uansett, selv om dem kanskje kan medisinere ut ifra biomarkør og da gjøre pasientene bedre. Men en ting til har ME/CFS, fibro og IBS pasientene til felles: Dem er ikke "alvorlig" syk. Altså, tilstandene oppleves jo som grusomme, men ingen dør av det. Dem er ikke dødssyke selv om det føles som det. Disse sykdommene kan man leve med til man sprekker av alderdom. Og når dem føler seg bedre eller blir frisk, så letter alt av symptomer samtidig. Man går tilbake til normalen: en frisk tilstand. Også dét er påfallende, og henger i hopen med en kronisk ubalanse som setter immunforsvar, det endokrinologiske system og det nevrologiske systemet ut av spill. Hva har disse kroppslige systemene til felles da? Mage, tarm og bakterier er i allefall sentralt her. Og så kan man jo nevne på nytt igjen at 90% av pasientgruppen har dysbiose også. 

Ja nei, jeg er ingen ekspert. Jeg lar meg rett og slett provosere av helsevesenet som ser ut til å neglisjere det aller viktigste vi har i kroppen, hvor dem skylder på alt annet. Gjerne psykiatri. Det er på tide at man slutter å skrape i overflatene og late som om at man vet, med å gå dypere til verks. Jeg skal ikke påstå at ME/CFS er dysbiose i tarm, men jeg tør virkelig å konkludere med at mage/tarm er høyst relevant for problemstillingen som denne pasientgruppen har. Da også IBS- og fibropasientene. 

Anonymkode: 0f39e...015

[powerpuffen]

Jeg har cøliaki, i tillegg til IBS og refluks. Sliter både med mageplager, sure oppstøt, kvalme osv. 

Skal til ernæringsfysiolog i januar. Håper på å få noe tips til hvordan jeg kan leve lav fodmap. Føler det er en uendelig jungel... Har gått en del opp i vekt og de sitter SOM STØPT.

Jeg har prøvd lavkarbo, men ble bare enda mer dårlig i magen av det.. Satt på toalettet i ukevis. Raste riktignok ned i vekt da.