AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #1 Skrevet 19. desember 2020 Hvor lavt funksjonsnivå har du? Eksempel klarer du å jobbe/studere? Har du venner? Kjæreste? Anonymkode: fbde6...58e 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #2 Skrevet 19. desember 2020 Jobber ikke, studerer ikke, har ikke venner eller kjæreste, og får behandleren hjem til meg for jeg klarer ikke ta offentlig transport. Anonymkode: 27565...504 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #3 Skrevet 19. desember 2020 Gikk på DPS når jeg var gravid og arbeidssøkende. Hadde mastergrad og bra CV, men slitt med angst i noen år. Fikk svangerskapsdepresjon/angst som forverret. Fortsatte der en stund etter jeg begynte i full jobb. Har to venner som går der nå, begge to med høy utdanning og full jobb. Den ene har hatt lederjobber og har typisk «karriere». Alle vi tre er utad veldig oppegående, har barn og er gift/i langvarige forhold. Jeg slet mest med angst, de to andre dyp depresjon og suicidale tanker/spiseforstyrrelser. Vi har ulike kjønn, alle voksne. På møterommet møtte jeg på en «kjendis», alle vet hvem han er pga yrket - voksen mann med barn og kone. Så aldri noen der jeg synes så psykisk dårlige ut utad. Anonymkode: 514ce...531 3
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #4 Skrevet 19. desember 2020 Jeg er uføretrygdet og har ikke noe nettverk (er ikke istand til det). Anonymkode: 66bef...22b
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #5 Skrevet 19. desember 2020 Studere ikke, men tar opp noen fag. Satser på å begynne på et studie om et år eller to, men går på AAP. Jeg har venner, men ikke kjæreste. Jeg har valgt å avvise menn før det har blitt seriøst, jeg har nok med meg selv. Anonymkode: c52cc...18b 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #6 Skrevet 19. desember 2020 Klarer ikke jobbe/studere. Har 2 venner, ingen kjæreste. Klarer så vidt å ta vare på meg selv, katten og leiligheten. Anonymkode: c2a26...726
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #7 Skrevet 19. desember 2020 Ufør, gift, ingen venner. Funksjonsnivået varierer fra ingen energi til full rulle og flere mil i fjellet på en dag. Dette vil gjøre mange forbanna 😅 Anonymkode: 328e7...0b5 3
Silva Pluvialis Skrevet 19. desember 2020 #8 Skrevet 19. desember 2020 (endret) . Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #9 Skrevet 19. desember 2020 Uatskillelig skrev (3 minutter siden): Jeg gikk på dps i mange år, og hadde venner, kjæreste og studerte. Vennene mine er fantastiske, og de har jeg hatt i mange år. De tar meg for den jeg er, og kjenner til historien min. Kjæresten jeg hadde mishandlet meg psykisk, og påførte meg et ekstra traume. Jeg studerte også, og jeg er sterk faglig. Jeg sliter med å følge opp undervisning og gruppearbeid, men jeg er dyktig til å skrive, og klarer å lese meg opp på kort tid og gjøre det bra på eksamen selv om jeg har vært fraværende og fjern store deler av semesteret. Jeg har, i følge dps, funksjonssvikt i relasjoner og i forhold til jobb og studier. Relasjonsskade, tilknytningsskade, angst og komplekse traumer. Det som har reddet meg er et godt nettverk og en, nå, ressurssterk familie. Jeg fungerer fordi jeg får hjelp, fordi jeg har støttespillere rundt meg, fordi jeg har fått hjelp med det sosiale gjennom hele oppveksten. Og jeg har fantastiske venner som ikke har gitt meg opp til tross for sykdom. Har lest mye av det du skriver her inne, og jeg synes det er så godt å høre at du har mange rundt deg du kan støtte deg til. Det er så viktig å ha ikke bare i behandlingsforløpet men i livet generelt❤ Anonymkode: 66bef...22b
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #10 Skrevet 19. desember 2020 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Hvor lavt funksjonsnivå har du? Eksempel klarer du å jobbe/studere? Har du venner? Kjæreste? Anonymkode: fbde6...58e Fokuset hos dps er vel fall i funksjonsnivå. Altså fra å være høyt utdannet, i full jobb og tobarnsmor til å ikke klare å gå ut feks. De er opptatt av bedringspotensial. Anonymkode: 7c380...355
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #11 Skrevet 19. desember 2020 Er gift, har barn og jobber 100%. Har venner, men treffer dem ikke for tiden pga alle restriksjonene. Var 100% sykmeldt da henvisningen til dps ble sendt og behandler tildelt, men er tilbake i jobb nå. Dps+medisiner er det som gjør at hverdagen fungerer. Anonymkode: f140c...89a
Silva Pluvialis Skrevet 19. desember 2020 #12 Skrevet 19. desember 2020 (endret) AnonymBruker skrev (3 timer siden): Har lest mye av det du skriver her inne, og jeg synes det er så godt å høre at du har mange rundt deg du kan støtte deg til. Det er så viktig å ha ikke bare i behandlingsforløpet men i livet generelt❤ Anonymkode: 66bef...22b Takk. Det er viktig å ha gode folk rundt seg så det er jeg veldig takknemlig for. ❤️ Endret 19. desember 2020 av Uatskillelig
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #13 Skrevet 19. desember 2020 Hei! Er ferdig behandlet på DPS nå, men gikk der jevnlig pga angst/tvangstanker. Var sykmeldt deler av perioden, men etter tre måneder var jeg tilbake i full jobb igjen, og har vært det siden. Har mann, to barn - like bra funksjonsnivå som tidligere. Og når jeg var sykmeldt gjorde det at jeg fikk nok energi til familie/hverdagen ellers i de månedene det var verst. Anonymkode: cf304...8c2
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #14 Skrevet 19. desember 2020 Studerer, men sliter med å følge studiene. Noe av grunnen til at jeg fikk hjelp var for å unngå at jeg faller ut av studieløpet Anonymkode: 6f7ce...7ff 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #15 Skrevet 19. desember 2020 Jeg studerer 100% og har en helgestilling. Det blir prioritert, mens venner og alt annet blir nedprioritert. Funksjonsnivået varierer, noen dager går det meste fint mens andre dager må jeg legge meg i sengen etter jobb. Jeg har sagt opp jobben nå, for å gjøre det lettere for meg selv å gjennomføre studiene. Jeg har en venninegjeng og har faktisk klart å få meg noen venninner på studiet, noe jeg er overrasket over, for jeg har tidligere slitt veldig med å få meg venner. Har samboer, vi har vært sammen 8 år. Behandler mener at jeg klarer meg overraskende bra, men jeg er ikke enig selv. Har det ikke godt med meg selv, og følelsesmessig er jeg et takras. Har vært i behandling av og på, og føler ikke det har hjulpet meg nevneverdig. Nå står jeg på venteliste hos privat psykolog, håper det kan hjelpe meg. Nå har jeg det helt forferdelig, og kjenner trang til diverse usunne strategier, behandler har ferie, noen som vet hvor jeg kan henvende meg? Legevakt? Anonymkode: 97d5d...fb9
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #16 Skrevet 19. desember 2020 Går ikke skole. jobber ikke. Ingen venner. Ingen kjæreste. Går mot uføretrygd. Anonymkode: 92042...1f6
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #17 Skrevet 19. desember 2020 AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Går ikke skole. jobber ikke. Ingen venner. Ingen kjæreste. Går mot uføretrygd. Anonymkode: 92042...1f6 Mann? Anonymkode: 2aa9b...de3
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2020 #18 Skrevet 19. desember 2020 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Mann? Anonymkode: 2aa9b...de3 Jeg er kvinne og kunne ha skrevet akkurat det samme bortsett fra at jeg er uføretrygdet Anonymkode: 59988...154
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå