Skilsmisse eller ikke?

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som magien er død. Livet er for kort til å ikke være lykkelig. 

Anonymkode: 26548...676

Blir du lykkelig av å bare være sammen med barna dine annenhver uke?

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kaller henne jævla hore. Vil si det er ganske effektivt for å drepe kjærlighet. 

Ikke vits i å gå til samlivsterapi her, han må gå alene og lære seg å oppføre seg ordentlig. 

Anonymkode: 048eb...7ba

Som oftest er begge like «gode». Ts har sikkert kalt mannen noe stygt også. Terapeuter pleier å være en god ide.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (20 minutter siden):

Som oftest er begge like «gode». Ts har sikkert kalt mannen noe stygt også. Terapeuter pleier å være en god ide.

Hvordan i all verden kan du påstå det?

Anonymkode: 51d52...e3c

[Brunello]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan i all verden kan du påstå det?

Anonymkode: 51d52...e3c

Fordi en krangel som regel ikke er ensidig.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Fordi en krangel som regel ikke er ensidig.

Nei, men det er langt mellom å påstå at en krangel ikke er ensidig, til å spekulere i at hun også har kalt mannen noe stygt og dermed rettferdiggjøre skjellsordet han brukte mot henne. 

Anonymkode: 51d52...e3c

[AnonymBruker]

Man skiller seg ikke når man har barn med mindre man er en egoist som setter eget følelsesliv foran barna sine.

Anonymkode: f0a15...7ba

[Pia Sofia]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Man skiller seg ikke når man har barn med mindre man er en egoist som setter eget følelsesliv foran barna sine.

Anonymkode: f0a15...7ba

Sa en som aldri har vært i et ekteskap som sakte men sikkert tar livsgleden fra deg. 

[AnonymBruker]

Jeg ville skilt meg. Mamma og pappa hadde et kjærlighetsløst forhold og jeg er glad de skilte seg. Du er den viktigste personen i livet ditt 

"men hun har barn! Stakkars små! Tenk å ødelegge familien " 

Hvorfor skal man være så selvutslettende?  

Jeg var som ts lei av eksen min. Ble kvalm av tanken på å ha sex med ham. Skal disse to leve mange år uten nærhet og kjærlighet bare fordi det kan. Være vondt for barna?

Anonymkode: 7d111...08e

[AnonymBruker]

Tenker at her er det først og fremst TS som må jobbe med sin holdning. De som er nevnt virker ikke spesielt stort. Man kan jobbe med seg selv og lære seg å elske. 

Anonymkode: 36ea0...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så du mener at jeg da skal bo i et kjærlighetsløst ekteskap bare pga barna. De merker jo at ting ikke er som det skal. Barna har flere ganger spurt om vi snart skal skilles fordi noen ganger klarer vi ikke å unngå å krangle foran de. Jeg føler selv at ut omtrent utslettes innvendig, har mest lyst til å bare sitte på et annet rom eller være ute med venninner for å slippe å være sammen med han. Når vi krangler kaller han med stygge ting som jævla hore osv. Barna har heldigvis bare fått med seg det en gang.

Anonymkode: 64504...d0a

Skill dere.

Jeg var et sånt barn, og skal aldri la mine egne barn få oppleve det. Det føles utrygt og skummelt når de man stoler mest på er de som gjør deg mest redd.

Barna har garantert fått det med seg mer enn en gang!

I dette forholdet holder dere ikke sammen for barna, men for deg selv og mannen.

Anonymkode: 0381f...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man skiller seg ikke når man har barn med mindre man er en egoist som setter eget følelsesliv foran barna sine.

Anonymkode: f0a15...7ba

Gi deg. Det er nok av grunner til å skille selv om man har barn. Vold, fysisk eller psykisk, er en av de største grunnene. Men også å være et eksempel for barna om at man ikke skal tåle alt fra partner, f.eks at man ikke respekterer hverandre.

Jeg er skilsmissebarn, og jeg er veldig glad for at mine foreldre tok valget som var riktig for dem. De har gitt meg en flott oppvekst hver for seg, og er nå lykkelige med nye partnere. 

Anonymkode: fe305...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gi deg. Det er nok av grunner til å skille selv om man har barn. Vold, fysisk eller psykisk, er en av de største grunnene. Men også å være et eksempel for barna om at man ikke skal tåle alt fra partner, f.eks at man ikke respekterer hverandre.

Jeg er skilsmissebarn, og jeg er veldig glad for at mine foreldre tok valget som var riktig for dem. De har gitt meg en flott oppvekst hver for seg, og er nå lykkelige med nye partnere. 

Anonymkode: fe305...d36

Virker ikke som om det er vold, fysisk eller psykisk i dette forholdet. At den ene forelderen vil gå på ski mens den andre vil ake regnes normalt ikke som psykisk vold. 

Anonymkode: 36ea0...26f

[Pia Sofia]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Virker ikke som om det er vold, fysisk eller psykisk i dette forholdet. At den ene forelderen vil gå på ski mens den andre vil ake regnes normalt ikke som psykisk vold. 

Anonymkode: 36ea0...26f

Du fikk ikke med deg at de krangler og at han kaller henne jævla hore? Hvordan tror du sånne krangler er for barn???

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 timer siden):

Fordi en krangel som regel ikke er ensidig.

Det er ikke en krangel når noen sier «jøvla hore», det er trakassering og psykisk vold. 

Anonymkode: 048eb...7ba

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke en krangel når noen sier «jøvla hore», det er trakassering og psykisk vold. 

Anonymkode: 048eb...7ba

Det kan godt hende. Men her har vi utelukkende en side av saken. For alt vi vet er det svar på noe tilsvarende.

[AnonymBruker]

Du fremstiller deg selv ganske usympatisk her. Hva med å faktisk prøve å gjøre ting bedre, ikke bare klage på han?

Anonymkode: af87e...74d

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vært gift i 10 år, sammen i 13 år, to barn på 5 og 8 år. De siste to årene føler jeg ikke det samme for han lenger.

Han er kjekk, bra jobb og tjener masse, vi bor i fint hus og alt det der, men jeg merker St jeg bare irriterer meg over han. Synes han sier så mye dumt, drikker for mye når vi er på middager hos andre, altfor lite pedagogisk med barna som bare skaper konstant krangling under middager osv. 

Han vil alltid at vi skal ut og gå på tur eller på ski eller lignende, jeg vil helst ta med barna på andre ting, som dra til byen eller besøke noen eller akebakken eller lignende. Hvis barna ikke vil være med på hans forslag blir han sur og skuffet som en liten unge.
 

Hvis han er syk eller har vondt synes jeg på en måte ikke synd på han lenger, har liksom ikke samme omsorgen, men blir bare irritert fordi han da ikke kan bidra til ting i huset. Har bare sex med han en gang blant for at han skal slutte å mase og nå har jeg dyttet han bort hver gang han prøver de siste 6mnd. Jeg føler ubehag hvis han bare prøver og ta på meg. Vi går i parterapi nå, men føler ikke vi kommer noen vei. 
 

Korona har vel ikke akkurat hjulpet på når man går oppå hverandre hele tiden og nesten ikke er sammen med noen andre mennesker.

Noen andre som har følt det lignende, men følte at det snudde og ble bedre? Kan ikke se for meg å leve sammen med han sånn her så lenge til... Holder ut pga barna bare nå. 

Anonymkode: 64504...d0a

Høres ut som om du er lei fordi dere har vært for mye sammen. Alle har sånne perioder, og spesielt i disse tider. Kom deg bort litt. Finn  på ting med venner. Og bli enige om å gi hverandre space en periode. Dvs ha en sexfri periode før dere prøver på nytt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Virker ikke som om det er vold, fysisk eller psykisk i dette forholdet. At den ene forelderen vil gå på ski mens den andre vil ake regnes normalt ikke som psykisk vold. 

Anonymkode: 36ea0...26f

Jeg svarte på et svært bastant utsagn. Jeg ser også at du glatt overså den andre delen av innlegget mitt om at skilsmissebarn kan klare seg svært så bra, og ha det bedre med foreldre på hver sin kant.

Det ligger nok mer bak enn at den ene vil på ski for dette paret. Man har ansvar for sin egen lykke. Prøver man parterapi og det ikke hjelper, vel, da er det ikke så mye å gjøre annet enn å gå. Vi lever ikke på 50-tallet lengre.

Anonymkode: fe305...d36

[Lønnesirup01]

Det kan godt hende at dere er fundamentalt inkompatible, men jeg stusser litt over at dette har akselerert under korona, der begge har hjemmekontor. Det er jo en unntakstilstand.

Dere har prøvd terapi, men har dere prøvd at den ene reiser bort en uke? 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 timer siden):

Det kan godt hende. Men her har vi utelukkende en side av saken. For alt vi vet er det svar på noe tilsvarende.

Selvsagt, du er på et forum.

Anonymkode: 51d52...e3c