barn eller mer penger?

[Gjest mor?]

Sitter veldig kinkig i det nå:

Har en jobb hvor jeg er underbetalt. Ble på intervjuet lovet økning i lønn etter et år og den har ikke kommet. Tok dette opp med sjefen og han påstår han aldri har sagt noe slikt. At oppgavene og ansvaret har vokst betydelig siden jeg startet har visst heller ikke noe betydning for å forvente økt lønn.

Klart jeg kan slutte og finne noe annet, men det er et stort MEN her: Vi planlegger å få unge. Jeg er nå 34 år, har ikke barn fra før. Det kan ta tid før jeg blir gravid. Og, skifter jeg jobb syns jeg ikke jeg kan få unge med det samme. Tar omtrent ett år å søke, få og bli ferdig med prøvetiden i ny jobb. Om det så tar ytterligere ett år å bli gravid (hvilke ikke er uvanlig såvidt jeg har forstått) så er jeg rundt 37 når ungen blir født og det syns jeg er alt for gammelt.

Så spørsmålet nå føler jeg, er å fortsette i jobben jeg mistrives i og tjener alt for lite på og få unge, eller skifte jobb og forbli barnløs.

Hva ville andre gjort i en situasjon som denne?

[sweetdream]

Selfølgelig ville jeg velge en unge framfor alt når jeg er såpass gammel.

Du kanskje får aldri ungen senere og forbli barnløs.

So, fortsatt på jobben din du mistrives i og tjener alt for lite. Hva slags jobb er det og hva er så dårlig lønn forresten?

[Gjest Turi]

Må jo være en perfekt jobb å få barn i? (litt og litt ikke )

Ikke noe vanskeligere enn å planlegge å få barn når man er i en jobb med fart og spenning som man elsker og vet kan være endret når man er tilbake fra permisjon. Få barnet ditt nå, og søk jobber mot slutten av permisjonsperioden.

Forøvrig - ALDRI muntlige avtaler om lønnsøkninger - alltid skriftlig. ALLTID. "Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige", sier mange. Sant i hht. lovverket, problemet er bare at de er så frytkelig vanskelige å dokumentere, de kan glemmes, eller man kan misforstå hverandre.

[Gjest mor?]

Jobber som markedssjef i en kjede og tjener 386.000,- + en del frynsegoder (avis, tlf, reiseforsikring). Dette er ikke mye i forhold til hva andre i tilsvarende stilliger og med tilsvarende utdanning tjener og hva jeg kunne tjenti en annen jobb.

Forøvrig - ALDRI muntlige avtaler om lønnsøkninger - alltid skriftlig. ALLTID.

←

Jeg er nok ikke så naiv og godtroende igjen, nei..... Men trodde egentlig jeg hadde det skriftlig i og med at på kontrakten min står det "må regne med at stillingens oppgaver utvikles og endres i takt med bedriftens behov" jeg var såpass dum at jeg da forsto det som at dette også var skriftlig at lønnen ville følge stillingen, men det var det visst ikke....

Nå er jeg totalt uinspirert og har mareritt om at det tar lang tid før jeg blir gravid slik at jeg må jobbe her i flere år til

Hvordan er det å få jobb rett etter svangerskapspermisjon? Er det vanskeligere å få jobb da?

[Gjest Turi]

Tror neppe det er særlig enklere enn å få jobb som kvinne i starten av 30åra i etablert parforhold og uten barn, for å si det slik

Vet ikke hva slags utdanning du har/om du har personalansvar/hvor i landet du jobber mv., men det høres ut som om du ligger ca 100 000 under det du burde ha? De får du ikke særlig uttelling for uansett når du er i permisjon (regler for max 6 g).

Det kan ta lang tid før du blir gravid ja. Derfor bør du vel starte prøvingen?

(Jeg ble gravid etter 2 måneder jeg - 31 år gammel og etter 16 år på p-piller, det kan gå fort også vet du )

Hvordan er selve jobben da, sett bort fra lønnen? OK arbeidsmiljø?

[Gjest Gjest]

Selfølgelig ville jeg velge en unge framfor alt når jeg er såpass gammel.

Du kanskje får aldri ungen senere og forbli barnløs.

So, fortsatt på jobben din du mistrives i og tjener alt for lite. Hva slags jobb er det og hva er så dårlig lønn forresten?

←

Hallo??? Hun har en jobb hun mistrives i og tjener altfor lite også foreslår du at hun skal få en unge og?!?!? Tror man først og fremst må trives med seg selv og sitt eget liv før man tenker på å ta ansvaret for et annet.

[sweetdream]

Da blir hun alt for gammel. Hun mistrives med lønna si og tror at hun liker jobben sin.

[Gjest Gjest]

Vet ikke hva slags utdanning du har/om du har personalansvar/hvor i landet du jobber mv., men det høres ut som om du ligger ca 100 000 under det du burde ha? De får du ikke særlig uttelling for uansett når du er i permisjon (regler for max 6 g).

←

Oslo, har Bachlor grad + en del til, ikke personalansvar og en 8 års erfaring. Så jeg ligger alt for lavt.... Det som bekymrer meg med å bli gravid før jeg skifter jobb er neste lønn: Luselønna jeg har nå kan jo også påvirke neste lønn...

Jobben ellers er ikke så innmarig morsom...

Men dustesjefen snakket om at kurs kunne dekkes. Jeg har tenkt litt på å ta første av de 4 kursene jeg trenger for å bli Master (deltid). Da har jeg noe morsomt å bruke hode på, noe som kan hjelpe med å holde ut den jobben her. Og man skal tro det er et pluss når jeg søker neste jobb. Problemet er at kurset koster 58.000 + 16 arbeidsdager. Og jeg kan ikke tenke meg sjefen vil dekke det, men kanskje deler av det? Tror jeg skal høre når han er tilbake i neste uke. Da kan jo ting kanskje bli overlevelig her. Nå er jeg bare grinete, uinspirert og mangler totalt tiltakslyst til å gjøre noe på jobb...

Tror dere det kan være verdt et forsøk? Da kan jeg jo både prøve å få unge og forberede meg til neste jobb - da ser jeg kanskje litt lysere på tilværelsen...

Føler jeg får litt klaustrofobi av det her - er et valg jeg syns man ikke burde måtte ta, syns jeg taper uansett hva jeg velger. Tenk så greit menn må ha det, de kommer aldri borti slike situasjoner som dette!

[Gjest mor?]

Da blir hun alt for gammel. Hun mistrives med lønna si og tror at hun liker jobben sin.

←

Jobben er kjedelig, men grei i utgangspunktet. Arbeidsmiljøet er ikke særlig bra.

Og når jeg føler hverken min kompetanse eller min innsats blir respektert, verdsatt eller lønnet fins det ikke kjekt mer.

Derfor jeg føler jeg taper uansett hva jeg velger:

Skal jeg ha barn her i verden må jeg ha det nå (vi har begynt å prøve for en mnd siden). Velger jeg å skifte jobb sier jeg fra meg å få barn.

Blir jeg værende blir jeg yrkesmessig utnyttet og dette kan også være negativt for neste jobbe etter at jeg har fått barn. Derfor det kunne vært en løsning jeg føler jeg får litt igjen for å ta det kurset - da har jeg noe å bruke hodet på og det må da telle som et pluss når jeg søker jobb igjen. Men jeg har ikke råd til å dekke det selv med den luselønna jeg får. Har ikke råd å dekke særlig stor andel heller...

Det var forretsen meg som svarte som gjest over.

[Gjest Turi]

Jeg kan ikke gi deg råd, men jeg kan si hva jeg ville gjort. Jeg ville blitt og satset på å få barn. Du har vært der i overkant av ett år. Du gikk opp i lønn fra forrige jobb (antar jeg). Du har gått inn i EN lønnsforhandling med "rævva først" (unnskyld uttrykket), og det kan bli bedre når du får summet deg og tatt en runde til.

Om du søker jobb nå med lav lønn som utgangspunkt eller om halvannet år med samme utgangspunkt kan umulig ha noe å si.

Når du blir gravid risikerer du å bli syk. I jobben du har nå vil du ha lavere terskel for å ta det med ro (og da mener jeg ikke urettmessig sykemelding!!! til dere som tror det ) og ta hensyn til kroppen din og barnet enn i en jobb med høyere tempo og krav, samt nytt rykte å ta vare på. Du kan ha et roligere svangerskap uansett om du er syk eller frisk.

Jeg ville blitt. Og gjort det beste ut av det.

[Superlammet]

Jeg synes ikke no om å prøve å få barn i en situasjon hvor man stresser pga en lite betalt jobb som man ikke trives i. Men nå må man også legge andre sosiale forhold til grunne, og de skal ikke jeg uttale meg om for de kjenner jeg rett og slett ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke gi deg råd, men jeg kan si hva jeg ville gjort. Jeg ville blitt og satset på å få barn. Du har vært der i overkant av ett år. Du gikk opp i lønn fra forrige jobb (antar jeg). Du har gått inn i EN lønnsforhandling med "rævva først" (unnskyld uttrykket), og det kan bli bedre når du får summet deg og tatt en runde til.

Om du søker jobb nå med lav lønn som utgangspunkt eller om halvannet år med samme utgangspunkt kan umulig ha noe å si.

Når du blir gravid risikerer du å bli syk. I jobben du har nå vil du ha lavere terskel for å ta det med ro (og da mener jeg ikke urettmessig sykemelding!!! til dere som tror det ) og ta hensyn til kroppen din og barnet enn i en jobb med høyere tempo og krav, samt nytt rykte å ta vare på. Du kan ha et roligere svangerskap uansett om du er syk eller frisk.

Jeg ville blitt. Og gjort det beste ut av det.

←

Gikk ikke noe vesentlig opp fra forrige jobb og hadde aldri tatt denne uten at jeg hadde hatt klar forståelse av at lønnen ville stige til et anstendig nivå kjapt. Syns derfor sjefen er utrolig ussel når han gjør dette!

Men du har et par bra poeng der! Jeg sykemelder meg aldri uten at det er nødvendig (har kun vært sykemeldt to ganger i mitt liv), men jeg kan utvilsomt ta det mer med ro her enn i en ny jobb. Der ga du meg noe å trøste meg med, thank U!

[Gjest mor?]

Jeg synes ikke no om å prøve å få barn i en situasjon hvor man stresser pga en lite betalt jobb som man ikke trives i. Men nå må man også legge andre sosiale forhold til grunne, og de skal ikke jeg uttale meg om for de kjenner jeg rett og slett ikke.

←

Forsåvidt enig med deg i det, MEN skal jeg la et tydeligvis uheldig valg av arbeidsplass være avgjørende for om jeg får unge eller ikke? For det er slik jeg føler det nå - er såpass gammel at skal jeg ha barn så må jeg få de nå.

Og selv om jeg syns jeg tjener for lite i forhold til det jeg skulle og burde tjent så tjener jeg nok til å gi en unge det h*n trenger. Mange som har både en og flere unger som tjener mindre enn meg. I tillegg har vi en flott leilighet som er nesten nedbetalt og nedbetalt bil. Har mange venner og familie i nærheten som stiller opp - føler meg lykkelig og tilfreds med livet bortsett fra jobben.

Grunnen til at jeg går disse rundene med meg selv nå er at jeg gidder ikke bruke energi på å gå å være sint på jobben i tiden fremover: Velger jeg å fortsette i denne jobben og få unge så er det mitt eget valg og da må jeg leve med det uten å gremmes over jobben hver eneste dag. Jobben får ikke ødelegge lykken min i tillegg til at de underbetaler meg. Blir jeg her så får ikke det lov å ødelegge for meg, da må jeg akseptere luselønnen uten å irritere meg over det.

Derfor fordelene Sissan peker på betyr kjempemye for meg - da får jeg jo en del igjen fra jobben utenom penger, et slags frynsegode for gravide

[Gjest Turi]

Du tjener jo som du sier godt nok. Selv om det ikke er "bra lønn i forhold til stilling og utdanning", er det jo penger nok til å leve av. Ikke minst når dere har så ryddige og fine gjeldsforhold.

Og yrkeskarriere skal du ha i 30 år til, du rekker å gjøre det du vil på de årene

Men - tikk-takk - bio.klokken tikker. Du ønsker deg barn, og vet du må sette i gang nå. Og du ønsker ikke å være en medarbeider som går ut i permisjon umiddelbart etter oppstart i ny jobb .

Du kan leve med jobben du har i dag, slik jeg leser deg. Selv om den ikke er optimal. Vel - da foreslår jeg at du lever for familien - mannen din og kommende barn - et par år fremover, og så tar du fatt på karrierelivet igjen etterpå. Om du bestemmer deg for at det du har er "bra nok" uten å se på andre som tjener mer i tilsvarende stillinger, kan du kanskje bli mer fornøyd?

Og husk - etter at du får barn er det ikke så lett å jobbe overtid lenger. Ikke så fleksibelt å reise dit arbeidsgiver ønsker mv. Plutselig skal du jobbe 08-16, og være hjemme med syke barn osv osv. Kanskje vil du gjerne være hjemme litt lenger. Kanskje vil du jobbe 80%. Og da er det kanskje ikke det dummeste i verden å være der du er nå?