AnonymBruker Skrevet 7. desember 2020 #1 Del Skrevet 7. desember 2020 Vet ikke helt hva jeg vil med dette inlegget annet enn å få ut noen tanker og kanskje høre om det er noen andre som har hatt det likt og har tips. Jeg ønsket meg sårt hund da jeg var liten og etter mye planlegging så kom verdens nydeligste Bichon Havanaise til oss da jeg var 10 år. Jaja, alle sier deres er verdens søteste, men denne hunden var noe helt spesielt. Så skikkelig ut som en bamse hele livet sitt og var helt fantastisk. Bare snill og god. Vi to vokste opp som en. Hver natt sov han intill meg i senga. Hele den vanskelige ungdomstiden var han der for meg med kos og trøst. Vi dro på overnattingsturer i skogen bare oss to. På agility. På løpeturer. Så kom tiden for å flytte hjemmefra for studier og jeg forstod at det beste for ham selvfølgelig var å bli hjemme med foreldrene mine, selv om jeg så gjerne skulle hatt ham med meg. Så ble han gammel. Og syk. Da jeg var ferdig med studiene var det tydelig at han ikke hadde lenge igjen. Jeg flyttet hjem til mamma og pappa og fikk 6 månder meg ham før vetrinæren kom til oss en søndag med hele familien samlet. Jeg holdt ham i armene da han tok sitt siste pust. Min beste venn i hele verden. Det er 6 år siden nå og jeg sørger fortsatt. Jeg har siden fått samboer som har hund. Egentlig skulle jeg ikke ha hund på mange mange år, men slik ble det. Denne hunden er stor og røyter over alt. Jeg er selvfølgelig glad i den og vi går lange turer sammen. Men den kan altså ikke sammenlignes med det jeg hadde. Jeg tenker så ofte på ham og hadde trodd det ville gitt seg noe etter så mange år, men sorgen er nesten like sterk i dag som den var for 6 år siden. Savner ham så veldig💔 Anonymkode: a4e19...6b1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jean-Jaques Skrevet 8. desember 2020 #2 Del Skrevet 8. desember 2020 Tror nesten du må velge å VELGE BORT dette savnet... det er rart å si, for også jeg har vært ulykkelig over ting men: du kan velge å være lykkelig, eller velge å være ulykkelig. Tenk grundig over det! Tenk hver dag i en uke. Kår du innser at d er sant, skjønner du at du kan, og klarer, å slippe litt mer tak i fortiden. Ta litt av gangen. hilsen meg , som har havarert forhold bak meg, funnet katten min overkjørt og drept, og div. Livet består av nedturer som bare må takles Ts ❤️ 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2020 #3 Del Skrevet 10. desember 2020 ❤️ Du har rett. Det er ikke slik at jeg er vokal om asavner ham sånn så alle andre slipper å høre på min evige sorg. Selvfølgelig er det mange sorger som må takles ja, jeg har mistet pappa, annen familie, kjæledyr og venner. Helt sykt egentlig at jeg har hengt meg såpass opp i den hunden. Anonymkode: a4e19...6b1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2020 #4 Del Skrevet 10. desember 2020 Jeg forstår deg så godt, jeg har det på samme måte. Jeg hadde verdens snilleste hund i min oppvekst, og vi gjorde alt sammen. Jeg hadde en vanskelig ungdomstid med mye utestenging, men han var alltid der for meg. Nå er det 16 år siden jeg mistet han. Jeg tenker fortsatt mye på han. Husker hvordan han luktet, bjeffet og var. Jeg har lært meg å leve med det, og det er helt ok å savne noen lenge. Har en annen hund nå, og han er også en skikkelig godklump :) Savnet etter han vil også bli stort Anonymkode: 0c64c...d42 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2020 #5 Del Skrevet 12. desember 2020 Skaff deg en ny Bichon Havanaise🐕 Vi hadde en hund som jeg fikk da jeg var 10, og han ble min bestevenn og "lillebror". Han døde da han var 12 og jeg var 22, jeg var knust og noen måneder senere kjøpte vi en ny som så nesten identisk ut og som fikk det samme navnet. Jeg/familien innbilte oss at det var samme hunden, og når han døde 15 år senere tenkte vi at vi hadde hatt samme hunden i 28 år🐶😃 Det hjalp på sorgen💛 Anonymkode: 7138b...daa 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2020 #6 Del Skrevet 12. desember 2020 AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 9.52): Vet ikke helt hva jeg vil med dette inlegget annet enn å få ut noen tanker og kanskje høre om det er noen andre som har hatt det likt og har tips. Jeg ønsket meg sårt hund da jeg var liten og etter mye planlegging så kom verdens nydeligste Bichon Havanaise til oss da jeg var 10 år. Jaja, alle sier deres er verdens søteste, men denne hunden var noe helt spesielt. Så skikkelig ut som en bamse hele livet sitt og var helt fantastisk. Bare snill og god. Vi to vokste opp som en. Hver natt sov han intill meg i senga. Hele den vanskelige ungdomstiden var han der for meg med kos og trøst. Vi dro på overnattingsturer i skogen bare oss to. På agility. På løpeturer. Så kom tiden for å flytte hjemmefra for studier og jeg forstod at det beste for ham selvfølgelig var å bli hjemme med foreldrene mine, selv om jeg så gjerne skulle hatt ham med meg. Så ble han gammel. Og syk. Da jeg var ferdig med studiene var det tydelig at han ikke hadde lenge igjen. Jeg flyttet hjem til mamma og pappa og fikk 6 månder meg ham før vetrinæren kom til oss en søndag med hele familien samlet. Jeg holdt ham i armene da han tok sitt siste pust. Min beste venn i hele verden. Det er 6 år siden nå og jeg sørger fortsatt. Jeg har siden fått samboer som har hund. Egentlig skulle jeg ikke ha hund på mange mange år, men slik ble det. Denne hunden er stor og røyter over alt. Jeg er selvfølgelig glad i den og vi går lange turer sammen. Men den kan altså ikke sammenlignes med det jeg hadde. Jeg tenker så ofte på ham og hadde trodd det ville gitt seg noe etter så mange år, men sorgen er nesten like sterk i dag som den var for 6 år siden. Savner ham så veldig💔 Anonymkode: a4e19...6b1 Sender en klem ❤️ Anonymkode: bd804...0e9 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2020 #7 Del Skrevet 12. desember 2020 Hei, jeg har en 11 år gammel Bichon Havanais ❤️ min aller beste venn. Det er virkelig verdens fineste og beste hunderase, uten tvil. Men dessverre, som alle andre hunder, lever de ikke evige. De er glade hunder, som ofte er friske og raske, og det kan du jo trøste deg med, at den hunden hadde det beste livet... Sånn er det med min også, den får være med på ALT. Pga størrelsen og gemyttet så kan disse hundene få oppleve så uendelig mye. Være med overalt. Det er litt vanskeligere med større hunder og hunder som ikke har like rolige vesener. Men andre hunder er jo også veldig fine og gode, på sin måte! Jeg forstår savnet ditt og vil bare sende deg en klem. Det er ikke noe mer du kan gjøre her, annet enn å være glad for at den hunden levde et fantastisk liv. Prøver å tenke det samme nå som min går inn i sin alderdom. Håper selvfølgelig alderdommen varer lenge, men man vet jo ikke. Anonymkode: 300e6...beb 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2020 #8 Del Skrevet 15. desember 2020 Tusen takk alle sammen for gode ord!❤️ Jeg ønsker meg en Bichon Havanais i framtiden men har for øyeblikket nok med å støvsuge etter schæferen 🙈 Jeg er også litt redd for å skaffe meg samme rase igjen, tilfelle jeg vil gå rundt og sammenligne de to hundene, det blir uansett å vente 6-7 år til schæferen vår har takket for seg (som også blir trist, er jo glad i ham også). Hehe, til AB over her: Jeg har en kompis hvis far har hatt labrador nå i over 50 år (siden han var liten). De er nå på sin 6. "Oliver" 😅👍 Anonymkode: a4e19...6b1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå