Hva skal jeg si? Stebarn

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (15 minutter siden):

For en kjerring de har til mor. Virkelig. Man ser jo at det ikke er samvær med deg som er poenget men barnevakt for seg selv. Det er bra at du står på ditt.

Hvis barna er såpass store at de har munn og mæle synes jeg at du skal fortelle dem at de selvsagt er velkommen til å besøke deg men at dere må avtale tidspunkt først.

Og så var trusselen fra mor at da får ikke barna sett sin far heller da. Jeg hadde glatt bedt far sende henne en e-post der hennes uttalelser blir listet opp og der hun blir bedt om å bekrefte at det er riktig forstått. Den kan være grei å ha hvis de senere vil reforhandle samværsavtalen. Denne moren er nemlig ikke opptatt av hva som er best for barna.

Jeg har sagt det til de i dag, men at de må høre med mor først før de spør meg. 

Jeg vet ikke helt hva mor er. Jeg tror ikke hun er en dårlig mor egentlig. Men hun har gjort det til et poeng at hun ikke skal ha noe med meg å gjøre, alt skal gå gjennom far, og det har skapt noen komiske situasjoner gjennom årene. Som når barna har visst at jeg skal i bursdagsselskap til min nevø som er like gammel som yngste når barna er hos mor, de tar opp med mor om de kan dra, hun sier ja hvis far kan hente de der og kjøre de til vårt hjem. DA kan jeg plutselig ikke vise meg på gårdsplassen, mens når hun har trengt at jeg hentet de i barnehagen for eksempel, i hennes uke, så er det greit å svinge inn der. Etter at hun først har ringt far og han meg, selvfølgelig 😛

Så tror hun har gått på sin egen limpinne. Hun fortalte kreti og pleti at det aldri ville holde mellom meg og eksmannen, og derfor var det ikke noe poeng å bli kjent med meg. Vi er inne i vårt ellevte år ilag nå...

Anonymkode: 5347c...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2020 den 23.07):

Jeg har ikke behov for å være med de, heller ikke for korte besøk.

Anonymkode: 5347c...b7d

Du får si du er opptatt da, skal jobbe med noe prosjekter etc.

Anonymkode: b3d80...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2020 den 23.04):

Trist å høre at du ikke vil treffe stebarna. Dersom mannen og jeg ikke hadde vært sammen håper jeg virkelig vi begge hadde funnet en ny partner som brydde seg om barna våre og ønsket å treffe de av og til. Hadde aldri kunne vært sammen med en som sa slikt om barna mine.

Anonymkode: ab670...d71

Standard svar når man ikke respekterer at folk er forskjellige. Jeg har to bonusbarn sammen med en mann jeg har vært sammen med i over ti år, og har likevel ikke knyttet meg så mye til barna at jeg ville ha hatt dem på besøk dersom faren reiste bort og moren var hjemme. Ikke overnatting ihvertfall. De kunne gjerne ha stukket innom en liten tur for å hilse på, men ikke lengre opphold over flere dager.
Man er ikke et dårlig menneske eller stemor/bonusmor selv om man ikke knytter seg så til partnerens barn at man står klar til å være helgemamma når faren reiser bort og moren deres er hjemme. Det finnes mange grunner til at man ikke blir så tett knyttet til barna at man utvikler foreldrefølelser for dem. Hva med å respektere andres valg istedet for å sitte på sin høye hest og dømme de som velger og føler annerledes?

TS: vær ærlig og fortell barna at du har andre planer for helgene fremover og dermed ikke kan være helgemamma. Istedet kan du jo foreslå at de kommer på besøk av og til, uten å overnatte? Er ikke det en grei ordning for begge parter? Da får jo også barnemoren "fri" (noe jeg regner med hun vil ha, siden hun så velvillig deler tiden sin med stemor mens faren er borte).

Anonymkode: 4f416...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2020 den 23.16):

Moren vil ha en fast avtale, og det ødelegger hele min frihet 😕 Det er studier, men det er også litt å få være bare meg igjen. Litt det å teste om jeg gjorde en stor feil ved å gå inn i et forhold med en som har barn. Litt å få gjøre som jeg selv vil hele tiden.
Men du har sikkert rett  - jeg kommer ikke unna det uten å såre.

Anonymkode: 5347c...b7d

Moren vil? Har du snakket med barna selv, eller er det moren som sier at barna ønsker dette?
Hvis barna skal besøke deg er det jo fordi de selv ønsker det, ikke fordi barnemoren vil det.

Anonymkode: 4f416...669

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (På 6.12.2020 den 23.26):

Altså når du først involverer deg med en mann som har barn må du regne med å bli involvert selv. 

Har du ingen behov å møte barna hans så synes jeg at du skal gjøre det slutt sånn barna og far får en dame som kan gi dem den slags type kjærlighet. 

Så hvis man møter mannen i sitt liv og synes det er helt greit å leve med at han har barn som bor hos seg med jevne mellomrom, så burde man slå opp bare fordi man ikke ønsker å være fast helgemamma? Jeg tror egentlig ikke du har tenkt særlig godt gjennom dette innspillet.

Faren velger selv å reise fra barna i et halvt år, og moren deres er hjemme og har avtalt å få utbetalt ekstra mye barnebidrag for å ha barna på fulltid. Så finner moren ut at hun vil kreve at stemor enten må ha barna annehver helg, eller ikke i det hele tatt. Det er barnemoren som tuller dette til, ikke TS.
Man er ikke en iskald og ondskapsfull stemor bare fordi man ikke ønsker å være fast helgeforelder for stebarna sine. TS sier jo at hun ikke kan velge annet alternativ enn fast annenhver helg fordi moren stiller et ultimatum. Dette høres overhodet ikke ut som noe som kommer fra barna, men et forsøk fra barnemor på å få barnefri annenhver helg og i tillegg ekstra barnebidrag. Barna hadde garantert syntes det var greit å bo hos moren sin og besøke stemor av og til, så jeg får en sterk følelse av at barna ikke har blitt spurt om hva de vil en gang.

TS: du kan jo foreslå at du får barnebidrag fra moren for de helgene hun mener du skal ha barna. Hva sier hun om det, tror du? Hvorfor skal hun ha ekstra utbetalt hvis hun ikke skal ha barna mer enn vanlig?

Anonymkode: 4f416...669

[Gjest kruspersilletaco]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har sagt det til de i dag, men at de må høre med mor først før de spør meg. 

Jeg vet ikke helt hva mor er. Jeg tror ikke hun er en dårlig mor egentlig. Men hun har gjort det til et poeng at hun ikke skal ha noe med meg å gjøre, alt skal gå gjennom far, og det har skapt noen komiske situasjoner gjennom årene. Som når barna har visst at jeg skal i bursdagsselskap til min nevø som er like gammel som yngste når barna er hos mor, de tar opp med mor om de kan dra, hun sier ja hvis far kan hente de der og kjøre de til vårt hjem. DA kan jeg plutselig ikke vise meg på gårdsplassen, mens når hun har trengt at jeg hentet de i barnehagen for eksempel, i hennes uke, så er det greit å svinge inn der. Etter at hun først har ringt far og han meg, selvfølgelig 😛

Så tror hun har gått på sin egen limpinne. Hun fortalte kreti og pleti at det aldri ville holde mellom meg og eksmannen, og derfor var det ikke noe poeng å bli kjent med meg. Vi er inne i vårt ellevte år ilag nå...

Anonymkode: 5347c...b7d

Haha akkurat som jeg kunne skrevet det selv!! Sykt rart.. Og tragikomisk..

Er kjempeglad i stebarna mine, men hadde aldri gått med på en sånn avtale.. pga mor - ikke fordi jeg ikke ville se barna! Tenker at mest sannsynlig, vil hun trenge litt barnevakt på 6 mnd, og kanskje da får barna til å ringe deg å spørre. Kan si ja da heller

[AnonymBruker]

Hadd ikke giddet å vere "avlaster" for en annens barn. Greit med besøk på mine premisser, men fast avtale????never!!!!

Og det er overhode ikke smålig i det hele tatt, kan heller ikke si at TS ikke er glad i barna så lenge hun sier nei.

Prøv det den som vil å bruke hele helgen på andres barn, tror neppe det hadde vert kjekt så veldig lenge når det blir påtvunget. 

Støtter TS 100 %

Anonymkode: 99045...df9

[Kenelz]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Så hvis man møter mannen i sitt liv og synes det er helt greit å leve med at han har barn som bor hos seg med jevne mellomrom, så burde man slå opp bare fordi man ikke ønsker å være fast helgemamma? Jeg tror egentlig ikke du har tenkt særlig godt gjennom dette innspillet.

Faren velger selv å reise fra barna i et halvt år, og moren deres er hjemme og har avtalt å få utbetalt ekstra mye barnebidrag for å ha barna på fulltid. Så finner moren ut at hun vil kreve at stemor enten må ha barna annehver helg, eller ikke i det hele tatt. Det er barnemoren som tuller dette til, ikke TS.
Man er ikke en iskald og ondskapsfull stemor bare fordi man ikke ønsker å være fast helgeforelder for stebarna sine. TS sier jo at hun ikke kan velge annet alternativ enn fast annenhver helg fordi moren stiller et ultimatum. Dette høres overhodet ikke ut som noe som kommer fra barna, men et forsøk fra barnemor på å få barnefri annenhver helg og i tillegg ekstra barnebidrag. Barna hadde garantert syntes det var greit å bo hos moren sin og besøke stemor av og til, så jeg får en sterk følelse av at barna ikke har blitt spurt om hva de vil en gang.

TS: du kan jo foreslå at du får barnebidrag fra moren for de helgene hun mener du skal ha barna. Hva sier hun om det, tror du? Hvorfor skal hun ha ekstra utbetalt hvis hun ikke skal ha barna mer enn vanlig?

Anonymkode: 4f416...669

Les: Har du INGEN behov for å møte barna så bør man slå opp. Hvorfor? Fordi både far og barna fortjener en som er glad i dem og som vil stille opp. 

[AnonymBruker]

Anki- skrev (På 7.12.2020 den 11.35):

Stakkars barn! Er glad jeg har en mann som er oppriktig glad i sønnen min, og ville gjort alt for ham, selv om det ikke er hans biologisk.

Ja stakkars barn som har en far som reiser fra dem i månedsvis og en mor som er mer opptatt av å utnytte og straffe stemoren enn finne en god løsning for barna mens barnefaren er borte.

Jeg har helt oppriktig ikke moderlige følelser for bonusbarna mine. Det betyr overhodet ikke at jeg hater dem, driter i deres velbefinnende eller ønsker dem dit peppern gror. Jeg har selv valgt å bo sammen med en mann som har barn fra tidligere forhold, og har ingen problemer med at barna bor hos oss jevnlig. Jeg godtar dem som en del av livet vårt og legger til rette for at de skal ha det bra når de er her, men er altså ikke veldig følelsesmessig knyttet til dem. Litt av grunnen er at barnefaren alltid har ment at siden barna har en mor, er jeg bare en ekstra voksenperson i livet deres. Pappas samboer, rett og slett. Og det fungerer kjempebra for både meg, oss og for barna. Og for barnemoren.
Nå er jeg heldigvis så heldig å ha et godt forhold til barnemoren, så aldri i verden om hun hadde funnet på å legge ansvaret for barna sine over på meg om mannen reiste bort, og stilt et så tullete ultimatum om annenhver helg eller ingenting.
Vi har forøvrig hatt ungene mye mer enn avtalt fordi ungene har foretrukket å bo hos oss, og det har jeg da godtatt uten noen problemer. Fordi jeg er glad i mannen og tar ansvar for valget mitt om å være sammen med en mann med barn.

Igjen; man trenger verken være en dårlig stemor eller ha aspergers for å ikke elske stebarna over alt på jord eller si nei til fast samværsavtale. Spesielt ikke når barnemoren ikke gidder å kommunisere og prøver å sette stemoren opp mot barna istedet for å få til en god kontakt mens faren er borte.

Anonymkode: 4f416...669

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 minutt siden):

Les: Har du INGEN behov for å møte barna så bør man slå opp. Hvorfor? Fordi både far og barna fortjener en som er glad i dem og som vil stille opp. 

Vel, jeg har ingen planer om å slå opp med mannen min. Jeg er glad i ham, ungene trives hos oss (fordi jeg stiller opp for dem når de er her) og barnemoren er strålende fornøyd. Ser ikke hvorfor jeg burde slå opp når alt fungerer så bra og alle parter er fornøyde med tingenes tilstand.

Barna i denne historien fortjener aller mest en far som ikke reiser fra dem og en mor som ikke bruker dem som våpen i sin krig mot stemor. TS har sagt at barna gjerne kan komme på besøk, men ikke fast annenhver helg. At moren gjør dette til et problem og ikke gidder å snakke med stemor, handler om morens problemer med å stille opp for barna sine.

At DU ikke ville hatt en stefamilie der ikke alle elsker hverandre betingelsesløst på kryss og tvers av biologiske bånd, betyr ikke at det ikke fungerer for andre.
 

Anonymkode: 4f416...669

[Kenelz]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, jeg har ingen planer om å slå opp med mannen min. Jeg er glad i ham, ungene trives hos oss (fordi jeg stiller opp for dem når de er her) og barnemoren er strålende fornøyd. Ser ikke hvorfor jeg burde slå opp når alt fungerer så bra og alle parter er fornøyde med tingenes tilstand.

Barna i denne historien fortjener aller mest en far som ikke reiser fra dem og en mor som ikke bruker dem som våpen i sin krig mot stemor. TS har sagt at barna gjerne kan komme på besøk, men ikke fast annenhver helg. At moren gjør dette til et problem og ikke gidder å snakke med stemor, handler om morens problemer med å stille opp for barna sine.

At DU ikke ville hatt en stefamilie der ikke alle elsker hverandre betingelsesløst på kryss og tvers av biologiske bånd, betyr ikke at det ikke fungerer for andre.
 

Anonymkode: 4f416...669

Som sagt så burde du slå opp om du har ingen behov å møte barna når far er bortreist. 

Ingen har sagt at barna ikke fortjener en far som er der for dem, så skjønner ikke hvorfor behovet ditt for å kommentere det. 

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (Akkurat nå):

Som sagt så burde du slå opp om du har ingen behov å møte barna når far er bortreist.

Nei det burde jeg ikke. Du burde slutte å uttale deg om ting du ikke vet noe om.

Anonymkode: 4f416...669

[Kenelz]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei det burde jeg ikke. Du burde slutte å uttale deg om ting du ikke vet noe om.

Anonymkode: 4f416...669

Igjen: Har du ingen behov for å møte stebarna så slå opp.

Egoistisk. 

[Eneri]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 0.01):

Har spilt inn det. Men alt må gå via far, for mor vil ikke ha noe med meg å gjøre. Unntatt hvis det er som barnepass ser det ut til  Foreløpig har hun avvist det. 
Men tenker jeg bare får stå på mitt, unnskylde det med studier og at jeg ikke vet hvor mye jeg har å gjøre fra helg til helg, men at de kan komme inni mellom etter avtale fra gang til gang.

Anonymkode: 5347c...b7d

Jeg syns det er synd du ikke har ønske om å treffe barna i løpet av halvåret. Men det er helt urimelige av mor å 'kreve' fast annenhver-helgavtale. Tenker du i tillegg til nevnte studier kan framholde det faktum at samarbeidet/kommunikasjonen mellom deg og mor ikke er godt nok til at en slik samværsavtale vil fungere. Med far i utlandet vil dette kreve en god og åpen dialog mellom deg og mor for at den foreslåtte 'samværsordningen ' skal kunne fungere. Historikken mellom dere sier at det ikke er på plass.

Det er særdeles merkelig at samværet MOR vil at DU skal ha med barna ikke kan diskuteres direkte med deg, men at hun bare vil forholde seg til far i den diskusjonen. 

Mener far at det er rimelig at du skal ha samvær etter at han og mor har inngått avtale om økt bidrag-som du er med å betale? Tenker den felles økonomien du og far har rammes av hans utenlandsopphold: større bidrag, to hushold, lavere inntekt hos far i perioden (?). 

Jeg skjønner at du ønsker å bruke dette halvåret til å kjenne på om du gidder dette forholdet lengre. 

[Jadaomatte]

Feil

Endret 9. desember 2020 av Jadaomatte
Feil

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2020 den 23.04):

Jo. Men da handlet det om at han hadde fått et tilbud og morens krav i forhold til det. Etter den tråden, så ble de enige om bidrag, og jeg var ikke en del av ligningen (i utgangspunktet ville hun at jeg skulle ha de annenhver uke). Nå sier moren at de har lyst til å være med meg annenhver helg, etter at hun og far har blitt enige om et veldig høyt bidrag.

Anonymkode: 5347c...b7d

Er jo bare å si nei! 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Kenelz said:

Det er Kvinneguiden og man kan komme med råd/oppfordring/etc. 

Når man har ingen behov for å møte barna, spesielt når det er snakk over lengre periode, så fortjener hun dem ikke. 

Hvem hadde egentlig hatt behov for å være fast, gratis barnevakt for et menneske som behandler en slik ts har blitt behandlet av barnas mor? 

Skal man finne seg i absolutt alt, og bære 100% oppofrende fordi mannen har barn? 

Anonymkode: e2b9d...567

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 9.09):

Det er jeg helt enig i. Far forlater barna sine i 6 måneder. Mor skaper forventninger hos barna om at de skal være hos stemor annenhver helg (er det de som vil det, eller er det mor?) Begge foreldre har taklet dette utrolig dårlig, men ts skal bli den stygge ulven som må si de ordene som sårer barna. 
For noen foreldre! 

Anonymkode: aeb11...a2e

Oj jeg tenkte ikke over hele denne situasjonen før jeg leste dette nå. Er ikke rett at faren skal stikke bort og jobbe i flere mnd og overlate alt ansvar til stemor. 

[SamusAran]

Maleficenta skrev (40 minutter siden):

Oj jeg tenkte ikke over hele denne situasjonen før jeg leste dette nå. Er ikke rett at faren skal stikke bort og jobbe i flere mnd og overlate alt ansvar til stemor. 

Nei, det blir jo ikke noe besøk i utlandet i pandemitider...

[AnonymBruker]

Jeg synes du håndterer dette godt, TS. Du sier du har mistet deg selv litt, det er kanskje derfor du spør om råd for hvor du skal dra grenser, når stå opp for deg selv?

Jeg holder med deg i at du skal si nei til annenhver helg. Du er ikke forelder, nå har du mulighet til litt sårt tiltrengt egentid. Mor synes jeg er veldig urimelig i sine forventninger og forespørsler. Du skal ha annenhver uke, din mor eller søsken skal være vikar... det er jo helt ut på ville viddene.

Egentlig så er det litt rart at far må løpe til deg med alle forespørsler. Han burde vite at du har behov for egentid, og at du ikke skal bes om sånt når du ikke er forelder. Far burde sagt med en gang i samtaler med mor at dette er urimelig å spørre deg om. Så kunne han kanskje fått henne til å bli mer realistisk også.

Jeg ville som du sagt at jeg kan ikke låse meg til så ofte fast samvær, jeg skal benytte tiden til sjumilssteg på jobb og studier. Og tid med venner jeg treffer for sjeldent. Men det hadde vært hyggelig å møte ungene nå og da, avtalt for hver gang. Slik at ungene får bekreftet at du er glad i dem.

Jeg hadde ikke giddet å gjøre tjenester til en person som ikke tåler mitt åsyn. F.eks å hente i bhg for henne i hennes uke. Hun vil ikke snakke med deg, men vil be deg om tjenester? Jeg hadde svart far jeg kan vurdere det, men hun må ringe og spørre selv. Vil hun ikke nedverdige seg til det, får hun spørre noen annen.

Hvordan tenker egentlig mor ting skulle løses om barna ble syke i "dine" helger, du kan jo ikke ta de til lege? Og du kan ikke ringe henne? Sprø dame. Å kunne snakke sammen må være en forutsetning.

Anonymkode: ee55c...976