hvordan takle julen når en forelder er død

[Trine bb]

Jeg pleide å elske julen, det er en tid for familie og en tid fylt med kjærlighet. Dessverre så mistet jeg min pappa for 2 år siden og nå kjenner jeg sorgen kommer hardt i denne tiden. Jeg har ett barn som jeg må ta vare på men jeg klarer bare ikke å ta meg sammen. Kjenner tårene triller med en gang jeg hører en kjent julesang eller lukter en spesiell lukt. Bare tanken på at min kjære pappa er død gjør meg helt gal. vil ikke ødelegge julen for barnet mitt , men jeg ser ikke noe annen utvei enn å sende han til min mor mens jeg sitter alene hjemme å gråter. 

[AnonymBruker]

Er 16 år siden min far døde, jeg er 30 år nå. Jula er like hard hvert år, selv om det har gått såpass lang tid. Sorg er helt normalt, og den kan sitte i lenge. Mest sannsynlig resten av livet. Utrolig trist å høre om faren din også ts. Jeg tar noen stille stunder alene innimellom og hører på julemusikk og gråter. Hjelper veldig mye for meg

Anonymkode: 51a3c...667

[Gjest O.G.]

Første jula uten er spesiell, men man kommer seg gjennom det.

[AnonymBruker]

Utrolig leit! 
jeg forstår deg veldig godt. Mistet selv pappa til kreft for 5 år siden, har det greit i hverdagen, men klumpen i brystet kommer virkelig frem i juletider.. Han var virkelig jula og den som ordna å styrte for alle.. Nå gjør vi det vi kan for å ha en fin dag til tros for at sorgen er stor hos både mamma og mine søsken osv.

Jeg er ikke sterk nok til å høre julesanger selv. Men skal ta meg sammen til julaften så barna får en fin dag! Du klarer dette!! Snakk med familie/søsken/mor om hvordan du har det, det hjelper å gråte litt sammen. Jeg er sikker på du kan få til en fin dag for barnet ditt, bruk de rundt deg til støtte :)

Anonymkode: 7fbd8...f00

[AnonymBruker]

Vær heller glad for at du hadde en far som gjorde at du hadde flotte julefeiringer da han var i live. Selv hater jeg jula fordi jeg ikke hadde en god oppvekst, men jeg gjør alt jeg kan for at barna mine skal få gode juleminner.

Anonymkode: 17f1e...08b

[oyv12345]

Prøv å tenk at du må akseptetere de følelser som kommer. Gråt når du må. Julen er en tid hvor slike ting blir ekstra sterke.

Jeg mistet min kjære mor i mars i år, ikke spesielt gammel fra kreften, og skjønner veldig godt hvordan du har det. 

Ved å akseptere dine følelser så kanskje du klarer å bygge opp noe og heller etter hvert klarer å sette pris på minnene. Kanskje også greit å snakke med din mor/sønn og nærmeste om dette så de forstår dine reaksjoner. Ønsker deg en god jul.

[AnonymBruker]

Jeg har også mistet pappa. Det som hjalp meg var å tenke mye på hva han ville at jeg skulle ha gjort. Da jeg mistet ham hadde jeg nettopp begynt på et nytt, hardt studie. Jeg hadde mest lyst til å gi opp alt og bare sørge. Men han hadde blitt så skuffet og sint hvis han hadde visst det. Jeg vet han hadde ønsket at jeg fortsatte med livet mitt, så jeg prøver hele tiden å tenke på hva som hadde gjort ham stolt av meg. Og det hjelper meg. 

Svigermoren min mistet en sønn da hun hadde flere andre småbarn å ta vare på. Hun greide det ikke, og alle barna (som nå er voksne) lider av at hun rett og slett sørget seg helt bort. Ikke glem at du har en liten gutt som trenger deg mer enn noen andre. Prøv å finn mening i det, selv om det føles meningsløst å miste noen ❤️ 

Anonymkode: 0d184...e2a

[Chantielle]

Ryddet for krenkende innlegg,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[amz]

Det er nok tøft, for ofte så er Jul assosiert med nostalgi. Altså nostalgi fra barndommen osv. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Samtidig så kan det være fint å bygge den gode følelsen som du hadde rundt jul til ditt barn. Det er sikkert noe som har gitt deg masse glede, så kanskje kan det være en vei å bygge videre på dette og bygge nye tradisjoner. Ta vare på det du fikk av din far og bring det videre. 

Samtidig ja det vil nok alltid være et tomrom, og det et tøft. Noen ganger kan det være fint å snakke med noen og det kan også faktisk gjøre godt å la tårene komme. Det hjelper man får tømt seg litt. 

Sender deg varme tanker og en stor klem!

[Silva Pluvialis]

Så utrolig trist, TS. Å miste en man er glad i er helt grusomt. Finnes knapt større smerte. Du har all min medfølelse. Har du noen å snakke med? En sorggruppe, en venn eller et familiemedlem? ❤️ 

 

 

[Chantielle]

Ryddet for krenkende innlegg,samt svar til dette. Minner om rommets regler.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Trine bb skrev (På 6.12.2020 den 19.23):

Jeg pleide å elske julen, det er en tid for familie og en tid fylt med kjærlighet. Dessverre så mistet jeg min pappa for 2 år siden og nå kjenner jeg sorgen kommer hardt i denne tiden. Jeg har ett barn som jeg må ta vare på men jeg klarer bare ikke å ta meg sammen. Kjenner tårene triller med en gang jeg hører en kjent julesang eller lukter en spesiell lukt. Bare tanken på at min kjære pappa er død gjør meg helt gal. vil ikke ødelegge julen for barnet mitt , men jeg ser ikke noe annen utvei enn å sende han til min mor mens jeg sitter alene hjemme å gråter. 

Jeg beklager på forhånd at jeg sikkert vil høres litt ufølsom ut i svaret mitt til deg.

Først av alt, det å miste en man er glad i er veldig tøft, og veldig vanskelig.   Du har min dypeste medfølelse.

Svaret på overskriften er: "man bare gjør det!"
Man går videre ett minutt av gangen, en time av gangen, en dag av gangen, en måned av gangen, og til slutt har sorgen blitt et savn, og et dypt vemod.

Men det jeg har uthevet i innlegget ditt skremmer meg!
Du må passe deg for å dyrke sorgen på en slik måte at den til slutt blir et dypt uovervinnelig mørke som det blir umulig å leve med.
Ved å dytte andre bort fra deg er du raskt på vei dit, og det vil bare bli verre og verre for hvert år.

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men barn tåler å se at mamma er trist av og til.
Når savnet og tårene kommer.  Del sorgen, del savnet, del de gode minnene, le gjennom tårene av de morsomme opplevelsene dere hadde sammen, og så går du videre.  Ikke mur deg inne alene sammen med sorgen.
Sorgen og savnet vil alltid være stort, men målet må være å finne en måte å leve med den, ikke i den.

Hvis du synes dette er vanskelig ber jeg deg oppsøke en sorggruppe, der du kan få hjelp til å håndtere sorgen.

Anonymkode: 52ea7...6b5

[AnonymBruker]

Hvem andre er det som kommer til din mor? Blir hun alene om du ikke kommer? Husk at hun også har en sorg å bære på selv om det kanskje ikke synes utenpå. Slik sorg blir som du vet gjerne forsterket i høytider.

Utrolig trist å høre om faren din. Jeg mistet min far også for snart 2 år siden. Jeg taklet det ganske greit egentlig. For meg ble det viktig å feire neste jul sammen med mamma. Hun har mistet mannen sin som hun har hatt i 45 år! Vi var ikke så mange, så når det kom noen tårer, så var vi jo bare oss nærmeste, og så støttet vi hverandre.

Anonymkode: febe0...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 19.29):

Vær heller glad for at du hadde en far som gjorde at du hadde flotte julefeiringer da han var i live. Selv hater jeg jula fordi jeg ikke hadde en god oppvekst, men jeg gjør alt jeg kan for at barna mine skal få gode juleminner.

Anonymkode: 17f1e...08b

Dette er ganske usympatisk og vitner om at du sannsynligvis ikke har erfaring med sorg selv. Jeg hadde en dårlig oppvekst og har nå mistet et forelder, men det er ikke sånn at det gjør julefeiringen noe lettere. Tvert imot er jula dobbelt så ille nå. 

Anonymkode: c9c61...ef4

[AnonymBruker]

Trine bb skrev (På 6.12.2020 den 19.23):

Jeg pleide å elske julen, det er en tid for familie og en tid fylt med kjærlighet. Dessverre så mistet jeg min pappa for 2 år siden og nå kjenner jeg sorgen kommer hardt i denne tiden. Jeg har ett barn som jeg må ta vare på men jeg klarer bare ikke å ta meg sammen. Kjenner tårene triller med en gang jeg hører en kjent julesang eller lukter en spesiell lukt. Bare tanken på at min kjære pappa er død gjør meg helt gal. vil ikke ødelegge julen for barnet mitt , men jeg ser ikke noe annen utvei enn å sende han til min mor mens jeg sitter alene hjemme å gråter. 

Jeg tok et valg i å prøve og glede meg over julen, selv om det ikke var lett. Man tar de gode minnene med seg i samtalen rundt bordet og snakker om hva han hadde likt om han var her nå o.l. type, nå hadde han sittet her og gomset medisterkaker etter vi andre hadde gått fra bordet og påstått at han bare satt der lenge fordi han spiste sakte, eller det tv programmet elsket han osv.. så blir det litt gode følelser i minnene istedenfor bare savnet. Tenk på hvordan han hadde villet du skulle ha det, han ville at du skulle ha det godt, så selv om det er tungt, ha det i bakhodet og prøv.. Sender deg en god varm klem ❤️ 

Anonymkode: f8cd9...cb2