Hvorfor er hunden min slik?

[AnonymBruker]

Jeg overtok for et par måneder siden en hund. Jeg har kjennskap til hunden fra før, da den var unghund, og som unghund var den en aktiv og normal frisk valp med masse livsglede, ekstremt trygg på folk og sosial. Hunden ble så omplassert da den var litt under året. Hvordan hunden har hatt det der den var er jeg litt usikker på, men jeg vet at den har vært mye med med små barn og hos mennesker med lite kunnskap om hund. Jeg har inntrykk av at hunden har vært mye alene og fått veldig lite fysisk og mental aktivitet. Men den har blitt godt fulgt opp av veterinær. De kunne ikke ha hunden lenger, og jeg tilbød meg å overta den (har flere hunder også).

Det som møtte meg da jeg hentet den var en nervøs hund som virket i ekstremt sjokk bare av å være i en annen bil. Den viste null interesse for mennesker og var overraskende nervøs mtp hva slags type hunden var som ung, samt alder nå (5 år). En hund som var så trygg som ung og nå er godt voksen burde i mine øyne ikke bli så satt ut av å være i en annen bil (det hadde ikke mine andre hunder blitt), men det er nå uansett ikke poenget... 

Når jeg fikk hunden hjem var den lenge helt uinteressert i menneskelig kontakt og jeg passet nøye på å ikke presse den inn i noe. Den var livredd andre hunder og direkte sint, men dette har gått seg til. Den viser null glede og er helt apatisk i de fleste situasjoner, men hvis jeg er borte ett sekund løper den rundt i rommet i nærmest panikk. Den vil ikke ha noe menneskelig nærhet. Som sagt kjente jeg hunden som ung, og da var den totalt motsatt. Full av glede, utrolig trygg på folk, alle slags folk, ville kose hele tiden og ligge inntil! Når den hilser på nye folk nå virker den redd og vil helst ha så lite nærhet som mulig. Når den sover i senga om natta skal den ligge i et hjørne alene, over dyna, selv om den fryser. Hvis man prøver å gjøre triks eller lære den noe, så blir den redd og usikker. I blant når man tar på henne så hyler hun til og reagerer veldig kraftig, men hun er sjekket av veterinær og det er ikke noe galt. Noen ting er litt bedre - nå viser hunden glede når den skal på tur, det viser den med intens piping og bjeffing. Men fortsatt vil den ikke ha nærhet og har mye rare sider. Ting ble litt bedre, men nå forverret igjen (muligens pga løpetid). Jeg er så vant til mine andre hunder som jeg har hatt siden de var små, og de vil ligge helt inntil meg hele tiden, blir overlykkelige av kos og viser masse glede hele tiden!

Jeg trenger bare å høre andres tanker om situasjonen, og hvordan jeg kan trygge det best for hunden, annet enn å gi mer tid selvsagt

Anonymkode: cdade...481

[AnonymBruker]

Hunder kan forandre seg en del fra valp til kjønnsmoden, i tillegg virker det jo som det har skjedd mye rart med den i det hjemmet. Bra den kom til deg.

Anonymkode: f4b62...75a

[AnonymBruker]

Den har nok vært ganske nedbrutt og trenger å bygges opp igjen. Høres ut som du beskriver en person med kjempelav selvfølelse, som ikke tør å la seg være glad igjen, så det kan nok ramme dyr også. Tror du må bare gi den tid, og vise at den kan stole på deg og at du er snill osv, så kommer det seg nok når den får selvfølelsen tilbake. 

Anonymkode: 18d52...f03

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun har blitt mishandlet. Mulig familien har tatt tak i henne som 'korreksjon', kjeftet og brukt kroppen for å intimidere. Over tid kan dette gjøre en trygg hund til et nervevrak. Kan godt være at hun har opplevd verre også. 

Uansett hva hun har vært gjennom, så er hun nå usikker og redd. Du må nok bruke individuell tid med henne for å trene opp selvtilliten hennes. Belønningsbasert trening. Aldri hevet stemme. Masse godbiter. Ordne med noe skikkelig digg (pølsebiter, skinke osv), og prøv å lær henne touch/target. Dette kan hjelpe henne med å godta berøring og se på hender som noe positivt, siden target oppfordrer henne til å selv velge å ta på hånda di med snuten. Pass på at all interaksjon er positivt. Ros henne hver gang hun går i din retning. Ros henne hver gang hun ser på deg. Fôr henne med masse godt fra hendene. Gi henne mat i kong eller ved å spre det ut på plenen så hun får sniffe seg frem (slikking og sniffing er stressreduserende).

Du sier hun blir nervøs når du prøver å trene henne. Jeg ville ha satt meg på gulvet med masse godbiter og rullet de over til henne, med markørord (bra eller yes) når hun spiser godbiten. Skap en rolig, trygg atmosfære hvor hun får godbiter og ros, men pass på at hun ikke føler presset til å sosialisere med deg. Om hun går vekk, se vekk fra henne og bare sitt der og vent. Kommer hun tilbake, ros og gi godbiter. Første steg er nok å få henne til å forstå at du ikke har noen baktanker. Når hun virker komfortabel med at du sitter der og hun blir mer ivrig på å ta godbitene, så kan du begynne å be henne om en sitt osv. 

Sånn ellers må du nok bare gi henne tid. Hun må bli vant til et nytt normalt. Hun må bli vant til at eieren (du) ikke tvinger henne, tar tak i henne eller kjefter. Søk opp selvtillit-byggende øvelser for hund.

Du vet sikkert mye av dette, da du har andre hunder. Så flott at du har tatt henne inn og gir henne et trygt hjem, og er villig til å jobbe med henne for å bygge opp selvtilliten! 

Anonymkode: b9cf9...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hunder kan forandre seg en del fra valp til kjønnsmoden, i tillegg virker det jo som det har skjedd mye rart med den i det hjemmet. Bra den kom til deg.

Anonymkode: f4b62...75a

Det kan de, men etter min erfaring med rasen så er ikke denne ekstreme forandringen normal, derfor har jeg også tenkt på om det kan være noe fysisk galt med henne, men veterinær har ikke funnet noe. Synes det er vondt å se henne slik, med så "lite personlighet". Tusen takk ❤️ 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Den har nok vært ganske nedbrutt og trenger å bygges opp igjen. Høres ut som du beskriver en person med kjempelav selvfølelse, som ikke tør å la seg være glad igjen, så det kan nok ramme dyr også. Tror du må bare gi den tid, og vise at den kan stole på deg og at du er snill osv, så kommer det seg nok når den får selvfølelsen tilbake. 

Anonymkode: 18d52...f03

Du har nok rett i det, huff, får så vondt av det. Mine andre hunder virker liksom som en annen dyreart i forhold til hun her, skulle tro dette var en nervøs kanin eller noe sånt

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som om hun har blitt mishandlet. Mulig familien har tatt tak i henne som 'korreksjon', kjeftet og brukt kroppen for å intimidere. Over tid kan dette gjøre en trygg hund til et nervevrak. Kan godt være at hun har opplevd verre også. 

Uansett hva hun har vært gjennom, så er hun nå usikker og redd. Du må nok bruke individuell tid med henne for å trene opp selvtilliten hennes. Belønningsbasert trening. Aldri hevet stemme. Masse godbiter. Ordne med noe skikkelig digg (pølsebiter, skinke osv), og prøv å lær henne touch/target. Dette kan hjelpe henne med å godta berøring og se på hender som noe positivt, siden target oppfordrer henne til å selv velge å ta på hånda di med snuten. Pass på at all interaksjon er positivt. Ros henne hver gang hun går i din retning. Ros henne hver gang hun ser på deg. Fôr henne med masse godt fra hendene. Gi henne mat i kong eller ved å spre det ut på plenen så hun får sniffe seg frem (slikking og sniffing er stressreduserende).

Du sier hun blir nervøs når du prøver å trene henne. Jeg ville ha satt meg på gulvet med masse godbiter og rullet de over til henne, med markørord (bra eller yes) når hun spiser godbiten. Skap en rolig, trygg atmosfære hvor hun får godbiter og ros, men pass på at hun ikke føler presset til å sosialisere med deg. Om hun går vekk, se vekk fra henne og bare sitt der og vent. Kommer hun tilbake, ros og gi godbiter. Første steg er nok å få henne til å forstå at du ikke har noen baktanker. Når hun virker komfortabel med at du sitter der og hun blir mer ivrig på å ta godbitene, så kan du begynne å be henne om en sitt osv. 

Sånn ellers må du nok bare gi henne tid. Hun må bli vant til et nytt normalt. Hun må bli vant til at eieren (du) ikke tvinger henne, tar tak i henne eller kjefter. Søk opp selvtillit-byggende øvelser for hund.

Du vet sikkert mye av dette, da du har andre hunder. Så flott at du har tatt henne inn og gir henne et trygt hjem, og er villig til å jobbe med henne for å bygge opp selvtilliten! 

Anonymkode: b9cf9...748

Jeg vil ikke påstå at hun har blitt mishandlet, for jeg vet jo ikke, men jeg lurer jo på hva de har gjort, eventuelt om de har latt barn herse med henne eller behandle henne dårlig. Dette er en liten hund, så er ekstra lett at barn får herse med dem virker det som. Og som sagt var hun en vanvittig trygg hund før. Jeg kjenner også både foreldre og søsken til henne og de er helt ulike.

Jeg har forsøkt mye med dette med mat, men hun har ekstremt lite matlyst, jeg har brukt lang tid på å bare få henne til å spise mer normalt. Endelig har hun fått litt mer muskulatur og litt mer hold i kroppen sin, hun var for tynn og med veldig lite muskulatur, som å ta på en tynn geleklump. Hun er nå som regel gira på mat og sånt, og spiser bedre når hun får spise samtidig som de andre, men vant til å få ganske lite mat vil jeg tro, så får ikke i henne så mye. Derfor blir sånne ting mye vanskeligere  Og når hun først går vekk gjemmer hun seg i et hjørne og kommer ikke frem derfra. Da hjelper ikke lokking eller roping. Eneste gangen hun faktisk virker glad er når hun er på tur!

Tusen takk for råd alle sammen. Hun blir her uansett om hun fortsetter å være så "avmålt" eller ei, men hadde så klart håpet hun kunne "våkne litt" og få mulighet til å ta til seg nærhet og være glad! ❤️ 

Anonymkode: cdade...481

[little fairy]

Jeg overtok en omplasseringshund. Var da 2år. Hun viste lite interesse. Hadde blitt fortalt at hun var så kjærlig, elsket lek og kos. Hun kunne ligge i motsatt ende på sofaen og trekke seg unna om jeg forsøkte kose. Gikk 2mnd før jeg begynte å få mer kontakt. Gikk så 6mnd og da begynte hun å bli mer kjærlig og hengiven. Da var hun ekstrem. Skulle oppi meg hele tiden, ha kos, slikke meg i ansiktet, dytte snuten oppi ansiktet, by opp til lek. Måtte faktisk trene bort slikkingen da hun etterhvert gjorde slik med gjester og som hun ble tryggere på. Men har likevel følt hun har hatt litt avstand til meg og brukt tid på å bli trygg. Tok vel 2år før jeg følte at vi hadde ordentlig "hund og eier"-kjemi. 

Ville brukt tid på å ha det gøy. Slik hunden vet du er den gøyeste å være med. Leke, kose, gi favorittleken, skryte masse, trene på kontakt. 

Men også viktig å gi hunden rom. Min sov feks på gjesterommet i starten og jeg tvang henne ikke til kos hos meg selv om det var det jeg så for meg nær jeg fikk hund.