Tilbakefall av depresjon og angst

[AnonymBruker]

Snakket med psykologen min i dag om et problem som er veldig vanskelig for meg og som jeg skammer meg over. Angrer på at jeg fortalte om det i det hele tatt. Føler ikke han bryr seg om meg. Føler ikke noen bryr seg. Jeg skyver jo folk unna samtidig som jeg er desperat etter å ha noen nær meg. Har gjort masse fremskritt før, men de to siste ukene har jeg falt tilbake. Alt er så tungt. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Har hatt angst i hele dag. Hva gjør man når man føler alt går tilbake til det samme og man ikke orker mer tung depresjon?

Anonymkode: f72e8...935

[AnonymBruker]

Hva du føler er ikke nødvendigvis riktig og dette er noe du må lære deg. Psykologen din er der av en grunn, det er hans jobb å bry seg om deg. Han ville ikke vært psykologen din om ikke, og han kan ikke hjelpe deg om du ikke forteller ting slik som det er. Siden du skammer deg over dette problemet så regner du nok også med at andre syns det er skamfullt, og du projiserer dette over på din psykolog. Sa han at det var ubetydelig og at du ikke betyr noe, og at han ikke bryr seg? At problemet ditt ikke betydde noe? Selvsagt ikke. Og om han gjorde det, burde du skifte psykolog pronto. 

Kjenner veldig godt til dette med å gjøre mange fremskritt men så falle helt tilbake. Tar to skritt frem, så ti tilbake. Det er jævlig. Det som er viktig å forstå er at mye av makten sitter i ditt eget hode og at du selv har makt, mulighet, ansvar og vilje til å snu dette. Eller, dette med vilje er vanskelig, for det kan drukne i selvdestruktivitet, overanalysering og tankekaos. Alt er tungt? Ja, livet er generelt jævla tungt. Så tungt at det til tider ikke er mulig å stå i, og man bare må finne en fluktrute. 

Finn tilbake til det som hjalp deg forrige gang. Tillat deg selv å gjøre gode ting for deg selv, som kan dra deg ut av hengemyra. Ikke sitt å se på deg selv og tenk at dette er umulig, at det er så synd i deg og at ting aldri vil ordne seg. Fordi det vil det, om du tar tyren ved hornene og rir av deg stormen. 

Anonymkode: 483b8...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hva du føler er ikke nødvendigvis riktig og dette er noe du må lære deg. Psykologen din er der av en grunn, det er hans jobb å bry seg om deg. Han ville ikke vært psykologen din om ikke, og han kan ikke hjelpe deg om du ikke forteller ting slik som det er. Siden du skammer deg over dette problemet så regner du nok også med at andre syns det er skamfullt, og du projiserer dette over på din psykolog. Sa han at det var ubetydelig og at du ikke betyr noe, og at han ikke bryr seg? At problemet ditt ikke betydde noe? Selvsagt ikke. Og om han gjorde det, burde du skifte psykolog pronto. 

Kjenner veldig godt til dette med å gjøre mange fremskritt men så falle helt tilbake. Tar to skritt frem, så ti tilbake. Det er jævlig. Det som er viktig å forstå er at mye av makten sitter i ditt eget hode og at du selv har makt, mulighet, ansvar og vilje til å snu dette. Eller, dette med vilje er vanskelig, for det kan drukne i selvdestruktivitet, overanalysering og tankekaos. Alt er tungt? Ja, livet er generelt jævla tungt. Så tungt at det til tider ikke er mulig å stå i, og man bare må finne en fluktrute. 

Finn tilbake til det som hjalp deg forrige gang. Tillat deg selv å gjøre gode ting for deg selv, som kan dra deg ut av hengemyra. Ikke sitt å se på deg selv og tenk at dette er umulig, at det er så synd i deg og at ting aldri vil ordne seg. Fordi det vil det, om du tar tyren ved hornene og rir av deg stormen. 

Anonymkode: 483b8...530

Trengte virkelig dette! Har vært noen tunge uker. Jeg tror du har et godt poeng med at jeg ubevisst tenker at psykologen også mener det er noe jeg bør skamme meg over. Og at jeg tenker det jeg føler om meg selv, er det andre føler om meg selv.

Jeg har nok vært ganske selvdestruktiv og overanalysert ting ja. Tenkt at ting aldri kommer til å bli bra igjen. Er vanskelig å ikke ende i tankekaos når man føler på mange tunge følelser. 

Du fikk meg til å se på all fremgangen jeg har gjort, før jeg fikk tilbakefall nå. Jeg kan bli flinkere til å huske at ting tar tid, og til å feire de små seierne. Takk ❤️ 

Anonymkode: f72e8...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trengte virkelig dette! Har vært noen tunge uker. Jeg tror du har et godt poeng med at jeg ubevisst tenker at psykologen også mener det er noe jeg bør skamme meg over. Og at jeg tenker det jeg føler om meg selv, er det andre føler om meg selv.

Jeg har nok vært ganske selvdestruktiv og overanalysert ting ja. Tenkt at ting aldri kommer til å bli bra igjen. Er vanskelig å ikke ende i tankekaos når man føler på mange tunge følelser. 

Du fikk meg til å se på all fremgangen jeg har gjort, før jeg fikk tilbakefall nå. Jeg kan bli flinkere til å huske at ting tar tid, og til å feire de små seierne. Takk ❤️ 

Anonymkode: f72e8...935

❤ Vi klarer dette. 

Anonymkode: 483b8...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

❤ Vi klarer dette. 

Anonymkode: 483b8...530

❤️ Ja. 

Anonymkode: f72e8...935

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet til psykologen at jeg tror h*n hater meg, og at jeg opplever personen som kynisk. Da pratet vi om det, hjalp for oss nede og styrket relasjonen i etterkant. 👍

Anonymkode: 99e96...522