AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #1 Skrevet 4. desember 2020 Tråden blir vel stengt.. Men noen som holder ut livet kun for barna? Anonymkode: ed055...d3e
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #2 Skrevet 4. desember 2020 Blir sikkert ikke stengt- heller flytta til samlivssiden. Men ja, i perioder de seneste åra har jeg kunnet tenke meg å være alene fordi deler av forholdet har blitt så vanskelig.. Men vi har vært sammen i 20 år og forholdet har også vært ekstremt bra i veldig mange år.. Mannen hadde imidlertid en massiv livskrise som nesten ødela helt for oss. jeg tilga og prøvde igjen, men en del av nærheten og varmen for ham er litt vekk han vil så gjerne prøve å få det til nå (etter at han nesten kjørte alt på dunken), men jeg er blitt sint og bitter for en del av det som hendte.. Barna begynner å bli større, og jeg vet ikke hva som vil skje med tiden. sliter med å legge alt bak meg. Anonymkode: 9a33b...57f
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #3 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Blir sikkert ikke stengt- heller flytta til samlivssiden. Men ja, i perioder de seneste åra har jeg kunnet tenke meg å være alene fordi deler av forholdet har blitt så vanskelig.. Men vi har vært sammen i 20 år og forholdet har også vært ekstremt bra i veldig mange år.. Mannen hadde imidlertid en massiv livskrise som nesten ødela helt for oss. jeg tilga og prøvde igjen, men en del av nærheten og varmen for ham er litt vekk han vil så gjerne prøve å få det til nå (etter at han nesten kjørte alt på dunken), men jeg er blitt sint og bitter for en del av det som hendte.. Barna begynner å bli større, og jeg vet ikke hva som vil skje med tiden. sliter med å legge alt bak meg. Anonymkode: 9a33b...57f Tror du misforstår. Hun spør om noen holder seg i live på grunn av barna. Anonymkode: aa96b...864
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #4 Skrevet 4. desember 2020 Kontakt fastlegen hvis du ikke har gjort det. Du må få hjelp med sånne tanker ❤️ Anonymkode: 9206f...5c5
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #5 Skrevet 4. desember 2020 Jo mente holde seg i livet. Har hatt kontakt med både fastlege og dps i mange år Anonymkode: ed055...d3e
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #6 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jo mente holde seg i livet. Har hatt kontakt med både fastlege og dps i mange år Anonymkode: ed055...d3e Åå sorry, jeg misforsto/leste litt fort. Er jo en del tråder om å holde ut samlivet pga barna.. men- så leit å høre at du kjenner det sånn!!! sender deg en god klem.. hva slags oppfølging har du fått hittil? Hva slags behandling på DPS? Er du inne i systemet deres og følges opp jevnlig? hvis ikke ville jeg absolutt åpnet opp om hvor tungt du har det og bedt om at du trenger mer oppfølging. Det har du selvsagt rett på når du kjenner det slik. Mulig du har prøvd ulike behandlinger alt også, men har du prøvd antidepressiva? Jeg har ei venninne som også slet litt psykisk og føler at etter hun startet med det ble alt på en måte litt "hevet". Det generelle nivået på hennes innstilling og humør endret seg litt i positiv retning og holdt seg slik. Vet det høres enkelt og platt ut å si, men når du har barn, så har du jo verdens beste grunn til å forsøke alt. De elsker deg over alt og livet uten deg vil for dem bli meningsløst. Jeg har selv opplevd flere selvmord i min utvida familie, og kan si at livet for veldig mange i kretsen rundt endrer seg i årevis etterpå på negativt vis.. jeg er hlet sikkert på at noe bedre venter deg. klem Anonymkode: 9a33b...57f 3
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #7 Skrevet 4. desember 2020 Jeg holder meg kun livet for barnet, har ikke familie som stiller opp for meg i det hele tatt de bryr seg verken om meg eller barnet. Mistet nætopp pappen til mitt barn han vart drept😭han var det eneste jeg hadde som brydde seg om meg å barnet jeg kun prate om han til alt han en mann så fikk meg til å flire selv på dårlige dager. Livet er hardt å brutalt jeg gleder meg ikke til jul men feirer det pga våres datter, så du er ikke alene. Anonymkode: f7beb...47d 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #8 Skrevet 4. desember 2020 Tanken på barna holdt meg i live i mange år. Fremdeles kan jeg få perioder hvor jeg føler at eneste grunn til å leve er å ikke overføre all smerten min på barna. Ta det som et tegn på at du har en utrolig styrke, som orker å leve med det du sliter med, som bærer byrden selv og ikke legger den over på barna dine. ❤️ Du kommer ut av dette en dag, og da kommer du til å være evig takknemlig for at du stod støtt i stormen, og nektet å legge inn årene. Anonymkode: 06836...114 2
Humle Brumle Skrevet 4. desember 2020 #9 Skrevet 4. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jo mente holde seg i livet. Har hatt kontakt med både fastlege og dps i mange år Anonymkode: ed055...d3e Har du fått hjelp der?❤️
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2020 #10 Skrevet 4. desember 2020 De bære skriv ut medesina i øst å væst å trur å trur alt bir bra, e ikje sånn det funka. Hværfall ikje før mæ det e ufattelig ondt å lide i stillhet e ikje aleina om det desverre. Anonymkode: f7beb...47d
Matas Skrevet 4. desember 2020 #11 Skrevet 4. desember 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Matas, moderator. 1
Fremhevede innlegg