AnonymBruker Skrevet 26. november 2020 #1 Skrevet 26. november 2020 Jeg retter ofte sinnet innover selv om den andre personen kan stå ansvarlig for ubehaget. Det kan være småting, som at den andre ikke svarer på telefonen og ikke ringer tilbake. Det siste gjelder en jeg datet par ganger. Heldigvis kom vi aldri så langt at det ble sterke følelser, men jeg tok likevel på meg ansvaret og tenkte at det må være noe galt med meg. Hadde det vært motsatt ville jeg sendt en melding i alle fall og sagt at et forhold ikke passer meg nå. Har vært i voldelige forhold og holdt ut for lenge. Det er det samme som å rette sinne innover i en grad som er skadelig. Nå har jeg blitt bedre til å kutte ut når jeg merker jeg blir manipulert, men det er ikke alltid det går. En i nær familie har påført mye skam, men har de siste årene blitt flinkere til å be om unnskyldning og har endret seg. Jeg sliter med angst og depresjon, pstd og ocd. Det er så alvorlig at jeg har fått tilbud om støttekontakt, men vet ikke om jeg vil ha en betalt vennetjeneste hvis jeg ikke finner en som har litt erfaring fra livet, ikke livets harde skole, men med de dype dalene uten at vi skal dykke ned i dem sammen. Jeg er et vennlig vesen på grensa til naiv. Ett eksempel er at jeg har lånt bort penger som aldri har blitt gitt tilbake. Først blir jeg litt sint, så stille i par år før jeg tilgir. Hvordan kan jeg lære meg å rette sinnet utover uten å kjefte? Begynne med kick-boksing?`Å gå i skogen og skrike kan jeg ikke. Bor i sentrum av en by med mange forsteder. Psykologen avsluttet fordi jeg ikke fulgte opp. Jeg har par venninner, men tror ikke de vil forstå. De har sitt å slite med, og jeg er ikke typen som klager høyest. Jeg har blitt mer bevisst på at jeg retter sinnet innover nå. Hvordan kan man endre det uten å gi noen uskyldige en skyllebøtte? Noen ganger skulle jeg ønske jeg var troende og hadde en gud å prate med. Kan tilføye at jeg lever destruktivt og ikke er flink til å ivareta meg selv i lange perioder. Depresjon avler depresjon som igjen avler angst og mater angsten. Jeg går i sirkel. Det eneste lyspunktet er at jeg vet at det vil gå over. Den lengste perioden varte i to år. Har ikke vært innlagt og har ikke troen på at det vil nytte. Systemet har gitt meg opp. Jeg er over seksti år, har alt på stell med hus og hjem, men ble ufør for fem år siden. Det har ikke ført til bedring på den fysiske delen. På den emosjonelle har det ført til mer ensomhet. Dette er ikke ment som en klagetråd, men håper noen har erfaring med å endre tankemønster når man opplever at sinnet blir rettet innover. Noen ganger er det på sin plass, men ikke alltid. Anonymkode: c6a22...c38
AnonymBruker Skrevet 26. november 2020 #2 Skrevet 26. november 2020 Hei! En klem til deg fra meg ☺️❤️ Jeg sliter med CPTSD og har hatt diverse spiseforstyrrelser opp i gjennom. Sluttet å kjenne på sinne, da jeg opplevde i mange mange år at jeg bare ble ignorert da jeg satte grenser og sa i fra. Har vært veldig naiv og dumsnill jeg også - og i relasjonene mine har jeg blitt kalt syk i hodet når jeg rolig har prøvd å si i fra når de har gått over grensene mine. For min del har jeg sakte, men sikkert, begynt å legge merke til den indre stemmen i meg. Går også til behandling med EMDR-terapi og jobber med boken «tilbake til nåtiden» fra Modum bad. Emdr har fått fram mye sinne i meg som har ligget fortrengt og nå ser jeg tidligere situasjoner i et annet lys - som gjør at jeg får bearbeidet de på en ny og bedre måte. Har tatt helt fri fra jobb og jobber aktivt med å bare lytte til kroppen fra dag til dag. Må øve meg på helt små ting som om jeg orker å gå tur eller ikke, feks. 🙂 Er vanskelig, men verdt det. Anonymkode: 0f601...31a 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2020 #3 Skrevet 26. november 2020 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hei! En klem til deg fra meg ☺️❤️ Jeg sliter med CPTSD og har hatt diverse spiseforstyrrelser opp i gjennom. Sluttet å kjenne på sinne, da jeg opplevde i mange mange år at jeg bare ble ignorert da jeg satte grenser og sa i fra. Har vært veldig naiv og dumsnill jeg også - og i relasjonene mine har jeg blitt kalt syk i hodet når jeg rolig har prøvd å si i fra når de har gått over grensene mine. For min del har jeg sakte, men sikkert, begynt å legge merke til den indre stemmen i meg. Går også til behandling med EMDR-terapi og jobber med boken «tilbake til nåtiden» fra Modum bad. Emdr har fått fram mye sinne i meg som har ligget fortrengt og nå ser jeg tidligere situasjoner i et annet lys - som gjør at jeg får bearbeidet de på en ny og bedre måte. Har tatt helt fri fra jobb og jobber aktivt med å bare lytte til kroppen fra dag til dag. Må øve meg på helt små ting som om jeg orker å gå tur eller ikke, feks. 🙂 Er vanskelig, men verdt det. Anonymkode: 0f601...31a Takk for svar, men hva er EmDr og Cpsd? Ts Anonymkode: c6a22...c38
AnonymBruker Skrevet 26. november 2020 #4 Skrevet 26. november 2020 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Takk for svar, men hva er EmDr og Cpsd? Ts Anonymkode: c6a22...c38 Emdr er lysterapi, sagt enkelt 🙂 CPTSD eller Kptsd er kompleks post traumatisk lidelse. Står mye om det på nettet om du søker, litt vanskelig å forklare. Anonymkode: 0f601...31a 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå