Uro med flytting til nytt sted

[AnonymBruker]

Jytte skrev (47 minutter siden):

Kanskje du er lei av å flytte? Å flytte innebærer stress, også psykisk. 

Det er verre om du hadde kjøpt og følt det sånn. En gang jeg kjøpte våknet jeg med panikkangst flere ganger før overtakelse. De andre gangene har det gått bedre. 

Men å bo der gikk bra selv om du hadde panikkangst? Skjønner at angst er veldig vanlig ved flytting.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å føle forskjell på angst og et "nei" fra magefølelsen. Har ellers mye angst nå pga andre omstendigheter så det blir ekstra vanskelig. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[Jytte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men å bo der gikk bra selv om du hadde panikkangst? Skjønner at angst er veldig vanlig ved flytting.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å føle forskjell på angst og et "nei" fra magefølelsen. Har ellers mye angst nå pga andre omstendigheter så det blir ekstra vanskelig. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

Det gikk helt fint å bo der ja. I alle fall de første årene til det ble samlivsbrudd, men det er en annen historie, så i grunnen gikk det ikke bra. Men det hadde med forholdet å gjøre. Det var også omfattende vedlikehold som skulle til, men det var kalkulert med. Likevel, en samboer som spolerer ting osv. - magefølelsen min var riktig, men hadde med han å gjøre og ikke huset. Det var et stort ansvar å kjøpe et HUS kontra en leilighet. 

En annen gang flyttet jeg og en annen samboer i en firemannsbolig. Vi leide. Da hadde jeg angst selv om jeg var trygg på forholdet. Angsten lå i at det var lytt og at man kom så tett innpå naboene, samme oppgang blant annet. Nesten så jeg reagerte med sinne mot han siden vi hadde valget mellom to boliger, og jeg ikke kunne være med på møtet med utleiemegleren. Men det gikk bra, og etter noen uker begynte jeg å trives selv om den ene naboen var fryktelig stivsinnet. 

Var det ikke du som skrev at du ikke våkner med angst, men at den bygger seg opp utover dagen? Tror den som skrev det hadde rett i at hvis det var magefølelsen ville du våknet med angst. Hvis du sliter med angst til vanlig, er det ikke unormalt å reagere med angst før du skal flytte, og kanskje i starten før du får bodd deg inn. Jeg har også angst og vet hva det er. Angsten varierer, har godtatt den siden den har fulgt meg siden jeg var atten. Får jeg angst for noe bruker jeg å tenke at det bare er en tvangstanke (angst) og bagatellisere den uten å la den overta helt. 

Men det kan være vanskelig, og er ikke noe hokus pokus. Likevel virker det ofte å tenke sånn. 

Lykke til med flyttingen. Gi det en sjanse. Trives du ikke, kan du finne et annet sted. Hvis man flytter til en helt annen by eller bygd sies det at man skal gi det to år, men du skulle ikke flytte langt? 

[AnonymBruker]

Hei! Gi blaffen i "magefølelsen" er mitt råd. Det er slett ikke alltid det er rett å lytte for mye til følelsene sine - de lurer deg!!

Jeg kjenner meg godt igjen i deg - jeg og kan lytte altfor mye til egen uro. Men du må lære deg å la det gå.. rett og slett. Det finnes bøker man kan lese for å hjelpe seg selv i slike teknikker. Feks har jo Ingvard Wilhelmsen skrevet noe, og så fikk jeg anbefalt "Leve mer, gruble mindre". Det går på mindfulness og teknikker for å la stress bare fare. Det er noe man må øve seg på..

Selv har jeg ikke lest disse, men jeg går til psykolog, som sagt. Og jeg planlegger å lese dem, for, som psykologen sier: Målet må være at man blir sin egen kognitive terapeut! Noe som f.eks kan hjelpe en er å nettopp utsette seg selv for det man er redd for.. da vil man oppleve at det ikke er så farlig. Ikke google deg i hjel...

Det vil helst gå bra - det må vi "uroere" si til oss selv!!

Anonymkode: 3b6f0...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei! Gi blaffen i "magefølelsen" er mitt råd. Det er slett ikke alltid det er rett å lytte for mye til følelsene sine - de lurer deg!!

Jeg kjenner meg godt igjen i deg - jeg og kan lytte altfor mye til egen uro. Men du må lære deg å la det gå.. rett og slett. Det finnes bøker man kan lese for å hjelpe seg selv i slike teknikker. Feks har jo Ingvard Wilhelmsen skrevet noe, og så fikk jeg anbefalt "Leve mer, gruble mindre". Det går på mindfulness og teknikker for å la stress bare fare. Det er noe man må øve seg på..

Selv har jeg ikke lest disse, men jeg går til psykolog, som sagt. Og jeg planlegger å lese dem, for, som psykologen sier: Målet må være at man blir sin egen kognitive terapeut! Noe som f.eks kan hjelpe en er å nettopp utsette seg selv for det man er redd for.. da vil man oppleve at det ikke er så farlig. Ikke google deg i hjel...

Det vil helst gå bra - det må vi "uroere" si til oss selv!!

Anonymkode: 3b6f0...79f

Jeg har lært over tid hvordan jeg skal lytte til magefølelsen, og det jeg har lært er at jeg skal følge den. Jeg har bare vanskelig for å skille mellom angst og denne følelsen av 'ja' og 'nei', særlig nå da livet mitt er opp ned og jeg har hatt omtrent sammenhengende angst siden september.

Har gått imot ekstremt dårlige følelser før, og fått betale for det, men jeg vet altså ikke om dette er en dårlig følelse eller bare ren angst pga alt som skjer for tiden. Vanskelig å få klarhet når man er i en berg-og dalbane fra før. TS 

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

Jytte skrev (1 time siden):

Var det ikke du som skrev at du ikke våkner med angst, men at den bygger seg opp utover dagen? Tror den som skrev det hadde rett i at hvis det var magefølelsen ville du våknet med angst. Hvis du sliter med angst til vanlig, er det ikke unormalt å reagere med angst før du skal flytte, og kanskje i starten før du får bodd deg inn.

Ja det var meg som skrev det. Har også opplevd at når jeg ikke prøver å flykte fra denne følelsen og lar den bare 'brenne seg ut' på en måte, så får jeg en indre ro med flyttingen. Men så kommer det tilbake...Kanskje det er noe gammelt som skal renses ut av systemet. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[Jytte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det var meg som skrev det. Har også opplevd at når jeg ikke prøver å flykte fra denne følelsen og lar den bare 'brenne seg ut' på en måte, så får jeg en indre ro med flyttingen. Men så kommer det tilbake...Kanskje det er noe gammelt som skal renses ut av systemet. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

Nettopp, det var deg. Husker også at du ikke skulle flytte så langt, ikke til en annen by eller en annen kant av landet? 

Prøv å snu litt på dette nå. Du skal flytte i morgen, og da er du ferdig med all den tiden du har brukt på å grue deg. Ofte er det verste å gå og vente på at noe nytt skal skje, enn å stå midt oppi det. Pust med magen og senk skuldrene. Det meste vi gruer oss til og bekymrer oss over skjer aldri. 

Skrev du også at du hadde opplevd noe negativt med det å flytte tidligere? Kroppen husker, man spenner seg og opplever at stresshormonene øker. Var veldig urolig og hadde angst sist uke helt til jeg fant ut hva jeg gruet meg til. Da hadde jeg en knagg å henge angsten på. Du skal flytte, det er en knagg du sikkert bruker. 

Du skal skape deg et nytt hjem. Prøv å se det positive ved det. Vet ikke grunnen til at du flytter, men håper både du og katten vil trives. Det kan ta tid før ting faller på plass og man føler seg hjemme, men sånn er det for omtrent alle. 

[AnonymBruker]

Jytte skrev (20 minutter siden):

Nettopp, det var deg. Husker også at du ikke skulle flytte så langt, ikke til en annen by eller en annen kant av landet? 

Prøv å snu litt på dette nå. Du skal flytte i morgen, og da er du ferdig med all den tiden du har brukt på å grue deg. Ofte er det verste å gå og vente på at noe nytt skal skje, enn å stå midt oppi det. Pust med magen og senk skuldrene. Det meste vi gruer oss til og bekymrer oss over skjer aldri. 

Skrev du også at du hadde opplevd noe negativt med det å flytte tidligere? Kroppen husker, man spenner seg og opplever at stresshormonene øker. Var veldig urolig og hadde angst sist uke helt til jeg fant ut hva jeg gruet meg til. Da hadde jeg en knagg å henge angsten på. Du skal flytte, det er en knagg du sikkert bruker. 

Du skal skape deg et nytt hjem. Prøv å se det positive ved det. Vet ikke grunnen til at du flytter, men håper både du og katten vil trives. Det kan ta tid før ting faller på plass og man føler seg hjemme, men sånn er det for omtrent alle. 

Stemmer at det ikke er så langt ja, ca.1.5 time fra der jeg bodde før. Men det blir en annen by, eller tettsted da.
Det jeg er mest redd for er at jeg ikke skal få til dette med kattene mine. Det er tre halvville katter som må tilpasse seg et nytt miljø etter å ha bodd 10 år på samme sted. De må også bli vant til en katt som allerede bor i leiligheten, som er huseier sin og som jeg skal ta meg av. Pga dette er det ekstremt lav leie, så det er bare umulig å si nei til også.

Greit nok hvis jeg ikke trives, jeg kan alltids flytte igjen. Men om noe skjer med kattene mine der så kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. Tenk om en av dem blir borte eller noe? Jeg er livredd for det. Og det er ikke så lett å gjøre hele den katte-flytte-prosessen om igjen heller, ikke noe jeg har lyst til.

Jeg vet ikke egentlig om flytting er noe jeg har gruet meg til før, men det er kanskje det. Jeg skjønner bare ikke at det skal være SÅ ille liksom. Men jeg er kanskje mye mer følsom nå enn jeg har vært før når jeg har skullet flytte. Da har jeg vel bare fortrengt alle følelser og bare gjort det, og så har det blitt litt diverse. Jeg er litt redd for å ignorere en åpenbar advarsel fra følelsene, for jeg har hatt dette før, ignorert det, og så har det gått dårlig. Men da har det også vært tydelige røde flagg som jeg har ignorert også. Det er det ikke her, ikke som jeg ser enda i alle fall. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg har lært over tid hvordan jeg skal lytte til magefølelsen, og det jeg har lært er at jeg skal følge den. Jeg har bare vanskelig for å skille mellom angst og denne følelsen av 'ja' og 'nei', særlig nå da livet mitt er opp ned og jeg har hatt omtrent sammenhengende angst siden september.

Har gått imot ekstremt dårlige følelser før, og fått betale for det, men jeg vet altså ikke om dette er en dårlig følelse eller bare ren angst pga alt som skjer for tiden. Vanskelig å få klarhet når man er i en berg-og dalbane fra før. TS 

Anonymkode: 83f11...7fb

Hva gir det deg å lytte til magefølelsen her? Bare stress og uro. Derfor sier jeg - ikke lytt. Du leter etter feil og ting å uroe deg for, virker det til. 

Anonymkode: 3b6f0...79f

[Jytte]

Forstår uroen rundt kattene, men du holder dem sikkert inne en god stund, ev. gjør som en venninne av meg gjorde. Hun bygget en midlertidig luftegård til katten. 

Når man har dyr kan det alltid skje noe. De kan bli syke eller bli borte, og en dag dør de fra oss. Hvis du flytter 1,5 time unna er det et godt stykke, et helt nytt miljø også for deg. 

Katter kan ha en tendens til å vandre tilbake til det opprinnelige hjemmet. Hvis de blir borte, er det noen du kan alliere deg med der du bor nå som kan se etter dem hvis de dukker opp? 

Ellers finnes det grupper på facebook der man kan etterlyse kjæledyr. De er aktive over hele landet. 

[AnonymBruker]

Flyttingen har blitt utsatt i en uke, og jeg er bare lettet. Ble så glad for meldingen fra husverten der det stod at kona hans måtte i karantene, så da måtte han også til testen var klar. TS

Anonymkode: 83f11...7fb