Noen som har et snev av OCD her?

[AnonymBruker]

Kan man være på begge sider av skalaen, når det kommer til OCD?

Altså jeg er B-menneske. Sovner sent og våkner sent. I tillegg er jeg giddeslaus og lat, og er lite interessert i å ordne ting selv. 

Dvs jeg vet hva jeg ønsker og hvordan jeg vil ha ting, men gidder liksom ikke ordne det opp. 

Helt til jeg klikker og ordner ting på min måte. 

1. Oppvasken skal ligge i et bestemt måte i oppvaskmaskin. Ordner ting på min måte når andre har lagt oppi, før jeg setter i gang maskinen. 

2. Klærne og da spesielt håndklær, kluter osv skal brettes på min måte, og settes i riktig skuff, med bretten ut. Ser jeg at badehåndklær, håndvask-håndklær og kjøkkenhåndkler lugger feil, når jeg henter et håndkle til meg selv, så kjenner jeg at jeg blir irritert, og må rydde disse, før jeg går derfra. 

3. I stua har jeg en bokhylle opp til taket. Bøkene skal ligge der på den måten jeg ønsker. Fordelt etter tema. Ser jeg at noen har rota det til, så må jeg ordne opp. 

4. I boden har jeg en "bokhylle" med vaskemidler, hermetikk, tørrvarer osv. De skal ikke bare stå i hver sin hylle, men  etiketten på varene skal være synlig ut mot fronten. 

5. Jobber som sykepleier på et sykehus. Vi har penner i tre farger. Blå, grønt og rød. Når jeg tar imot rapport så må jeg ha alle farger tilgjengelig. Låner ikke ut, med mindre jeg har ekstra.

Er jeg "bare" et vane-menneske, el et mild  snev av OCD? 

Dette er det jeg kommer på her og nå. Mannen sier at jeg er ganske sta på dette og det er ikke rom for andres meninger. Ungene vet at "sånn er mamma". Jeg kjenner selv at jeg liker symmetri. 

Anonymkode: 09ea7...631

[Minya]

For meg høres det mer ut som du bare er et "helt vanlig" ordensmenneske som liker å ha ting på en spesifikk måte og i tillegg driver med prokrastinering til du tar et skipppertak. 
Med mindre du kjenner på en angstreaksjon hvis ting ikke er sånn du vil ha dem og bare blir litt irritert hvis ting er "feil", er det ikke OCD.

Når det er sagt, så er OCD en ordensforstyrrelse som er skalert, eller et spektrum om du vil. Noen er relativt svakt rammet, på den andre siden av skalaen er andre er så alvorlig drevet av OCD'en at et normalt liv blir vanskelig å leve.
Jeg har selv et "snev" av OCD, men jeg får altså angstreaksjoner hvis ting ikke er som de skal være. Diagnosert, men en relativt mild versjon.
Jeg er heldig og har ikke den ekstreme vaske-tvangen som mange forbinder med OCD, jeg har bare veldig spesifikke meninger om hvordan enkelte ting MÅ være, hvis ikke kjenner jeg på angst og en indre uro som ikke gir seg før jeg har ordnet opp i det som er "feil". Når det er sagt, så fikk jeg et ganske heftig anfall den gangen jeg skulle vaske vinduer her for første gang. Gamle, dobbeltisolerte, punkterte vinduer. De var skitne INNI. Jeg satt fortsatt og grein da HrMinya kom hjem fra jobb...
Jeg sjekker også mange ganger om døra er låst, kan finne på å måtte gå tilbake og sjekke igjen hvis hjernen min klarer å overbevise meg om at jeg HEEEELT sikkert har glemt å låse, selv om jeg aldri har gjort det, både når jeg drar hjemmefra og når jeg er hjemme.
Jeg trippelsjekker alltid at komfyren er avslått, jeg må ha ting på en viss måte i skuffer og skap, men fordelen er at jeg som regel alltid vet hvor ting er hvis HrMinya leter etter noe, såfremt han ikke selv brukte det sist og ikke la det tilbake på plass igjen.

OCD er ofte grunnet i en følelse av å måtte ha kontroll, og hvis man ikke har kontroll, så kommer angsten og biter fra seg.

[AnonymBruker]

Som Minya over her sier så er OCD en angstlidelse. Om du klarer å la ting ligge slik du ikke liker å ha dem hvis du måtte, så har du nok ikke OCD. Vi kan alle ha våre ideer om hvordan vi foretrekker at ting skal være, jeg er en sånn selv. Men omdu ikke får angst når f.eks håndklærne er brettet feil vei, så er det lite sannsynlig at du har en OCD diagnose. Hvis du føler det går ut over den livskvalitet og gjør at det er ting du ikke kan gjøre i livet for alt må være på en spesifikk måte, så kan det være en ide å få det vurdert av noen. 

Min søster har en alvorlig grad av OCD. Hennes tanker skaper fysisk angst i kroppen hennes, og reduserer livskvaliteten. For at hun skal klare å gå i mot tvangen har det krevd mye terapi, og først når hun får til å forholde seg til tvangen så har det blitt mindre av den. OCD er noe man kan jobbe med, men det er tøft. 

Anonymkode: 2a0c2...22c

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man være på begge sider av skalaen, når det kommer til OCD?

Altså jeg er B-menneske. Sovner sent og våkner sent. I tillegg er jeg giddeslaus og lat, og er lite interessert i å ordne ting selv. 

Dvs jeg vet hva jeg ønsker og hvordan jeg vil ha ting, men gidder liksom ikke ordne det opp. 

Helt til jeg klikker og ordner ting på min måte. 

1. Oppvasken skal ligge i et bestemt måte i oppvaskmaskin. Ordner ting på min måte når andre har lagt oppi, før jeg setter i gang maskinen. 

2. Klærne og da spesielt håndklær, kluter osv skal brettes på min måte, og settes i riktig skuff, med bretten ut. Ser jeg at badehåndklær, håndvask-håndklær og kjøkkenhåndkler lugger feil, når jeg henter et håndkle til meg selv, så kjenner jeg at jeg blir irritert, og må rydde disse, før jeg går derfra. 

3. I stua har jeg en bokhylle opp til taket. Bøkene skal ligge der på den måten jeg ønsker. Fordelt etter tema. Ser jeg at noen har rota det til, så må jeg ordne opp. 

4. I boden har jeg en "bokhylle" med vaskemidler, hermetikk, tørrvarer osv. De skal ikke bare stå i hver sin hylle, men  etiketten på varene skal være synlig ut mot fronten. 

5. Jobber som sykepleier på et sykehus. Vi har penner i tre farger. Blå, grønt og rød. Når jeg tar imot rapport så må jeg ha alle farger tilgjengelig. Låner ikke ut, med mindre jeg har ekstra.

Er jeg "bare" et vane-menneske, el et mild  snev av OCD? 

Dette er det jeg kommer på her og nå. Mannen sier at jeg er ganske sta på dette og det er ikke rom for andres meninger. Ungene vet at "sånn er mamma". Jeg kjenner selv at jeg liker symmetri. 

Anonymkode: 09ea7...631

Setter du krydder i alfabetisk rekkefølge også?

Sorterer du inni kjøkkenskapene glass etter type og størrelse, kopper for seg etter type osv? 

Jeg er ikke så nøye på klær, håndklær og sengetøy... det er det tenåringen som styrer med her.

Men, ting skal være symmetriske .. ikke halvveis i hvert fall, enten helt symmetrisk eller helt kaos. Om jeg har noe som skal legges på plass - et teppe på gulvet f.eks, så skal det enten ligge veldig skjevt eller helt rett etter bordet (som står helt rett ellers får jeg ikke roet meg til å se på tv) og sofaen skal stå rett. Bilder som henger skjevt blir rettet på - også når jeg er borte hos andre. Dorullen skal henge riktig vei eller så snur jeg den. Osv osv

Jeg pleier å si at det er min form for OCD, men tenåringen mener at jeg håner de som har OCD på ekte når jeg sier "snev av OCD", men jeg vet ikke, jeg ... 

Jeg blir også sånn at det kjennes ut som små dyr kryper utenpå huden min så jeg må vaske hendene. Ikke at jeg gjør det om igjen og omigjen, det skjer i forbindelse med å lage mat og å spise, jeg sliter litt med å spise mat om jeg tror at den som har laget det vasket seg på henda og vasket benkene før maten ble laget. 

Anonymkode: a8626...277

[Gjest Tamsi]

Jeg har tilsynelatende bittelitt ocd, og jeg hadde ingen anelse. Kom nylig over en tråd på reddit som jeg ble svært overrasket over å kjenne meg igjen i, for jeg har aldri følt meg plaget. Ocd kan visst ha ganske mange "symptomer" eller "greier" og kan komme i svært milde varianter. Jeg bruker for eksempel å "balansere" på et vis. Sparker jeg borti en stein med høyre fot så forsøker jeg å sparke med venstre også. Helst samme stein så det kjennes likt. Sparker jeg for hardt utligner jeg med høyre igjen. Klør jeg meg på ene armen klorer jeg kanskje litt på motsatt arm også.

Trangen er heldigvis ikke verre enn at jeg klarer å la være, og den kommer heller ikke når jeg har fokus på noe annet.

[Minya]

1 hour ago, Tamsi said:

Jeg har tilsynelatende bittelitt ocd, og jeg hadde ingen anelse. Kom nylig over en tråd på reddit som jeg ble svært overrasket over å kjenne meg igjen i, for jeg har aldri følt meg plaget. Ocd kan visst ha ganske mange "symptomer" eller "greier" og kan komme i svært milde varianter. Jeg bruker for eksempel å "balansere" på et vis. Sparker jeg borti en stein med høyre fot så forsøker jeg å sparke med venstre også. Helst samme stein så det kjennes likt. Sparker jeg for hardt utligner jeg med høyre igjen. Klør jeg meg på ene armen klorer jeg kanskje litt på motsatt arm også.

Trangen er heldigvis ikke verre enn at jeg klarer å la være, og den kommer heller ikke når jeg har fokus på noe annet.

Hehe, jeg også må ha "balanse" XD Får jeg klem på en side, så må jeg ha på andre siden også, og sånt noe, hvis ikke så blir jeg "skjeiv". Tapper jeg med fingrene på høyre hånd, så må jeg tappe med venstre også, sånne små ting. Det er visst ikke så veldig synlig, jeg tror jeg bare har blitt spurt om hvorfor jeg gjør det av bestevenninna mi og HrMinya, så det kan ikke være så veldig tydelig når jeg gjør det 😛

[AnonymBruker]

Du kan ikke ha et "snev" av en lidelse, enten så har du den eller ikke. Alvorlighetsgrad kan selvsagt variere, men om du har problemer nok til å kvalifiseres som en lidelse, så er det nok ikke bare-bare. Om dette påvirker livskvaliteten din så anbefaler jeg deg å få en legetime. 

Anonymkode: 066e2...c1d

[AnonymBruker]

Jeg har OCD ( i remisjon) som diagnose, og føler at tvang er et viktig kjennetegn. Det er forskjell på å foretrekke å ha ting på en eller annen måte, men noe helt annet å bli stresset og dårlig hvis man ikke får gjennomført det.

Jeg hadde vasking og systemer som mitt område, jeg vasket hele huset hver dag, med sofatrekk og alt. Alt ble strøket, vasket alt som tålte det i knallvarmt såpevann, klorvann, eller kokte det. Brukte timevis på å vaske skuffer og skap og lage perfekte systemer. Og det gav ingen spesiell god følelse.

Nå klarer jeg å la oppvasken stå, vasker ikke like nøye (men stort sett hver dag), og er mindre opptatt av ekstrem orden.

Anonymkode: 7c344...eaa

[AnonymBruker]

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Setter du krydder i alfabetisk rekkefølge også?

Sorterer du inni kjøkkenskapene glass etter type og størrelse, kopper for seg etter type osv? 

Dorullen skal henge riktig vei eller så snur jeg den. Osv osv

Jeg pleier å si at det er min form for OCD, men tenåringen mener at jeg håner de som har OCD på ekte når jeg sier "snev av OCD", men jeg vet ikke, jeg ... 

Anonymkode: a8626...277

Ja. Noe av dette. Krydder som kommer i glass skal stå i skapet, med logoen ut. Egentlig ikke etter alfabetet, men etter hva som blir brukt mest. 

Glass etter størrelse og kopper og glass for seg selv. 

Vurderer sterkt om å lage laminerte kort for kjøkkenskapene, ift hva skal være hvor. Helt seriøst. Har allerede laminerte kort i skapet hvor jeg har elfa kurver med håndklær, kluter, sengetøy osv. Det skal ikke gjøres feil. 

Dorullen skal selvsagt alltid henges riktig vei, men der irriterer jeg ikke meg, tar meg et par sekunder å snu, men den må snus ja. 

1 time siden, Minya skrev:

For meg høres det mer ut som du bare er et "helt vanlig" ordensmenneske som liker å ha ting på en spesifikk måte og i tillegg driver med prokrastinering til du tar et skipppertak. 
Med mindre du kjenner på en angstreaksjon hvis ting ikke er sånn du vil ha dem og bare blir litt irritert hvis ting er "feil", er det ikke OCD.

Skippertak tar jeg når jeg rydder når vi får gjester. Helt riktig at jeg prokrastinerer, men når jeg da rydder så tar gjerne meg 2-3 dager på kjøkkenet eks. Da gjør jeg det perfekt og gir familien klar beskjed om at ting skal settes på plass, sånn som jeg har ordnet. 

Jeg blir i første omgang irritert, spesielt over at ting ikke blir lagt på plass, fordi jeg vet at jeg kan være giddeslaus. Legger man på plass med en gang, så trengs det ikke store ryddesjauer. MEN jeg merker at jeg blir mer enn irritert. Jeg MÅ ordne det riktig, ellers så kan jeg ikke gå forbi skapet og se "uorden" i skapet, selv om ting ligger i riktig kurv. 

Bilder fra skapet med håndklær og sengetøy osv. Beklager at bilde med håndklær ser ikke ordentlig ut. Jentungen har lagt dem i kurven. Så de ligger ikke ordentlig over hverandre. 

Anonymkode: 09ea7...631

[AnonymBruker]

Som sykepleier syns jeg egentlig du burde skamme deg for å nedgradere en alvorlig psykiatrisk lidelse på denne måten. Det er sånne uttalelser som dette («snev av ocd», når du bare er et ordensmenneske) som gjør at folk som faktisk er syke ikke blir trodd eller tatt på alvor i samfunnet. Det er det samme som å si «hun er så bipolar» når en svinger litt i stemningsleiet, eller «jeg har så angst» bare fordi man er nervøs før en presentasjon. Eller «eksen er psykopat» bare fordi det ble et stygt brudd.

Det ødelegger såå mye for de som faktisk er syke! Igjen, du er sykepleier, skjerp deg!

Anonymkode: ea8cd...00e

[AnonymBruker]

Hva har skjedd med beskrivelser som perfeksjonist, ordensmenneske, nøyaktig, rigid, følelsesmenneske, nervøs osv? Måå alle på død og liv ha seg en diagnose? 

Lider du i hverdagen? Faller du ut av jobb? Sover du ikke om natten? Klarer ikke møte venner? Forholdet ryker? Tar tankene omkring dette opp nesten hele din våkne tid? Da kan du bestille time hos en psykolog, så kan hun eventuelt diagnostisere deg.

Anonymkode: ea8cd...00e

[AnonymBruker]

Jeg blir ertet litt for å ha ocd, for jeg klarer ikke å følge med på en samtale dersom skap eller skuffer står åpne, eller om et bilde henger skjevt for eksempel. Jeg må også ha stua ryddet før jeg kan slappe av der. 

Jeg har ikke ocd, jeg har adhd, og slike forstyrrelser som nevnt forstyrrer meg, og når jeg allerede har noe som gjør konsentrasjon vanskelig får jeg større problemer med det. Derfor lukker jeg åpne skap og skuffer, og rydder bort forstyrrelser, så jeg ikke blir ukonsentrert av slikt. Selv hos andre. 

Så forstår at jeg blir ertet litt for det, men det er altså adhd som er min utfordring, ikke OCD. 

Anonymkode: 17a54...1f9

[Silva Pluvialis]

Det finnes forskjellige grader av alle psykiske lidelser.

I skjemaer for ocd kan man krysse av for: "Jeg har tvangstanker om symmetri og nøyaktighet" (Bekymring om at papirer og bøker ikke skal ligge helt riktig, bekymringer om at utregning og håndskrift ikke skal være perfekt), og "Jeg må ordne og flytte på ting" (Retter på papirer og blyanter på skrivebordet eller bøker i bokhylla, bruker timer på å arrangere ting i huset sånn at det blir helt "riktig". Jeg blir veldig opprørt hvis denne ordenen blir forstyrret).

Det høres ut som om du kanskje kjenner deg igjen i dette? Det er mulig at du har en form for tvangstanke, men opplever du at dette forstyrrer deg i hverdagen og at det tar mye tid og energi? Er det noe du ikke kan gjøre eller unngår å gjøre pga., denne tvangstanken? I så fall ville jeg oppsøkt noen å snakke med.

 

[AnonymBruker]

Dere som rydder og liker å ha det sånn eller sånn, har ikke ocd. Dere er ordensmennesker! 

Jeg har ocd. Feks hvis barna var syke når de var små, sov jeg ikke på natten. Måtte sjekke feberen(oftest bare med hånden/kjenne om de var varme, for ikke å forstyrre søvnen deres). Er det en minste lyd som jeg forbinder med noe "farlig" (livredd for feberkramper feks) så må jeg sjekke med en gang. Kunne sitte på stua og se på tv på kveldene og hørte jeg et av barna lage en lyd eller noe "ukjent", kunne jeg til nøds bare slå av lyden på tvn for å høre etter. Dette brukte jeg år på å lære meg. Før det løp jeg med en gang.. Hvis mannen min feks ikke slo av lyden fort nok, fikk jeg panikk, og kunne kjefte han huden full. 

En annen ting kan være at jeg kan ikke ha kattene i senga mi. Har de kommet seg inn på soverommet må jeg skifte sengetøyet, og støvsuge senga. Har alltid lukket dør slik at jeg slipper dette. Har kollapset i gråt mange ganger av utmattelse av helt unødvendige ting... 

Kan ikke ha noe "løst" på kjøkkenet. Feks en uåpnet pk macaroni må ha en pose rundt som er lukket. Krydder må ligge i bokser. Hvis dette blir glemt av andre i familien kunne jeg kaste varen (uten at de visste det) fordi pk var utsatt. Dette tragiske eksempelet kom etter at jeg en gang kjøpte en pk mel hvor det var biller i. Fant det ut raskt og fikk kastet og fjernet alt, men kjøkkenet ble for alltid "utsatt" etter dette. 

Begynte med tvangstanker som førte til angst, som til slutt ble tvangshandlinger. Man hører stort sett om de som vasker hendene om og om igjen, men finnes så mye mer innenfor denne diagnosen. Mine tvangshandlinger forandrer seg, har noen som varer lenge, noen som varer kort. Barna som nå er store, har aldri visst om at jeg er sånn. Jeg har alltid skjermet de, selv om de syns det var rart at jeg måtte pakke inn alt på kjøkkenet. Med det er det eneste de har merket som var rart. 

Sånn lever jeg. Fått mye hjelp, men fortsatt en lang vei å gå. (traumer fra barndommen som er årsak visstnok) 

Anonymkode: 29da4...b51

[Nymphadora]

Om noe er OCD eller ikke, handler om hvorvidt det er tanker og handlinger som gir deg et ubehag eller ikke. Spesielt med tanke på hva som skjer om man skal la være å respondere på det. Har man OCD, gjør man ikke som man gjør fordi man foretrekker å gjøre noe på en bestemt måte, men fordi å ikke gjøre det på den måten fører til et (sterkt) ubehag. Man kan ha OCD i lav, moderat eller alvorlig grad, og det er mange ulike kriterier for å stille diagnosen. Men essensen er egentlig om det plager deg eller ikke. 

Jeg har OCD. Per i dag vil jeg si at et den er et sted mellom lav og moderat, men det har vært veldig alvorlig. På mitt sykeste hadde jeg generelt sett store problemer med å leve et normalt liv og til tider i det hele tatt i å komme meg ut døra. Ikke nødvendigvis fordi jeg var redd hva som var der ute, men fordi jeg brukte så innmari lang tid på OCD-rutinene mine. Og det er ikke kun snakk om fysiske rutiner, men et konstant tankekjør som følger med. 

Men jeg er også sånn som feks må ha oppvasken i en bestemt orden og retter på det hvis noen ikke har lagt det i mitt system. Dette er dog mer en irritasjon hos meg og det er i utgangspunktet ikke noen big deal om jeg lar være. Altså, ikke et OCD-trekk hos meg, men kan være det hos andre.

 

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med OCD å gjøre. Du er helt normal. Kanskje litt skippertaks-type?

Anonymkode: fe6b0...6fd

[AnonymBruker]

Jeg har ocd (diagnosert av psykiater) og er ikke spesielt ryddig av meg. Ikke har jeg noe godt system i klær heller, og ting kan godt stå usymmetrisk. Derimot må jeg telle ting, eller ta på ting et visst antall ganger, for at det skal føles «riktig». Noen ganger blir det feil, også må jeg starte på nytt. Noen tall føles ille (3, 6, 9, 12, 16) og noen tall er gode (f eks 4, 8, 17, 24). Hvis jeg prøver å overse det å lande på et «feil» tall får jeg ikke ro. 
Vet mange bruker begrepet fordi de liker system osv, men det er jo egentlig en veldig kjip diagnose, og ikke noe gøy å ha. 

Anonymkode: a7e2a...a43

[Stoltskeiv]

Dette høres jo bare helt normalt ut. OCD er når det ligger en frykt bak handlingene du gjør. For min del handler det om at hvis jeg ikke gjør det, ikke legger ting på riktig plass eller på riktig måte, så kommer det og det tim å skje. Det kan gå så langt som at jeg kan tro at om jeg ikke gjør det, så kan hun dø. 
 

jeg skiftet sengesett en kveld for 4 måneder siden og dagen etter så døde bestemor. Da jeg kom hjem etter å ha vært hjemme hos mine foreldrene mine, så byttet jeg igjen til et helt annet sengetøy. Og jeg har ikke rørt det sengetøyet siden. Og jeg kommer ikke til å ta det på igjen på veldig lang tid. Fordi nå tror jeg at noen andre jeg kjenner kan dø om jeg skifter til den igjen. Spesielt nå som en til o familien ligger for døden. 
 

jeg kan også sjekke ti ganger om jeg har skrudd av alt som kan være brannfarlig før jeg skal bort eller før jeg skal legge meg. Fordi jeg er livredd for brann. 
 

OCD er ikke at man bare er ordensmenneske, men det ligger en stor frykt bak det. Jeg har også klær jeg ikke klarer å bruke, og jeg må gjøre ting på den og den måten eller så skjer det og det. Sånn er det for meg og det er kjempe strebende. Det tar så mye tid og energi. 
 

Dette har fulgt meg hele livet, har ikke fått hjelp fordi jeg har aldri tenkt over dette som et problem da jeg hele livet har vært sånn. Det er nå det siste året det har vært værst. Før gikk det i mye telling, jeg taklet ikke oddetall, jeg kunne lage dårlig stemning om ikke tv eller radioen sto på partall. Jeg måtte gå på en spesiell måte. På kjøkkenet har vi to innganger som man kan gå i sirkel og før måtte jeg gå ut samme døra jeg kom inn fordi. Jeg klarte aldri bruke begge. 
 

Høres jo latterlig ut, men slik er og var realiteten min. 

Endret 27. november 2020 av Traktorlesba96