Dere som kuttet ut venner? Hvorfor?

[Gjest Giftmann30]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sitter her selv og tenker hvorfor jeg egentlig orker å prøve å holde vennskap gående når jeg egentlig ikke liker vedkommende.

Jeg ønsker ikke å kutte ut folk og lage noe drama rundt det. Men det er par to-tre stykker jeg har merket meg at det alltid meg som må ta kontakt. 
 

Akkuart nå går jeg igjennom mye vanskelig og har noen få venner som jeg prater dette om med litt. Jeg prøver å unngå å lesse mine problemer over på andre.

Jeg kommer til å trekke meg stilt og rolig tilbake og ikke ha så mye kontakt med andre til ting har løsnes seg igjen.

Jeg set det kan også være på tide å fase ut enkelte venner som jeg faktisk ikke føles på bølgelengde med. Føler meg pill råten, men nå trenger jeg kun positive og støttende venner og familie inn i livet mitt ❤️
 

Hva var grunnen til at dere kuttet ut venner? 
Fikk dere det bedre med dere selv i etterkant? Har dere klart å knytte nye vennskap? Jeg er midten av førti årene så det er ikke så lett å knytte nye vennskap syns jeg 😕

Anonymkode: 3aebe...b3f

Er ikke veldig sosial, og Venskap skal følges opp, så har bare latt ting gå, ikke blir uvenner men hele tiden beveg meg videre . Man får noen venner et sted man jobber så bytter  man jobb, da gidder ikke jeg å ha. Noe særlig kontakt, nye bekjentskap dukker naturlig opp. Tar ikke veldig mange nære venner til meg.. har 1 bestevenn og han sliter jeg med å følge opp, blir fort 2mnd mellom hver gang vi finner på noe. 
i det jeg beggynte å jobbe følte jeg ikke noe særlige behov for å sosialisere meg på fritiden, dekker det sosial på jobb, har familie og hobbyer som tar tid. Trenger også mange timer alene!🙂

jeg føler en slags dyp ensomhet om jeg er for sosial på fritiden og ikke kan være alene. Kan bli deprimert av å ha for mange venner.

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut tre venner. Grunnen var at jeg følte meg deppa og tom etter å ha vært sammen med dem. Dette var vennskap som hadde vart i over 15 år. Nå har jeg en knallgod venn og mange hyggelige kollegaer + familie. Det holder for meg ❤️

Anonymkode: 511c4...229

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å dvele i dårlige vennskap som suger energi ut av deg.. 

jeg har kuttet ut mange oppgjennom livet. Noen ganger er det naturlig at vi sklir fra, andre ganger har jeg selv valgt å ta avstand. Noen ganger har jeg blitt dumpet. 
uansett. Jeg blir lett kjent med folk og trives sammen med mange forskjellige mennesker, men når jeg oppdager at folk er kjipe, slemme, bare tar og ikke gir, blir brukt, eller bruker meg som reserve om ingen andre kan så har jeg fader de ut. Jeg vil føle meg bra med mine venner. Jeg har mange venner som gir meg mye og jeg blir glad av å være sammen med de. 
det er noe godt i alle, men en må føle seg vel sammen med de 

Anonymkode: de9b9...5a3

[AnonymBruker]

Jeg har kun kuttet ut en vennninne i løpet av livet, vennskapet begynte å koste mer enn det smakte. Hun kritiserte alt, hele tiden. Ting som hvordan jeg knyttet skolisser, hvordan jeg skar ost, alt mulig rart, for gjorde du det ikke nøyaktig slik hun gjorde så hadde du idiot-genet(veldig opptatt av genetikk, dattera har pyse-genet). Hun har mange andre gode kvaliteter og vi gjorde mye morro sammen, så til tider savner jeg det. Men denne konstante selvhelvdelsen gjorde at det bikket i ufavør. Jeg begynte å høre en sånn indre dialog med alt jeg foretok meg og hva hun ville sagt og hvordan jeg ville svart. Hun hadde også dårlige sosiale antenner. Et familiemedlem hadde begått selvmord, etterlot seg to mindreårige barn. Foreldren til denne personen var døende og så insisterer hun på at vedkommende hadde gjort forferdelige ting som rett og slett ikke ville vært mulig(lang historie), men hun stod på sitt. Og med det var det siste spikeren i kista.

Anonymkode: ae70d...1e7

[AnonymBruker]

Kuttet ut et par som viste seg å bare være såkalte medgangsvenner. De stilte ikke opp for meg da jeg opplevde en sorg i livet, så da trenger jeg ikke dem.

Kuttet også ut en som var veldig besatt av hvor syk hun var/fælt hun hadde det. Greit nok at hun hadde sine sykdommer (ingen alvorlige) men den konkurransen hun hadde gående med alle var slitsom. Sier du at du har hodepine var svaret "Ja sånn har jeg det HELE tiden, jeg har migreneanfall" Hadde du vondt i ryggen "Ja,nå skjønner du hvordan jeg har det bare at jeg har det hele tiden og mye vondere" og lignende..

Hun kunne heller ikke unne andre noe bra heller, ta en bachelor? Ja, du er heldig som kan det, livet er ikke like lett for alle og lignende utsagn. Så du kunne ikke ha vondt for hun hadde det MYE verre og den graden du tok var ingenting å gratulere, du var bare SÅ heldig som kunne ta en bachelor.

Energitap å være med sånne.

Anonymkode: ca1b9...16e

[Trolltunge]

Jeg har kuttet ut venner som viste seg å ikke egentlig være venner. Løgn, drama og falskhet orker jeg ikke forholde meg til. 

Jeg har kuttet ut venner som har tappet meg for energi, og som jeg ble utslitt og nedfor av å forholde meg til.

Jeg har kuttet ut en venn på grunn av et utilgivelig moralsk overtramp. Juridisk straffbart også, og fullstendig krasj med verdier som er viktige for meg. 

Jeg har "faset litt ut" venner som har behov for betydelig kontakt og oppfølging. Jeg har ikke kuttet dem ut, bare trukket meg såpass unna at jeg ikke blir første, andre eller tredjevalget når de trenger sin daglige dose prat/selskap. Jeg har ikke kapasitet til å stå på topplista til slike. 

 

Angående å kutte ut dem som tapper meg for energi og gjør meg nedfor gjelder dette selvfølgelig ikke om det er en periode på grunn av spesielle omstendigheter. Det gjelder kun slike som alltid, uansett, bare suger energi og alt bra ut av deg. Din bestemor kan nettopp ha gått bort, du måtte avlive den kjære hunden din, eller du har fått brystkreft, og likevel er det dem alt skal dreie seg om, og de som skal ha sympati. De bare tar, alltid, og har ikke noe å gi. Slike dumper jeg nå med en gang jeg skjønner at de er slik. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg har kuttet ut venner som viste seg å ikke egentlig være venner. Løgn, drama og falskhet orker jeg ikke forholde meg til. 

Jeg har kuttet ut venner som har tappet meg for energi, og som jeg ble utslitt og nedfor av å forholde meg til.

Jeg har kuttet ut en venn på grunn av et utilgivelig moralsk overtramp. Juridisk straffbart også, og fullstendig krasj med verdier som er viktige for meg. 

Jeg har "faset litt ut" venner som har behov for betydelig kontakt og oppfølging. Jeg har ikke kuttet dem ut, bare trukket meg såpass unna at jeg ikke blir første, andre eller tredjevalget når de trenger sin daglige dose prat/selskap. Jeg har ikke kapasitet til å stå på topplista til slike. 

 

Angående å kutte ut dem som tapper meg for energi og gjør meg nedfor gjelder dette selvfølgelig ikke om det er en periode på grunn av spesielle omstendigheter. Det gjelder kun slike som alltid, uansett, bare suger energi og alt bra ut av deg. Din bestemor kan nettopp ha gått bort, du måtte avlive den kjære hunden din, eller du har fått brystkreft, og likevel er det dem alt skal dreie seg om, og de som skal ha sympati. De bare tar, alltid, og har ikke noe å gi. Slike dumper jeg nå med en gang jeg skjønner at de er slik. 

Bra.

Anonymkode: 7f5fb...c04

[Gjest Lasox]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sitter her selv og tenker hvorfor jeg egentlig orker å prøve å holde vennskap gående når jeg egentlig ikke liker vedkommende.

Jeg ønsker ikke å kutte ut folk og lage noe drama rundt det. Men det er par to-tre stykker jeg har merket meg at det alltid meg som må ta kontakt. 
 

Akkuart nå går jeg igjennom mye vanskelig og har noen få venner som jeg prater dette om med litt. Jeg prøver å unngå å lesse mine problemer over på andre.

Jeg kommer til å trekke meg stilt og rolig tilbake og ikke ha så mye kontakt med andre til ting har løsnes seg igjen.

Jeg set det kan også være på tide å fase ut enkelte venner som jeg faktisk ikke føles på bølgelengde med. Føler meg pill råten, men nå trenger jeg kun positive og støttende venner og familie inn i livet mitt ❤️
 

Hva var grunnen til at dere kuttet ut venner? 
Fikk dere det bedre med dere selv i etterkant? Har dere klart å knytte nye vennskap? Jeg er midten av førti årene så det er ikke så lett å knytte nye vennskap syns jeg 😕

Anonymkode: 3aebe...b3f

Når ting begynner å bli mere negativt enn positivt med "vennen" din da er det på tide å kutte ut personen.
Er man venner så skal man "reise" opp hverandre og ikke bryte hverandre ned.

Har kuttet ut et par venninner som har vært dårlige venninner.
Latet som om har vært interessert i meg uten å være det slik at jeg fikk sterkere følelser for henne uten at det var gjensidig.

Har blant annet kuttet ut ei drama-queen. Det ble for mye negativt rundt henne.
Lagde drama om alt mulig.

Vet at det er tungt å være nødt til å kutte ut kontakten helt, men av og til så gjør du deg selv en tjeneste slik at du får det bedre med deg selv.

[Sitronterte]

Jeg har gått igjennom faser i mitt liv, der jeg har måtte kutte ut venner for å komme meg videre. Hvorfor, kan du bare selv føle på. Men om du ikke føler deg lykkelig over det vennskapet du har, så er det en god indikasjon. Det er sykt vanskelig, men om det er nødvendig, så må du. Du er din egen sjef og må gjøre det som du kan for å være lykkelig i ditt liv. Om det er en som kun vil ta og ikke gi, kutt ut. 

[Alice123]

Jeg har direkte kuttet ut svært få. De få der gjelder har jeg kuttet ut på grunn av direkte svik, eller at de først har kuttet ut meg for å så komme angrende tilbake (i de tilfellene er det vel mer de som har kuttet ut meg, og at jeg har holdt det ved hevd). Det er kanskje 3-4 vennskap det er snakk om.

For det meste har jeg enten faset ut folk over tid, eller at jeg har "nedgradert" dem fra nære venner til omgangsvenner.

Det har da handlet om at vennskapet over tid har endret seg, eller at det i krisesituasjoner har vist seg at de jeg har trodd var nære venner egentlig er godværsvenner.

[Gjest O.G.]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er mange som glemmer at alle har sitt. Av den grunn er jeg veldig obs på at hvis jeg sliter med noe, så spør jeg alltid om hvordan venninnen min også har det, slik at jeg ikke blir en belastning for noen. Ved seriøse problemer bør man gå til psykolog, og ikke bruke venninner som ubetalte psykologer. 

Anonymkode: 16ddb...0ed

Ser folk på oss som venninner i slike tilfeller? Har de ikke egentlig for lengst begynt å se på oss kun som supportsystem når man får bare syting, klaging og det er andre venner som får være med på det morsomme?

[AnonymBruker]

Har kuttet ut få, men kanskje en håndfull venner opp gjennom årene. Grunnene har vært at de er energityver som bare suger all energi ut av meg og aldri gir noe tilbake (som mange beskriver over her), venninner som stadig kritiserer meg for ting og kommer med stadige "stikk", anklager og sårende kommentarer. Og så de som aldri eller nesten aldri tar kontakt med meg, men bare jeg som må ta kontakt for å holde liv i vennskapet. Det gidder jeg ikke over lang tid, så da trekker jeg meg unna. 

Anonymkode: f46b0...771

[AnonymBruker]

Jeg faser ut folk når vi ikke lenger har noe til felles. Folk forandrer seg, det er ikke noe galt med det, men jeg bruker ikke tid på noen jeg ikke klikker med. Selv om vi gikk i samme klasse på barneskolen. 

Anonymkode: 02bde...593

[AnonymBruker]

Kuttet ut min bestevenninne over flere år fordi hun var dominerende, kontrollerende og manipulerende. Alt skulle handle om henne hele tiden, og jeg måtte stå på pinne for henne dag og natt for å gjøre henne fornøyd. Så fort jeg hadde et problem var hun alltid opptatt, og jeg innså til slutt at vennskapet gikk en vei. Hun kastet også sine usikkerheter over på meg, og ga meg skylden for alt negativt som skjedde i livet hennes, til tross for at jeg var den eneste som alltid var der for henne. Har ikke savnet henne noen ting siden jeg kuttet henne ut, har bare følt meg lettere til sinns.

Anonymkode: 83b02...4cd

[AnonymBruker]

Venner det bare er negativt og mye styr med orker jeg ikke. Jeg blir dårlig av det psykisk. hvis det bare er negativt så har jeg måttet kutte ut, hvis det er enkelthendelser er det noe annet, alle kan ha dårlige dager og perioder. 

Anonymkode: 145f4...cea

[AnonymBruker]

Jeg har kutta alle tidligere vennskap. Jeg er nå 25 år gammel, og jeg har brent broer etter hvert som årene har gått. Dette fordi vennskapene i utgangspunktet ikke har betydd noe særlig for meg, og i 10 av 10 tilfeller har vennskapet vært mer en last enn gode. Så klart er det noen av de jeg har vært venn med tidligere jeg kunne tenkt meg å pratet med igjen og kanskje bare hatt på snapchat og opprettholdt litt kontakt, men samtidig ikke. Jeg har aldri følt at noen av vennene mine har vært interessert i meg som person og likt å være med meg fordi jeg er meg, men av andre grunner. Men jeg er ganske psykisk syk også da, så det kan ha litt med saken å gjøre når jeg tenker meg om.  

Anonymkode: 6163d...90e

[AnonymBruker]

På 20.11.2020 den 11.31, AnonymBruker skrev:

Sitter her selv og tenker hvorfor jeg egentlig orker å prøve å holde vennskap gående når jeg egentlig ikke liker vedkommende.

Jeg ønsker ikke å kutte ut folk og lage noe drama rundt det. Men det er par to-tre stykker jeg har merket meg at det alltid meg som må ta kontakt. 
 

Akkuart nå går jeg igjennom mye vanskelig og har noen få venner som jeg prater dette om med litt. Jeg prøver å unngå å lesse mine problemer over på andre.

Jeg kommer til å trekke meg stilt og rolig tilbake og ikke ha så mye kontakt med andre til ting har løsnes seg igjen.

Jeg set det kan også være på tide å fase ut enkelte venner som jeg faktisk ikke føles på bølgelengde med. Føler meg pill råten, men nå trenger jeg kun positive og støttende venner og familie inn i livet mitt ❤️
 

Hva var grunnen til at dere kuttet ut venner? 
Fikk dere det bedre med dere selv i etterkant? Har dere klart å knytte nye vennskap? Jeg er midten av førti årene så det er ikke så lett å knytte nye vennskap syns jeg 😕

Anonymkode: 3aebe...b3f

Bestemte meg for mange år siden at vennskap som ikke gav meg noe positivt ble kuttet ut. Orket rett og slett ikke mer av det du beskriver her. Vil heller ha en god venn som gir likemye som h*n tar, enn ti venner som bare suger energi.

Fikk det mye bedre med meg selv. Får utrolig mye sosialt gjennom jobben jeg har, og det er nesten mer enn nok. Har ikke så mye overskudd i hverdagen, så er dessverre ikke den beste vennen selv, føler jeg. Prøver å gi litt via SoMe, og av og til i helger. Er ikke på langt nær nok, så forstår hvis jeg selv blir kuttet, hvis det skulle skje.

Anonymkode: 63a88...581

[Spiteful]

Jeg har én venninne jeg har valgt å ikke være nær venninne med lenger. 

Hun er egentlig god og morsom person, sånn i bunn og grunn, men jeg syns hun er respektløs og slitsom. 

1. Hun prøvde seg på en hun visste jeg var forelsket i. Endte med at de hadde sex (var bare et ons, ingenting mer). 

Jeg bryr meg ikke om gutten, men derimot at hun visste jeg var forelsket og ikke brydde seg. Slikt gjør man ikke mot venner.

2. Da jeg ble kjæreste med en god fellesvenn, gikk hun daglig over streken med han. Seksuelle vitser og lignende. Slik gjør man heller ikke mot venner. 

3. De gangene jeg har hatt det tungt, har hun vist lite forståelse for mine følelser. Generelt vært en lite støttende venn.

4. Hun har en kjæreste som har vært mye frekk mot meg (og andre). En arrogant og bedrevitende kverulant. Hun gjør lite for å stå opp mot han, og lar han være frekk uten å videre forstå hvorfor jeg ikke har noe til overs for han.

4. Generelt kan hun være dømmende og trangsynt. Viser ikke forståelse før hun selv har vært i situasjoner hun tidligere har dømt. Slitsomt å forholde seg til.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fysisk måtte kutte ut så mange, mange vennskap fader jo bare ut uten at man må gjøre noe. Men ett langvarig vennskap måtte jeg kutte, da det ble for mye drama og negativitet. Jeg orket bare ikke mer. Jeg ga mer enn jeg fikk og det var noe styr, hele tiden.

Anonymkode: c26fb...89e

[Gjest ti10]

2 timer siden, Spiteful skrev:

Jeg har én venninne jeg har valgt å ikke være nær venninne med lenger. 

Hun er egentlig god og morsom person, sånn i bunn og grunn, men jeg syns hun er respektløs og slitsom. 

1. Hun prøvde seg på en hun visste jeg var forelsket i. Endte med at de hadde sex (var bare et ons, ingenting mer). 

Jeg bryr meg ikke om gutten, men derimot at hun visste jeg var forelsket og ikke brydde seg. Slikt gjør man ikke mot venner.

2. Da jeg ble kjæreste med en god fellesvenn, gikk hun daglig over streken med han. Seksuelle vitser og lignende. Slik gjør man heller ikke mot venner. 

3. De gangene jeg har hatt det tungt, har hun vist lite forståelse for mine følelser. Generelt vært en lite støttende venn.

4. Hun har en kjæreste som har vært mye frekk mot meg (og andre). En arrogant og bedrevitende kverulant. Hun gjør lite for å stå opp mot han, og lar han være frekk uten å videre forstå hvorfor jeg ikke har noe til overs for han.

4. Generelt kan hun være dømmende og trangsynt. Viser ikke forståelse før hun selv har vært i situasjoner hun tidligere har dømt. Slitsomt å forholde seg til.

Hvorfor i all verden synes du dette er en god person?