Dere som kuttet ut venner? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Sitter her selv og tenker hvorfor jeg egentlig orker å prøve å holde vennskap gående når jeg egentlig ikke liker vedkommende.

Jeg ønsker ikke å kutte ut folk og lage noe drama rundt det. Men det er par to-tre stykker jeg har merket meg at det alltid meg som må ta kontakt. 
 

Akkuart nå går jeg igjennom mye vanskelig og har noen få venner som jeg prater dette om med litt. Jeg prøver å unngå å lesse mine problemer over på andre.

Jeg kommer til å trekke meg stilt og rolig tilbake og ikke ha så mye kontakt med andre til ting har løsnes seg igjen.

Jeg set det kan også være på tide å fase ut enkelte venner som jeg faktisk ikke føles på bølgelengde med. Føler meg pill råten, men nå trenger jeg kun positive og støttende venner og familie inn i livet mitt ❤️
 

Hva var grunnen til at dere kuttet ut venner? 
Fikk dere det bedre med dere selv i etterkant? Har dere klart å knytte nye vennskap? Jeg er midten av førti årene så det er ikke så lett å knytte nye vennskap syns jeg 😕

Anonymkode: 3aebe...b3f

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut venner, når jeg har innsett at jeg bare blir sliten og lei meg av å være med dem, og at de bare er noe negativt i livet mitt. 

Bestevenninnen min fra ungdomsskolen og vgs måtte jeg kutte ut. Hun ble "kul" da hun begynte å studere. Og jeg var jo IKKE kul.. Så hun kom stadig med stikk om "Herregud, liker du DET, skal du gå i DEN, er du helt teit, skal du gjøre sånn??", osv osv.. Alt jeg gjorde var bare negative kommentarer til, og det toppet seg vel da hun sa hun hadde fortalt om meg til noen av de nye kule studievennene sine, og de ikke trodde på at jeg fantes for jeg var så rar... Hadetpåbadet til henne da. 

Min beste kamerat over mange år kuttet jeg ut etter at han ble vonbroten og mutt og passiv-aggressiv da jeg fikk meg kjæreste og etterhvert samboer. Jeg ble bare lei meg av passiv-aggressiviteten og de stadige stikkene om at jeg hadde sviktet ham (hvordan, liksom, vi pratet og traff hverandre og gjorde akkurat like mye sammen som før, og det var ikke som om han noen gang hadde vist interesse for å være kjæreste med meg på de 10+ årene vi hadde kjent hverandre..). 

 

Anonymkode: 8ab36...31f

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet mange vennskap. En gang i livet kuttet jeg faktisk en hel gjeng, og dette var min nærmeste vennekrets. Fryktelig mange giftige folk i denne kretsen, så jeg orket ikke mer. 

Det har gått bra. For det første hadde jeg andre, nære venner, og for det andre har jeg knyttet nye, gode relasjoner, og har en ny vennegjeng med gode mennesker i.

Det var litt tøft i begynnelsen, da flere i gjengen maste veldig på at jeg måtte bare tilgi personen som var opphavet til dette. Men jeg kuttet de også en etter en. Når de støtter et så grusomt menneske som gjorde noe så forferdelig mot meg som denne personen gjorde, ville jeg ikke ha de i livet mitt. Enkelt og greit. 

Jeg vet flere av de har kuttet denne personen i etterkant, å prøvd å ta opp kontakten med meg. Men den døra er lukket. Og ja, jeg har det mye bedre nå, fryktelig mye drama og drit i den gjengen.

 

Anonymkode: a413f...583

[AnonymBruker]

jeg ønsker å kutte ut en venn som tapper meg helt for energi, men synes det er leit og vanskelig.

har pågått i mange år, og jeg har tatt det opp før. ønsker at venner skal dele, men dette blir for intenst og krevende. pga egen sykdom må jeg trekke meg tilbake i perioder, og det blir alltid spetakkel og påfølgende stress😌

Anonymkode: 80f65...246

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter her selv og tenker hvorfor jeg egentlig orker å prøve å holde vennskap gående når jeg egentlig ikke liker vedkommende.

Jeg ønsker ikke å kutte ut folk og lage noe drama rundt det. Men det er par to-tre stykker jeg har merket meg at det alltid meg som må ta kontakt. 
 

Akkuart nå går jeg igjennom mye vanskelig og har noen få venner som jeg prater dette om med litt. Jeg prøver å unngå å lesse mine problemer over på andre.

Jeg kommer til å trekke meg stilt og rolig tilbake og ikke ha så mye kontakt med andre til ting har løsnes seg igjen.

Jeg set det kan også være på tide å fase ut enkelte venner som jeg faktisk ikke føles på bølgelengde med. Føler meg pill råten, men nå trenger jeg kun positive og støttende venner og familie inn i livet mitt ❤️
 

Hva var grunnen til at dere kuttet ut venner? 
Fikk dere det bedre med dere selv i etterkant? Har dere klart å knytte nye vennskap? Jeg er midten av førti årene så det er ikke så lett å knytte nye vennskap syns jeg 😕

Anonymkode: 3aebe...b3f

Det var grunnen min. Jeg merket at noen tok mer energi enn de ga, jeg følte at jeg ikke kunne slappe av og si hva jeg ville fordi jeg måtte passe på å ikke si noe galt, og jeg ble etterhvert redd for at de skulle si ting videre til andre som jeg ikke ville skulle vite "alt om meg", jeg manglet  altså tillit til at ting forble mellom oss. Da ble det så overfladisk vennskap at jeg gradvis kuttet kontakten. Virker i ettertid som om  begge følte det samme siden de heller ikke har prøvd å opprettholde kontakten. Har det bedre med meg selv nå etterpå, deilig å slippe energityvene. Bruker heller overskuddet på meg selv og de vennene jeg føler god kjemi med. 

Anonymkode: abbd5...a2a

[AnonymBruker]

Eh, jeg fant ut at det eneste som fikk henne til å gå ‘uten hjelp’, var det faktum at jeg snakket dritt om en annen. Da svarte hun, da ble hun glad ... 

Anonymkode: 9d153...ebf

[AnonymBruker]

Jeg byttet skole for å komme unna henne, faktisk. Dette var på vgs, mulig jeg hadde fått løst det på annet vis i dag. Hun var kontrollerende og trykket meg ned, tok litt tid før jeg skjønte at hun var en stor del av grunnen til at jeg var deprimert. Jeg ble isolert i klassen og klarte ikke å bli kjent med noen andre fordi hun tviholdt på meg. Fikk det mye bedre etterpå

Anonymkode: a7a61...379

[AnonymBruker]

Har kuttet ut negative folk som bare syter og klager samt andre som alltid la seg opp i hva jeg spiser, hvilke klær jeg bruker, hvordan leiligheten ser ut, hvilke reiser jeg foretar osv. Føler meg mye bedre, selv om det kun er en håndfull igjen. 

Anonymkode: 82db2...587

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kuttet noen helt ut, har ikke vært så ekstremt behov heldigvis, men jeg har tonet ned kontakten med de som suger energi til å treffes mindre enn før. 

Anonymkode: 2e473...a0c

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut venner når jeg ser deres sanne ansikter å farger. Tillegg når det blir åpenlyst hvem som ikke er interessert i et gjensidig vennskap. For et vennskap er 2 veis og ikke 1 veis. Så ja, jeg har fått det mye bedre bedre med meg selv, og ser at jeg trenger ikke mange eller en stor vennekrets for å kunne ha det bra. Jeg har 10 nære venner som viser interesser for å ha kontakt med meg. Og de tar jeg selvsagt godt vare på. For å gjøre det enklere for alle så opprettet vi en felles chat, slik at når noen vil eller ønsker å besøke hverandre så får alle sammen det med seg, og ingen blir holdt utenfor. Negative folk har jeg ikke husrom eller tid til. De får finne noen andre som er av deres egen kaliber.

Anonymkode: f9c74...b2f

[Gjest O.G.]

Hun hadde masse problemer som hun prøvde å overføre på meg.

[Kokeshi]

Jeg har latt noen vennskap dø ut, og det kan være fordi de ikke tilfører meg noe positivt, men heller prøver å fortelle meg hvordan jeg bør leve mitt liv, og ikke oppfører seg slik jeg synes en venn skal være.

Det har også vært tilfeller der kjemien bare ikke har vært god nok til at jeg har syntes at det var verdt å investere mer tid.

Noen ganger glir man fra hverandre, eller det dukker opp annet som gjør at man synes tiden er inne for å være mindre sammen, uten at man må gjøre en stor greie ut av det.

Endret 20. november 2020 av Kokeshi

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kuttet mange vennskap. En gang i livet kuttet jeg faktisk en hel gjeng, og dette var min nærmeste vennekrets. Fryktelig mange giftige folk i denne kretsen, så jeg orket ikke mer. 

Det har gått bra. For det første hadde jeg andre, nære venner, og for det andre har jeg knyttet nye, gode relasjoner, og har en ny vennegjeng med gode mennesker i.

Det var litt tøft i begynnelsen, da flere i gjengen maste veldig på at jeg måtte bare tilgi personen som var opphavet til dette. Men jeg kuttet de også en etter en. Når de støtter et så grusomt menneske som gjorde noe så forferdelig mot meg som denne personen gjorde, ville jeg ikke ha de i livet mitt. Enkelt og greit. 

Jeg vet flere av de har kuttet denne personen i etterkant, å prøvd å ta opp kontakten med meg. Men den døra er lukket. Og ja, jeg har det mye bedre nå, fryktelig mye drama og drit i den gjengen.

 

Anonymkode: a413f...583

Kan jeg spørre hvor gammel du var da du kuttet ut gjengen? Jeg er i en lignende situasjon nå, jeg "fader" sakte med sikkert ut flesteparten i gjengen fra VGS, er selv i starten av 30 årene. Vi har ikke mye til felles lenger, det går nok begge veier. Er dog et par-tre stykker jeg holder kontakten med videre. Orker ikke store gjenger lenger, for mye drama som du sier. Vil heller bruke tiden min på folk som betyr noe for meg, og som gir meg noe. Jeg har små barn, og håper jeg kan finne nye, gode vennskap der vi flytter på nyåret (samme kommune, men nytt sted). 

Anonymkode: ff753...f17

[AnonymBruker]

Jeg kutter ikke ut venner kun fordi jeg bare trenger positive og støttende folk rundt meg, livet går opp og ned for alle. Men er de kun negative hele tiden hadde jeg ikke orket det. Er det nære venner så sier jeg ifra i stede. Det vil jeg at andre gjør mot meg også. Slik vokser vi som venner. 

Anonymkode: d5167...73c

[AnonymBruker]

Rus. Gidder ikke å bli utsatt for tillitsbruddet gang på gang.

Anonymkode: fc7a5...8d2

[panzerpølsa]

Jeg har avsluttet vennskap som har blitt til energityver i hverdagen. Der det alltid er noe negativt, alltid skjer noe, og skjelden noe positivt å tilføye. Der man gruer seg til å åpne meldinger, ta telefonen eller være sammen med. Når man er psykisk utslitt etter å ha snakket/vært sammen med vedkommende. Og der man ikke lenger ser noe positivt i relasjonen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, panzerpølsa skrev:

Jeg har avsluttet vennskap som har blitt til energityver i hverdagen. Der det alltid er noe negativt, alltid skjer noe, og skjelden noe positivt å tilføye. Der man gruer seg til å åpne meldinger, ta telefonen eller være sammen med. Når man er psykisk utslitt etter å ha snakket/vært sammen med vedkommende. Og der man ikke lenger ser noe positivt i relasjonen. 

Tror det er mange som glemmer at alle har sitt. Av den grunn er jeg veldig obs på at hvis jeg sliter med noe, så spør jeg alltid om hvordan venninnen min også har det, slik at jeg ikke blir en belastning for noen. Ved seriøse problemer bør man gå til psykolog, og ikke bruke venninner som ubetalte psykologer. 

Anonymkode: 16ddb...0ed

[panzerpølsa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er mange som glemmer at alle har sitt. Av den grunn er jeg veldig obs på at hvis jeg sliter med noe, så spør jeg alltid om hvordan venninnen min også har det, slik at jeg ikke blir en belastning for noen. Ved seriøse problemer bør man gå til psykolog, og ikke bruke venninner som ubetalte psykologer. 

Anonymkode: 16ddb...0ed

Veldig enig der. Problemet oppstår når man aldri får det spørsmålet, eller slipper til. 

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut ei venninne som var dominerende. Hun hadde et behov for å ha styringen hele tiden, og jeg følte at jeg måtte flue meg etter henne slik at hun hadde styringen. Det orket jeg ikke. Har en venn nå, som jeg seriøst vurderer å kutte ut. Har merket meg at han er manipulerende og lyver om ting. Virker som han liker å hause folk opp, og lage drama... usmakelig egentlig.. kjenner at jeg bare har fått nok av det der...

Anonymkode: c3ff1...2c1

[Nidarosen]

Vet ikke om jeg har direkte kuttet ut noen, annet enn en eks som viste seg å være små gal. Type stalking.

Men tror det er mange som kanskje har "kuttet" meg ut, fordi jeg ikke har stort behov for å møtes hele tiden. For mange kan det føles som jeg ikke er interessert i vennskapet, men helt ærlig lader jeg bare batteriet med å være alene og gjøre det jeg liker best. Kanskje spesielt etter jeg begynte på jobb og flyttet litt lengre bort fra byen. Mine aller beste venner kan jeg ha møtt en eller to (Noen av disse bor da også i andre deler av landet) ganger på et år men vi er fortsatt like gode venner. Ingen sure miner. Det SÅ godt! Synes det er kjempe fint når vi først møtes, men synes det er fint å ha venninner jeg bare kan si "Jeg orker faktisk ikke i dag" uten at de tror jeg hater dem. Nei, jeg er bare slik av meg, men er jo kjempe glad i dem.

Ellers har jeg jo bare vokst fra andre.