Hvorfor denne reaksjonen ( taushet) på barnedødfall?

[AnonymBruker]

Huff, kondolerer. Synes det er merkelige svar du har fått over her.. med at du ikke skulle tatt opp det i lunsjpausen osv. tøft og sterkt av deg å dele det ❤️døden er en naturlig del av livet, naturlig og tragisk. Ihvertfall når det er et lite barn det er snakk om  skjønner godt du trengte å lufte deg og synes jo det var litt ufølsomt av dine kollegaer og ikke kondolere eller vise at de brydde seg.. skjønner godt reaksjonen din. Trist verden er blitt hvis man ikke kan snakke om det som er trist uten å gjøre andre ubekvemme eller tråkke noen på tærne. Jeg er helt enig med deg.. hadde ikke klart å sitte der som ingenting hadde skjedd og ikke brutt sammen, da er det riktigere å si det ❤️

Anonymkode: 63751...793

[AnonymBruker]

Trist, er utenlandsk og skjønner ikke alltid kodene i den norske kulturen. Bykulturen er mer kald og bygdekultur motsatt etter mine erfaringer. Mange nordmenn er rare og veldig redd for døden og snakke om triste hendelser åpent. Jeg tror vi har det enklere enn i andre land og blir sjokka av døden. 

Anonymkode: 381a9...f22

[AnonymBruker]

Det var rar reaksjon av kolllegene, ja.

Men umulig for oss å vite hva årsaken var. Folk kan ha blitt perpleks, tilfeldigvis kom ingen på noe å si, jo lenger stillheten varte, jo vanskeligere var det å komme på banen, og når temaet var skiftet, ble det bare rart.

Kanskje ts har det med å snakke om dramatiske tema og ikke blir tatt helt på alvor. Kanskje hun deler for private ting på jobb ofte, blant kolleger som helst ikke. vil blande for mye privatliv inn i jobb, at det føltes som enda en ting i rekka.

Kanskje en av kollegene har opplevd å miste et lite barn, og flere andre vet dette, slik at temaet var veldig sensitivt.

Sannsynligvis var folk bare ekstremt klønete.

Anonymkode: db447...936

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2020 den 20.47):

Det er faktisk ikke alle man skal/trenger å dele alt med. Klamydia og hemorider er også vanlig, jeg hadde ikke fortalt kollegene mine at jeg hadde det allikevel. Og hvert fall ikke i lunsjen.

Det fins emner som effektivt ødelegger stemninga, og for mange er lunsjen arbeidsdagens høydepunkt.

Anonymkode: 0a6b9...91e

Altså, hvis en kollega av meg hadde fått en så trist beskjed i arbeidstiden, hadde jeg aldri reagert på at det kom fram i lunsjen hvis kollegaen hadde hatt behov for å snakke om det. 

Ikke alltid like enkelt å vite hva man skal svare, så jeg forstår også reaksjonen til dine kolleger. 

Men å si sånt i lunsjen på jobben, det bør være helt greit. Og hvis lunsjen er dagens høydepunkt, bør man kanskje gjøre noe med livet sitt. 

[AnonymBruker]

Har opplevd tre budskap om dødsfall på jobben min. Tragiske tap av unge mennesker. Søsken, barnebarn ,og kone. Vi har grått sammen, trøstet, sendt hjem kollegaer til sine nærmeste og sendt blomster. 

Høres helt merkelig ut den oppførselen deres. Men nå jobber jeg i helsevesenet,  så vi er vant med å snakke om døden og våre følelser generelt. Vi deler kanskje mye mer enn kollegaer flest.

Anonymkode: 61b0e...ed1

[Silva Pluvialis]

De ble nok satt ut, og visste ikke hva de skulle si for å trøste. Jeg er likevel enig i at det fremstod ufølsomt og lite ivaretakende. 

Kondolerer så masse til deg og familien. ❤️🌹

 

[AnonymBruker]

Ærlig talt folkens! Et dødsfall "passer" vel aldri å nevnes, men at dere mener det var dårlig av ta å ødelegge lunsjen!? Fy faan for noen folk dere er

Anonymkode: 81294...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2020 den 16.24):

Det er ikke akkurat et lunsjvennlig tema, da. Hva søren skal man svare? Du setter jo alle dine kolleger i en skikkelig klein situasjon. Sånne ting buser man ikke ut med «offentlig», du kunne heller sagt det i en mer privat setting til en kollega du har et mer nært forhold til.

Anonymkode: 0a6b9...91e

Hæ?

Jeg tror dette tilhører sjeldenhetene. De fleste ville brutt ut «så utrolig trist» eller noe sånt. 

Anonymkode: 51688...4d3